Jeg tror transekjønn er en mental sykdom

[zeebra]

Det ser ut som om det går et skille her mellom dem som mener kroppens fysiske utforming, slik den er gitt ved fødselen er det som definerer kjønn - og dem som mener opplevelsen av kjønnet er viktigere enn hvordan kroppen ser ut; at identitet og kropp kan gå i ulik retning, og at opplevelsen er det viktigste.

Høres ut som Schizofreni. Delt personlighetsforstyrrelse eller liknende. Det er jo psykiske lidelser.

[Mad Esc]

 

 

Det høres kanskje ut som at det er psykisk, men forskningen peker i retningen av det er biologiske faktorer inne i bildet. Hjernestrukturen til transseksuelle mennesker skiller seg ut. Det finnes ingen bevis for at transseksualisme er en psykisk sykdom, de er riktignok mer utsatt for å bli psykisk syk, men det har med belastningen personen utsettes for i forbindelse med å vokse opp i feil kropp.

 

Hva mener med at det er biologiske faktorer inne i bildet? Hvis hjernestrukturen skiller seg ut er det det samme som at det er "psykisk".

 

Med biologiske faktorer så mener jeg blant annet gener og hjernestruktur. Enkelte psykiske lidelser kan føre til endringer i hjernen som er mulig å se/detektere, men det er ikke det vi snakker om her.

Du kan lese mer om forskningen som er blitt gjort her: https://en.wikipedia.org/wiki/Causes_of_transsexuality#/Biological_factors

 

 

Men det er irrelevant hva som har forårsaket en bestemt hjernestruktur. Alt du opplever gjennom livet, og tenker, fører til fysiske forandringer i hjernen.

 

Det du snakker om at psykiske lidelser kan føre til endringer i hjernen gir ingen mening, psykiske lidelser manifesteres av den fysiske utformelisen av hjernen og vica versa.

[StormEagle]

Hva spesifikt er det dere er uenige om? Hvorvidt fenomenet er en sykdom/lidelse?

 

Fordel å ihvertfall lese overskriften til en tråd før du kommenterer....

[StormEagle]

Ok, men ingen er uenige i hva tilstanden er og effektiviteten av ulik behandling altså? Den semantiske delen av diskusjonen virker noe tafatt for min del. "Riktigheten" ved hvordan noe anses å være, virker for meg som en absurditet; man beskriver jo kun det man observerer eller har kjennskap til. Det er en tilnærmingssak. Når noen tar feil, så korrigerer man og går videre, vel?

 

Poenget er vel at man ikke behandler noen andre vrangforestillinger ved å jatte med vrangforestillingene (kanskje med unntak for små unger med tannfeen, eller julenissen).

Men i dagens politisk korrekte samfunn så driver man altså å later som at man er et annet kjønn enn det man er objektivt og biologisk, og man vil til og med tvinge andre med loven i hånd og med strenge straffer til å også måtte late som dette.

 

Og det skader også de det gjelder i tillegg til samfunnet rundt. Transer har skyhøye selvmordstall, og når man altså opererer og medisinerer stadig yngre personer for noe som de aller fleste av dem beviselig "vokser av seg" så er det direkte forkastelig og umoralsk. Se på dokumentaren om den tragiske historien til David Reimer for å se hvor galt denne typen tankegang kan gå.

Endret 2. desember 2016 av StormEagle

[Bruker-369852]

Men i dagens politisk korrekte samfunn så driver man altså å later som at man er et annet kjønn enn det man er objektivt og biologisk,

Akkurat samme argumentasjonen ekstremister bruker for å forsvare sin eget antisosiale ståsted, ved å si at samfunnet er for politisk korrekt.

 

Transer har skyhøye selvmordstall, og når man altså opererer og medisinerer stadig yngre personer for noe som de aller fleste av dem beviselig "vokser av seg" så er det direkte forkastelig og umoralsk. Se på dokumentaren om den tragiske historien til David Reimer for å se hvor galt denne typen tankegang kan gå.

Det kan gå galt som du sier.

 

Men noe feilinformasjon og dårlige sammenligninger:

 

Det som er vanlig, i de tilfellene der hvor transseksualisme er sterkt mistenkt, er pubertetsutsetende behandling. Det er svært få unge som får kirurgi.

