Redd for barnevernet?

[BuffyAnneSummers]

Noen av de galningene er nok bare helt fanatiske når det kommer til at barna skal ha det bra også. Hvis det ikke er himmelrike så har barnet det dårlig.

Det stemmer nok også, og det er også jævla trist for da overser de folk som kunne vært utmerkede fosterforeldre.

[hekomo]

Problemet oppstår når andre bekymres over dine evner som barne-oppdrager og kontakter BV.

 

Da blir du, og ofte resten av familien, redd BV.

Over halvparten av de som har mistet omsorgen for barna sine har stor tillit til barnevernet.

 

En stor majoritet av de som har vært med på BV-tiltak har stor tillit til barnevernet.

 

Det er blant de som ikke har vært i kontakt med barnevernet at det er lavest tillit til etaten.

[hekomo]

 

Det gjelder alle posisjoner hvor du har noen form for makt. Det vil alltid være forskrudde individer som tiltrekkes slike yrker fordi de har komplekser med seg selv og trenger å leke 'gud' ovenfor noen.

Dessverre riktig. Tragisk når det går ut over barnet.

 

Nå er det ikke slik at BV alene kan overta omsorgen. Det må fattes vedtak i fylkesnemnda, og det kan ankes videre til tingretten.

[hekomo]

Noen av de galningene er nok bare helt fanatiske når det kommer til at barna skal ha det bra også. Hvis det ikke er himmelrike så har barnet det dårlig.

Nei, det stemmer ikke. De har regler og prosedyrer å forholde seg til, og omtrent alle saker blir løst med tiltak i hjemmet. Kun en ørliten andel av alle sakene ender med omsorgsovertakelse.

[Camlon]

Antall omsorgtiltak per sak er 23% 3.5%

 

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverng/aar/2016-07-01?fane=tabell&sort=nummer&tabell=272233

 

Edit: Ser ut som dette også inkluderer pågående saker. Redigerer innlegget.

Endret 10. mai 2017 av Camlon

[aklla]

Problemet med de tallene er at det kun viser hvor mange det totalt sett er, ikke hvor mange nye.

Det er ca 500 i økning pr år og over 50 000 rapporter.

Men det sier jo ingenting om hvor mange som går ut av statistikken, noe som man må vite for å si hvor mange overtagelser det er pr år.

Heller ikke hvor mange overtagelser det er pr år, kun hvor mange som er på tiltaket, noe man fint kan være fra man er 0-18 år.

 

Man er jo ikke i fosterhjem eller andre omsorgstiltak i noen uker, man er ofte det til man blir 18, så man kan ikke ta alle på omsorgstiltak og tenke at dette kommer fra rapportene sendt det året.

 

Statistikk kan være vanskelig

[Civilix]

Jeg har vært tett på noen barnevernsaker i både norge og sverige, og jeg må si jeg jeg foretrekker den norske modellen.

 

Sverige: Mor sender bekymringsmelding om fars narkotiabruk, far lover at han ikke bruker men nekter å bli testet, de skriver en rapport om at det ikke er noe problem.

Norge: Mor sender bekymringsmelding om fars narkotikabruk, far påstår at han ikke bruker og nekter å bli testet. Barnevern gir beskjed om at han ikke får tilbringe tid med barn før han kan vise at han er ren.

 

Sverige: Far ender opp på sjukehus med knust kjeve etter en slåsskamp han startet, mor melder inn men igjen ender det bare med en rapport som sier alt er ok.

Norge: Far er involvert i en slåsskamp på byen, barnevernet ringer mor dagen etter og anbefaler redusert samvær med far til bare på dagtid.

 

Jeg synes ett for passivt barnevern er langt verre enn ett over aktivt ett, denne saken i Sverige er spesielt trist da barnet blir tvunget til å vokse opp i ett miljø preget av kriminalitet, narkotika og vold. Og enda mer synd var det å høre fra mor sin advokat at det var en vanlig situasjon i den byen.

[hekomo]

Øreliten del er det ikke, antall omsorgtiltak per sak er 23%.

 

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/barneverng/aar/2016-07-01?fane=tabell&sort=nummer&tabell=272233

Dette er misvisende, og ser ut til å viste antallet totalt (altså også vedtak fra tidligere år som fortsatt er gjeldende). Det var 1 545 vedtak om omsorgsovertakelse i 2015.

 

Videre kan man vel anta at omsorgsovertakelser går over flere år enn andre tiltak. Så tallet blir kunstig høyt i forhold til andre tiltak i hjemmet, der tiltakene ofte kan avsluttes etter en periode.

 

I tabellen på siden du linker til står det at det ble startet 43 681 og avsluttet 44 101 undersøkelser i 2015. Det vil si at ca. 3,5% av sakene BV behandler hvert år ender med omsorgsovertakelse. Det vil jeg kalle en ørliten (an)del.

Endret 10. mai 2017 av hekomo

[Camlon]

Problemet med de tallene er at det kun viser hvor mange det totalt sett er, ikke hvor mange nye.

Det er ca 500 i økning pr år og over 50 000 rapporter.

Men det sier jo ingenting om hvor mange som går ut av statistikken, noe som man må vite for å si hvor mange overtagelser det er pr år.

Heller ikke hvor mange overtagelser det er pr år, kun hvor mange som er på tiltaket, noe man fint kan være fra man er 0-18 år.

 

Man er jo ikke i fosterhjem eller andre omsorgstiltak i noen uker, man er ofte det til man blir 18, så man kan ikke ta alle på omsorgstiltak og tenke at dette kommer fra rapportene sendt det året.

 

Statistikk kan være vanskelig

 

Sant det, tenkte ikke over at det var pågående saker.

 

Flott å høre at det ikke er 10000 barn som blir fratatt foreldrene sine hvert år.

[hekomo]

Ja, dette er informasjon som er ukjent for de fleste. Hvis man skal dømme etter medias omtale så skulle man jo nesten tro at barnevernet plukker til seg hundrevis av barn hver eneste dag. Men som vi ser, er det relativt få foreldre som mister omsorgen.

 

Når man så legger til at over halvparten av foreldre som har mistet omsorgen har stor tillit til barnevernet (og et stort flertall av de som har hatt kontakt med barnevernet generelt har stor tillit - en langt større andel enn de som ikke har hatt noe kontakt med barnevernet), så ser man at det slett ikke står så dårlig til som man skulle tro ut fra medias omtale og fanatiske aktivisters aktiviteter.

[slagelsedt]

Barn tilhører INGEN. De er egne mennesker.

 

Edit: ingen EIER ett annet menneske i ett vestlig samfunn, du er helt på jordet!

Så bra du mener at barna ikke tilhører noen. Da tilhører de ikke Barnevernet heller. Hvorfor skal Barnevernet da ta barna fra egnede og skikkede foreldre? Saklig begrunnelse - på forhånd takk. 

[BuffyAnneSummers]

 

Barn tilhører INGEN. De er egne mennesker.

 

Edit: ingen EIER ett annet menneske i ett vestlig samfunn, du er helt på jordet!

Så bra du mener at barna ikke tilhører noen. Da tilhører de ikke Barnevernet heller. Hvorfor skal Barnevernet da ta barna fra egnede og skikkede foreldre? Saklig begrunnelse - på forhånd takk. 

 

Først må du forstå at barn er mindreårige og ute av stand til å se sitt eget beste.. Når foreldrene feiler så er det kun positivt at BV tar tak og hjelper på situasjonen. 

 

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med kommentaren heller. Skal vi la barn få bestemme hva de spiser, om de skal hoppe ut i det dypeste vannet eller løpe med saks og kniver også hvis de har lyst?

[hekomo]

 

Barn tilhører INGEN. De er egne mennesker.

 

Edit: ingen EIER ett annet menneske i ett vestlig samfunn, du er helt på jordet!

Så bra du mener at barna ikke tilhører noen. Da tilhører de ikke Barnevernet heller. Hvorfor skal Barnevernet da ta barna fra egnede og skikkede foreldre? Saklig begrunnelse - på forhånd takk.

 

Det er ingen som har påstått at de tilhører barnevernet heller. Tvert imot, barnevernet er en etat som skal legge til rette for at barns rettigheter som individer ivaretas. Hvordan du klarer å begynne å røre om at noen har sagt noe om at BV eier barna skjønner jeg ikke.

 

For å gi deg det med teskje: Å ha omsorgen for et barn innebærer ikke at man eier det. Det gjelder uansett hvem som har omsorgen, om det er foreldrene eller barnevernet.

 

Hvorfor er barnevernshatere alltid så påståelige?

 

BV tar ikke barna fra egnede og skikkede foreldre. Det kan skje enkelte feil, men BV som regel riktige avgjørelser. Husk at over halvparten av foreldre som har mistet omsorgen for barna har stor tillit til barnevernet, og et overveldende flertall av foreldre som har vært i kontakt med BV generelt har stor tillit.

[slagelsedt]

 

 

Barn tilhører INGEN. De er egne mennesker.

 

Edit: ingen EIER ett annet menneske i ett vestlig samfunn, du er helt på jordet!

Så bra du mener at barna ikke tilhører noen. Da tilhører de ikke Barnevernet heller. Hvorfor skal Barnevernet da ta barna fra egnede og skikkede foreldre? Saklig begrunnelse - på forhånd takk.

 

Det er ingen som har påstått at de tilhører barnevernet heller. Tvert imot, barnevernet er en etat som skal legge til rette for at barns rettigheter som individer ivaretas. Hvordan du klarer å begynne å røre om at noen har sagt noe om at BV eier barna skjønner jeg ikke.

 

For å gi deg det med teskje: Å ha omsorgen for et barn innebærer ikke at man eier det. Det gjelder uansett hvem som har omsorgen, om det er foreldrene eller barnevernet.

 

Hvorfor er barnevernshatere alltid så påståelige?

 

BV tar ikke barna fra egnede og skikkede foreldre. Det kan skje enkelte feil, men BV som regel riktige avgjørelser. Husk at over halvparten av foreldre som har mistet omsorgen for barna har stor tillit til barnevernet, og et overveldende flertall av foreldre som har vært i kontakt med BV generelt har stor tillit.

 

 

Barnevernet eier ikke barna. Det er ikke riktig at det skjer enkelte små feil. Barnevernet og sakkyndige psykologer samarbeider for å ta barn. Ikke hører de på barna heller. Dette er dokumentert i studier og forskning. Barnevernet har heller ikke den store tilliten som du sier. Hvorfor sier du at det skjer noen enkelte feil når dette ikke er riktig? Saklig begrunnelse - på forhånd takk. 

Endret 18. mai 2017 av slagelsedt

[AnonymDiskusjon]

 

Hvorfor er barnevernshatere alltid så påståelige?

 

 

Av og til skulle jeg ønske at Barnevernet droppet alt av taushetsplikt og fortalte sannheten om endel av disse barnevernshaterne. Da ville svært mye av den voldsomme kritikken stilnet kjapt.

 

Jeg kjenner godt til en sak der foreldrene påstår at de overhodet ikke har gjort noe galt med sine barn, men det er veldig langt fra sannheten. Dette er folk som har fått med seg andre på myten om det forferdelige barnevernet og angrepet barnevernet i media, trygt vitende om at barnvernet ikke kan fortelle hva de egentlig har gjort. 

 

Debatten blir ikke akkurat likeverdig når den ene siden kan juge alt de vil uten at den andre parten kan si dem imot.

 

 

Anonymous poster hash: 7adfc...739

[Camlon]

Av og til skulle jeg ønske at Barnevernet droppet alt av taushetsplikt og fortalte sannheten om endel av disse barnevernshaterne. Da ville svært mye av den voldsomme kritikken stilnet kjapt.

 

Dette er et problem begge veier. Noen ganger så forteller kritikere en misvisende historie og vi blir lurt. Andre ganger så forteller kritikere enn sann historie og vi avfeier det med "Vi har ikke hørt barnevernets sin side av saken".

 

Det vi kanskje burde tilatte er at enkeltpersoner i media kan få tilgang til barnevernets begrunnelse, men de har et ansvar for å behandle informasjonen på en sensitiv måte. 

[Pastaskrue]

Jeg tror det er helt naturlig å være redd for barnevernstjenesten dersom man ikke har direkte kjennskap til dem fra før. Det finnes nok et hav av andre grunner også, men jeg kan kun snakke for meg selv som har barn og en psykisk syk kone (nå ekskone). Jeg ble redd for barnevernet da jeg forsøkte å sjekke ut erfaringer med dem på nettet. I all hovedsak så fant jeg utelukkende negative innlegg mot barnevernstjenesten og dette gjorde meg kjemperedd. Spesielt med tanke på at kommunikasjonen er på et minimum og at man desverre føler seg skyldig til det motsatte er bevist.

Når undersøkelsesfasen var over gikk det an å kommunisere med BV og andre involverte parter. Det var her jeg la på bordet på en hyggelig og saklig måte at jeg følte at vi ble håndtert på feil måte, og jeg ble her møtt med forståelse når jeg forklarte hvorfor vi følte det slik og hvordan jeg mente de heller burde gått frem.

Hovedårsaken til bekymringen falt fort bort, men barneverntjenesten tok fatt i det de så i familien som var et reelt problem. De la frem familieveiledning som første tiltak og dette sa vi ja til. Jeg fikk veldig god nytte av dette og det forsterket min egenskap til å ta meg av barna. Spesielt i den vanskelige situasjonen vi var i. Dessverre så gikk det ikke så bra med min kone og veiledningen ble brått avbrutt da veilederne mente at det var fare for at det ville gjøre vondt verre for henne. Det ble derimot klart for BV at det var store utfordringer i hjemmet med tanke på mors helse som gikk kraftig ut over barna og som jeg har måttet slite med i mange år. Dette hjelper BV meg nå med å få kontroll på slik at jeg kan hjelpe barna ut av dette. Det er tungt, men de løfter mye av skuldrene mine.
 

