Ditt favorittspill på PC - den offisielle tråden

[Jørgen Sørheim]

Denne tråden opprettes for å ha én stor tråd hvor folk kan skrive litt om verdens beste spill, sett fra deres øyne.

 

Det opprettes støtt og stadig "hva er ditt favorittspill"-tråder, men svært mange av disse er sørgelig kjedelige å lese gjennom, da de stort sett bare består av en oppramsing av spilltitler, og null informasjon om hvorfor det er deres favorittspill.

 

For at dette skal bli en informativ og fjong tråd, kommer jeg derfor med følgende regler:

 

* Ett spill per bruker. Skriv om det beste spillet i hele verden, ikke de tre beste, eller de fem beste. Om du ikke klarer å bestemme deg for hvilket, finn ut av det.

 

* Beskriv hva spillet handler om, og forklar hvorfor det er ditt favorittspill.

 

* Legg gjerne ved et bilde av coveret og/eller ingame-bilder. Begrens både størrelse og antall av disse, det er teksten som skal være hovedfokuset i innlegget. Søk på Google image search for å finne bilder.

 

* Følgende innlegg ønskes ikke:

- kommentarer på andres innlegg

- innlegg som bare består av et eller flere spillnavn

 

Følgende mal kan gjerne benyttes:

 

Bilde. 
[b]Spilltittel[/b]: Blabla
[b]Kategori[/b]: Blabla
[b]Omtale[/b]: Blabla
[b]Kan lastes ned[/b]: Blabla (om spillet er freeware eller abandonware)

 

Håper å se mange finfine og informative innlegg. Innlegg trenger ikke nødvendigvis å være like utfyllende som de første åtte, men en kjapp oppsummering og et bilde eller to bør man kunne forvente. Det er tross alt verdens beste spill vi snakker om her.

[Jørgen Sørheim]

 

Spilltittel: UFO: Enemy unknown

 

Kategori: Strategi

 

Omtale: UFO begynner 1. Januar i det herrens år 1999. UFO-er har blitt sett oftere og oftere, mennesker har blitt bortført, og verdens styremakter har slått seg sammen for å bekjempe disse ukjente vesenene. Organisasjonen X-COM (Extraterrestrial Combat Unit) blir dannet, og du skal styre den til seier. Når spillet starter, får du opp en jordklode i 256 lekre farger, samt en meny på høyre side. Ditt første valg i spillet er å plassere hovedbasen din. Personlig er jeg en stor fan av den sørlige delen av Europa, da ligger man midt i smørøyet.

 

Den første basen din kommer ferdig utstyrt. Her har du alt du trenger, brakker til soldater, forskere og ingeniører, lager, verksted, laboratorie, radar-rom, og hele tre hangarer. Du har også 10 soldater, forskere og ingeniører til disposisjon, samt to jagerfly og ett transportfly.

 

Forskerne har tre emner å fundere på, laservåpen, førstehjelpspakker og bevegelsesensorer. Sett dem til å pusle med laservåpen, og så stikker man ut fra basen. Da begynner spillet.

 

Etterhvert som timene og dagene går, snapper radaren din opp UFO-er. Da kan man sende ut et jagerfly som, med litt hell og mange raketter, sender den slimete marsboeren dundrende i bakken. Da sender man ut transportflyet, fullpakket med elitesoldater og det beste verden har å tilby av våpen. De lander, de slenger på seg utstyret, og spillet bytter til Battlescape, en isometrisk oversikt over kartet hvor UFO-en kræsjet. Klikk her for bilde.

 

Er du heldig, er det sollys og oversiktelig terreng. Er du uheldig, er det natt, og stappfullt med trær. De neste 5-30 minuttene bruker du på å jakte på, og plaffe ned overlevende aliens. Denne delen er turbasert, dine soldater har et visst antall "time units", poeng som de kan bruke på alt fra å gå, snu seg, skyte, kaste granater og så videre. Aliens har sine "time units", som de bruker når du er ferdig med dine.

 

Når man har knertet det som kan knertes, får man en poengsum for hvor bra kampen gikk (døde soldater og sivilister = minuspoeng), og man flyr tilbake til basen. Her har man snappet med seg både døde aliens og våpen, og man gir seg da i kast med å plukke plasmariflene deres fra hverandre.

 

Dette er den delen jeg virkelig liker med spillet. Etter å ha spilt et par timer, har man forsket på laservåpen, og kanskje laget en laserpistol eller to. Soldatene dine har blitt litt sterkere, litt mer treffsikker, og kaster granater lengre. Man kan oppgradere og forske til den store gullmedalje. Man bygger nye baser, finner opp nye enheter til basene (bedre radar, baseforsvar, m.m.), angriper alien-baser som dukker opp overalt på kloden, forsvarer byer som blir terrorisert. Det er alltid noe å henge fingrene i.

 

Kan lastes ned: Abandonia.com

[Phantom_Lord]

 

Spilltittel: Mafia

Kategori: Action

Omtale:

Hva skal et action spill inneholde? God historie, glimrende gameplay, pålitelig grafikk og ikke minst en stemning som skal føre spilleren inn i et ukjent univers. Mafia inneholder alle disse punktene, og vel så det!

 

Mafia er et særdeles vellykket spill som bygger på alle disse punktene. Da spillet ble utgitt i midten av 2002 var det revolusjonerende på sin måte. Friheten, grafikken, og følelsen om å være gangster hadde aldri før vært utgitt. Illusion Softworks hadde planer med å ta verden med storm i 2002. Dog var det aldri veldig store forhåpninger til dette spillet, men du verden så godt sluttproduktet ble !

 

Settingen er Lost City (New York) anno 1930. Hovedpersonen du spiller heter Tommy. Du har akkurat fått deg jobb som taxisjafør midt i kanskje Lost Citys mest hardbarkede kriminelle områder. Du blir deretter dratt inn i en episk og dramatisk historie som egentlig bare utspilte seg på tilfeldigheter. Dette baner vei for starten på dette magiske stykke arbeid som man befinner seg i.

