Laseroperasjon

[AnonymDiskusjon]

Hei! Jeg er gutt på 18år og vurderer laseroperasjon. Vet ikke så mye om det så . Fikk en brilleseddel men vet ikke helt hva det betyr. På høyre øye har jeg fri visus på 0,05, gitt visus på 1,0-, Pd 0,00 og IOT 0. Venstre har jeg Fri visus 0,05, Gitt visus 1,0-, Pd 0,00 og IOT 0. Er ikke sikker på hva Bin står for men der har jeg, Fri Visus 0.1-, Gitt visus 1.0, Pd 60,00 og IOT NonContact2. Dette var grunnen til at jeg ikke kom inn til forsvaret. Jeg lurer på om laseroperasjon kan fikse dette. Jeg er gutt på 18år.

 

Anonymous poster hash: 371c9...6b6

[Lami]

De som sliter med øynene kan velge selv om de vil inn eller ikke. Hvis du ikke ble kalt knn, kan du ta kontakt med de.

 

Ut i fra tallene vil jeg ikke anbefale en operasjon. Du skal se dårligere for å ville gå gjennom en operasjon av øynene.

 

Edit: du har ikke SPH tallene?

Endret 23. januar 2017 av Lami

[dorull123]

De som sliter med øynene kan velge selv om de vil inn eller ikke. Hvis du ikke ble kalt knn, kan du ta kontakt med de.

 

Ut i fra tallene vil jeg ikke anbefale en operasjon. Du skal se dårligere for å ville gå gjennom en operasjon av øynene.

 

Edit: du har ikke SPH tallene?

Jeg har -4 på begge øyne. Jeg var på sesjon del 2 og fikk vite at jeg fikk karakter 4 på syn som betyr ikke feltdyktig. Jeg vil i feltet og vurderer derfor laser.

[Nstin]

 

De som sliter med øynene kan velge selv om de vil inn eller ikke. Hvis du ikke ble kalt knn, kan du ta kontakt med de.

 

Ut i fra tallene vil jeg ikke anbefale en operasjon. Du skal se dårligere for å ville gå gjennom en operasjon av øynene.

 

Edit: du har ikke SPH tallene?

Jeg har -4 på begge øyne. Jeg var på sesjon del 2 og fikk vite at jeg fikk karakter 4 på syn som betyr ikke feltdyktig. Jeg vil i feltet og vurderer derfor laser.

 

 

Kan du ikke bare juge?

 

Jeg gjorde det og kom inn. Kanskje litt sent nå da.

[dorull123]

 

 

De som sliter med øynene kan velge selv om de vil inn eller ikke. Hvis du ikke ble kalt knn, kan du ta kontakt med de.

 

Ut i fra tallene vil jeg ikke anbefale en operasjon. Du skal se dårligere for å ville gå gjennom en operasjon av øynene.

 

Edit: du har ikke SPH tallene?

Jeg har -4 på begge øyne. Jeg var på sesjon del 2 og fikk vite at jeg fikk karakter 4 på syn som betyr ikke feltdyktig. Jeg vil i feltet og vurderer derfor laser.

 

 

Kan du ikke bare juge?

 

Jeg gjorde det og kom inn. Kanskje litt sent nå da.

 

Litt sent nå xD Men måtte ha med brilleseddel :/

[Aetius]

Jeg hadde -7 på begge øynene da jeg tok laseroperasjon i 1996 og 1997. I dag angrer jeg ikke ett sekund på det, selv om det dengang kostet alt jeg hadde av penger, og holdt på å gå til helvete. Nå har jeg hatt ca 20 år uten briller eller kontaktlinser, og har vel enda noen år til gode før alderslangsyntheten slår inn.

 

Med "holdt på å gå til helvete" mener jeg at jeg var så heldig å være nr 2 i Norge som fikk infeksjon i øyet etter operasjonen. På det tidspunktet hadde det vært utført titusenvis av operasjoner i Norge, så det var max uflaks.

