Jorden er flat

[CaZpeR]

Her er også et godt eksempel. Er på hytta nedi en dal. Kan se solen treffe fjelltoppene her. Eneste solstrålene jeg kan se er de som treffer fjellet. Jeg vet at det er mer solstråler hvis det hadde stått noen på fjellet som reflekterte de. Men siden det ikke treffer noen så går de forbi uten at jeg kan se de.

Endret 23. desember 2018 av CaZpeR

[N o r e n g]

Du ser kun lys som treffer øynene dine. Ingenting annet.

 

Du ser bakken, og alle andre ting rundt deg, fordi objektene absorberer lys og i tur emitterer sitt eget, som treffer deg.

 

Lyset som flyr rett over oss på illustrasjonen din, treffer ingen objekter som deretter reflekterer lyset tilbake til øynene våres. Derfor ser vi aldri det lyset.

Liten korreksjon:

De fleste objekter man ser reflekterer lys, og absorberer det ikke.

Legemer som absorberer lys, og så emitterer sitt eget kalles svarte legemer, et typisk eksempel er sola.

 

Grunnen til at alle ser laseren som treffer veggen er fordi noe av lyset penetrerer overflaten og reflekteres andre steder i materialet, og fordi overflaten ikke er 100% jevn.

Dette fenomenet kalles på engelsk subsurface scattering.

[tom waits for alice]

Det er mulig å se billys fra sida, ja? 

 

Nei. Med mindre lyset treffer noe, så ser du det ikke. Du ser det i veien, fordi asfalten er ruglete og noe av lyset reflekteres til siden. Eller du ser det i ting langs veien. Og du ser det om det er tåke, fordi lyset lyser opp regndråpene. Eller støv som virvles opp av bilene foran. Men ellers ser du det ikke. Det opplever du når du kjører om natten på regnvåt vei, vannet virker som et speil og får nesten alt lyset til å reflekteres framover, ikke tilbake til deg. Så veien virker nesten svart selv med fullt lys på. (Nå vet jeg ikke om du har bil.)

 

Nå er ikke en billykt noen spotlight, den har jo en viss spredning på lysstrålene, så noe lys fra lykten vil du jo se fordi det kommer mot deg. Men det lyset som alt har forlatt lykten og går forbi deg, ser du altså ikke med mindre det reflekteres i noe. 

 

Se mine tre tidligere innlegg om emnet. Lys går rett fram til det reflekteres eller brytes og/eller når øyet eller kameraet. Det er lyset som i ulike bølgelengder inneholder informasjonen som utgjør bildet du ser. 

 

Jeg ser ut av vinduet nå: Solen lyser op husene og trærne og bakken rundt meg. Men solen er på siden av huset, så jeg ser ikke den eller sollyset, det kan ikke svinge rundt hushjørnet og inn vinduet. Jeg ser bare refleksjonene av det i røde og gule hus og grønne trær og grå asfalt. Og i skyene.

 

Vi vet at solen lyser på disse tingene, men jeg ser ingen lysstråler fra solen på bildet. Gjør du? Nei, fordi du ikke ser dem før de faktisk treffer øyet ditt, som refleksjoner av ting de treffer.

 

 

En oppdager nye jordlignende planeter i andre solsystemer til og med, men et lys som er direkte over oss skal en ikke kunne se. 

 

Ja, man oppdager dem fordi de reflekterer lys. Lyset fra deres stjerner reflekteres i planeten. Ikke så mye av det når vår jord, men nok til at det kan oppdages med kraftige teleskoper.

 

Det er det samme som når solen reflekteres i vår måne, og vi ser den på himmelen. Her tatt i morges, dessverre med et dårlig mobilkamera, den var virkelig imponerende for det blotte øye:

 

 

Vi vet at solstrålene er der, fordi vi vet at solen er på siden av huset og lyser opp månen. Men vi ser dem ikke.

 

Geir

Endret 23. desember 2018 av tom waits for alice

[cuadro]

Liten korreksjon:

De fleste objekter man ser reflekterer lys, og absorberer det ikke.

Legemer som absorberer lys, og så emitterer sitt eget kalles svarte legemer, et typisk eksempel er sola.

 

Takk. Men, sorte legemer er betegnelsen på ting som absorberer alt lys (all elektromagnetisk stråling). Det var ikke dette jeg siktet til. Jeg siktet til absorpsjon- og emmisjonsspektrumet alle legemer har, som er avgjørende for hvilken farge objekter får, hvilke frekvenser av lys som blir reflektert.