 

Tommy blir dratt inn i Salieri familien. Kun ved tilfeldigheter. Han blir etterhvert oppropt som familiens private sjafør. Noen oppdrag i starten går til dette, noe som i og for seg er godt, siden man får smake litt på styringen, følelsen osv. Når du har passert disse "enkle" oppdragene begir du deg ut på mer fartsfylte og spennende oppdrag. Dette er alt fra drap (som det jo SKAL inneholde), smugling og "romanse". Ja, hva er ikke en Mafia fortelling uten en romanse?

 

Det slutter derimot tragisk for Tommy, og jeg må si jeg ble litt rørt der jeg satt etter jeg hadde rundet det for første gang. Uansett følte jeg en seier som man alltid gjør når han rundet et godt spill.

 

Da jeg spilte dette spillet for første gang fulgte jeg oppdragene slavisk. Etterhvert fant jeg ut at det faktisk var mer. Frihet. Friheten ved å kjøre lange strekninger på en øde landevei midt på mørke natten. Hvor fantastisk var ikke det? Jeg hadde aldri opplevd lignende før (Man har dog GTA spillene, Oblivion og Gothic den dag idag). Kombinert med det fengende "soundtracket", som skildret 1930 tallet perfekt, hadde jeg opplevd min første a-ha opplevelse innenfor spillsjangeren.

 

Mange har det intrykket av at grafikken er det viktigste i et spill. Jeg blir frustrert hver gang jeg hører folk sier det. Ikke fordi jeg ikke respekterer deres meninger, men fordi jeg ikke skjønner tankegangen. Gameplayet utgjør et helt spill. Hva hadde feks Mafia vært uten den fabelaktige historien? Null og niks.

 

Illusion Softworks har produsert en levende historie, som er solid og gjennomtenkt. Mafia-opplevelsen består gjennom hele spillet, og historien tar uante svinger hele veien. Grafisk er det også en perle, som gjenskaper gangster opplevelsen maksimalt. Et knakende godt spill, som burde være et MUST for PC-gamere.

 

Karakter:

Endret 17. juni 2006 av Phantom_Lord

[huf]

 

Speltittel: Heroes Of Might And Magic III

 

Kategori: TBS (turn-based strategy game)

 

Omtale:

 

HoMM3 vart utgitt i det herrens år 1999. Typisk flat 2D-grafikk er det ein møter her, som også er det optimale når ein tenkjer på korleis dette spelet blir spelt.

 

HoMM3 utfoldar seg omtrent på same måte som dei 2 forgjengarane. Det er eit TBS-spel, som vil seie at du har ein tur på å gjere dine bevegelsar, før turen går til nestemann. Spelet blir spelt ved at spelaren har ein mengde heltar som er hærførar for ein sjølvvalgt hær. For, sjølve målet med spelet er at du skal slå dine motstandarar til grunne, eller utføre spesielle oppgåver.

 

Kvar spelar har som regel ein by fra starten av, som du må sjølv må ta ansvaret for å byggje opp. Samle opp nødvendige ressursar fra "kartet" er ein naturlig del. Her ligg det litt strategi i oppbygging, men dei aller fleste strategi-elementa kjem i form av bevegelse på 2D-kartet, og sjølvsagt på kamparenaen.

 

I HoMM3 finn ein både magi og krigføring. Rundt om på kartet har ein spesielle gjenstandar som ein må innom for å forbetre sin karaktèr. Ein kan også tjene denne visdomen ved å slå sin motstandar. Ein blir godt belønna for hardt arbeid på kampmarkane. Magisystemet rommar magiar innanfor dei fire klassiske elementa, vatn, luft, ild, og jord. Dess meir kunnskap du har innanfor klassane, dess kraftigare blir effekta.

 

Opp gjennom tida har det komt mange utvidelsar til dette spelet. Dei tilføyer nye kampanjer, og nye spelbrett, nye gjenstandar og artifacts, samt ein ny by.

 

Kort liste med årstal:

 

Armageddon's Blade - 30. september 1999

The Shadow of Death - 31. mars 2000

(Complete (samlepakke med originalen + dei 2 utvidelsane))

 

 

Kort fortalt er HoMM3 eit genialt spel med eit utmerka godt lydspor, gode historier, og eit flott perspektiv.

 

Ps. Eg har ikkje sagt noko om kvifor dette er favorittspelet mitt, mest pga at det er så vanskeleg å setje fingeren på alt eg likar med det. Det er berre følelsen. Det er berre så innmari koseleg! Alle elementa i spelet spelar på det same laget. Alt går så godt overens, og passar så godt i lag. Musikken og grafikken er god, og det er så mykje ein kan gjere på akkurat så langt tid ein vil. Og, ein ting til, eg blir ikkje lei av det. Uansett kor mykje eg prøvar, så vender eg tilbake til HoMM-verda.

 

 

Karakter: 6

Endret 24. mars 2008 av huf

[Dragon Hunter]

 

Gothic

Rpg

Omtale:

Begge Gothic-spillene foregår på øyen Irdorath, som hører til landet Myrtana.

 

Dette spillet fortsetter der 1-eren slapp, demonen som ble kallt "The Sleeper" er død, og magiske barrieren er ødelagt. Én fange i fangekolonien som barrieren omringet, reddet livet til flere hundre fanger, men han betalte en høy pris for det, da demonen døde, raste tempelet sammen over helten.

 

13 dager senere blir helten vekket opp igjen av nekromantikkeren Xardas. Helten er svekket, og husker lite (styrke, o.l. kan man bygge opp i spillet), Xardas forteller om at før The Sleeper døde, påkalte han alle onde vesener som eksisterte. Xardas forteller også at han antar at drager holder til i The Valley of Mines (den tidligere fangekolonien). Til slutt forteller Xardas at helten må få tak i et hellig relikvie kallt "The eye of Innos", og kun med dette relikviet kan han bekjempe dragene.