 

Saken angående David Reimer tilhører en helt annen tidsperiode og plass, hvor behandling av transpersoner ikke var regulert på samme måte som i dag, av en dårlig lege. Det at f.eks gammel kreftbehandling fører til død hos en person utført av en dårlig lege, skal ikke gå utover millionervis av andre kreftpasienter regulert av et helt annet system og av mer kvalifiserte leger. 

 

 

Endret 2. desember 2016 av bruker59482

[Noxhaven]

Er du redd edderkopper eller har høydeskrekk har du en mental lidelse, har du lette depresjoner og små-angst for å vise deg ute uten sminke eller stappa voks i håret har du en mental lidelse. Whopdidu så fælt.. la dem få kle seg, sminke seg eller gjennomhulle kroppen sin som de vil om det er hva som skal til for at de skal kunne føle seg bra.

 

Mange mentale lidelser kommer fra det sosiale samfunns presset og blomstrer frem gjennom angst og depresjoner, her føler ikke folk seg anpasset med kroppen eller antrekket de har begrunnet hvordan andre dømmer dem, transpersoner virker å dømme seg selv på samme måte og må fremstå slik de selv føler at de skal se ut for å ha det godt med seg selv. 

Hvorfor er det et problem? 

[Bruker-369852]

Er du redd edderkopper eller har høydeskrekk har du en mental lidelse, har du lette depresjoner og små-angst for å vise deg ute uten sminke eller stappa voks i håret har du en mental lidelse. Whopdidu så fælt.. la dem få kle seg, sminke seg eller gjennomhulle kroppen sin som de vil om det er hva som skal til for at de skal kunne føle seg bra.

Faktisk så kan ikke transpersoner noe selv for at det er slik, og skulle ofte ønske at dem ikke trengte å gjøre det. Mange fortrenger det og forsøker å leve i en kropp og rolle som gjør dem deprimert, fordi det å gå igjennom en prosess og det å fortelle det til dem rundt seg kan være veldig skremmende.

 

 

Mange mentale lidelser kommer fra det sosiale samfunns presset og blomstrer frem gjennom angst og depresjoner, her føler ikke folk seg anpasset med kroppen eller antrekket de har begrunnet hvordan andre dømmer dem, transpersoner virker å dømme seg selv på samme måte og må fremstå slik de selv føler at de skal se ut for å ha det godt med seg selv.

Transpersoner som trenger bekreftende behandling har ofte helt siden 3-4 årsalderen følt seg glad og hjemme i jente/eller gutte-rollen. Det var på en tid der psyken gikk mer på primitiv automatikk, og hvor en ikke ble påvirket av hvordan andre dømmer dem på lik måte som i voksen alder. Siden kjønnsidentiteten ikke forandrer seg og henger igjen, vil forandringene og hormonene i puberteten automatisk føre til at personen får sterkt ubehag med kroppen - Så det blir ikke å "dømme seg selv på samme måte"

Det handler ikke om å ville fremstå på en god måte, det ville jo virke mot sin hensikt, siden det er så mange fordommer.

 

[Noxhaven]

 

 

Faktisk så kan ikke transpersoner noe selv for at det er slik, og skulle ofte ønske at dem ikke trengte å gjøre det. Mange fortrenger det og forsøker å leve i en kropp og rolle som gjør dem deprimert, fordi det å gå igjennom en prosess og det å fortelle det til dem rundt seg kan være veldig skremmende.

 

Folk kan ikke noe for at det er slik de føler samfunnspresset med hvordan man skal se ut eller bete seg heller, de kan ikke styre samfunnets dom om hva som er "akseptert" og ikke - mange av de som føler seg utilpass skulle ønske at de ikke trengte å ha det slik dem heller.

 

 

 

Det handler ikke om å ville fremstå på en god måte, det ville jo virke mot sin hensikt, siden det er så mange fordommer.

 

Nei ikke på en "god måte", jeg skrev på en måte de føler seg godt. Stor forskjell.

 

Men jeg ser fortsatt ikke problemet med at de skal få gjøre som dem vil med sin kropp, sminke seg etter eget ønske eller kle seg slik de føler seg vell.

Er det noen som skaper mental sykdom hos transpersoner så er det samfunnet som dømmer dem sønder og sammen som mentalt syke mennesker som trenger å bli frisk i stede for å akseptere dem for den disse ønsker å være eller føler at dem er.

