<generisk_navn> Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Jeg syns det er rart det ikke går ann å lime en midlertidig plate over hullet. Det brukes vel magnetplater til slikt, men da må båten først være stabil. Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Noen som vet hva som blir gjort for å berge fregatten etter at den nå er blitt boltet fast? nyhetsoppleseren på NRK radio fikk det til å høres ut som at skipet er boltet fast i sjøbunn. Må vel være festepunkter på land til fortøyningstrosser som "er boltet fast" som menes i denne sammenheng? Hvis det derimot er bokstavelig ment, har jeg lært noe nytt. 1 Lenke til kommentar
G Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Hvordan sveiser man i hop en en flenge igjen...? Du benytter skjærebrenner og får ut den skjeive innover- / utoverbøyde stålet. Så kutter man passende tykke og passe store stålplater. Deretter sveiser man igjen. Men det er nok ikke helt så enkelt, da det nok er skader innover i bjelkeverket. Så er det sikkert en del ting som kan ha gått i stykker utenom som må fikses, kabler, rør.. Også må jo stålreparasjonsarbeide lakkeres over etterpå. Skulle nesten tro at en sånn framgangsmåte var åpenbar? Lenke til kommentar
G Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 (endret) Jeg tviler på at Putin ler spesielt mye. Hvis han mot formodning ler så er det bare å minne ham om at det eneste russiske hangarskipet for tiden har betydelige skader og er satt ut av spill av litt snøvær. https://www.aftenposten.no/verden/i/dde9rO/Da-snoen-falt_-gikk-det-veldig-galt-for-det-mektigste-krigsskipet-i-den-russiske-flaten Ang. fregattene så er jeg usikker på hvilke reservedeler det er snakk om, men jeg veit de skal oppgraderes i årene fremover deriblant for å komme seg bort fra de problemene. Jeg tviler også sterket på at Putin sitter å ler av det. Norge og Russland kan ha mye glede av å samarbeide om mangt. Det er mye penger i olje, fisk, teknologi og sikkert ett og annet annet. Putin framstår som en noe mer behersket leder, enn kalkunen Trump i USA synes ihvertfall jeg. Forresten er argumentet med høy kvalitet stål så merkelig og. En kniv med høyeste kvalitets stål har svært høy hardhet. Det vil si at den brekker lettere enn billig stål. En 200 kr kniv tar mindre skade enn en kniv til 2000 kr med langt høyere kvaltiets stål. Det finnes mange ståltyper. Men stål er klart definert å være en legering bestående av mye jern, og relativt lite karbon. Også finnes det noen andre grunnstoffer i stålet, men disse sees ofte på som forurensning enten av alvorlig eller uskyldig art. Dere må nevne spesial-legert stål for at det ikke skal dreie seg om ordinært stål. Stål kan varmes og kjøles for å skape en viss hardhet pga. karboninnholdet. Spesiellt på spesialstål, slik som verktøysstål som har en høyere karbonprosent. Men, når man herder det så blir det sprøere. Verktøy må derfor anløpes (ta vekk noe av den voldsomme første hardheten som skjer ved kjøling). I våpen f.eks. som skal tåle voldsomme sprengkrefter og varme så tilsettes wolfram som legeringsstoff. Samme metall nyttes f.eks. i gammeldagse glødetrådslyspærer ala Thomas Edisons patent. Ellers nyttes mange forskjellige dyre tilsetningsmetaller som mangan, nikkel, chrom.. og sikkert noen stoffer til. Disse andre metallene som tilsettes er ofte noen tyngre enn jern, og ville ha skapt et tyngre skip (på lik linje som om du måtte bruke ekstre centimetere av ordinært stål for å oppnå samme styrke). Det var et og annet godt poeng inni der. Men du glemmer det vesentligste, og det er at metaller ikke er hardt som diamant, men det bøyer seg. Det at det bøyer seg kan ta av for noen av kreftene. Men det er jo åpenbart at skip ikke designes for å skulle krasjes med, helt enig. Endret 9. november 2018 av G 1 Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 apropos forrige issue vs. nrk nyheter presenterer 3 Lenke til kommentar