 

Senere i spillet må man reise tilbake til den tidligere fangekolonien, da er alt forandret, det som tidligere var en dal med grønne skoger, fint vær, etc. er nå blitt forvandlet til en mørk, trist, og ødelagt dal.

 

Spillet har en fantastisk stemning, både i - og utenfor The Valley of Mines. I motsetning til andre RPG-spill er det ikke bygninger utspjokket med gull, juveler, etc. over alt. Det er ruiner, mørke gruver, etc.

 

Spillet gir også en enorm frihetsfølelse, man kan f.eks. snike seg inn i et hus om natten og stjele, for så å selge det. Man kan også slå ned folk og stjele det de har med seg.

 

Lignende spill: Gothic I, til dels Morrowind.

Endret 18. juni 2006 av superseven

[KayAU]

 

Speltittel: Gothic 2

 

Kategori: RPG

 

Omtale: Det første møtet med Gothic 2 var ikkje spesielt positivt. Den første halvtimen er det vanskeleg å fokusere på noko anna enn kor dårlege kontrollane er, kor skuffa ein er over å ikkje ha fått lov til velge verken rase eller klasse, og kor mykje mindre polert alt ser ut i høve til Morrowind. Men etter ei stund skjer det noko. Kontrollane blir so naturlege at ein gløymer at dei er der, Morrowind blir gløymt, og alt ein tenker er: "korleis skal eg få tak i eit orke-våpen, slik at smeden Harad skal gå god for meg, og eg kan bli ein fullverdig innbyggjar av Khorinis?". Ein blir sugd inn i spelverda, og det er ikkje før ein kjenner dei første solstrålane gjennom vindauget, at ein innser at tid har passert i den verkelege verda, og at ein skulle ha lagt seg for 5 timar sidan.

 

Gothic 2 er ein annleis RPG enn mange andre. Det første som slår ein er gjerne at ein ikkje genererar nokon karakter med rase, klasse, ferdigheiter og attributtar. I staden blir ein kasta inn i eventyret som ein litt puslete fyr i fillete klede, som ikkje synest å kunne noko. Og det er riktig. I Gothic 2 startar du på mange måtar med ein blank karakter, reint ferdigheitsmessig. I historia blir dette forklart med at det som skjedde på slutten av Gothic 1 nesten drepte han, at han har vore bevisstlaus ei stund, og har gløymt det han kunne. Gjennom spelet må du bygge opp att karakteren din, og du har full fridom til å utvikle han i akkurat den retninga du vil. Kvar gong du går opp i nivå, får du, i tillegg til fleire "hitpoints", 10 "lærepoeng". Desse kan du bruke hos trenarar som du finn rundt omkring i spelet. Der er mange karakterar i spelverda som kan lære deg forskjellige ting. Ein kan vise deg korleis du kan bli betre med sverdet. Ein annan kan lære deg å bli sterkare. Ein jeger du møter ute i skogen vil kanskje vise deg korleis du fjerner brodden til ein "bloodfly", eller hornet til ein "shadowbeast". Moglegheitene er mange. Lær deg det du trur blir nyttig, og det du har lyst til å lære.

 

Seinare i spelet får du velge laug, som er det som bestemmer kva "klasse" du får. Kva laug du velger vil få store konsekvensar for det vidare spelet. Sjølv om du fortsatt mykje godt kan velge kva ferdigheiter du vil lære sjølv, vil enkelte ting bli vanskelegare eller enklare avhengig av kva klasse du er. For ein eldmagikar er det enklare å bli god i magi enn i kamp med våpen. Kva laug du er med i vil òg avgjere kva oppdrag du får. Alle klassene vil føre deg mot samme slutt, men lauget avgjer kva veg du tek mot denne slutten. Sist, men ikkje minst, vil lauget avgjere korleis folk reagerar på deg. Dei forskjellige lauga har forskjellig status blandt forskjellige grupper menneske. Der ein leigesoldat vil bli sett ned på som ein kriminell av kongen sine soldatar, vil ein eldmagikar bli frykta og respektert som Innos' utvalgte. Der ein leigesoldat vil møte brorskap og støtte, kan ein av kongen sine soldatar bli møtt med hat og mistru. Alt i alt gjer systemet med laug det vel verdt å spele igjennom fleire gongar, for å oppleve historia frå forskjellige vinklar.

 

Spelverda i Gothic er åpen, levande, og truverdig. Folk du møter har sine mål og meiningar. Om du går rundt i Khorinis, vil du sjå andre personar gå rundt og gjere sine daglege gjeremål, og du kan høyre dei snakke saman, ofte om ting som har skjedd i spelhistoria. I mange RPG-ar vil du møte karakterar som synest å eksistere kun for å fylle ei rolle i høve til deg, hovudpersonen. I Gothic 2 får ein verkeleg eit inntrykk av at karakterane har sine eigne liv, som sjølvsagt er meir viktige for dei enn det du er. Om du beveger deg utanfor bymurane til Khorinis, vil du møte ei tilsvarande levande verd. Skogane er fulle av hemmelegheiter, og skapningar som vaktar dei. Du kan stort sett gå dit du vil, men pass på! Der er ingen som vaktar over deg og passar på at du berre møter skapningar du er i stand til å ta. Bevegar du deg inn i hula til ein "shadowbeast" tidleg i spelet, vil du truleg kun ha to val: Du kan springe, eller du kan døy. Dersom du valgte alternativ 1, kan du komme att seinare, i tung rustning og med eit stort sverd det dryp drageblod ifrå, og forklare den forvokste kjøteren at det er DU som bestemmer korvidt dette er hula hans eller ikkje.

 

Der er mykje bra å seie om det beste PC-spelet nokon gong, men det som verkeleg hevar Gothic 2 over massene, over det å berre vere eit fantastisk spel, er stemninga. Vi som har spelt igjennom Gothic 2 er kjent med fenomenet som heiter "Gothic-kjensla". Dette er noko som ikkje kan forklarast rasjonelt. Det må opplevast.