Endret 2. desember 2016 av Noxhaven

[Bruker-369852]

Kan forsøke å forklare.
 

Folk kan ikke noe for at det er slik de føler samfunnspresset med hvordan man skal se ut eller bete seg heller, de kan ikke styre samfunnets dom om hva som er "akseptert" og ikke - mange av de som føler seg utilpass skulle ønske at de ikke trengte å ha det slik dem heller.

Ja, det er likheter. Men ubehaget med kroppen er også uavhengig av hvordan folk oppfatter en.
 

på en måte de føler seg godt

Mange utvikler depresjon og angst fordi dem tror "å fremstå på en god måte blant andre" er å fremstå "på en måte de føler seg godt" med.  Samfunnet legger ofte opp til det ved at det å være slik og slik er det som er det "riktige".

Det er ikke på samme måte som hos dem som trenger bekreftende behandling, det å være slik og slik er styrt i større grad av kjønnsidentiteten i seg selv, og ikke samfunnet.
 

Men jeg ser fortsatt ikke problemet med at de skal få gjøre som dem vil med sin kropp, sminke seg etter eget ønske eller kle seg slik de føler seg vell.
Er det noen som skaper mental sykdom hos transpersoner så er det samfunnet som dømmer dem sønder og sammen som mentalt syke mennesker som trenger å bli frisk i stede for å akseptere dem for den disse ønsker å være.

Veldig enig på det med samfunnet sine fordommer

Men mindre enig på noe annet - Det handler ikke bare om hvem dem ønsker å være (dem kunne jo ønsket å ikke være transkvinne eller transmann), det handler mer om hvem dem faktisk er, etter min oppfattelse.

- En transkvinne som ikke har gått igjennom bekreftende behandling, og som ikke oppfører seg som en kvinne blant andre, er likevel etter min mening like mye kvinne.

Men på hvilken måte dem ønsker å være en kvinne, i likhet med alle andre, kan handle om å ønske å være slik og slik, det igjen handler mer om personlighet og hvordan en blir påvirket av samfunnet på lik linje som alle andre.

Endret 2. desember 2016 av bruker59482

[cuadro]

 

Hva spesifikt er det dere er uenige om? Hvorvidt fenomenet er en sykdom/lidelse?

 

Fordel å ihvertfall lese overskriften til en tråd før du kommenterer....

 

Hva får deg til å tro at jeg ikke har gjort dette? For å presisere, jeg spurte spesifikt om hva bruker59482 og Løgn er uenig i.

Endret 2. desember 2016 av cuadro

[dag1234]

Jeg skjønner godt at mennesker som ikke har møtt transseksuelle eller ikke kan så mye om psykiske lidelser, tror at transpersoner er psykisk syk. Fagmiljøet trodde også det inntil for få år siden. Men så har en fått mer kunnskap, og har innsett at dette ikke er en sykdom.

 

Flere i tråden argumenterer ut fra retorikk og semantikk.

Men slik er psykiatrisk kunnskap sjelden bygget opp; den er ikke en øvelse i tenking. Det finnes få 'objektive' tester for psykiske lidelser, og feltet er ganske ulikt somatisk medisin når det kommer til utredning og diagnostisering.

Jeg synes flere i tråden ikke bare mangler basal kunnskap, men også er vrange i sin lesing og viser manglende evne til å endre oppfatning. Flere argumenterer politisk, og ikke faglig. Mange håner, raljerer og fremstiller både transpersoner og meningsmotstandere som karikaturer. Det må de bare gjøre, men det har jo ingen hensikt å diskutere på det nivået.

 

Diagnoser og sykdommer i psykisk helsevern er langt på vei avhengig av kulturen og tiden de oppstår i, og er sjelden evige og like uforanderlige som vi liker å tro at de kroppslige sykdommene er. Ofte ender en diagnostisk prosess med en skjønnsvurdering av plagene til personen, og på tull sier en at en medisinsk sannhet sjelden varer lengre enn 10 år.

 

Derfor vil det vi vurderer som friskt eller sykt forandre seg etter som samfunnet og holdninger endrer seg.

Homofili er ett eksempel, flere personlighetsforstyrrelser har hatt samme utvikling, og det finnes en rekke 'tilstander' som har kommet og gått i diagnosenes verden. Det gir jo en pekepinn om at det vi kaller 'psykiske lidelser' er mye ulikt, og neppe kun sykdommer i betydning unormale prosesser i cellene.

Jeg synes det er et ubetinget gode at det er en løpende diskusjon i fagmiljøet om hva som er sykt og hva som er frisk, og at oppfatningen endrer seg etter som vi endrer oss og lærer mer. Det er det vi kaller utvikling, og her har lekfolk også sin rettmessige plass til å ytre seg. 

[Enlightened]

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor transer skal få dekt behandling av det offentlige, når det ikke er betegnet som en sykdom/diagnose. Om menn vil kle seg ut som damer eller omvendt enser meg ikke, men når staten spyr ut flere titalls tusen kroner slik at de skal få unødvendige operasjoner så blir det faktisk urettferdig.

Hvis en dame vil ha større pupper må hun betale selv, og det regnes heller ikke som en mental sykdom. Hvorfor får denne damen ikke dekt en brystoperasjon, kontra en transeperson som visstnok ifølge Dag ikke har noe mentalt galt heller?

 

Jeg vil gjerne at du Dag, forklarer meg hvorfor transekjønn ikke er en psykisk lidelse, helt enkelt. Uten masse røring rundt i grøten.

Endret 4. desember 2016 av Enlightened

[zeebra]

Er du redd edderkopper eller har høydeskrekk har du en mental lidelse, har du lette depresjoner og små-angst for å vise deg ute uten sminke eller stappa voks i håret har du en mental lidelse. Whopdidu så fælt.. la dem få kle seg, sminke seg eller gjennomhulle kroppen sin som de vil om det er hva som skal til for at de skal kunne føle seg bra.

 

Mange mentale lidelser kommer fra det sosiale samfunns presset og blomstrer frem gjennom angst og depresjoner, her føler ikke folk seg anpasset med kroppen eller antrekket de har begrunnet hvordan andre dømmer dem, transpersoner virker å dømme seg selv på samme måte og må fremstå slik de selv føler at de skal se ut for å ha det godt med seg selv. 

Hvorfor er det et problem?

Folk må få gjøre hva de vil, men samfunnet bør ikke støtte kjønnssvindel og operasjoner som best kan betegnes som sinnsyke.

 

Vil folk kutte av seg kuken får de gjøre det på egenhånd og på eget ansvar. Slikt bør ikke leger eller det medisinske systemet støtte.

Endret 4. desember 2016 av zeebra

[dag1234]

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor transer skal få dekt behandling av det offentlige, når det ikke er betegnet som en sykdom/diagnose. Om menn vil kle seg ut som damer eller omvendt enser meg ikke, men når staten spyr ut flere titalls tusen kroner slik at de skal få unødvendige operasjoner så blir det faktisk urettferdig.

Hvis en dame vil ha større pupper må hun betale selv, og det regnes heller ikke som en mental sykdom. Hvorfor får denne damen ikke dekt en brystoperasjon, kontra en transeperson som visstnok ifølge Dag ikke har noe mentalt galt heller?

 

Jeg vil gjerne at du Dag, forklarer meg hvorfor transekjønn ikke er en psykisk lidelse, helt enkelt. Uten masse røring rundt i grøten.

 

For å gjenta meg selv:

Transseksualisme mangler de vanlige kjennetegnene på en psykisk sykdom/mental lidelse. Det er ikke en vrangforestilling eller utslag av en annen underliggende psykisk sykdom. Det er ikke sykelig, rett og slett. Vet ikke hva som er røring i grøten ved dette. Det er jo bare fakta.

 

De som hevder at det er en mental sykdom her i tråden har ikke kjennskap til fenomenet, har misforstått, forvrengt eller argumenterer ut fra retorikk og politikk.

Du for eksempel, forveksler det helt klart med transvestittisme, som er å kjenne glede ved å kle seg i det motsatte kjønns klær - uten at en noen gang tenker en har et annet kjønn enn det som kroppen viser. Det er en vanlig misforståelse hos de som ikke har satt seg inn i fenomenet, men det er altså to vidt forskjellige saker.

 

En dame med for store pupper får dekt operasjon dersom puppene skaper unødige plager for henne. Sånn er det også med transpersoner; hvis ubehaget, dysforien, er for stor, kan en få hjelp til å fikse kroppen så den stemmer bedre med ens identitet.

Det hører med til bildet at mange transpersoner ikke ønsker behandling eller kun vil ha deler av behandlingen. 