alfabeta Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Spørsmålet er nå er det billigere og bygge nytt skip eller redde dette? Kan da umulig koste mer enn 4 milliarder kroner å fikse en båt som ligger med litt av siden under vann Det er snakk om militært materiell, da skriver man faktura med gaffel... 4 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Din nye gode illustrasjon er jo ikke scenario C, men viser ditt scenario A? Ja, det var en kommentar til "sykkelfelt"-problemet, slik det fremgår av sitatet fra din post. Geir Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Skjønner ikke helt hva på tankskipet som har laget flengen i fregatten. Flengen er nede ved og tildels under vannflaten, og den går inn i fregattens skrog. Altså må det være noe som stikker ut på tankbåten, nede ved vannlinjen som har truffet. (Flat skrogside mot skrogside kan ikke lage den skaden), Man har sagt at det er stussen som ankeret kommer ut av på tankbåten som har truffet fregatten, men den er jo flere meter over vannflaten, og kan ikke treffe nede ved vannlinjen....? Kan fregatten ha blitt rammet av bulben på tankskipet? Hva annet stikker ut ved vannflaten? Men da burde kanskje flengen gått fra treffpunkt og helt bak.? Lenke til kommentar
aasATuio Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Eit slåaande eksempel på at den største risikoen med militær aktivitet er at det går utover dei som er nærast ved aktiviteten 2 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 I din nye illustrasjon får Solas Ingstad om sin styrbord baug i forkant, men jeg hevder at det er mulig at Solas har fått Ingstad opprinnelig på sin babord baug. I din illustrasjon med scenario C, som jeg mener kun er et potensielt forløp (og ikke nødvendigvis korrekt) er at Sola får Ingstad for sin babord baug, og Ingstad får Sola for sin babord baug. Hadde de fortsatt på samme kurs ville ingenting skjedd. Ok. Da kommer de altså slik, med motparten på sin respektive babord side: Siden du sier at "hadde de fortsatt på samme kurs så hadde ingenting skjedd", så kan de ikke være på kryssende kurs. Hadde de alt vært på vikende kurs hadde det ikke vært noe problem. Ingstad viker mot sin styrbord, og forventer at også Sola viker mot sin styrbord. Ok, da skjer altså dette: Ingstad svinger styrbord, og dermed vekk fra Sola. Sola fortsetter rett fram. Så hvordan havner Ingstad her: Jeg ser det ikke. Geir 1 Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Det eneste som mangler nå er at noen kler seg ut i marineuniformer, forfalsker noen papirer, drar ut til fregatten og tømmer den for våpen og raketter rett foran øynene på de som står vakt.... 2 Lenke til kommentar
gravypressure Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Sannsynligvis viser denne grafikken fra VG en del av hendelsesforløpet.Jeg tipper fragtten har holdt stø kurs rett frem. Tankeren har turnet styrbord for å legge seg på høyre side i leden.Mulig at fregatten har feilberegnet fart og kurs og trodd at de skulle greie å passere foran tankeren. Men at denne fortsatt akselererte og traff i i bakenden før fregatten fikk passert. 1 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 (endret) "Fregatten KNM «Helge Ingstad» ble anropt gjentatte ganger, både fra tankskipet «Sola TS» og fra Kystverkets sjøtrafikksentral Fedje VTS. Operatøren på Fedje VTS advarte mot at fregatten lå på kollisjonskurs med tankeren «Sola TS». Skipsledelsen på fregatten svarte imidlertid at de hadde kontroll. Kort etter kjørte fregatten inn i tankskipet med stor kraft. Dette hendelsesforløpet blir bekreftet av flere sentrale kilder uavhengig av hverandre. Av hensyn til den pågående politietterforskningen og granskingen i regi av Statens havarikommisjon, er det imidlertid ingen som ønsker å stå åpent fram med opplysningene." www.aldrimer.no/fregatten-anropt-og-advart-gjentatte-ganger/ Geir Endret 9. november 2018 av tom waits for alice 4 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Sannsynligvis viser denne grafikken fra VG en del av hendelsesforløpet. Jeg tipper fragtten har holdt stø kurs rett frem. Tankeren har turnet styrbord for å legge seg på høyre side i leden. Mulig at fregatten har feilberegnet fart og kurs og trodd at de skulle greie å passere foran tankeren. Men at denne fortsatt akselererte og traff i i bakenden før fregatten fikk passert. Ja, det er