Norge, Økonomi og EU

[Lemkin]

Leser mye her om at vi må gi "avkall" på fisk og olje. Har hørt dette før, men tror rett og slett ikke på det. Jeg er usikker på hva som er sant og hva som er løgn skapt for å lage usikkerhet. Er det mulig å oppdrive noen kilder som viser negative og/eller positive sider ved ett eu- medlemsskap.

Eller er det slik at ingen vet konsekvensene av et eu-medlemsskap og at alt dette bare er spekulasjon. Ved ett eventuelt Ja til eu fra folket vil da  staten etterpå forhandle vilkårene med eu? Eller er vilkårene allerede tegnet opp. hvor kan jeg finne disse vilkårene?? takk

5677432[/snapback]

 

Blir Norge et medlemsland i EU må vi ta i bruk den nye EU-grunnloven som ikke har blitt vedtatt enda. Hva denne loven konkret sier er jeg ikke sikker på, men jeg vet at grunnen til at grunnlovstraktaten ble laget er fordi EU har tatt inn så mange nye medlemsland og at den nye loven skal forbedre kommunikasjonen mellom befolkningene og EUstyret. Den nye grunnloven åpner også for mer åpenhet rundt møter og diskusjoner og skal også sørge for at valg som kun har en effekt i et lite område/land skal taes lokalt i landet/området og ikke helt i "toppen av EU".

Var forresten Frankriket som stemte imot den nye grunnlovstraktaten, men dette var i frykt av at arbeidsledigheten ville øke enda mer.

 

Hva fisken anngår har jeg ikke satt med helt inn i, men oljen og oljefondet er noe Norge alltid kommer til å eie, EU eller ikke. Å si at EU vil ta oljen vår er bare en dårlig forvridning av at Norge kommer til å bruke av oljefondet for å betale medlemsavgiften.

 

Jeg tror selv at Norge vil få en egen "spesialordning" fordi vi er såpass ønsket i EU. Alle de "store" landene har dette, feks det var noe med landsbrukssubsidier i Storbritania, noe Frankriket var imot. Eller så var det omvendt

Tror også Storbritania ikke betaler like mye i medlemsavgift som de andre landene.

[klilleng]

EU. Alle de "store" landene har dette, feks det var noe med landsbrukssubsidier i Storbritania, noe Frankriket var imot. Eller så var det omvendt

Tror også Storbritania ikke betaler like mye i medlemsavgift som de andre landene.

5677770[/snapback]

 

Det var omvendt. Men disse ordningene er nå på vei bort..

[Viking__]

Hva fisken anngår har jeg ikke satt med helt inn i, men oljen og oljefondet er noe Norge alltid kommer til å eie, EU eller ikke.

5677770[/snapback]

 

 

Ved medlemskap i EU får me ikkje lenger monopol på olje; dette vil jo selvfølgelig gå utover inntektene til staten. Olja blir konkuranseutsatt, og norske selskap (deriblant statseide Statoil) må slåss med utanlandske selskap om kontrakter.

 

Jeg tror selv at Norge vil få en egen "spesialordning" fordi vi er såpass ønsket i EU. Alle de "store" landene har dette, feks det var noe med landsbrukssubsidier i Storbritania, noe Frankriket var imot. Eller så var det omvendt

 

Dette tviler eg på; ein stor del av vitsen med EU er jo frihandel, og då kan ikkje staten blande seg inn.

[magicus]

Ved medlemskap i EU får me ikkje lenger monopol på olje; dette vil jo selvfølgelig gå utover inntektene til staten. Olja blir konkuranseutsatt, og norske selskap (deriblant statseide Statoil) må slåss med utanlandske selskap om kontrakter.

5680481[/snapback]

 

Kilder? Masse propaganda ute og går og eg vil se hvor du får disse "påstandene" fra. Gjerne kom med andre motargument mot Eu, men bygg opp påstandene..

[Viking__]

Ved medlemskap i EU får me ikkje lenger monopol på olje; dette vil jo selvfølgelig gå utover inntektene til staten. Olja blir konkuranseutsatt, og norske selskap (deriblant statseide Statoil) må slåss med utanlandske selskap om kontrakter.

5680481[/snapback]

 

Kilder? Masse propaganda ute og går og eg vil se hvor du får disse "påstandene" fra. Gjerne kom med andre motargument mot Eu, men bygg opp påstandene..