Endret 18. juni 2006 av KayAU

[xersess]

 

tittel: black and white 2 ( finnes også B&W2 collectors edition og battle of gods)

sjanger: strategi

aldersgrense: 12 +

vanskelighets grad: litt for enkelt

 

laga av: "LION HEAD STUDIUS"

 

liker spelet fordi: eg likar ikkje noko spessielt strategi spel, men dette er noe anna... her velger du deg eit "creature" som vill følge deg resten av spelet. den kan du trene til å bli til å unnerholde, slost, samle inn ressursar osv.... du må også lære den ka som er godt og ondt, etter som kva du skjølv velger å vere, ein ond gud eller ein snill? eg foretrekker blanding fordi det er lettast...

samvitigheten ( djevelen/black og engelen/white) som følger deg gjenom spelet

gjer det også litt ekstra spennende!

 

handlinga:

du beggyner på ein øy der du møter black and white ( ying and yang) dei er samvitigheten din, den onde og den gode samvitiheten. dei skal lære deg kordan spelet fungerer, på øyen må du også velge deg eit "creature" (poster inn eit)

sinare kommer du til hovedstaden din, akkurat da blir du angrepet av aztekarane som knuser deg. då begynner handlingen: du redder nokon folk fra i å bli drept av aztekarane. så må du konkurere mot norse land og japan for å få deirast støtte, eller kan du drepe dei (kommer heilt ann på om du er god eller ond)

dei to siste banene skal du kjempe mot aztekarane. etter å ha runda spelet begynner du på første bane igjen med det samme gode creature som du har, og alle "wonderene" du har kjøpt. slik har eg runna spelet 6 ganger:p

 

dumme ting med speler er:

fiendene er litt skrudd i hauet.

litt for enkelt

har du ein mur så er du beskytta fram til siste bane, da blir katapultar

skikkelig tatt i bruk.

 

 

 

les meir her: http://news.softpedia.com/news/Black-and-W...view-7076.shtml

Endret 20. juni 2006 av xersess

[Skurupu]

 

Spilltittel: Diablo 2: Lord of Destruction

 

Kategori: Action/Adventure

 

Omtale: Jeg ble hektet fra første stund. I begynnelsen gikk det bare i singleplayer, og jeg spilte bokstaveligtalt tusenvis av timer over ett par-tre år. Historien er fengende og stemningen dyster. Film sekvensene under spillet er himmelske og jeg husker en artikkel i et PC-blad med overskriften "Når spill blir til film" som omhandlet Diablo 2.

 

Så "oppdaget" online-funksjonen gjennom en venn. Det åpnet seg en helt ny verden for meg, og Diablo ble mye bedre enn det allerede var.

 

Spillet er et klassisk Online-RPG-spill, hvor det er om å gjøre å være høyest level, og ha det beste utstyret. Men måten det er gjort på er så fantastisk, blizzard kan virkelig dette, og det beviste de flere år senere med World of Warcraft. Jeg har spilt WoW ganske mye, og må si at det er nærmest en kopi av Diablo. Så liker du WoW, og det er det mange som gjør, så prøv for all del Diablo 2, du kommer garantert ikke til å bli skuffet!

[mESA]

 

Spilltittel: Pro Evolution Soccer 5

Kategori: Sport

Omtale:

Det var et ganske så bra førsteinntrykk. Flott introfilm med dårlig animerte personer som triller og spenner ball, etterfølger av Englands stopper J.Terry og Frankrikespiss T.Henry.

 

Spillet er ganske lett å komme i gang med. Selv de minst flinke med pcer klarer å komme seg frem til deres første kamp. Det er ganske lette menyer, veldig oversiktlige. Det er også ganske bra intromusikk.

 

Kampene som blir spillt i PES5 er ganske realistiske. Selv om det er mangel på lisenser og slikt kan spillet virke litt "dårlig" forhold til FIFA. Men ikke la dette stoppe deg, spillet er, for de som liker det, mer realistisk enn FIFA. Kanskje spilleren for følelsen av at spillet går treigt, men man venner seg til dette.

 

Det er også ganske så posetivt at spillet virker så tilfeldig som mulig. Det er ikke noe som helst skripting, og hvis man spiller med komputeren så kan han finne på mye rart.

 

Vansklighetsgrader er i de fleste spill, men her fungerer det bedre enn som så. Det er forskjellig stjerner. Det er fra 1-5 stjerner (Man kan unlocke 6 stjerner), 1 stjerne er ganske lett, det er egentlig bare holde inn løpeknappen og man løper forbi spillere. Mens 2stjerner så løper de litt etter deg. Dette blir mye mer vansklig om man har på 5 stjerner, men det blir faktisk lekende lett til tider. Det er da man unlocker 6'stjerner. Dette er en vansklighetsgrad de fleste spiller på egentlig hvis man vil ha motstand. Men heller ikke dette er så sinsykt vansklig.

 

Det er også ganske dårlig fungerende multiplayer på dette spillet. For å si det slik, over internet er spillet en drømm. Men skal man spille med venner over nettverk har man et problem. Derfor har man spillet på PlayStation2.

 

Spillet har små feil. Det er en del AI-feil, men dette er som regel bare morsomt når det skjer. Men det er nok egentlig ment for PS2, så hvis man ikke har noen tilkoblet kontroller, så blir nok styringen litt kronglete. Men for all del, det fungerer ganske bra.

 

Men så heldigvis for pc'versjonen, så har den muligheten for å stille på oppløsningen. Dette gjør at spillet set ganske så bra ut, selv om det er ikke så bra teksturer at det gjør noe. Skal man spille et fotballspill, gjør det på PS2, der fungerer det best, selv om det ser mye bedre ut på pc'skjermen.

 

 

 

Karakter:

Endret 22. juni 2006 av MeSa

[ekwathne]

 

Spilltittel: Age of empires 2 - The Age Of Kings og Conquerors Expanision

Kategori: Strategi

Alder: 3+

Demo: http://www.microsoft.com/games/age2/downloads.htm

Omtale:

Age of empires 2 kom ut for første gang i 1999 med versjonen Age of kings men året etter (2000) kom da Conquerors Expanision som bare gjør spillet bedre. Spillet går ut på at man spiller et folkeslag (f.eks. Britons, France, Persians, Turks) Det finns totalt 13 forskjellige sivilasjoner. Spillet har en bra gameplay og 6 forskjellige vanskelighets grader. Det er mange forskjellige maps. Mange forskjellige krigere, katapulter, båter og tårn. Dette spillet vil gi deg massevis av glede. Jeg har spilt dette spillet siden det kom og elsker det fremdeles. Age og empires 2 er desidert det beste spillet til å spille på lan. Det finns mange forskjellige spilletyper som bla. Random map, Regicide, King of the hill og Last man standing. Dette er bare noen få spilletyper som spillet har å by på. Det er også gøy å spille i single player modus. Da kan man enten spille Campain eller single player hvor man kan spille mot datamaskinen. Man kan også spille mot flere tusen andre Aoe2 frelste sjeler på nettet. Spillet har også en bra map editor hvor man kan lage flotte baner med masse krigere og store slag.

 

Dette spillet fortjener ikke annet enn en 6'er på terningen.

 

Mvh Erling

 

 

Kjøp AOE2 idag!

[Camper_killer]

Spilltittel: Deus Ex

Kategori: RPG/FPS

Omtale:

Det hele startet med at jeg som 8år gammel innstallerte demoen av spillet på pcen. Etter å ha vært vant til andre skytespill som F eks. Unreal, Quake 2 og Nerf Arena Blast, så løp jeg rundt og skjøt alle fiendene jeg så som Rambo. Det tok 5 minutter før jeg døde, og 1 time før jeg sletta hele spillet. På dette tidspunktet var jeg ikke klar over at spillet var såpass realistisk at man måtte holde pistolen stødig før man skjøt, og at man faktisk ikke hadde uendlig med ammunisjon.

 

2 år senere tok jeg tilbake motet og innstallerte det igjen. Denne gangen oppdaget jeg spillets egentlige evner. Man kunne snike seg i skyggen og angripe fiender bakfra med kniv, og fungerte litt på samme måte som Thief spillene. Ikke nok med dette, men man kunne også modifisere alle våpna man fikk tak i, og spillet var av typen der man kunne velge om man skulle storme eller snike seg på fienden. Man måtte alltid være klar over realismen, dvs. man måtte stå stille å skyte hvis man ville treffe noe.

 

Et godt utvalg var det og der: Man hadde blant annet flammekaster og rakketkaster, automathagle og maskingevær, mini-armbrøst med giftpiler og lyddempet pistol, våpen for envher person!

Jeg ble med en gang hekta, og før jeg i det hele tatt hadde kommet inn i historien så var demoen over. Med et fortvilet utryk ransaket jeg skuffene mine for CDer, og fant til slutt "Deus Ex demo: mission 2". Med ett gledeshyl rullet jeg cden og spillet var med ett i gang. En skarve time senere så var det over, og der satt jeg like ulykkelig som før. Konspirasjonshistorien hadde nettopp startet, den handler om at du jobber for en organisasjon ved navn UNATCO, som skal bekjempe terrorister. Det hele foregår i en nær fremtid, og du oppdager senere den sannheten, og må velge om du skal stole på terroristene eller UNATCO.

 

Et virus kalt "grey virus" dreper folk og sprer seg raskt, og senere i spillet får du vite at viruset faktisk er menneskelagd og at det er flere organisasjoner som er med i leken. Alt dette fikk jeg selvfølgelig opplevd noen få dager etter at jeg hadde runna demoen. Jeg kom over en GOTY versjon av spillet, og det tok ikke lange tiden før jeg satt klistra fast til skjermen.

 

Spillet er en av de mest realistiske spillene jeg har spilt noen gang når det kommer til skyting/slossing/sniking. Dette er ett av få spill der det faktisk er en god grunn til at du tåler litt mer enn de fleste fiendene: Fyren du styrer er et Nano menneske, og derfor har du spesielle evner som du kan aktivere når du ønsker det.

 

Historien er meget god, det er et godt utvalg av våpen, når det kom ut i 2000 var grafikken bra nok, og multiplayer er heller ikke dårlig der. Det beste er at du kan velge en forskjellig slutt nesten hver eneste gang du skal spille det. Grunnen til at det også er et RPG spill er fordi du som sagt kan påvirke historien i spillet slik du ønsker, og fordi du får skill points underveis i spillet, som du kan bruke på alt fra lockpicking til å bli bedre i våpen.

 

I senere tid er det kommet ut flere versjoner av spillet og etterfølgere. Spill som Deus Ex: The conspiracy(ps 2) og Deus Ex: Invincible war(pc og x-box) mener jeg er elendige. Hele realismen er borte, og skytinga der er i quake stil. Project snowlbind er også en etterfølger, mem dem har jeg aldri prøvd. Grunnen til at det er mitt favorittspill, er at det er få spill som er på samme nivå når det praktisk talt gjelder alt ved untak av lyd og grafikk, og at jeg ikke har sett mye i nærheten av de over 500 spilla jeg har spilt siden Commodore.

 

Spillet er fremdeles ganske lett å få tak i for en hundrelapp, de selger det blant annet på Spaceworld-Megastore i Oslo.

 

Kan lastes ned: Demo: http://www.download.com/Deus-Ex-demo/3000-..._4-2091435.html

 

Endret 2. november 2006 av Camper_killer

[cyberPanda]

 

”war, war never changes”

 

fallout 2 er et spill lit utenom det vandelige. 9 av 10 data-rollespill handler om drager, alver orker med flere i en episk kamp mellom godt og ondt. Fallout er ”somthing different”. Verden er lagt øde av atomkrig. Folk har overlevd ved å søke ly i isolerte bunkere under bakken. de som ikke klarte å komme seg i sikkerhet i bunkerene er alle døde, bortsett fra mutantene da. Råtnende zombi lignende mutanter, store grønne mutanter, mutant øgler, mutant scorpioner OSV. Men i Fallout 2 lærer du fort at mennesker kan være minst like ille som noen mutant. For fallout foregår i et sammfun preget av hat, vold, rasisme, kriminalitet. En værden hvor ræesusjer er knappe og det eneste det er overflod av er dop, sex og våpen (store våpen).

