Bibelen - Fysikk, Språk, Matematiske og geometrisk design

[Aiven]

Her ser vi 4 Store naturlige konstantener kodet i 3 vers i Bibelen: Genesis 1:1, John 1:1 & Revelation 1:1

 

Har du selv undersøkt at 1. Mosebok blir Pi?

 

Ordverdi og bokstavverdi virker å bli den samme, fordi man uansett legger sammen verdien av alle bokstavene, har jeg rett i dette? I så fall ganger man med samme tall over og under brøkstreken, noe som gjør at man kan stryke disse faktorene. Da står man igjen med antall bokstaver delt på antall ord.

 

Det er 28 bokstaver totalt i 1. Mosebok på hebraisk og det er 7 ord, altså gir regnestykket svaret 4,0 (snittlengden på ord er 4,0 bokstaver) – ikke 3,14.

 

  בְּרֵאשִׁ֖ית בָּרָ֣א אֱלֹהִ֑ים אֵ֥ת הַשָּׁמַ֖יִם וְאֵ֥ת הָאָֽרֶץ׃

 (Gen. 1:1 WTT)

 

 

På gresk (Septuaginta), som er en oversettelse fra originalen og slik sett lite relevant, 38 bokstaver (med iota subscriptum), 10 ord, resultat 3,8 – ikke 3,14.

 

 ἐν ἀρχῇ ἐποίησεν ὁ θεὸς τὸν οὐρανὸν καὶ τὴν γῆν

 (Gen. 1:1 BGT)

 

 

Johannes 1:1 – 51 bokstaver / 17 ord = 3,0.

 

Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ λόγος, καὶ ὁ λόγος ἦν πρὸς τὸν θεόν, καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος.

(Jn. 1:1 BGT)

 

 

 

Konklusjon: Min antakelse om at 1. post er tøv er styrket.

Endret 8. mars 2019 av Aiven

[Aiven]

 

You've asked a very good question about the confusion surrounding the iota subscript.

 

Originally the letter iota at the end of a word was written as it is in John 1:1 αρχηι.

 

Over time, Greek pronunciation has changed slightly, and the iota has become more and more obsolete. In the first stages of this obsolescence, the iota was written as a subscript, as again in John 1:1 ἀρχῇ. Can you see it, It's so small it's hard to even notice.

 

ῇ

 

Now you can see it hidden away at the base of the letter eta.

 

Some manuscripts use the subscript, whilst others use the more obvious iota at the end of the word. But here's the thing: They both have exactly the same gematria value. The iota subscript, though seemingly insignificant, still counts in the gematria the same as a standard iota. It still counts as a letter.

 

Try it for yourself, copy and paste each variant of the above word into this gematria calculator, and you will see they each have the same value of 719.

 

http://www.ridingthebeast.com/gematria-calculator/

 

In modern Greek, the iota subscript has largely disappeared, but in our study of Bible gematria, we study the original Greek, and not as it is written today.

 

Sorry if this sounds complicated. You can read more if you follow these links.

 

 

The Iota Subscript

 

  The Iota Subscript

Richard Amiel McGough

The Iota Subscript unlocked the divine structure of the Divine Prologue, John 1.1-5

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Iota_subscript

 

Game, set, match, Arve Synden?

 

 

 

Dette er delvis korrekt, alle som leser koinegresk (som meg selv) vet om iota subscriptum. Imidlertid var det ikke noen iota subscriptum på originaltekstene, da dette tegnet ble funnet opp på 1100-tallet i Byzants. Altså forstår jeg ikke hvorfor det skal være med i utregningene (som virker meningsløse uansett).

 

Iota subscriptum er i dag standard for å markere at et ord står i dativ på koinegresk (samt litt annet).

 

Fenomenet iota subscriptum har gitt opphav til uttrykket "not one iota left out", i betydningen ekstremt pertentlig gjengitt, da det er lett å misse iota subscriptum når man skal kopiere, eller lese tekst.

Endret 6. mars 2019 av Aiven

[7RQE101Q]

Men så kommer gullkornet! Et "epaper" i form av et PDF-dokument fra Universitetet i Birmingham som beskriver hvordan man leser gammel gresk handskrift. Det gjør det gjennom en bibel fra 1100-tallet. Rull ned til side 3 i dokumentet. Der ser vi at i første linje av Joh 1:1 står det αρχη. I kommentarene til linje 1 står det (side 4): "Note the different ways that η has been written at the end of αρχη and at the beginning of the next word, ην." I linje 3, derimot, står det annotert αρχηι, mens kommentarene sier:

 

In some minuscule manuscripts, what we regularly see as iota subscript iswritten as iota adscript. In this line, εν αρχῃ is written as εν αρχηι, with a very small iota (they are often smaller than a regular iota). Iota adscript should be recorded. Ignore iota subscript.

Men dette er altså i Joh 1:2, ikke i Joh 1:1, som hele greia dreier seg om. Så det teller altså ikke.Videre kommer flere treff på japansk, og steder som omhandler gematria. På side 4 fant jeg et av bildene som AnArv har lenket til. Også dette uten referanser. Kun med påstander, og altså ikke underbygget.Litt klikking på Wikipedia, og jeg fant et bilde av en papyrus fra ca år 175-225. Det er litt vanskelig å lese, men også her står det ΑΡΧΗ (uten iota) i Joh 1:1:Videre, papyrus 66 fra år 200 skriver også ΑΡΧΗ:

  

 

Jeg klippet inn tidligere argumentasjon fra Arve synden

 

Og jeg har fortalt deg ved flere anledninger at dette var ment som den ORIGNALE skrivmåten. Du hevder altså at alle andre utenom deg tar feil ift. hvordan gresk ble skrevet den gangen og at John 1:1 derav er feil mtp. den matematiske formelen? Selv ikke at Wikipedia bekrefter skrivemåten er tilfredsstillende nok for deg tydeligvis.

Det som er tilfredatillende nokk er hva som faktisk beviselig ble skrevet. En wiki artikel alle kan bidra til er ikke akkurat bevis vs en papirus fra år 200.

 

Foresten, du selv har jo flere ganger sagdt at bibelens ord er guds ord, så da må jo det som står skrevet være det som er korekt for deg. Der kan jo tros alt ikke være noen menskelig re-skriving i din verden. For hvis meneske har fått makt til å endre binelens ord og inhold, hva mer har de da endret fra guds ord? Eller vil du inrøme at menneske har hatt makt til å påvirke på hva som står i bibelen?

 

Og som Arve Synden har påpekt over, skrivemåten du ønsker deg er nevnt mot john 1.2 og ikke 1.1, noe som igjen underbygger at skrivemåten på john 1.1 er den korekte og også den som alltid har vært.

 

 

Og når vi er inme i en annen diskusjon om guds makt, hvorfor fant gud opp parasitter, barnekreft og virus? Hva tenkte gud på når han lagde en orm som lever i øyet til mensker eller fluer som legger larver i mensker som så vokser i huden? Hva er numerologien der?

[Arve Synden]

Dette er delvis korrekt, alle som leser koinegresk (som meg selv) vet om iota subscriptum. Imidlertid var det ikke noen iota subscriptum på originaltekstene, da dette tegnet ble funnet opp på 1100-tallet i Byzants. Altså forstår jeg ikke hvorfor det skal være med i utregningene (som virker meningsløse uansett).

 

Iota subscriptum er i dag standard for å markere at et ord står i dativ på koinegresk (samt litt annet).

Så bra at du kunne klare opp i ting her. Da var det altså som jeg kom fram til, at originalmanuskriptene ikke kunne ha en ι, og at det dermed står αρχη i originalen. Akkurat som i de gamle papyrusene jeg fant fram til. Altså er inputen til utregningene feil, og resten blir feil som følge av dette.

 

Siden du nå allerede er her, Aiven, så har jeg et spørsmål: Så vidt jeg forstår er ikke den greske måten å skrive tall på et strengt posisjonssystem, men et desimalt additivt system, slik at tallet 42 kan skrives både som μβ og βμ. Stemmer dette?

 

Uansett gir ikke fortsettelsen i utregningene som AnArv presenterte noen mening. Grunnen er at neste steg er basert på palindromer (som virker å skulle ha en eller annen magisk egenskap), og tallet 373 (= τογ) kan ikke skrives palindromisk i det greske tallsystemet. Kilden AnArv bruker må altså ta i bruk det posisjonsbaserte hindu-arabiske tallsystemet for å få et palindrom. Dette tallsystemet ble funnet opp en gang i løpet av første til fjerde århundre, og kom ikke til Europa før på 900-tallet. Å bruke et annet tallsystem enn det som var kjent den gangen vil være å innføre en helt vilkårlig parameter som tilfører tilfeldigheter (man kan bare lete helt til man finner et tallsystem hvor det ønskede tallet kan skrives som et palindrom). Kausalitetslinken er dermed brutt, og selve framgangsmetoden blir svada.

[slemskurk]

Fenomenet iota subscriptum har gitt opphav til uttrykket "not one iota left out", i betydningen ekstremt pertentlig gjengitt, da det er lett å misse iota subscriptum når man skal kopiere, eller lese tekst.

Jo, og 'tøddel' er den minste hebraiske bokstaven.

 

Så hyggelig at folk kan språk!

[7RQE101Q]

Så bra at du kunne klare opp i ting her. Da var det altså som jeg kom fram til, at originalmanuskriptene ikke kunne ha en ι, og at det dermed står αρχη i originalen. Akkurat som i de gamle papyrusene jeg fant fram til. Altså er inputen til utregningene feil, og resten blir feil som følge av dette.

 

 

Mener å erindre at noen her sa "Game, set, match".

[Aiven]

Jo, og 'tøddel' er den minste hebraiske bokstaven.

 

Så hyggelig at folk kan språk!

 

Jeg har en viss glede av å lese Bibelen på originalspråkene, selv om jeg ikke kan lese de uten ordbok foreløpig.

Endret 7. mars 2019 av Aiven

[Aiven]

Så bra at du kunne klare opp i ting her. Da var det altså som jeg kom fram til, at originalmanuskriptene ikke kunne ha en ι, og at det dermed står αρχη i originalen. Akkurat som i de gamle papyrusene jeg fant fram til. Altså er inputen til utregningene feil, og resten blir feil som følge av dette.

 

Siden du nå allerede er her, Aiven, så har jeg et spørsmål: Så vidt jeg forstår er ikke den greske måten å skrive tall på et strengt posisjonssystem, men et desimalt additivt system, slik at tallet 42 kan skrives både som μβ og βμ. Stemmer dette?

 

 

Jeg er usikker på dette. I greske NT* skrives tall helt ut og ikke "forkortet", slik denne tellemetoden legger opp til. Samtidig er det åpenbart at det forkortende tallsystemet er velegnet til å formidle tall som bokstaver og bokstaver som tall, slik som man antakelig ser et eksempel på i Johannes' Åpenbaring 13:18 (det beryktede 666, dette er er dog antakelig basert på arameisk tallkode, i følge wikipedia).

 

 

*Min versjon: Nestle-Aland, Novum Testamentum Graece, 28th Revised Edition, 2012. Noen vil kanskje spørre seg hvorfor bruke en utgave fra 2012, er ikke dette eldgamle skrifter? Svaret på det er at man stadig oppdager nye kilder. Målet er å ha en versjon som er så autentisk som mulig. Man har ikke originaltekstene, så man baserer seg i praksis på et lappeteppe av originalkilder, hvorav alder er et viktig kriterie for autensitet.

Endret 7. mars 2019 av Aiven

[Arve Synden]

Jeg er usikker på dette. I greske NT* skrives tall helt ut og ikke "forkortet", slik denne tellemetoden legger opp til.

OK, så det kan variere fra tekst til tekst og forfatter til forfatter? Grunnen til at jeg spør ser du i mitt forrige svar, hvor jeg nevner palindromer, samt dette utdraget fra Wikipedia-artikkelen om greske tall:

 

This alphabetic system operates on the additive principle in which the numeric values of the letters are added together to obtain the total. For example, 241 was represented as Greek Sigma classical.svgGreek Mu classical.svgGreek Alpha classical.svg (200 + 40 + 1). (It was not always the case that the numbers ran from highest to lowest: a 4th-century BC inscription at Athens placed the units to the left of the tens. This practice continued in Asia Minor well into the Roman period.[2]) In ancient and medieval manuscripts, these numerals were eventually distinguished from letters using overbars: α, β, γ, etc. In medieval manuscripts of the Book of Revelation, the number of the Beast 666 is written as χξϛ (600 + 60 + 6).

(min utheving)

 

Med et additivt system av denne typen skulle ikke rekkefølgen på bokstavene som utgjør tallet ha noe å si, i prinsippet. Men det kan ha vært visse konvensjoner her som jeg ikke helt har fått med meg.

[Aiven]

OK, så det kan variere fra tekst til tekst og forfatter til forfatter? Grunnen til at jeg spør ser du i mitt forrige svar, hvor jeg nevner palindromer, samt dette utdraget fra Wikipedia-artikkelen om greske tall:

 

 

Slik kan det virke. Jeg kan ikke kommentere spørsmålet, annet enn ved å vise til min lærebok i Bibelgresk, som skriver at dette systemet brukes i overskriften til Johannesbrevene (fenomenet er sjeldent i NT).

 

 

I min lærebok er det systematisk, med hundretall-titall-entall, i den rekkefølgen. Det er kun 3 johannesbrev, så problemstillingen du viser til er muligens ikke relevant for NT, da vi snakker om én desimal. 

Endret 7. mars 2019 av Aiven

[Arve Synden]

Slik kan det virke. Jeg kan ikke kommentere spørsmålet, annet enn ved å vise til min lærebok i Bibelgresk, som skriver at dette systemet brukes i overskriften til Johannesbrevene (fenomenet er sjeldent i NT).

 

 

I min lærebok er det systematisk, med hundretall-titall-entall, i den rekkefølgen. Det er kun 3 johannesbrev, så problemstillingen du viser til er muligens ikke relevant for NT, da vi snakker om én desimal.

Interessant. Dette reduserer også sannsynligheten for argumentet so AnArv framfører, i og med at tall ble skrevet helt ut med ord i originalen (dvs. så nært man kommer), som i "førtito" eller "sekshundre og sekstiseks", ikke som μβ eller χξϛ. Uansett ble jo ikke skrivemåten χξϛ for 666 ikke innført i manuskriptene før i middelalderen (https://en.wikipedia.org/wiki/Greek_numerals#Description).

[AnArv]

Jeg er usikker på dette. I greske NT* skrives tall helt ut og ikke "forkortet", slik denne tellemetoden legger opp til. Samtidig er det åpenbart at det forkortende tallsystemet er velegnet til å formidle tall som bokstaver og bokstaver som tall, slik som man antakelig ser et eksempel på i Johannes' Åpenbaring 13:18 (det beryktede 666, dette er er dog antakelig basert på arameisk tallkode, i følge wikipedia).

 

Grunnen til at man ikke har originalen er relativt lett å forstå, ettersom om den skulle eksistert, kunne hvem som helst ha tuklet med skriften og lagt hevd på sannheten. Har man derimot fire, fem eller ti kopier kan man sammenligne og derav finne fram til hva som er korrekt.

 

Det er en kvinnlige forfatter, dr. A et eller annet, fra Hellas som (sammen med sin far?) har skrevet en oversettelse av NT. Vet du hvem hun er og hva boken heter? Hun ble visstnok skvist ut av "miljøet" etter at boken ble publisert.

[Aiven]

Grunnen til at man ikke har originalen er relativt lett å forstå, ettersom om den skulle eksistert, kunne hvem som helst ha tuklet med skriften og lagt hevd på sannheten. Har man derimot fire, fem eller ti kopier kan man sammenligne og derav finne fram til hva som er korrekt.

 

Det er en kvinnlige forfatter, dr. A et eller annet, fra Hellas som (sammen med sin far?) har skrevet en oversettelse av NT. Vet du hvem hun er og hva boken heter? Hun ble visstnok skvist ut av "miljøet" etter at boken ble publisert.

 

Den mer vanlige forklaringen som er mer plausibel er at papir/papyrus/pergament forvitres over tid. Derfor besitter vi kun kopier av de ulike skriftene skrevet til ulike tider og ikke originalene (i den lutherske Bibelen er det 39 bøker i Det gamle testamente og 27 i Det nye). Men å kopiere skrift for hånd (med år 0 teknologi) krevde svært stor konsentrasjon og møye, derfor kan det oppstå feil her og der.

 

Jeg har ikke hørt om hun dama du nevner. Det finnes mange Bibeloversettelser, når jeg jobber med Bibelvers bruker jeg ofte 20 oversettelser parallelt med originalteksten, noe som jeg har muligheten til å gjøre nokså enkelt med programmet Bibleworks.

 

 

Endret 9. mars 2019 av Aiven