[tom waits for alice]

Nei. Med mindre lyset treffer noe, så ser du det ikke. 

 

 

Svarer meg selv. Vi vet jo at nede på jorden treffer lyset noe, nemlig atmosfæren, slik at noe lysbrytning og spredning vil det alltid være. Og i byene er luften ofte så forurenset at det monner. Så er lyskilden sterk nok, en kraftig laser eller et søkelys, så vil det lyse opp de partiklene vi finner i luften.

 

Her finner du masse fine bilder av det, Budeia: Searchlight on Wikipedia. 

 

Geir

[Budeia]

Skal vel etter hvert klare å finne en lommelykt som virker, og lyse oppover himmelen. 

Men hva har dere å si til dette? "Søkelys" skal altså være en kraftigere lyskilde enn lommelykt. Men hva med dette?

 

[aklla]

De gir forklaringen på hvorfor i filmen du postet..

Så, se filmen din så ser du hvorfor

[tom waits for alice]

Men hva har dere å si til dette? 

 

Til de som ikke gidder å se filmen før de poster: Han forteller at det var tatt etter en skogbrann, og det var masse røyk og tørrdis i lufta. Edit: Dette var om det bildet de diskuterer i videoen, ikke det du ser som eksempelbilde før videoen starter.

 

Så er det bare å ha en lang lukkertid på kameraet så det rekker å fange opp nok av det reflekterte lyset, og selvsagt å greie å holde lykta stille mens bildet tas, så det ser ut som det er et øyeblikksbilde.

 

Så akkurat som jeg sa i forrige post, bortsett fra at man bytter lysstyrke med lukkertid for å få effekten.

 

Jeg er litt usikker på hvorfor vi skal gjøre jobben for deg, Budeia, men alt i folkeopplysningens tjeneste. 

 

Edit: Du kan jo faktisk se det på eksempelbildet på Youtube. Det er ikke jevne lysstråler du ser, men noe som lyses opp i luften. I mellom disse "noe", kanskje det er snødrev, ser du ikke lyset. Først ser du selve lykten, så er det mørkere, så kommer en liten hvit sky, så er det mørkere et stykke (les: samme farge som fjellet i bakgrunnen)...

 

 

Geir

Endret 25. desember 2018 av tom waits for alice

[fokkeslasken]

Det er mulig å se billys fra sida, ja? En oppdager nye jordlignende planeter i andre solsystemer til og med, men et lys som er direkte over oss skal en ikke kunne se.

Men altså, øyet ser bare lys som kommer inn i øyet. Dette igjen må være sterkt nok til at de lyssensitive cellene "godtar" lyset. Vi snakker vel om 7 fotoner per celle (tror jeg det var) før den sender en impuls til hjernen (*). Antallet fotoner bestemmer lysstyrken vi oppfatter (**).

Og om man tenker litt på det... Dersom man hadde sett alle lyskjegler, hvordan skalle man da kunne sett veien når man kjører bil? Lyskjeglen ville jo vært i veien. Det ville alltid sett ut som tjukk ertesuppetåke.

 

I all sin enkleste form kan vi hvertfall si at dersom lyset passerer over oss kommer det ikke inn i øyet. Akkurat som at lyset i naborommet ikke kommer inn i øyet vårt så vi ser ikke det heller. Av samme grunn klarer vi altså ikke se noe som helst uten en ekstern lyskilde. Vi er blinde i mørket. Grunnen til dette er jo at lys må komme fra en kilde, treffe et objekt, og lyset reflektere fra objektet til øyet. Alt utenfor lyskildens treffsone vil være usynlig for oss da det rett og slett ikke finnes lys/fotoner der som kan reflektere til øyet vårt.

1. Legg her merke til at man ikke ser lyset stråle ut fra lykten. Skulle man sett den måtte man gjort som man gjør på scener og diskoteker hvor man har røykmaskiner for å fylle luften med et medium som reflekterer lys.

2. Legg også merke til at jo mer lys som sendes ut, jo bredere ser kjeglen ut for oss. Det er fordi at i "kanten" av kjeglen kommer det flere fotoner som gjør at øyet vårt aksepterer det som noe å fortelle hjernen om.