 

Gameplaymessig ligner fallout spill som bulders gate, bare med mye større grad av frihet. Ikke bare når det gjelder handlig og historie, men også når det gjelder åssen karakter du vil spille. Det er ingen klasser, du har komplett kontroll over din karakters styrker og svakheter. Skills kan kombineres akkurat som du vill og det er en tånnevis med spesialiteter(feats) å vælge i.

 

Fallout 2 er en utrolig opplevelse, spesielt hvis du liker rollespill. På tross av en haug med bugs og mangler er det lett det beste spillet jeg noen sinne har spill. Ser deg i ødemarken.

Endret 3. november 2006 av cyberPanda

[Xiphac]

 

Spilltittel: Motocross Madness 2

 

Kategori Racing

 

Omtale Motocross Madness 2 ble utviklet av Rainbow Studios og utgitt av Microsoft i 2000. Dette spillet er jeg egentlig nødt til å utrope som det aller beste spillet jeg har spilt på pc,og jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg mener akkurat det.

 

Jeg begynte å spille forgjengeren i 98' etter innkjøp av ny pc,og fant raskt ut at dette var noe som ikke var lett å legge fra seg. Motocross Madness 2 var et spill hvor du kunne spille alene på spillets 40 baner fordelt på 6 forskjellige grener innen motocross. Supercross,national,baja racing,stunts,enduro og noe som het tag. Eller du kunne spille det på nett,det vil si på Zone.com. Der var det lobbyer/spillrom hvor hundrevis av ihugga spillere fra hele verden kunne samles for å spille sammen og konkurrere om hvem som var den aller raskeste på 2 digitale hjul.

(Motocross Madness 2 rommet på Zone.com er ikke lenger tilgjengelig)

 

Det absolutt fine med å spille dette online,var alle de andre menneskene du ble kjent med,og i tillegg til de orginale motocross banene som spillet inneholdt,så var det dedikerte spillerer som i tillegg til å konkurrere på banen,som satte seg ned for å lage nye baner som alle andre kunne laste ned gratis og deretter konkurrere på. Det ble laget flere tusen baner,og alle vi som hadde dette spillet som lidenskap vet at uten disse menneskene som satt i ukesvis å laget nye baner,så ville ikke spillet ha levet så lenge som det gjorde.

 

Jeg valgte nationals som min gren i dette spillet da de fleste som konkurrerte om å bli den raskeste kjørte dette. Etter noen måneder så er det noen som klarer å lage en (usikker på hva det heter på norsk) "Recorder",altså et slags program som tar opp rundetidene dine i spillet. Dette var da "Hotlap" recordere,som lagret den beste rundetiden din på en bane,denne rundetiden ble da sendt automatisk opp til en server og lagret på websidene hvor all informasjon om spillere og rundetider var listet opp.

 

Under er et bilde fra tidlig 2001 som viser min status på hotlap siden.Jeg hadde da spilt spillet i ca 4mnd før jeg startet å poste mine rundetider på de forskjellige banene.På hver enkelt bane kunne det maksimalt være ranket 100 personer.

 

Jeg spilte dette spillet fra januar 2001 og til 2004 så og si hver eneste dag,og det kom til det punkt at jeg rett og slett ble utbrent.Hovedgrunnen til den ustoppelige spillingen min,var hovedsaklig på grunn av disse såkalte "Recorders",jeg ble fryktelig opphengt i å bli nr 1 på utvalgte baner og kunne sitte i flere dager å trene på en enkelt bane bare for å ranke som nr 1 på den.Det høres muligens ganske sykt ut,men det er sånn det var,og jeg var bare 1 av mange som var i den situasjonen.

 

Nå så er imidlertid Motocross Madness 2's dager talte,de fan-sites som engang eksisterte for dette spillet har enten lagt ned eller byttet innhold til annet mx relatert innhold.

 

Dette spillet er også det som har levd lengst på min harddisk,og grunnet spillbarhet til tusen,så er dette det beste spillet som jeg har spilt.

[Gumpen]

Spilltittel:THE ELDER SCROLLS III: MORROWIND

 

Kategori: RPG (rolle-playing game)

 

Utgiver: Bethesta softworks

 

år: 2001

 

Omtale:

 

Morrowind er et land som ligger i provincen Tamriel i verdenen Nirn.

Spillet foregår i en Darkelf "øy" litt utenfor Morrowind som heter Vvardenfell.

 

(du kan lage karakter selv og utseende og class ++)

 

Du er blitt arestert av "ukjent" grunn.

Du har fått et brev/oppgave fra Uriel Septim (tamriels emperor)

om at du kanskje er medlem av en "tribe".

Deretter har eventyret begynt.

 

Muligheter:

 

-velge mellom ca 7 forskjellige raser

-joine opp til flere guilder (main guilds: fighters guild-mages guild-thiefsguild++)

-oppdage opptil flere hundre skatter (som du kan finne i: huler,skipsvrak,fjell++)

-tilbe guder og finne ut av morrowinds historie (main god: vivec)

-lese opptil flere hundre bøker og finne hmlige oppskrifter

-lage din egen potion (som kan gjøre: magiske sverd - magiske rusting/klær++)

-gjøre side quest+main quest

-bokstavelig talt utrydde allt liv og alle mennesker til det ikke er en igjen (men hvem vil vel gjøre slikt =) )

-reise med båt og siltrider (et stort dyr) til mange forskjellige byer.

-rane mennesker og hus og butikker.