5680676[/snapback]

 

Ein del av poenget med EU er frihandel. Det blit ikkje skikkeleg frihandel, eller det som EU står for, dersom noken har monopol. Men nei, eg har dessverre ingen kjelder.

[Mr.M]

Befolkninga i både Frankrike og Nederland(eller Belgia?) stemte ifjor NEI til EU's grunnlovsforslag. Er vel en indikator på at drømmen om det store EU-byggverket ikke går hjem.

[Lemkin]

Befolkninga i både Frankrike og Nederland(eller Belgia?) stemte ifjor NEI til EU's grunnlovsforslag. Er vel en indikator på at drømmen om det store EU-byggverket ikke går hjem.

5681502[/snapback]

 

Som jeg sa, i Frankriket var det en annen grunn enn selve grunnlovstraktaten som gjorde at de stemte nei. Syns jeg husker SKA læreren min snakka om dette.

[Sigmund_Freud]

Vi er allerede medlem i EU gjennom EØS. Den største forandringen, hvis vi blir med, er at vi faktisk får heve vår rett til å stemme om hva som skal skje?

5671962[/snapback]

OG betale et saftig, årlig bidrag på flerfoldige milliarder til EU-kassa. Sånn sett er det jo forstålig at de gjerne vil ha oss med.

5673772[/snapback]

Det er ikke mye forskjell mellom kostnaden knyttet til EØS-avtalen og fullt EU-medlemsskap, og denne forskjellen blir dekket av lavere kostnader for konkurranseutsatt sektor i Norge ved et full medlemsskap.

 

Jeg tror selv at Norge vil få en egen "spesialordning" fordi vi er såpass ønsket i EU. Alle de "store" landene har dette, feks det var noe med landsbrukssubsidier i Storbritania, noe Frankriket var imot. Eller så var det omvendt

 

Dette tviler eg på; ein stor del av vitsen med EU er jo frihandel, og då kan ikkje staten blande seg inn.

5680481[/snapback]

Storbritannia har i flere hundre år vært helt avhengig matimport, mens Frankrike på sin siden er en stor jordbruksnasjon. Spesialordning som blir nevnt kom etter at "the Iron Lady" sa det kjente ordene "We want our money back" siden Storbritannia betalte mye pga sin størrelse og fikk lite igjen pga sin lille andel landbruk. Etter litt om og men fikk de "avslag".

 

------------

Selv føler jeg denne diskusjonen mangler historisk innsikt og nyanser. Jeg tar meg derfor friheten til å gi et lite sammendrag av historien bak EU, EFTA og EØS:

 

Første og andre verdenskrig kostet over 65 millioner mennesker livet og som alle kriger ufattelig mye penger. Noen kloke hoder fikk ideen om å låse kull og stål til et overnasjonalt organ siden dette var svært viktige i militær oppbygning, vi får dermed European Coal and Steel Community (ECSC). Dette var i 1951, og i 1957 ble denne fulgt opp med European Economic Community (EEC). EEC ble senere til EU gjennom flere traktater om blant annet landbruk, frihandel og standardisering.

 

EU kan sees på som en nasjonal versjon av samfunnstraktaten (mennesket oppgir individ frihet mot sikkerhet ved å bli en samfunnsborger). At man skulle gi opp egen suverenitet ble sett på med skeptiske øyne av flere land, og disse dannet sitt eget motstykke, nemlig European Free Trade Association (EFTA). Mens en avtale med ett EU-land gir handel i alle EU-land jobber, er alle avtaler i EFTA "frivillige" i den form av at en avtale med et land i EFTA ikke tvinger igjennom retten til å handle med resten av EFTA og EFTA mangler alle overnasjonalle aspekter.

 

Per i dag består EU av 25 land og EFTA av tre (Norge, Sveits, Island). Derfor har EU mye større gjennomslagskraft. ETFA har en kostbar handelsavtale med EU (EØS-avtalen), og denne lar oss handel med EU. Denne er såpass dyr at man kan nesten si at vi betaler sammen prisen som et medlemsskap koster for å ikke være medlem. Vi betaler altså for å være med, men slippe å bestemte.

 

EU har senere også dannet den Økonomiske og Monetære Union (ØMU), som innebærer felles nasjonalbank, rentenivå og myntenhet (euro).