 

Det kan være lett å glemme at man snakker om en refleksjon av lys i stedet for at øyet på magisk vis "ser" ting, men slik er det altså. Og det er ikke som å kaste en ball på en vegg som spretter tilbake i en forutsigbar vinkel. Det som skjer er at energi (i form av lys) treffer et atom i objektet du ser. I dette atomet vil et elektron ta opp energien og dermed flytte seg ett elektronskall utover fra kjernen. Dette er en ustabil plassering og elektronet vil bevege seg tilbake til sin riktige plassering, og må da kvitte seg med den ekstra energien. Dette sendes ut som lys i uforutsigbare retninger. Og avhengig av hva slags atom man snakker om så vil lyset/energien komme ut igjen med gitte frekvenser mens andre blir omformet til varme typisk gjennom vibrering av atomet/molekylet. Og forskjellige lysfrekvenser oppfatter vi som farger.

 

Grunnen til at man har funnet planeter og kan si om de er jordlignende eller ikke er ikke fordi øyet "magisk" kan se ting lang unna. Så vidt meg bekjent har ingen av disse planetene noen sinne blitt sett direkte. Avhengig av kvalitet på det man ser så er det forskjellige ting man gjør. Den vanlige er hva Keplerteleskopet gjorde som var å måle fall i lysstyrke fra en stjerne. Dette gir ganske mye informasjon. Man vet hvor stor planeten som kom i forgrunnen er fra hvor mye lys som ble skygget for. Man vet hvor fort planeten beveger seg ved å se hvor lang tid den bruker tvers over stjernen. Disse tingene forteller hvor langt fra stjernen planeten er, som igjen forteller om tettheten, som sammen med størrelsen er nok til å si noe om den er laget av stein eller gass. Og om man finner noe på størrelse med jorden i bra avstand fra stjernen som i all hovedsak må være laget av stein, da har man en jordlignende planet.

Alt dette bare ved å analysere fotoner som kommer hit fra fjerne stjerner, og ikke ved direkte observasjon av en planet.

 

Likevel, det er mulig å se planeter om ikke med fotorealisme med dagens teknologi. Du har sikkert hørt om at man har funnet planeter med atmosfære. Grunnen til at man vet de har atmosfære er at man ser planeten såpass godt at man måle hva slags lys som kommer fra stjernen da det passerer planeten. Som nevnt før så vil alle atomer absorbere energi og avgi spesifikke frekvenser (farger). Ved å måle hva som absorberes (***), altså hva som ikke når oss, kan vi si hva slags atomer som har blokkert for lyset. Og hvis man ser det er nitrogen, karbondioksid, metan, m.m., da vet vi at planeten har en atmosfære.

Her er selvfølgelig det store gullegget å finne oksygen, da av to grunner. For det første betyr det at vi potensielt kan leve der, og for det andre er det veldig stor sjanse for at det allerede er liv der. Dette fordi oksygen er så reaktivt at fritt oksygen er uhyre sjeldent og krever en aktiv og "hissig" prosess for å opprettholde nivået. Her på jorden er den prosessen fotosyntese.

 

Men nok om det...

 

 

(*) At øyet sender en impuls til hjernen er i seg selv ikke helt korrekt, da de lysfølsomme cellene i øyet er en del av hjernen, og dermed "bare" sender signaler til en annen del av hjernen for billedsforståelse. Dette ser man enklest ved å studere oppbygningen via øyets blinde flekk, og plassering og tilkobling av de lysfølsomme cellene.

 

(**) Forøvrig også grunnen til at "alle" stjerner ser like store ut men lyser med forskjellig styrke da ting som treffer én celle er det minste vi kan se. Og dersom prikken vi ser er mindre vil færre fotoner treffe cellen. Voilá. Alle prikkene ser like små ut men har forskjellig lysstyrke.

 

(***) Dette kalles absorpsjonslinjer og kan sammenlignes med at vi kan si hva noe er laget av med det blotte øyet bare ved å se på det. Absorpsjonslinjer er bare mye mer nøyaktig.

[Budeia]

De strålene som jeg fablet om, ville ikke gått direkte oppover fra oss selv. De ville ha kommet inn litt fra høyre eller venstre. Men det er vel ikke nok til å overbevise noen. 

 

Forøvrig burde jula avskaffes, ettersom den etterlater folk forspiste, fordrukne og muligens alkoholiserte. Nå drakk jeg meg ikke gjennom jula i år, men vurderer det kanskje til neste år

 

Bilder fra Mars gir folk bisarre ideer:

 

https://www.tv2.no/underholdning/10308546/

 

(dette er plassert under "underholdning" - sannheten rett i fjeset eller "truth in plain sight" at det er underholdning og ikke vitenskap?)

 

Det hvite ligner forøvrig på det skumle produktet "Gryr", en fløte av kokos og raps som er helt hvit. Lot meg lokke til å vispe det og blande det med kokos til kokosboller. Følgen er at jeg kommer til å ta en laaaang pause fra kokos og kokosboller. 

[aklla]

Hvordan kan en helligdag straffes?

Kan ikke akkurat fengsles..

[tom waits for alice]

De strålene som jeg fablet om, ville ikke gått direkte oppover fra oss selv. De ville ha kommet inn litt fra høyre eller venstre. Men det er vel ikke nok til å overbevise noen. 

 

 

Nei, det er nok ikke det. Hvordan kommer en stråle inn fra høyre eller venstre? Kan du illustrere det? Hva er denne strålen, om ikke lyset selv, og hvorfor tar den denne høyre- eller venstresvingen? Jeg går fortsatt ut fra at vi snakker om å se lyset fra sola som er bak horisonten, eller lykten som ikke lyser mot oss. Jula er en hard tid for oss alle, men jeg går ut fra at du har orket å lese fokkeslaskens innlegg. Han starter med en enkelt forutsetning: "Men altså, øyet ser bare lys som kommer inn i øyet." Så lyset fra lykta må nå øyet. Hvis lyset i stedet går forbi oss, enten det er med noen meter avstand (lyset fra en lykt) eller noen mil (sollyset), hvordan finner dette lyset veien til øyet? Vi vet at lyset ikke treffer oss, da ville det jo vært lyst rundt oss. Vi står jo faktisk i mørket, ingenting lyser opp klærne våre, bakken vi står på eller trærne bak oss. De er åpenbart ikke i lyset fra lykta. Så hvorfor ser øynene våre det? Den som holde lykta ser da heller ikke oss der ut i mørket, så hvorfor skulle vi se lyset?

 

Geir

[Budeia]

Hvordan kan en helligdag straffes?

Kan ikke akkurat fengsles..

 

Leste du straffes i stedet for avskaffes? Er du fremmedspråklig eller bare helt kanon etter jula...

 

tom waits:

 

fokkeslaskens innlegg er forsåvidt velskrevet, men det bygger på antagelsen om at vi kan kartlegge et enormt verdensrom ut fra bittesmå observasjoner her nede. 

 

I f.eks. et mørklagt teater eller diskotek, kan en fortsatt se lyskjegler foran på scenen eller som går mot taket. Men om denne lysdiskusjonen blir altfor poengløs, får vi bare stanse den. 

 

Håpet å kunne ignorere dem som lærer om en konkav jord. Men ser det fortsatt er folk på youtube som vender om til denne læren, og de vil ha flere med seg. De mener at flatjordere har blitt lurt av frimurerne, og at en konkav (hul globus med land og vann på innsida) er det eneste rette og frigjørende. 

 

For det første er vel dette en lære som er helt ny i 2012-2013? Ikke så sannsynlig at en skal kunne lansere en helt ny teori om jordas form, og treffe blink med den. 

 

Umiddelbart er jeg enig i at det heller ser ut som terrenget har en anti-kurve pr 8 inches, istedet for en kurve pr 8 inches. Men jeg tror at det ville blitt veldig synlig i fly, luftballonger og slikt hvis kontinentene virkelig vendte innover mot hverandre. I tillegg ville himmelen blitt veldig liten (stjernene montert på ei bevegelig kule i midten?) 

[aklla]

Bare en lesefeil, slikt skjer.

Ikke noe å ta av for

[tom waits for alice]

fokkeslaskens innlegg er forsåvidt velskrevet, men det bygger på antagelsen om at vi kan kartlegge et enormt verdensrom ut fra bittesmå observasjoner her nede. 

 

 

Ja, det var velskrevet. Og nei, vi kan ikke kartlegge hele verdensrommet på denne måten, men vi får nok biter - om enn små - av puslespillet til at vi kan se hvis det forestiller.

 

I f.eks. et mørklagt teater eller diskotek, kan en fortsatt se lyskjegler foran på scenen eller som går mot taket. Men om denne lysdiskusjonen blir altfor poengløs, får vi bare stanse den. 

 

 

Nei, vi kan altså ikke se det, med mindre det er brukt røyk, tørris eller annet som dette lyset kan reflekteres i. Det er slaskens og mitt poeng. Som i videoen du postet der de eksplisitt sa at det var slik de fikk et til. At du kommer med nye verbale eksempler på det endrer ingen ting. Det stemmer rett og slett ikke. Og du har fått forklart hvorfor det ikke stemmer. Så å spille kjerringa mot strømmen her er ikke mye til poeng nei, så lenge du ikke kan eller vil begrunne hvordan det skulle skje. Jeg stilte deg noen konkrete spørsmål om dine påstander, det begynner vel å bli en del, hvorfor svarer du ikke på dem?

 

Geir

[Merko]

Bilder fra Mars gir folk bisarre ideer:

 

https://www.tv2.no/underholdning/10308546/

 

(dette er plassert under "underholdning" - sannheten rett i fjeset eller "truth in plain sight" at det er underholdning og ikke vitenskap?) 

 

Så disse "bisarre ideene" til folk der ute burde bli plassert i vitenskaps-kategorien istedenfor underholdning..?

 

 

[fokkeslasken]

det bygger på antagelsen om at vi kan kartlegge et enormt verdensrom ut fra bittesmå observasjoner her nede.

Ingen antagelser. Det bygger på repeterbar vitenskap som aldri har blitt vist å være feil. Nærmere bestem gravitasjon. Jeg er klar over at flat jordere betviler akselerasjonen som aldri har blitt motbevist, men det gjør det ikke feil for det. Det stemmer alltid. Og frem til det er vist at det ikke stemmer så vil vi regne det som bevist.

 

Med det i bak hodet så er disse observasjonene basert på dette. Man ser en skive av lys (en stjerne). Man måler en stjernes lysstyrke. Deretter følger at lysstyrken minker. Man "går ut fra" at noe går foran og blokkerer for lyset. Mengden lys blokkert bestemmer hvor stort objektet er i forhold til stjernen. Hvor lenge det blokkeres bestemmer tiden objektet bruker på å passere. Dette setter en relativ hastighet, og dermed avstanden til stjernen. Gitt hastigheten vet vi nå hvor langt fra stjernen objektet er. Dette fordi hastigheten er direkte proporsjonal med avstanden. Sjekk det selv om du vil. Alle planetene i vårt solsystem vil gi samme informasjon. Avstanden til solen er direkte proporsjonal med hastigheten, og dermed omløpstiden. Dette uavhengig av hvor stort eller massivt objektet er.

Matematikken bak det er den samme som på jorden. Alle objekter aksellererer med 9,18 m/s per sekund uansett vekt eller tetthet på jorden. Denne akselerasjonen bestemmer avstanden til stjernen.

 

Men det er noe man går ut ifra. Det er at situasjonen man ser er i likevekt. At det er en situasjon som er levedyktig. Altså at objektet i bane vil kunne være i bane i lang tid. Altså kan ikke en gasskjempe være nærme stjernen for da vil den bli spist opp ved at stjernens gravitasjon "suger" gassen fra planeten. En uholdbar situasjon som vil drepe planeten ganske "kjapt".

 

Det er mange variabler, og alle er basert på repeterbar fysikk. Det er ikke gjettverk eller antagelser basert på et verdenssyn.

[Budeia]

La meg da stille nok et spørsmål - dere mener uansett at jeg stiller kun dumme spørsmål. Så hvilken forskjell kan det gjøre? Hvordan kan vi se stjerneskudd og slike ting på himmelen?

[Arve Synden]

fokkeslaskens innlegg er forsåvidt velskrevet, men det bygger på antagelsen om at vi kan kartlegge et enormt verdensrom ut fra bittesmå observasjoner her nede.

Fokkeslasken har gitt et adekvat svar på akkurat dette, så jeg skal ikke kommentere akkurat dét, men isteden gå inn på et sidespor: Lang tids observasjon får meg til å konkludere at vitenskapsfornektere (som du) har basert fjolleriet de misjonerer så mye for på antakelsen om at ting de ikke forstår er umulig. Dette gjelder ikke bare flatjordere, men også kreasjonister og andre vitenskapsfornektere.

[Budeia]

Lang tids observasjon får meg til å konkludere at vitenskapsfornektere (som du) har basert fjolleriet de misjonerer så mye for på antakelsen om at ting de ikke forstår er umulig. 

 

Du kan så si, men da blir det også slik at vi skal akseptere mange ting som går imot sunt bondevett?