mulig. Geir 1 Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 I din nye illustrasjon får Solas Ingstad om sin styrbord baug i forkant, men jeg hevder at det er mulig at Solas har fått Ingstad opprinnelig på sin babord baug. I din illustrasjon med scenario C, som jeg mener kun er et potensielt forløp (og ikke nødvendigvis korrekt) er at Sola får Ingstad for sin babord baug, og Ingstad får Sola for sin babord baug. Hadde de fortsatt på samme kurs ville ingenting skjedd. Ok. Da kommer de altså slik, med motparten på sin respektive babord side: Siden du sier at "hadde de fortsatt på samme kurs så hadde ingenting skjedd", så kan de ikke være på kryssende kurs. Hadde de alt vært på vikende kurs hadde det ikke vært noe problem. Ingstad viker mot sin styrbord, og forventer at også Sola viker mot sin styrbord. Ok, da skjer altså dette: Ingstad svinger styrbord, og dermed vekk fra Sola. Sola fortsetter rett fram. Så hvordan havner Ingstad her: Jeg ser det ikke. Geir Hvordan ville det se ut med grafikken din hvis båtene først nærmer seg hverandre baug mot baug. , Sola forsøker å unngå kollisjon med hardt ror styrbord (som den vel skal), men Ingstad forsøker også å unnvike samme veg. Da ville Sola gå med sin baug (bulb) inn i siden på Ingstad og dytte hele fregatten sidelengs....inntil begge båtene mister så mye fart at Instad løsner og kommer fri.... (Litt slik grekerne i sin tid kriget med trirem'er) 1 Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 (endret) Hvordan ville det se ut med grafikken din hvis båtene først nærmer seg hverandre baug mot baug. , Sola forsøker å unngå kollisjon med hardt ror styrbord (som den vel skal), men Ingstad forsøker også å unnvike samme veg. Da ville Sola gå med sin baug (bulb) inn i siden på Ingstad og dytte hele fregatten sidelengs....inntil begge båtene mister så mye fart at Instad løsner og kommer fri.... (Litt slik grekerne i sin tid kriget med trirem'er) Ja, det kan ha skjedd. Da var det Ingstad som gjorde feil, de skulle også veket til styrbord i den situasjonen, men tok sjansen på å rekke å krysse foran Sola. Geir Endret 9. november 2018 av tom waits for alice 4 Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 (endret) Skjønner ikke helt hva på tankskipet som har laget flengen i fregatten. Flengen er nede ved og tildels under vannflaten, og den går inn i fregattens skrog. Altså må det være noe som stikker ut på tankbåten, nede ved vannlinjen som har truffet. (Flat skrogside mot skrogside kan ikke lage den skaden), Man har sagt at det er stussen som ankeret kommer ut av på tankbåten som har truffet fregatten, men den er jo flere meter over vannflaten, og kan ikke treffe nede ved vannlinjen....? Jeg har funnet og sammenlignet noen bilder som viser at høyde og forholdene gjør dette plausibelt. Først og fremst ligger tankeren mye dypere når den er fullastet enn random bilder man ser av den. Dernest stikker anker/ankerføringen veldig langt ned. Og treffstedet/innslagsstedet på KNM Helge Ingstad er mye høyere enn man får inntrykk av der den ligger med slagside. Dessuten har nok fregatten blitt presset opp "på høykant" i sammenstøtet, slik at revnes også går nedover. Sola TS og identisk søsterskip Oslo TS Endret 9. november 2018 av Mr.M 5 Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Ja. Slik du forklarer det er det sannsynlig at ankerføringen har penetrert fregatten. . Lenke til kommentar
mosedotten Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Leste en teori på et annet nettsted om at i tillegg til den synlige flengen over vann (forårsaket av ankerføringen), kunne der være et annet hull under vannlinja. Muligens laga av bulben på tankskipet. Men man får vente å se til de får båten i dokk. Lenke til kommentar
keramikklampe Skrevet 9. november 2018 Del Skrevet 9. november 2018 Kan en slik effekt ha skjedd? https://youtu.be/UKiqX3d6Kg0?t=446 7:27 - 7:33 Med tanke på størrelse forskjellen mellom skipene, ser jeg for meg at fregatten ville blitt påvirket av effekten tidligere og kraftigere enn om det var to like store tankere som møttes (som i simulatoren). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå