Gå til innhold

Kan tro på en høyere makt gjøre folk mer moralske?


Anbefalte innlegg

Føler du bommer litt. Et menneske vet hva som er riktig og hva som er galt og dette har ikke allverden med moral å gjøre. Moral er mer i retning ingen sex før ekteskapet og "vi stiller opp for gruppen uansett isteden for å rømme når det blir ukomfortabelt på personlig nivå", altså forventninger. I praksis har man den faktiske moral og den politisk korrekte moral, hva som forventes. Holdninger og moral er så flettet sammen i vårt samfunn at det er vanskelig å skille de. Moral går i arv eller blir inndoktrinert gjennom samfunn og media. Det som inndoktrineres nå er feks at alt som tenkes kan av legninger er helt normalt og at alle mennesker og kjønn er like. Det kan vel tenkes at det er mer normalt en folk er villig til å innrømme, men det prakkes likevel virkelig hardt på oss på en måte som ikke er normal. Det finnes knapt en allminnelig film eller serie mer fordi det som produseres nå skal ha politisk korrekte budskap, feks at hovedrollen må være en transvestitt og at handlingen må omhandle alt som skjer i forbindelse med det og at dette så igjen er flettet sammen med et plott og en livsstil som ikke har noe med det politisk korrekte å gjøre.

 

Det menneskelige i oss sier at det er synd på tiggeren, moralen i oss sier at vi ikke skal legge mynt i koppen og tenk om noen så det.

 

 


Å ha en moral innbærer at de normer, verdier og holdninger man praktiserer er akseptert og innehar en gyldighet (det at noe er gjeldene eller gangbart).

 

Ens moral er ofte hva andre forventer ikke hva man mener eller føler selv. Hvis mor, tante, nabokona, klokkeren og presten forventer ingen sex før ekteskapet er det umoralsk å ha sex før ekteskapet selv om man selv mener at det ikke er en sak av størrelse. Pun intended.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Er det noe værre å tro på tilgivelse for synder man angrer enn det er å tro at synd ikke finnes eller trenger tilgivelse?

Det er selvsagt ikke sånn... Jeg som ikke troende må stå for det jeg gjør selv, enten det er godt eller "ondt". Så for meg er det så enkelt at JEG vet hva jeg har gjort, altså samme hva andre tror, tenker eller mener. Det betyr ingenting for meg lenger, for JEG vet hva jeg har gjort, jeg kommer ikke vekk fra det samme hvor mye jeg hadde prøvd. Jada, jeg kan selvsagt bruke en hel haug med kognitiv dissonans for å "glatte"  over ting som ikke er så bra, men som jeg syntes jeg må "rettferdig gjøre", slik som religiøse i realiteten gjør, men det er bare å lure seg selv for mitt vedkommende. Jeg LIKER å være ærlig, jeg LIKER å forholde meg til hva som mest sannsynlig er sant og da kan jeg ikke lure andre til å tro at jeg er det. Det vil si, det kunne jeg ha klart, men det gir ingen god følelse det heller.. Så det som gir meg den beste følelsen når jeg ser meg i speilet hver morgen ER å se en ærlig mann. For jeg VET om det ikke stemmer..

 

Dette har gått så langt at bare det å TENKE på å gjøre noe som bryter med den ærligheten det gir meg fysiske smerter i maven. Sjefen min ler av meg på grunn av dette, for jeg klarer ikke engang å kjøre tre centimeter inn i en enveis kjørt gate den gale veien engang om det ikke er en skikkelig grunn til å gjøre det... Han har nemlig sittet på når jeg "prøvde"... 

 

Prøver å bruke så lite kognitiv dissonans som mulig (Hvis du ikke vet hva kognitiv dissonans er så bør du lese eg opp på det, dette burde absolutt ungene lære på skolen til og med...) for å "forsvare" dumme ting eller meninger, bedre å være ærlig og vet du hva? Det har jeg vært i førti år snart uten non gud... Tvert i mot så blir man faktisk et bedre menneske av å ikke innbille deg at noen andre tar skylden for det du gjør. Jada, skremmende i begynnelsen for en som har innbilt seg dette det meste av livet, men UTROLIG befriende når man først gjør det. Man har ansvaret for egne handlinger uansett, men ved hjelp av uhorvelige menger kognitiv dissonans og skylde på andre (gud og jævel) fritar man seg som religiøs for det ansvaret... Så stikk i mot vil jeg si...At man blir et bedre menneske av å ikke tro på guder... 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Tror dere folk kan oppføre seg bedre om de tror at de blir overvåket av en høyere makt?

Svaret på spørsmålet ditt er selvfølgelig ja. For det første så spør du om folk kan oppføre seg bedre om de tror at de blir overvåket, og selvfølgelig er det en mulighet, eller noe som noen vil gjøre. Det er vel neppe kontroversielt å påstå at de fleste vil gjøre mindre moralsk negative ting dersom de tror at noen observerer dem.

 

I tillegg så handler spørsmålet ditt bare om adferd. Det blir et helt annet spørsmål om man lurer på hvorvidt noen er en bedre (moralsk sett) person dersom man tror man blir overvåket av en høyere makt.

 

Dog... Dette kan nok slå ut litt forskjellige veier, avhengig av hva slags andre attributter man tillegger denne høyere makten. Som denne artikkelen indikerer så kan det slå negativt ut dersom man kun anser denne høyere makten for å være meget tilgivende. Hvis den høyere makten er straffende, derimot, så kan det slå positivt ut. (På adferd.)

 

 

Finnes det ikke flere gode historiske kilder som viser tydelige sammenhenger mellom kristne vekkelser og forbedret moral både i kirken og ellers i samfunnet?

Kanskje, men hvis dette er en påstand fra din side så må du gjerne begrunne den.

 

Er det noe værre å tro på tilgivelse for synder man angrer enn det er å tro at synd ikke finnes eller trenger tilgivelse?

Så er det de av oss som ikke føler noe intenst behov for å be om tilgivelse for å ha blitt født, eller for å eksistere.

 

Ateistens moral er jo ikke rasjonelt begrunnet, den er et produkt av det samfunnet hun har vokst opp i, som igjen er en etterlevning av det religiøse samfunnet. Uten religion finnes det ingen knagger å henge moralske oppfatninger på.

 

Den som tar sin ateisme til ytterste konsekvens, kan ikke være noe annet enn amoralsk. Et slikt dyr har ingen interne sperrer, men gjør sine valg ut fra det som til enhver tid er i dens rasjonelle egeninteresse.

 

Ateister fremholder, i motsetning til kristne, at mennesker også er dyr. Det som setter mennesket over andre dyr, er blant annet at det har moral. Uten moral mister mennesket sin menneskelighet. Den fullkomne ateist er altså et dyr uten menneskelighet. Det er all grunn til å frykte slike dyr.

Som vanlig demonstrerer du din ignoranse. Du virker eksempelvis å være fullstendig ignorant om areligiøse etiske teorier (for eksempel hereller her), og slenger som vanlig rundt deg med generaliserende og absurde påstander.

 

Skal du begrunne disse påstandene, eller skal vi bare ignorerer vissvasset ditt?

  • Liker 6
Lenke til kommentar

 

 

Den fullkomne ateist er altså et dyr uten menneskelighet. Det er all grunn til å frykte slike dyr.

Vet du hva du aldri kommer til å høre på nyhetene? En nyhets oppleser som sier, "I dag led ateistene store tap da de prøvde å storme høyden som agnostikerne holdt.."

 

Hvorfor? Fordi ateister og agnostikere ikke kommer til å kjempe og drepe noen over verdiløse påstander. Så de eneste "dyrene" her er religiøse, de dreper, forfølger, plager og piner andre over verdiløse påstander i bøker verden over den dag i dag...

 

Lurer på når det skal gå opp for religiøse at til MER de følger de verdiløse skriftene de tror er sanne, uten et eneste bevis, til MER avstumpet og umenneskelige blir de også... At kristne i dag ikke er ansett som avstumpede og hatefulle mennesker er fordi at det er fælt få som faktisk følger hatet og intoleransen som bibelen avkrever. De er med andre ord ikke kristne og det er helt toppers for alle som lever sammen med disse menneskene, for ellers ville vi måttet kaste hele gjengen i fengsel for uhyrlige handlinger gjort mot andre mennesker på bakgrunn av primitive og dumme tekster...

 

Tror du bør se litt på disse skriftene du tror så mye på og se hvor godt menneske man blir av å følge de skriftene. Du selv virker som at du har en langt mer sekulær moral enn kristen, noe vi er glade for, misforstå meg ikke, men det blir liksom bare hyklerisk å kalle andre umoralske dyr fordi man ikke tror på primitive og fordummende tekster fra jernalderen når man selv ikke følger skrifter som ville gjort deg til nettopp det umoralske dyret du beskylder andre for å være... Sorry mac, du aner ikke hva du snakker om... Fordummet skikkelig av din tro tydeligvis... 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Vi vet at moralen til de som skrev bibelen var dårlig iforhold til moralen vi har idag.

Jeg vet ikke det. Kan du forklare hvordan du fikk vite det slik at jeg også kan vite det?

 

 

 

[...]

Når det er sagt, så tror ikke jeg på moral. Moral er litt som sjel. Et ord vi benytter på noe vi ikke vet hva er. Årsaken til at vi ikke koker og eter hverandre er en inngrodd / instinktiv konsekvenstanke, av samme grunn som vi ikke liker helt ufarlige edderkopper og slanger.

[...]

Forståelig om du kommer til den konklusjonen fra et ateistisk perspektiv. Men hva mener du da med "de minst moralske mennesker vi kjenner til"? Betyr det dårligere instinkter?

 

Alle skriftene (Toraen, bibelen og koranen/haditene) er en samling anekdoter. Disse, sammen med andre historiske skrifter, forteller om hvilke verdier forfatterne holder. Mennesker har ingen egenverdi (slaveri, tortur), det er ikke likestilling (kvinner eller fariseere), og det eneste som hindrer mennesker i å drepe hverandre er frykten for autoriteter (guder eller keisere).

[...]

Det er riktig at Bibelen forteller noe om verdiene til i hvertfall noen av de som skrev den. Men er anekdoter (lignelser?) den beste plassen å finne slik info?

 

Kan du forklare litt nærmere hvilket slaveri som står i veien for at bibeltroende kan oppføre seg bedre? Jeg kan ikke så mye om det, men vil gjerne lære. Vet at ord som blir oversatt til slave også kan bety trell, tjener og i noen tilfeller arbeider. Men jeg vet lite om hvordan de hadde det, hvorfor de var i den situasjonen, og hvilke rettigheter de hadde. Jeg sier ikke at det er riktig, men det er ikke sikkert det var så ille som du tror. Så var de også mennesker som kunne gjøre feil.

 

Jeg vil også gjerne lære mer om hva Bibelen sier angående tortur og påstanden om at autoriteter er det eneste som hindrer folk fra å drepe hverandre. Kan ikke huske å lest om det, men utelukker ikke at det kan være noe om det.

 

Kan du forklare nærmere hva du synes er problematisk innenfor likestilling? Er det problematisk at det var Adam som fikk skylden for at jorden er forbannet og ikke Eva?

 

 

 

 

Er det noe værre å tro på tilgivelse for synder man angrer enn det er å tro at synd ikke finnes eller trenger tilgivelse?

Det er selvsagt ikke sånn... [...]

 

Hva er det som ikke er sånn? Er det ikke noe værre?

 

Synes det er flott at du ønsker å være ærlig. Jeg er nok ganske lik deg i å følge regler, selv om jeg ofte kan komme 5km/t over fartsgrensa. Hvis du fortsetter å søke ærlighet og det som virker mest sannsynlig, så tror og håper jeg at du en dag kan finne frelse.

 

Kan Joh 3,19-20 være et eksempel på det du snakker om med kognitiv dissonans?

 

[...]At kristne i dag ikke er ansett som avstumpede og hatefulle mennesker er fordi at det er fælt få som faktisk følger hatet og intoleransen som bibelen avkrever. De er med andre ord ikke kristne og det er helt toppers for alle som lever sammen med disse menneskene, for ellers ville vi måttet kaste hele gjengen i fengsel for uhyrlige handlinger gjort mot andre mennesker på bakgrunn av primitive og dumme tekster...

[...]

Tror du vil finne det vanskelig å holde på den tolkningen om du oppriktig setter deg inn i det.

 

 

 

[...] 

Finnes det ikke flere gode historiske kilder som viser tydelige sammenhenger mellom kristne vekkelser og forbedret moral både i kirken og ellers i samfunnet?

Kanskje, men hvis dette er en påstand fra din side så må du gjerne begrunne den.

[...]

 

Jeg var vel dum nok til å tro at et spørsmålstegn i slutten ville frita meg fra begrunnelse. Men ser nå at det ligner jo mye mer på en påstand.

 

Jeg har ingen eller ekstremt dårlig begrunnelse. Var basert noe jeg syntes å huske jeg har hørt, men husker hverken hvor jeg kan ha hørt det eller hva slags kilder det kan ha vært snakk om. Håpte at kanskje noen andre her kan mer om det.

 

Jeg burde sagt det som det var, og jeg takker deg Imlekk for at du avslørte feilen min.

 

 

Er det noe værre å tro på tilgivelse for synder man angrer enn det er å tro at synd ikke finnes eller trenger tilgivelse?

Så er det de av oss som ikke føler noe intenst behov for å be om tilgivelse for å ha blitt født, eller for å eksistere.

 

Det har ikke jeg heller. Jeg er takknemlig for livet.

Lenke til kommentar

 

[...] 

Kanskje, men hvis dette er en påstand fra din side så må du gjerne begrunne den.

[...]

Jeg var vel dum nok til å tro at et spørsmålstegn i slutten ville frita meg fra begrunnelse. Men ser nå at det ligner jo mye mer på en påstand.

 

Jeg har ingen eller ekstremt dårlig begrunnelse. Var basert noe jeg syntes å huske jeg har hørt, men husker hverken hvor jeg kan ha hørt det eller hva slags kilder det kan ha vært snakk om. Håpte at kanskje noen andre her kan mer om det.

 

Jeg burde sagt det som det var, og jeg takker deg Imlekk for at du avslørte feilen min.

 

Det var vel strengt tatt ikke en påstand fra din side, og jeg presiserte også at hvis du mente det som en påstand så krever det en begrunnelse. Hvis du derimot ikke mente det som en påstand, og kun som et spørsmål, så blir jo det en helt annen sak.

 

Spekulativt så vil jeg tro at det er veldig sannsynlig at de som sverger til en ideologi har lett for å fremme historier om de positive konsekvensene av denne ideologien. Uavhengig av hvorvidt disse historiene er sanne eller ei. Derfor overrasker det meg ikke hvis det, for eksempel, finnes en del historier som sier at vekst av kristendommen har ført til mer moralsk adferd. Ei heller vil jeg bli særlig overrasket dersom en spredning av en ideologi medfører endret adferd i en befolkning - heller det motsatte.

 

Men det følger da ikke at (i) disse historiene er sanne, (ii) at hvis de er sanne, så er de representative for hva som skjer der kristendommen sprer seg, og (iii) standarden som brukes for å si om adferden er bedre er noe mange vil si seg enige i.

 

 

 

Er det noe værre å tro på tilgivelse for synder man angrer enn det er å tro at synd ikke finnes eller trenger tilgivelse?

Så er det de av oss som ikke føler noe intenst behov for å be om tilgivelse for å ha blitt født, eller for å eksistere.

 

Det har ikke jeg heller. Jeg er takknemlig for livet.

 

Det er jo godt å høre. Jeg hoppet til en antakelse om at du var kristen, og beklager hvis jeg bommer der. Kommentaren min kommer av at det er min oppfatning av mange (de fleste?) kristne mener at alle mennesker er født syndige (arvesynden).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Kan Joh 3,19-20 være et eksempel på det du snakker om med kognitiv dissonans?