 

Her er hva som skjedde:

 

Når man ser på TV hviler øyet på ett punkt, mens når man leser hopper det frem og tilbake. derfor er det positivt å se på TV, da det vil minske sjangsen for arr. Jeg hadde derfor forberedt meg grundig og hadde spart opp masse greier jeg ville se på. jeg hadde også kjøpt inn en del snacks på forhånd, nok til å tilbringe to dager foran TVen. Noe av dette var baconsnacks som hadde gått ut på dato (uten at jeg visste det).

 

Jeg våknet natten etter av at jeg spydde. Matforgiftningen var et faktum, og i to døgn var det "full kommunikasjon i alle kanaler". Det eneste jeg klarte å holde noenlunde nede var loff og blåbærsaft, og på et punkt var jeg så svak at jeg besvimte på de tre meterne mellom soverommet mitt og badet.

 

Det sier seg selv at slike tilstander ikke er bra når man har et åpent operasjonssår på øyet, så om kvelden og natten begynte det å klø noe sinnsvakt i bihulene og nesen. Det var som en heftig nys som ikke ville ut, i time etter time. Det var umulig å få sove, og dagen etter gjorde det intenst vondt i øyet.

 

Pga helg tok det to dager før jeg slapp til hos legen som opererte meg, men tidlig mandag morgen ble infeksjon konstatert. Den samtalen gikk omtrent slik:

 

Meg: Så hva blir følgene av dette? (jeg tenkte på arrdannelse og mulig ny laseroperasjon for å korrigere dette)

Legen: I ytterste konsekvens - hvis infeksjonen går innover i øyet - må vi legge deg inn på sykehus for å få det fjernet.

Meg: Fjernet? Få hva da fjernet?

Legen: Øyet.

Meg: ...

 

Jeg ble satt på antibiotika for å få bukt med infeksjonen, og kortison for å hindre arrdannelse. Problemet er at kortison øker trykket i øyet - i mitt tilfelle til det dobbelte - så jeg måtte også ha øyedråper for å holde trykket nede. I tillegg var øyet mitt så lysømfintlig at jeg tilbragte 10 døgn i et totalt mørkt rom som jeg kun forlot for å gå på do. Hele kjelleretasjen hos mine foreldre var mørklagt, fordi det minste lille lys gjorde enormt vondt. Min far måtte i en periode spikke en pinne jeg kunne ha mellom tenna og bite i på grunn av smertene, før jeg fikk smertestillende av legen. Ikke kunne jeg gni meg i øyet heller, da det ville forårsake arr.

 

Mens jeg lå på dette mørklagte rommet skulle øyedråpene (antibiotika, kortison og trykkdempende) gis hyppig, men med så langt mellomrom som mulig, fordi noen av dem motvirket hverandre, så min mor hadde eggetimer for å gi meg øyedråper hvert tiende minutt. I stummende mørke. i ti døgn. Heldigvis fikk jeg en salve å bruke om natten, men det er begrenset hvor mye jeg fikk sove mens dette pågikk.

 

Av smertestillende fikk jeg Paralgin Forte (ingen effekt), noen morfintabeletter (effektive i 2-3 timer, men jeg fikk kun ta en i døgnet, så det ble til kvelden når jeg skulle sove) og smertestillende øyedråper (funket i 20-30 minutter, men måtte kun brukes sjelden da de motvirket de andre øyedråpene).

 

Slik tilbragte jeg min 24-årsdag. Og uken etter ble jeg dumpet - per brev.

 

Det var ikke en god periode, kan du si.

 

Men jeg angrer likevel ikke.

Endret 27. januar 2017 av Aetius

[henrikwl]

Jeg tror du fikk kurert ham for ønsket om laseroperasjon, Aetius!

 

Min erfaring med laseroperasjon er langt ferskere, det var i fjor sommer. Det var 5 timer med mildt ubehag, og etter det har jeg sett så klart som jeg aldri før i mitt liv har gjort - med briller eller linser. Jeg angrer ikke ett eneste sekund jeg heller.

 

Med -4 får du garantert operasjon hvis du vil, TS. Jeg hadde -2.75 på begge øyne, i tillegg til skjev hornhinne. Mener han fyren sa at de ikke opererer ±0,75 eller mindre.

[Aetius]

Jeg tror du fikk kurert ham for ønsket om laseroperasjon, Aetius!

 

Det var egentlig ikke hensikten. Jeg mener, jeg angrer ikke, selv om det holdt på å gå galt.

 

(Faktisk gikk det så bra at legen noen måneder etter kontaktet meg og spurte om jeg kunne bli med ham på sykehuset så han fikk fotografert øyet mitt - han skulle holde foredrag om det)

[henrikwl]

Det var egentlig ikke hensikten. Jeg mener, jeg angrer ikke, selv om det holdt på å gå galt.

 

Joda, men hadde jeg sittet og vurdert laseroperasjon hadde jeg lest ditt innlegg som "jeg holdt på å måtte fjerne øyet" og gått:

 

 

 

Men awesome historie, og bra at det endte bra!

 

For min egen del viser det seg at jeg visstnok har en i overkant høyoppløst netthinne, da jeg nå etter operasjonen leser 1,50-linja uten større problemer. Så det eneste jeg angrer på er at jeg ikke tok denne operasjonen mye tidligere.

[toth]

Jeg hadde -7 på begge øynene da jeg tok laseroperasjon i 1996 og 1997. I dag angrer jeg ikke ett sekund på det, selv om det dengang kostet alt jeg hadde av penger, og holdt på å gå til helvete. Nå har jeg hatt ca 20 år uten briller eller kontaktlinser, og har vel enda noen år til gode før alderslangsyntheten slår inn.

 

Med "holdt på å gå til helvete" mener jeg at jeg var så heldig å være nr 2 i Norge som fikk infeksjon i øyet etter operasjonen. På det tidspunktet hadde det vært utført titusenvis av operasjoner i Norge, så det var max uflaks.

 

Her er hva som skjedde:

 

Når man ser på TV hviler øyet på ett punkt, mens når man leser hopper det frem og tilbake. derfor er det positivt å se på TV, da det vil minske sjangsen for arr. Jeg hadde derfor forberedt meg grundig og hadde spart opp masse greier jeg ville se på. jeg hadde også kjøpt inn en del snacks på forhånd, nok til å tilbringe to dager foran TVen. Noe av dette var baconsnacks som hadde gått ut på dato (uten at jeg visste det).

 

Jeg våknet natten etter av at jeg spydde. Matforgiftningen var et faktum, og i to døgn var det "full kommunikasjon i alle kanaler". Det eneste jeg klarte å holde noenlunde nede var loff og blåbærsaft, og på et punkt var jeg så svak at jeg besvimte på de tre meterne mellom soverommet mitt og badet.

 

Det sier seg selv at slike tilstander ikke er bra når man har et åpent operasjonssår på øyet, så om kvelden og natten begynte det å klø noe sinnsvakt i bihulene og nesen. Det var som en heftig nys som ikke ville ut, i time etter time. Det var umulig å få sove, og dagen etter gjorde det intenst vondt i øyet.

 

Pga helg tok det to dager før jeg slapp til hos legen som opererte meg, men tidlig mandag morgen ble infeksjon konstatert. Den samtalen gikk omtrent slik:

 

Meg: Så hva blir følgene av dette? (jeg tenkte på arrdannelse og mulig ny laseroperasjon for å korrigere dette)

Legen: I ytterste konsekvens - hvis infeksjonen går innover i øyet - må vi legge deg inn på sykehus for å få det fjernet.

Meg: Fjernet? Få hva da fjernet?

Legen: Øyet.

Meg: ...

 

Jeg ble satt på antibiotika for å få bukt med infeksjonen, og kortison for å hindre arrdannelse. Problemet er at kortison øker trykket i øyet - i mitt tilfelle til det dobbelte - så jeg måtte også ha øyedråper for å holde trykket nede. I tillegg var øyet mitt så lysømfintlig at jeg tilbragte 10 døgn i et totalt mørkt rom som jeg kun forlot for å gå på do. Hele kjelleretasjen hos mine foreldre var mørklagt, fordi det minste lille lys gjorde enormt vondt. Min far måtte i en periode spikke en pinne jeg kunne ha mellom tenna og bite i på grunn av smertene, før jeg fikk smertestillende av legen. Ikke kunne jeg gni meg i øyet heller, da det ville forårsake arr.

 

Mens jeg lå på dette mørklagte rommet skulle øyedråpene (antibiotika, kortison og trykkdempende) gis hyppig, men med så langt mellomrom som mulig, fordi noen av dem motvirket hverandre, så min mor hadde eggetimer for å gi meg øyedråper hvert tiende minutt. I stummende mørke. i ti døgn. Heldigvis fikk jeg en salve å bruke om natten, men det er begrenset hvor mye jeg fikk sove mens dette pågikk.

 

Av smertestillende fikk jeg Paralgin Forte (ingen effekt), noen morfintabeletter (effektive i 2-3 timer, men jeg fikk kun ta en i døgnet, så det ble til kvelden når jeg skulle sove) og smertestillende øyedråper (funket i 20-30 minutter, men måtte kun brukes sjelden da de motvirket de andre øyedråpene).

 

Slik tilbragte jeg min 24-årsdag. Og uken etter ble jeg dumpet - per brev.

 

Det var ikke en god periode, kan du si.

 

Men jeg angrer likevel ikke.

Det skal vel nevnes at lasermetoden som ble brukt på deg ikke er den mest vanlige idag - min operasjon(tre år siden) var vel såkalt FS-LASIK, hvor laseren skjærer et "lokk" på øyet, som legen deretter bretter til side, hvorpå laseren sliper det som skal slipes, og legen legger lokket tilbake. Man fikk en valium før operasjonen, og en med seg hjem. Etter 4-5 timer med ubehag(som jeg stort sett sov gjennom) var synet helt perfekt, og man trengte ikke tenke på hva man gjorde/så på/lese eller annet, utenom å ikke gni seg hardt i øynene de første ukene. Sov med skjold over øynene den første uken for å hindre utilsiktet gniing.

 

Alt i alt er ca 4-5 timer med mildt ubehag, og en uke hvor man sover med skjold den totale belastnigen, ganske minimalt med andre ord.

Endret 27. januar 2017 av toth

[Aetius]

 

[snip]

Det skal vel nevnes at lasermetoden som ble brukt på deg ikke er den mest vanlige idag - min operasjon(tre år siden) var vel såkalt FS-LASIK, hvor laseren skjærer et "lokk" på øyet, som legen deretter bretter til side, hvorpå laseren sliper det som skal slipes, og legen legger lokket tilbake. Man fikk en valium før operasjonen, og en med seg hjem. Etter 4-5 timer med ubehag(som jeg stort sett sov gjennom) var synet helt perfekt, og man trengte ikke tenke på hva man gjorde/så på/lese eller annet, utenom å ikke gni seg hardt i øynene de første ukene. Sov med skjold over øynene den første uken for å hindre utilsiktet gniing.

 

Alt i alt er ca 4-5 timer med mildt ubehag, og en uke hvor man sover med skjold den totale belastnigen, ganske minimalt med andre ord.

 

Ja, det stemmer. Med meg skrapte de bort det ytterste cellelaget før de "skjøt" med laseren, og det bruker 2-3 dager på å gro tilbake. Med den nye teknikken går ubehaget som du sier bort etter noen timer, om alt går som det skal.

[toth]

Ja. Jeg hadde mildt svaksyn og mildt skjeve hornhinner, kunne fint kjøre og se TV uten briller men det var mer behagelig med - lettere å lese skilter på avstand og lese tekst på TV. Etter at linser ble for stress og briller ble for mye pussing, det var nok til at jeg gikk for laser - har heller ikke angret et sekund. én månedslønn for å slippe briller/linser i 20 år er lett verdt det.