-besøke alle slags butikker (som selger: klær-rustning-bøker-mat-våpen-potions++)

-våpen: bow-crossbow-sword-spear-mace-club-axe-throwing stars-throwing knives-throwing darts-daggers++)

-+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

 

Dette spillet er ikke Online,Multiplayer/lan spill

 

Bilder

 

Morrowind-Cover

Morrowind - Char vs Orc

Morrowind - Map

Morrowind - char vs two scamps

TEScrew - the team behinde the elder scrolls: morrowind

 

System requirements

 

Minimum system requirements:

Windows ME/98 128 MB RAM; Windows XP/2000 256 MB RAM; 500 MHz Intel Pentium III, Celeron, or AMD Athlon processor; 8x CD/DVD-ROM Drive; 1 GB free hard disk space; Windows swapfile; DirectX 8.1 (included); 32MB Direct3D Compatible video card and DirectX 8.1 compatible driver; DirectX 8.1 compatible sound card; Keyboard; Mouse

 

Recommended:

800 MHz or faster Intel Pentium III or AMD Athlon processor; 256 MB RAM; NVIDIA GeForce2 GTS, or ATI Radeon 7500 or faster video card.

 

Supported video card chipsets*:

NVIDIA GeForce4; NVIDIA GeForce3; NVIDIA GeForce2; NVIDIA GeForce 256; NVIDIA TNT2; ATI Radeon 8500; ATI Radeon 7500; ATI Radeon 7200; ATI Radeon; ATI Rage 128; Matrox G550; Matrox G450; Matrox G400

 

 

mvh xitto

Endret 4. november 2006 av xitto

[Limstift]

 

Tittel: Mafia

Utgivelsesår: 2002

Utvikler: Illusion Softworks

 

Tja, hva skal jeg begynne med. Det som får meg til å elske dette spillet, er kombinasjonen av alle de positive sidene av spillet, historien, gameplayet, grafikken, lyder og ikke minst musikken.

 

Alt stemmer, det meste er utrolig realistisk, og spillet er satt sammen på en utrolig måte. Det hele begynner med at du, Tommy, en helt normal taxisjåfør på 1930-tallet blir utsatt for å måtte transportere to av Don Salieri's banditter, som blir jaget av to personer fra byens andre Mafia-familie. Du greier å unslippe personene som jager deg, og setter av Sam og Paulie (som de heter) utenfor Don Salieri's kafè. Paulie gir deg en god del penger som takk, og nevner at de skylder deg en tjeneste.

 

Noen dager senere, da du tar en pause utenfor taxi'en din, kommer personene fra byens andre mafia-familie, og skal gi deg en lærepenge fordi du greide å unslippe dem sammen med Sam og Paulie. Du greier å slå til den ene av dem, og legger på sprang. Heldigvis er du ikke langt fra Don Salieri's kafè, og husker at de skylder deg en tjeneste. Du legger på sprang mot kafè'en, og greier igjen å unslippe den andre banden. Fra nå blir du mer og mer dratt inn i Mafia-miljøet, og det hele utvikler seg på en utrolig uventet måte, som får hele historien til å virke mye mer gjennomtenkt.

 

Spillet er en klar klassiker, og får selvfølgelig terningskast 6 fra meg. Hadde håpet på at Mafia 2 kanskje skulle komme snart.

Endret 4. november 2006 av ^kissa^

[Hawkn]

 

Spilltittel: Rainbow Six: Raven Shield

 

Kategori: Taktisk Skytter

 

Utvikler: Redstorm Entertainmet

 

Tom Clancy's Rainbow Six: Raven Shield er et taktisk skytespill utviklet av Red Storm Entertainment, utgitt til Windows våren 2003. Spillet er basert på en bok av den amerikanske forfatteren Tom Clancy

 

I Rainbow Six: Raven Shield skal spilleren lede et internasjonalt lag antiterrorister. Spilleren får planlegge oppdragene, og utføre dem i førsteperson. I løpet av utførelsen kan spilleren hoppe mellom å være hvem som helst i laget. Som består av en gjeng med bad-ass soldater fra nasjoner verden over, inkludert en fra Norge

 

Spillet kan være veldig vanskelig til tider, men for all del det er jo det man forventer når man spiller et taktisk skytespill. Uansett vanskelighetsgrad eller ikke så er dette spillet en sann glede og virkelig noe å få med seg vis man liker action og taktisk tenking kombinert.

Endret 9. november 2006 av Hawkn

[Speik]

 

 

 

Spilltittel: Neverwinter Nights

 

Kategori: 3. person fantasy-RPG med D&D-regler.

 

Omtale:

 

En intrigerende, spennende historie satt i en stor og utfordrende verden med uendelige alveskoger og dragehuler. Neverwinter Nights er ett strålende rollespill, som tar i bruk Dungeons and Dragons v 3 regler. Er du ikke kjent med slik rpg-system og regler kan det være litt vanskelig og sette seg inn i i starten, men det kommer etterhvert.

 

Det første du gjør i NWN er å lage deg en rollefigur som du skal spille med gjennom hele spillet. Her kan du velge mellom å være human, elf, halfling, half-orc, dwarf og gnome. Du skal også velge en klasse, enten warrior, ranger, wizard, sorcerer, paladin, druid, cleric eller barbarian. Hver rase og klasse har unike egenskaper, som bestemmer hele din spill-opplevelse. Det å spille gjennom NWN med en wizard er noe helt annet enn med en barbarian, så du kan runde spillet flere ganger og fortsatt ha en gledelig opplevelse.

 

Spillet starter med en introvideo som forklarer situasjonen og du havner midt i handlingen fra første start. Etterhvert som du kommer lengre i spillet utgreiner historien seg og du blir sittende klistret til skjermen.

I tilleg til en veldig bra hovedhistorie i spillet, finner du flere hundre quests du kan ta på deg. Verdenen er så stor, att du kan runde spillet tre ganger og fortsatt finne en dungeon eller ett quest du aldri har vært innom før.

 

NWN frelste meg og jeg forble rpg-nerd siden. Det er ett praktfullt spill, og jeg gir det terningkast 6.

[TanglewoodD]

Mitt yndlingsspill ;

 

 

Silent Hunter 3 /m The Grey Wolves v1.1a mod ;D;D

 

Heelt utrolig spill ! Bra grafikk, bra hjerne i spillet, alt fungerer tipp topp, men ikke i orginal spillet. I mod-en får man radio over ubåten, man kan velge mellom flere forskjellige ubåter, flere ting beskyttelse , våpen , kommunikasjon i ubåten.

 

Genialt spill, anbefales på det sterkeste, men vel og merke, vær klar over at når du først har begynt, er det ingne vei tilbake, da er du avhengig

[Dotten]

 

Tittel: Quest For Glory; So You Want To Be A Hero? (A.K.A Hero's Quest)

 

Kategori: Adventure & RPG

 

År: 1989

 

Omtale: Du befinner deg utenfor byen Spielburg, som ligger i et skogrik område omringet av høye fjell. Bak deg er passasjen sperret av den kalde vinteren og foran deg ligger starten på et langt og opplevelsesrikt eventyr. Du har en drøm; Du ønsker å bli helt. Utrustet med sverd og en manual på hvordan man faktisk blir en helt så har man alt man trenger for å påbegynne det som etterhvert vil bli en sagnomsust opplevelse.

 

Spielberg, med sin Baron, er i forfall. Baronens sønn og datter er savnet og ute i skogen lurer det farlige skapninger. Værst av alt er trollkvinnen Baba Yaga, i tillegg til røverbanden som lurer i fjellene. Denne byen trenger virkelig en helt.

 

Du starter ved å velge om du skal være en bruker av magi, en sverdmann eller en tyv. Valget vil medføre forskjell i historieforløpet, noe som gir motivasjon til å spille flere ganger. I tillegg er dette det første spillet som kombinerte eventyrsjangeren med RPG sjangeren. Her må man tilegne sin kommende helt med egenskaper innen flere felt. Utover i spillet blir man dyktigere og sterkere, noe som også kreves for å komme gjennom hindringer i spillet.

 

Spillet er stappfult av humor og gir en fantastisk eventyrstemning få spill siden har klart å matche. Har du noen gang drømt om å bli en helt som bekjemper troll, banditter og andre uhyrer, mens man redder prinsesser og det som er så er dette spillet for deg. Det er en haug med mindre eventyr som må løses, i tillegg til det store formålet med spillet; Bli kvitt Baba Yaga og banden som herjer.

 

Historien i spillet er så gjennomtenkt og godt gjennomført at man sitter igjen med et smil. Sjeldent har noen maktet å skrive bedre historie og "spillmatisert" det. At dette kun er det første av i alt fem eventyr vår helt må gå gjennom gjør det hele bare enda mer tiltalende. Her trengs det kløkt, tålmodighet, en vill fantasi og en liten dæsj med humor og jeg vil garantere deg en minnerik opplevelse. Den dag i dag hender det at jeg finner frem spillet og spiller det og de fire oppfølgerne. Dette er en av Sierra sine beste serier gjennom tidene og var banebrytende på så mange måter. Humoren er i særklasse og mengden med easter-eggs skal man lete lenge etter.

 

Aldri siden har jeg opplevd bedre spillfølelse og tilfredshet enn ved å spille denne serien her. Dessverre ble Sierra solgt og Yosemite avdelingen lagt ned. Men dette er et godt minne å ha om Sierra og dens storhetstid. King's Quest, Space Quest, Police Quest og Leisure Suit Larry er serier man kan sammenligne med. Men Quest For Glory er i en særstilling, den bragte det hele litt videre og den er rett og slett fullkommen.

[Übergeneral]

Tittel: Quake II

 

Kategori: FPS

 

Utgivelsesdato: 6. Desember, 1997

 

 

Omtale: Det er aldri lett å trekke ut et spill du liker over alle andre. Det er egentlig umulig, men i velge- vrake prosessen min fant jeg allikevel et spill jeg alltid har vært en stor fan av. Om Half Life er faren til moderne FPS spill, er Quake II ikke mora, men den store slemme onkelen.

 

Laget av ID Software er dette oppfølgeren til Quake I og den gode gamle Doom trilogien. Quake II er også forhistorien til det aller nyeste medlemmet i familien, Quake IV. Spillet starter med en av, i min mening, spillhistoriens råeste introduksjonsvideoer. Deretter kastes du inn i en heseblesende, brutal, voldelig og blodig kamp alene mot den onde stroggrasen som har som mål å gjøre om hele jordens populasjon til egne mekaniske slåsskjemper. Jeg digger historien, jeg digger miljøet, jeg digger fiendene og våpnene, jeg digger pokker meg firkantgrafikken! Det er lite ved dette spillet jeg ikke liker. I tillegg til å være utrolig godt laget, er Quake II også betydelig vanskeligere enn de fleste nyere skytespill og passer bedre for en hardcore FPS entusiast enn den vanlige spilleren. Det er stort sett det samme du skal gjennom som i alle andre skytespill. Drepe så mange fiender som mulig, nedkjempe store stygge sterke sjefsfiender, finne våpen og holde livet ved behold, trykke på ymse knapper og brytere, og ikke minst, kjempe deg gjennom all motstand helt til selve sjefen- over alle sjefsfiender står foran deg. Ja, det er ikke noe spesielt ved handlingen. Men miljøet rundt deg, lydeffektene og lengden av spillet gjør det allikevel forskjellig fra det meste annet.

 

Jeg er alltid lykkelig og tilfreds med meg selv når jeg runder et FPS spill. Det føles godt og ha oppnådd noe. Allikevel er det mange ganger jeg sitter igjen med en bismak av at det var noe som skulle vært bedre. Quake 4 var for lett, Half Life 2 for kort, Doom 3 for lineært osv. Dette føler jeg ikke med Quake II! Og det å fullføre dette spillet er rett og slett bare kos

 

Quake II for garantert en flott 6'er på terningen av meg. Upåklagelig underholdningsverdi. Det eneste jeg ønsker, er å se dette spillet med Quake IV grafikkmotoren. Det hadde reddet mitt syn på FPS spillenes fremtid