Nei.

 

Kognitiv dissonans har ingenting med lys og mørke å gjøre (selv her tar de kristne feil, da jesus er mørket og vitenskap er lyset..)

 

Tenk på kognitiv dissonans som hjernes autofunksjon for å forsvare deg for "dumme" handlinger og/eller meninger... Tenk deg en gift mann som har vært utro. Han er fullstendig klar over at når han og kona hans giftet seg så inngikk de en "avtale" (om enn aldri så stilletiende) om at sex fra da av var forbeholdt noe som kun var mellom han og henne. Så han VET at han har gjort noe galt, men vi mennesker, JEG'et vårt, liker ikke å gjøre noe galt eller inneha en dum mening, så hjernens automatiske "forsvar" (kognitiv dissonans) begynner helt automatisk å lage unnskyldninger... Den utro mannen ville så og si automatisk tenke, "Jeg har ikke fått noe sex av kona på fem uker, så dette fortjente jeg" og lignende sludder, det verste er at han VET at det er sludder, da handlingen ikke kan forsvares, men hjernen vrir vår seg i ubehag hos de aller fleste av oss av en sånn handling og helt automatisk begynner den å finne på ting til forsvar...

 

Religiøse i dag, ihvertfall de fleste, VET at det de tror på er sludder, og at ingenting av det er støttet opp av et eneste bevis. Nettopp derfor ikke bare "tror" de på alle de unnskyldningene og "bortforklaringene" som troen tilbyr (kristendommen, som har vært lengst eksponert for ordentlig kunnskap, har en ufattelig lang rekke av ulike "forklaringer" og unnskyldninger for sludderet i bibelen...), men de bruker dem også. Enda de VET at det det å tro at noen gikk på vannet, vekket opp døde og fikk blinde til å se samt å stå opp igjen fra det døde er pure bullshit. Religiøse misbruker kognitiv dissonans og de misbruker confirmation bias (altså kun legge vekt på det de syntes støtter deres tro mens de nekter å se på det som ikke støtter deres tro.)

 

For vet du ikke hva kognitiv dissonans er og har i det minste en enkelt forståelse av mekanikken bak klarer du heller ikke å forstå når du bruker det... Og det er ikke mange religiøse som vet hva kognitiv dissonans er... Hvorfor skulle de bry seg med hva det er, når det ødelegger den deilige troen deres om de var ærlige nok til å la være å misbruke kognitiv dissonans?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det var vel strengt tatt ikke en påstand fra din side, og jeg presiserte også at hvis du mente det som en påstand så krever det en begrunnelse. Hvis du derimot ikke mente det som en påstand, og kun som et spørsmål, så blir jo det en helt annen sak.

Du sa det helt riktig og det var jeg som overreagerte. Ønsker bare ikke at min oppførsel skal bidra til å gjøre det vanskeligere for noen å komme til tro. Innrømmer også at jeg kan være noe perfeksjonist.

 

Spekulativt så vil jeg tro at det er veldig sannsynlig at de som sverger til en ideologi har lett for å fremme historier om de positive konsekvensene av denne ideologien. Uavhengig av hvorvidt disse historiene er sanne eller ei. Derfor overrasker det meg ikke hvis det, for eksempel, finnes en del historier som sier at vekst av kristendommen har ført til mer moralsk adferd. [...]

Det overrasker meg heller ikke at folk/grupper som kaller seg kristne har gjort og vil gjøre mye dumt, det er Bibelen tydelig på. Men her handlet det vel om det finnes positive muligheter/eksempler.

 

Ei heller vil jeg bli særlig overrasket dersom en spredning av en ideologi medfører endret adferd i en befolkning - heller det motsatte.

 

Men det følger da ikke at (i) disse historiene er sanne, (ii) at hvis de er sanne, så er de representative for hva som skjer der kristendommen sprer seg, og (iii) standarden som brukes for å si om adferden er bedre er noe mange vil si seg enige i.

Nå vil jeg ikke si at befolkningen rundt en voksende kirke er garantert å oppføre seg bedre. Tror også det kan ha motsatt effekt om folk/krefter vil hindre Kirken fra å vokse eller føler seg ukomfortable rundt kristne og deres budskap.

 

Det er jo godt å høre. Jeg hoppet til en antakelse om at du var kristen, og beklager hvis jeg bommer der. Kommentaren min kommer av at det er min oppfatning av mange (de fleste?) kristne mener at alle mennesker er født syndige (arvesynden).

Selv om jeg er kristen betyr ikke det at jeg "føler noe intenst behov for å be om tilgivelse for å ha blitt født, eller for å eksistere.". At vi ble født med syndig natur fritar oss ikke fra ansvaret for egne synder.

 

 

 

[...]

Du svarte ikke på det første spørsmålet mitt. Jeg vil gjerne gi deg mulighet til å svare det også før jeg svarer deg, slik at det ikke blir glemt.
Lenke til kommentar

Hvordan bruker man kognitiv dissonans?

Bruker og bruker... Burde vel skrevet unngår å bruke det...

 

Ikke lett, men det går til en viss grad å ta skylden for ting som går galt/utilsiktet isteden for å unnskylde/bortforklare det og så lignende... Eller rett og slett la være å gjøre det man vet man vil angre på og derfor vil bruke kognitiv dissonans på senere.. 

 

 

 

 

Tror du vil finne det vanskelig å holde på den tolkningen om du oppriktig setter deg inn i det.

Ikke i det hele tatt.

 

Historien er FULL av mennesker som vi i dag oppfatter som onde/slemme fordi de gjorde som disse umoralske bøkene avkrever av troende. Hat og intoleranse mot homofile foreksempel... Mange kristne i dag er i mot homofile i dag uten noen annen grunn enn hva som står i bibelen. Dette gjør dem til dårlige mennesker enn de som ikke tar slikt sludder for gitt, men heller tenker litt medmenneskelig over hva homofili er. Det er to mennesker som elsker hverandre av samme kjønn. Hverken mer eller mindre enn hva to heterofile ville gjort. Men dette er altså galt og uhyrlige ting er gjort og gjøres mot homofile ene og alene fordi en ignorant skalle skrev dette for lenge siden, fordi han selv heller ikke hadde tenkt over saken. Når man i tillegg begynner å sammeligne pedofili med homofili viser bare så ufattelig klart at de ikke har tenkt igjennom det de sier i det hele tatt, bortsett fra å prøve å lage argumenter for disse skriftene.

 

Å følge disse intolerante skriftene gjør faktisk ingen til et bedre menneske med bedre moral... Har aldri gjort det heller. Det er vel noe slikt som 600 påbud og forbud gitt av gud liksom i bibelen, og kristne i dag følger fælt få av dem... Hvorfor gjør de det? Jo fordi de heller ikke har en så dårlig moral og etikk som bibelen fremmer.. Og godt er det. 

Lenke til kommentar

Et menneske vet hva som er riktig og hva som er galt og dette har ikke allverden med moral å gjøre.

Hvor kommer oppfatningen om hva som er rett og galt fra? Sannsynligheten er overveiende for at den har et opphav i religion.

 

 

Ateistens moral er jo ikke rasjonelt begrunnet, den er et produkt av det samfunnet hun har vokst opp i, som igjen er en etterlevning av det religiøse samfunnet. Uten religion finnes det ingen knagger å henge moralske oppfatninger på.

 

Den som tar sin ateisme til ytterste konsekvens, kan ikke være noe annet enn amoralsk. Et slikt dyr har ingen interne sperrer, men gjør sine valg ut fra det som til enhver tid er i dens rasjonelle egeninteresse.

 

Ateister fremholder, i motsetning til kristne, at mennesker også er dyr. Det som setter mennesket over andre dyr, er blant annet at det har moral. Uten moral mister mennesket sin menneskelighet. Den fullkomne ateist er altså et dyr uten menneskelighet. Det er all grunn til å frykte slike dyr.

Som vanlig demonstrerer du din ignoranse. Du virker eksempelvis å være fullstendig ignorant om areligiøse etiske teorier (for eksempel hereller her), og slenger som vanlig rundt deg med generaliserende og absurde påstander.

 

Skal du begrunne disse påstandene, eller skal vi bare ignorerer vissvasset ditt?

 

 

Hyggelig å se at du fremdeles er aktiv på forumet. Har savnet dine utlegninger fra det a***stiske univers. :green:

 

Du viser til to bøker som forsøker å gi et grunnlag for "areligiøse etiske teorier". Vel, behovet for bøker understreker poenget mitt. Religiøse forankrer moralen i noe større enn dem selv, for kristne sin del er dette "større" en allmektig personlighet fullkommen i sin kjærlighet. Kan ateister forankre sin moral i noe annet enn sin egen tenkning? Hva skulle dette noe utenfor dem selv være, som de forplikter seg til i like sterk grad som kristne til sin Gud, uten at dette får preg av religion?

 

Jeg ser ingen løsning for ateismen her, men er åpen for ideer. For min egen del kan jeg si at jeg er såpass fritenkende at jeg heller ikke forplikter meg blindt på andres tanker og religiøse ideer. Jeg tror vel at også den bevisste ateist forsøker å basere all sin tenkning på egen rasjonalitet, også moral. Men nå er det en gang slik at selvstendig tenkende mennesker utgjør en veldig liten minoritet, så samfunnsmoralen kan ikke baseres på dette. Her har religion en misjon, som ateismen ikke kan erstatte, så vidt jeg kan se.

 

 

"Ateistenes moral er jo ikke rasjonelt begrunnet" er det dummeste jeg har hørt idag. At dyr ikke har moral er det nest dummeste.

 

Det forteller meg at du ikke vet hva moral er. Trangen til at moral ikke er enestående hos mennesker, kan gi seg utslag i at moralens definisjon endres. Dette har nok rammet deg hardt. ;)

 

For vet du ikke hva kognitiv dissonans er og har i det minste en enkelt forståelse av mekanikken bak klarer du heller ikke å forstå når du bruker det... Og det er ikke mange religiøse som vet hva kognitiv dissonans er...

Kanskje mange ateister heller ikke vet hva kognitiv dissonans er? For ateisten som har en idé om en gudeløs tilværelse, vil ideen om Gud skape dissonans, som ateisten søker å unngå. Det betyr ikke automatisk at den ideen ateisten holder fast ved, er den rette. Å hevde det er i seg selv en dissonans. Ateisters manglende vilje til å debattere religiøse spørsmål uten forutinntatte standpunkt, kan skyldes den dissonansen det skaper i deres indre verden.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Et menneske vet hva som er riktig og hva som er galt og dette har ikke allverden med moral å gjøre.

Hvor kommer oppfatningen om hva som er rett og galt fra? Sannsynligheten er overveiende for at den har et opphav i religion.

 

Mest sannsynlig kommer det fra hva man erfarer på kroppen å være enten godt eller vondt

Lenke til kommentar

 

Hvordan bruker man kognitiv dissonans?

 

Bruker og bruker... Burde vel skrevet unngår å bruke det...

 

Ikke lett, men det går til en viss grad å ta skylden for ting som går galt/utilsiktet isteden for å unnskylde/bortforklare det og så lignende... Eller rett og slett la være å gjøre det man vet man vil angre på og derfor vil bruke kognitiv dissonans på senere.. 

 

Jeg vil si det er en merkelig bruk av begrepet. Kognitiv dissonans er en tilstand man kan havne i der én virkelighetsoppfatning kommer i strid med en annen. Om man skulle havne i en situasjon der man aksepterer to ting som begge ekskluderer den andre havner man i kognitiv dissonans. Da er det jo naturlig at den oppfatningen man hadde først bærer presedens hos individet, og man kan konstruere et sett med forklaring på hvordan sånn og sånn, slik at man beholder den originale oppfatningen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...