Ikke for å gå inn på alt så hopper jeg nå videre til der vi står nå i senere tid. Jeg ba BV om å få komme inn på veiledning igjen og det fikk jeg. Herfra så får jeg nå hjelp til å hjelpe barna (og meg selv) med utfordringer de har i forbindelse med alt de har opplevd. Nå er det jeg som ikke ønsker å slippe taket på barnevernstjenesten med det første.

For å oppsummere så kan og vil et møte med BV være skremmende. Det mange glemmer oppe i dette, eller ikke klarer å innse av andre årsaker er at de er der for å hjelpe barna. Samarbeid med barneverntjenesten uansett hvor vondt det kan være. Gjør du ikke det vil barna være dem som ender opp som skade lidende. Er du grovt uenig, så rådfør deg med en advokat og psykolog før du sier noe om det til barneverntjenesten. Dette kan hjelpe deg i å ordne opp i om det er du som er irrasjonell eller om det er saksbehandler.

Hold hodet kaldt og be om hjelp fra profesjonelle så kommer man seg igjennom en BV sak med barna som vinnere uansett. Vi må også huske på at BV ikke omplasserer barn for morro skyld og det skal veldig mye til før det blir avgjørelsen. Alle er best tjent med å hjelpe barna i hjemmet, men dersom foreldrene motsetter seg alt av tiltak og hjelp så legger man ikke mye valg igjen til dem.

[aklla]

Alle er best tjent med å hjelpe barna i hjemmet, men dersom foreldrene motsetter seg alt av tiltak og hjelp så legger man ikke mye valg igjen til dem.

Jeg har sett mange tips på anti-barnevernsorganosasjoner på nett som tipser om det motsatte, om å aldri ta imot hjelp, si nei til all form for veiledning, besøk, oppfølgning, rett og slett gjøre seg så vanskelig som mulig.

Desverre er det nok de som følger disse tipsene, potensiellt resultat sier seg nok selv ettersom barnevernet da kun står igjen med ett alternativ.

 

Ironisk nok kommer disse tipsene ut fra hva jeg har sett alltid fra de som har mistet omsorgsretten til barna.

[Pastaskrue]

Det er akkurat det jeg sitter igjen med også. Jeg forstår godt at mange av dem som mister omsorgen føler seg tråkket på, men det nok en veldig god grunn til at BV går så langt og den grunnen legger de selvsagt ikke frem. Vi må ikke dømme på bakgrunn av andres erfaring da denne aldri / sjelden viser hele saken. Er det en ting jeg har lært meg oppi dette er at jeg aldri skal dømme før jeg har sett det med egne øyne.

Vi må også ha i bakhodet at BV har taushetsplikt og ikke kan gå ut å forsvare seg i slike debatter. Personlig så jobber jeg med et langt og saklig innlegg som viser det positive rundt barneverntjenesten som fokuserer både på det positive og forbedringspotensialer. Jeg har veldig lyst å publisere det i en avis, men venter med det til alt er ordnet og på plass. De fortjener masse skryt for jobben de gjør, for den er nok ikke enkel. 

 

 

Alle er best tjent med å hjelpe barna i hjemmet, men dersom foreldrene motsetter seg alt av tiltak og hjelp så legger man ikke mye valg igjen til dem.

Jeg har sett mange tips på anti-barnevernsorganosasjoner på nett som tipser om det motsatte, om å aldri ta imot hjelp, si nei til all form for veiledning, besøk, oppfølgning, rett og slett gjøre seg så vanskelig som mulig.
Desverre er det nok de som følger disse tipsene, potensiellt resultat sier seg nok selv ettersom barnevernet da kun står igjen med ett alternativ.

Ironisk nok kommer disse tipsene ut fra hva jeg har sett alltid fra de som har mistet omsorgsretten til barna.

 

[Camlon]

Jeg har sett mange tips på anti-barnevernsorganosasjoner på nett som tipser om det motsatte, om å aldri ta imot hjelp, si nei til all form for veiledning, besøk, oppfølgning, rett og slett gjøre seg så vanskelig som mulig.

Desverre er det nok de som følger disse tipsene, potensiellt resultat sier seg nok selv ettersom barnevernet da kun står igjen med ett alternativ.

 

Ironisk nok kommer disse tipsene ut fra hva jeg har sett alltid fra de som har mistet omsorgsretten til barna.

 

Det er et idiotiske tips, selv om du ikke stoler på barnevernet. Om du ikke stoler på dem, bør du ikke være så vanskelig som mulig, men du bør holde hodet lavt. Si deg enig i alt de sier, gjennomfør alle tiltak de anbefaler, skaff deg kontakter på insiden som kan hjelpe deg og aldri ta initiativ selv. Dette er korrupsjon 101. 

 

Men er det egentlig så mange som anbefaler dette? Jeg har sett noen anbefale å flytte til utlandet, men det er et ganske drastisk tiltak.