 

------------

Nok historie. Om vi dropper visjonene og de store ordene vil et EU-medlemsskap for Norges del bety at maten vil bli billigere, men at vi samtidig mister flere årsverk i landbruket. Flere mener dette ikke er så ille ettersom norsk landbruk er lite effektivt i forhold til andre lands bønder. Et enda større spørsmål er hva et medlemsskap i ØMU vil ha å si for Norge. Norge vil være en liten nasjon i EU-sammenheng og om økonomien i større nasjoner som Frankrike og Tyskland krever høyere rente kan det være av vi i Norge ikke har godt av en renteoppgang. Om man snur det andre veien er det uhyre vanskelig å sette renten 100 % siden vi ikke ser virkningene av en renteendring før 1-3 år etter at den er gjort, så at vi med egen sentralbank i dag kan sette renten som vi vil kan være både en fordel og en bakdel ettersom hvordan man ser det.

 

Personlig er jeg overbevist om at et norsk EU-medlemsskap over tid vil være positivt for Norge i det lange løp.

[magicus]

Hvor mye $$$ får norge som resultat av handelen med EU gjennom eøs avtalen, hvor mye beregnes at vi ville få om vi inngikk ett fullt eu-medlemsskap, hvor mye $$$ kan beregnes at vi eventuelt vil tape om vi isolerer oss fra eu og eøs medlemsskap.

Det er jo økt pengeintekt gjennom handel som skal være den store gulleroten for å bli med i EU, men hvor stor er egentlig denne gulleroten? Hvor mange plasser og hvor mye makt i EU organer vil Norge få sammenlignet med tyskland eller ett lutfattig baltisk land?

Leste ett sted at Eu har over 23000 ansatte bare i administrative stillinger.. Noen som er dristig nok til å lage en skisse av utgifter og inntekter forbundet med ett eu-medlemsskap.

[Sigmund_Freud]

Hvor mye $$$ får norge som resultat av handelen med EU gjennom eøs avtalen, hvor mye beregnes at vi ville få om vi inngikk ett fullt eu-medlemsskap, hvor mye $$$ kan beregnes at vi eventuelt vil tape om vi isolerer oss fra eu og eøs medlemsskap.

5691327[/snapback]

I januar 2006 eksporterte vi for 16 milliarder til EU (det er ikke inklusive olje, gass mm). Vet ikke av noen konkrete tall for fullt EU-medlemsskap, men å ikke handle med EU (som jeg antar du mener med isolere oss fra EU og EØS) ville vært katastrofalt for Norge siden EU er vår viktigeste handelspartner. Vi er rett og slett helt avhengig av å handle med EU.

 

For norsk eksportnæring kan man se på viktige elementer som at de vil få frigjort mye kapital for om Norge hadde euro ville de ikke trenge å ha valutareserver i tilfelle valutasvingnigner.

 

Noen som er dristig nok til å lage en skisse av utgifter og inntekter forbundet med ett eu-medlemsskap.

5691327[/snapback]

Skulle gjort det om jeg ikke hadde hatt for mye på programmet allerede.

[Viking__]

Vi er allerede medlem i EU gjennom EØS. Den største forandringen, hvis vi blir med, er at vi faktisk får heve vår rett til å stemme om hva som skal skje?

5671962[/snapback]

OG betale et saftig, årlig bidrag på flerfoldige milliarder til EU-kassa. Sånn sett er det jo forstålig at de gjerne vil ha oss med.

5673772[/snapback]

Det er ikke mye forskjell mellom kostnaden knyttet til EØS-avtalen og fullt EU-medlemsskap, og denne forskjellen blir dekket av lavere kostnader for konkurranseutsatt sektor i Norge ved et full medlemsskap.

 

Jeg tror selv at Norge vil få en egen "spesialordning" fordi vi er såpass ønsket i EU. Alle de "store" landene har dette, feks det var noe med landsbrukssubsidier i Storbritania, noe Frankriket var imot. Eller så var det omvendt

 

Dette tviler eg på; ein stor del av vitsen med EU er jo frihandel, og då kan ikkje staten blande seg inn.

5680481[/snapback]

Storbritannia har i flere hundre år vært helt avhengig matimport, mens Frankrike på sin siden er en stor jordbruksnasjon. Spesialordning som blir nevnt kom etter at "the Iron Lady" sa det kjente ordene "We want our money back" siden Storbritannia betalte mye pga sin størrelse og fikk lite igjen pga sin lille andel landbruk. Etter litt om og men fikk de "avslag".

 

------------

Selv føler jeg denne diskusjonen mangler historisk innsikt og nyanser. Jeg tar meg derfor friheten til å gi et lite sammendrag av historien bak EU, EFTA og EØS:

 

Første og andre verdenskrig kostet over 65 millioner mennesker livet og som alle kriger ufattelig mye penger. Noen kloke hoder fikk ideen om å låse kull og stål til et overnasjonalt organ siden dette var svært viktige i militær oppbygning, vi får dermed European Coal and Steel Community (ECSC). Dette var i 1951, og i 1957 ble denne fulgt opp med European Economic Community (EEC). EEC ble senere til EU gjennom flere traktater om blant annet landbruk, frihandel og standardisering.

 

EU kan sees på som en nasjonal versjon av samfunnstraktaten (mennesket oppgir individ frihet mot sikkerhet ved å bli en samfunnsborger). At man skulle gi opp egen suverenitet ble sett på med skeptiske øyne av flere land, og disse dannet sitt eget motstykke, nemlig European Free Trade Association (EFTA). Mens en avtale med ett EU-land gir handel i alle EU-land jobber, er alle avtaler i EFTA "frivillige" i den form av at en avtale med et land i EFTA ikke tvinger igjennom retten til å handle med resten av EFTA og EFTA mangler alle overnasjonalle aspekter.

 

Per i dag består EU av 25 land og EFTA av tre (Norge, Sveits, Island). Derfor har EU mye større gjennomslagskraft. ETFA har en kostbar handelsavtale med EU (EØS-avtalen), og denne lar oss handel med EU. Denne er såpass dyr at man kan nesten si at vi betaler sammen prisen som et medlemsskap koster for å ikke være medlem. Vi betaler altså for å være med, men slippe å bestemte.

 

EU har senere også dannet den Økonomiske og Monetære Union (ØMU), som innebærer felles nasjonalbank, rentenivå og myntenhet (euro).

 

------------

Nok historie. Om vi dropper visjonene og de store ordene vil et EU-medlemsskap for Norges del bety at maten vil bli billigere, men at vi samtidig mister flere årsverk i landbruket. Flere mener dette ikke er så ille ettersom norsk landbruk er lite effektivt i forhold til andre lands bønder. Et enda større spørsmål er hva et medlemsskap i ØMU vil ha å si for Norge. Norge vil være en liten nasjon i EU-sammenheng og om økonomien i større nasjoner som Frankrike og Tyskland krever høyere rente kan det være av vi i Norge ikke har godt av en renteoppgang. Om man snur det andre veien er det uhyre vanskelig å sette renten 100 % siden vi ikke ser virkningene av en renteendring før 1-3 år etter at den er gjort, så at vi med egen sentralbank i dag kan sette renten som vi vil kan være både en fordel og en bakdel ettersom hvordan man ser det.

 

Personlig er jeg overbevist om at et norsk EU-medlemsskap over tid vil være positivt for Norge i det lange løp.

5691225[/snapback]

 

Kva vil skje mefolja, då? Får staten den for seg sjølv?

[Sigmund_Freud]

Kva vil skje mefolja, då? Får staten den for seg sjølv?

5700093[/snapback]

Nja, blir vel sånn at vi må gi kontrakter til litt flere utenlanske selskaper, men vi vil fortsatt ha inntektene fra olja bare at den går mindre gjennom Statoil. Norsk olje vil altså i all fremtid være norsk olje, det er bare hvem som får i oppdrag å ta den opp som vil forandre seg litt.

 

Inntrykket av hele Norge lever på olje er litt feil. Ca 45 % av Norges eksport er olje, og av disse bruker vi ikke mye. Selv om Norge i fjor hadde verdens høyste pluss i utenriksbalansen (eksport og renter - import og stønadsbidrag/ulandshjelp) betyr ikke det at vi kan boltre oss i penger. Disse pengene stammer fra utlandet og vi kan derfor ikke bruke de til veier, sykehus mm pga at dette vil føre til en prisstigning (bruk av utenlandske penger innenlands fører til ubalanse).

 

Men etter hvert som oljefondet steg i størrelse og Fremskrittspartiets tilslutning økte, var det ikke lenger noen som orket å foreslå nedskjæringer på budsjettet for å hindre overoppheting av økonomien.

Ola Storeng er økonomisk redaktør i Aftenposten (du kan lese hele innlegget her).

 

Det Storeng snakker om her er at politkere ikke lenger ønsket å drive lite populær politikk som kontraktiv finanspolitikk når Norge har så mye oljepenger fordi folket ikke forstår at selv om vi har masse penger på bok betyr ikke det at det står bra til med Norges økonomi.

 

 

-------------------

# Lav arbeidsledighet (full sysselsetting)

# (stabil) økonomiske vekst

# Bærekraftig utvikling

# Velferd

# Lav inflasjon (2,5 %)

# God konkurranseevne

# Handelsbalanse

 

Norges Bank har noen mål med den økonomiske politkken (se over), og disse skal man prøve å oppnå med et verktøy, nemlig renta. Problemet i dag er bare at vi har en høy oljepris, samtidig som arbeidsledigheten er lav (ca. 3 %), den økonomiske veksten er (alt for) høy, inflasjonen er lav (ca. 1 %) og handelsbalansen er den beste i verden. Problemet er bare det at dette i følge alle samfunnsøkonomiske modeller er en umulighet (3 % avbeidsledighet + 1 % inflasjon strider med Philips-kurven som sier lav arbeidsledighet skal gi høy inflasjon og motsatt). Grunnen til at dette går an er at oljeprisen er veldig høy og billige importvarer fra Kina. Alt dette høres er egentlig bra. Problemet er bare at den økonomiske veksten er ikke stabil, den er veldig høy. Og ved lønnsoppgjøret til våren kommer alle til å kreve mye fordi det går bra, når det egentlig ikke går bra, men galt.

 

Paradokset med at Norge har ufattelig mye penger (Oljefondet er per i dag verdt mer enn 1400 milliarder, og det er ventet at det er verdt det dobbelte innen 2009), men at vi samtidig ikke kan bruke disse midlere innenlands er vanskelig å forstå for mange. Derfor klarer dessverre petropopulister som FrP å få alt for mange stemmer.

Endret 4. mars 2006 av Sigmund_Freud

[Viking__]

Kva vil skje mefolja, då? Får staten den for seg sjølv?

5700093[/snapback]

Nja, blir vel sånn at vi må gi kontrakter til litt flere utenlanske selskaper, men vi vil fortsatt ha inntektene fra olja bare at den går mindre gjennom Statoil. Norsk olje vil altså i all fremtid være norsk olje, det er bare hvem som får i oppdrag å ta den opp som vil forandre seg litt.

 

Inntrykket av hele Norge lever på olje er litt feil. Ca 45 % av Norges eksport er olje, og av disse bruker vi ikke mye. Selv om Norge i fjor hadde verdens høyste pluss i utenriksbalansen (eksport og renter - import og stønadsbidrag/ulandshjelp) betyr ikke det at vi kan boltre oss i penger. Disse pengene stammer fra utlandet og vi kan derfor ikke bruke de til veier, sykehus mm pga at dette vil føre til en prisstigning (bruk av utenlandske penger innenlands fører til ubalanse).

 

Men etter hvert som oljefondet steg i størrelse og Fremskrittspartiets tilslutning økte, var det ikke lenger noen som orket å foreslå nedskjæringer på budsjettet for å hindre overoppheting av økonomien.

Ola Storeng er økonomisk redaktør i Aftenposten (du kan lese hele innlegget her).

 

Det Storeng snakker om her er at politkere ikke lenger ønsket å drive lite populær politikk som kontraktiv finanspolitikk når Norge har så mye oljepenger fordi folket ikke forstår at selv om vi har masse penger på bok betyr ikke det at det står bra til med Norges økonomi.

 

 

-------------------

# Lav arbeidsledighet (full sysselsetting)

# (stabil) økonomiske vekst

# Bærekraftig utvikling

# Velferd

# Lav inflasjon (2,5 %)

# God konkurranseevne

# Handelsbalanse

 

Norges Bank har noen mål med den økonomiske politkken (se over), og disse skal man prøve å oppnå med et verktøy, nemlig renta. Problemet i dag er bare at vi har en høy oljepris, samtidig som arbeidsledigheten er lav (ca. 3 %), den økonomiske veksten er (alt for) høy, inflasjonen er lav (ca. 1 %) og handelsbalansen er den beste i verden. Problemet er bare det at dette i følge alle samfunnsøkonomiske modeller er en umulighet (3 % avbeidsledighet + 1 % inflasjon strider med Philips-kurven som sier lav arbeidsledighet skal gi høy inflasjon og motsatt). Grunnen til at dette går an er at oljeprisen er veldig høy og billige importvarer fra Kina. Alt dette høres er egentlig bra. Problemet er bare at den økonomiske veksten er ikke stabil, den er veldig høy. Og ved lønnsoppgjøret til våren kommer alle til å kreve mye fordi det går bra, når det egentlig ikke går bra, men galt.

 

Paradokset med at Norge har ufattelig mye penger (Oljefondet er per i dag verdt mer enn 1400 milliarder, og det er ventet at det er verdt det dobbelte innen 2009), men at vi samtidig ikke kan bruke disse midlere innenlands er vanskelig å forstå for mange. Derfor klarer dessverre petropopulister som FrP å få alt for mange stemmer.

5700429[/snapback]

 

Notert.

[Fornost]

Leser med stor iver. Jeg antar at jeg ikke er den eneste som synes dette er intressant.

Har fått inntrykk av at jeg ikke er den eneste som føler behov for mer

informasjon rundt dette

[Fantasy6]

Norsk olje på norsk sokkel vil for alltid tilhøre Norge som selvstendig nasjon som noen nevnte tidligere. Det eneste som kommer til å skje med norsk olje hvis vi melder oss inn i EU, er at utenlandske selskaper vil ha like store rettigheter som for eksempel Statoil og Hydro til å lete etter olje på norsk sokkel. Forøvrig var det første selskapet som begynte å lete etter olje på norsk sokkel langt fra et norsk selskap: Det norske olje-eventyret, 1965-2000

 

Det er også sant at det koster oss omtrent like mye per dags dato å være medlem av EØS som det vil koste oss å være medlem av EU.

Det som endres er at vi vil ha noe å si når lover skal vedtas og slikt. Og ja, Norge vil ha en veldig sterk stemme i EU nettopp fordi vi er så rike som vi er, og at vi sitter på store naturressurser som resten av landene i EU vil få tilgang til. Dermed har vi en gylden mulighet til å være med på å tilpasse og bestemme lover og regler som faktisk kan ha en fordel for oss som nasjon.

 

Når det gjelder handelsavtalen mellom EU og EØS er ikke dette noe som er lovfestet, og dermed kan for eksempel EU bestemme seg for å avslutte denne og dermed sitter vi der med skjegget i den berømte postkassa.

[_M@ts_]

De pengene oljefondet er verdt kommer vi aldri til å se uansett.

[Aiven]

De pengene oljefondet er verdt kommer vi aldri til å se uansett.

5752798[/snapback]

 

Savner en begrunnelse.

[klilleng]

De pengene oljefondet er verdt kommer vi aldri til å se uansett.

5752798[/snapback]

Savner en begrunnelse.

5757373[/snapback]

 

Begrunnelsen for å ikke bruke av fondet i dag er jo "å neeei, da vil det jo bli sånn forferdelig INFLASJON!!". Men hvis man bruker av det om 30 år, nei da er det selvsagt heeeelt i orden.

[Aiven]

De pengene oljefondet er verdt kommer vi aldri til å se uansett.

5752798[/snapback]

Savner en begrunnelse.

5757373[/snapback]

 

Begrunnelsen for å ikke bruke av fondet i dag er jo "å neeei, da vil det jo bli sånn forferdelig INFLASJON!!". Men hvis man bruker av det om 30 år, nei da er det selvsagt heeeelt i orden.

5757383[/snapback]

 

Hvem er det som har sagt at det er i orden å bruke fondet om 30 år? Inflasjonen er noe de aller fleste som har greie på det er enige om, så skjønner ikke poenget med å stille spørsmålet en gang.

[Autofil]

En liten ting som irriterer meg med regjeringen og implementering av forskjellige EU-drit, er at vi blir pålagt alt det negative, men ikke det som er en fordel for en enkel sjel som meg selv, nemmelig: tax-free-kvotene. Nei der vil ikke regjeringen gi oss EU-likhet...

Endret 15. mars 2006 av Autofil