 

Kjønnsidentitet skjer tidlig i livet, kanskje like etter fødselen, og mennesker viser en naturlig variasjon i kjønnsidentitet fra kvinne til mann. Vi vet ikke sikkert mekanismene bak dette, like lite som vi vet mekanismene bak seksuelle legninger, at noen liker fargen grønn eller synes det er kjekt å stå på ski.

 

En gang i tiden var det popt å skulle reorientere homofile, det ødela mange liv. Vi har gått i oss selv, lært og sett at det er best å la mennesker få leve mest mulig slik som er naturlig for dem, også når det kommer til kjønn. Det er å behandle mennesker med verdighet og respekt, helt grunnleggende betingelser for å ha gode liv.

 

En god del transseksuelle har så stort ubehag ved å ha en kropp som ikke stemmer med slik de opplever seg selv. Disse får dårlige liv om de ikke får behandling. Ved å gi behandling har ikke transseksuelle flere helseplager enn normalbefolkingen.

 

Hvem som skal betale for medisinsk behandling er et politisk spørsmål, slik vårt system er bygd opp må man ha en diagnose for å få helsehjelp. Denne diagnosen betyr ikke nødvendigvis at man er syk, den kan være kun inngangsbilletten til helsevesenet.

 

Mange transpersoner betaler hele eller deler av behandlingen av egen lomme, og det er ikke slik at all behandling ved transseksualisme er gratis i Norge.

 

Situasjonen i Norge er den at altfor få transseksuelle får behandling, og det er for strenge kriterier for å få hjelp for de som er trans. Derfor må tilbudet bygges ut, ikke innskrenkes.

 

Heldigvis har befolkningen og myndighetene en økt forståelse for utfordringene ved å være transperson, så fremtiden er slettes ikke dyster for disse menneskene. Flere våger å stå frem, og det skjer en avskamming av å være annerledes. Det skal vi hilse velkommen, for vi tjener alle på et varmere samfunn.

 

Vi har sett samme utvikling ifht homofile, det som for 50 år siden var synd, sykt, ulovlig, utenkelig, avskyelig og fornektet er i dag helt vanlig og ikke noe som noen leer på et øyelokk over. Det er en utvikling vi alle skal være glade over, for det viser at vi har et rausere og åpnere samfunn enn tidligere - det kommer oss alle til gode; homo eller hetero, trans eller cis. Ja, egentlig på alle områder er det bra at menneskene får leve mest mulig i takt med den de er - kun avgrenset av at det ikke skal gå ut over andre menneskers rett til akkurat det samme.

[Ola mellom 3 og 40 tegn]

De som hevder at det er en mental sykdom her i tråden har ikke kjennskap til fenomenet, har misforstått, forvrengt eller argumenterer ut fra retorikk og politikk.

Du preiker piss så det gir ekko i cisternen.

 

Kjønnsdysfori er en faktisk identitets-forstyrrelse som i mange tilfeller går over, som Debra Soh har utledet, her har du linker: Debra Soh transition

 

"Common Sense, Part II: Not Every Sex Researcher Thinks Young Kids Should ‘Transition’

It turns out that progressive parents helping their kids “transition” just might want to press pause on the process. Neuroscientist and “sex researcher” Debra Soh says that most kids outgrow their gender confusion. Soh is certainly no cultural conservative, but she can recognize some basic realities:

 

Popular opinion suggests that early intervention is the necessary approach in order to remedy a child’s gender dysphoria. This consists of early social transitioning followed by hormone blockers to prevent the otherwise irreversible changes of puberty, contra-sex hormones, and, if desired, eventual sex re-assignment surgery. Denying a child these interventions is viewed as antiquated and cruel.

 

But research has shown that most gender dysphoric children outgrow their dysphoria, and do so by adolescence: Most will grow up to be happy, gay adults, and some, like myself, to be happy, straight adults. There is a small proportion of trans kids whose dysphoria will persist and who would benefit from medical intervention, but the tricky part remains predicting whom these ideal candidates will be.

 

She continues:

 

For a young child whose gender dysphoria would have desisted without intervention, these procedures amount to a needlessly challenging process to undergo—and that’s without considering the implications of choosing to transition back. Even a social transition back to one’s original gender role can be an emotionally difficult experience for children.

 

“Emotionally difficult” seems like an understatement. Imagine trying to restore some sense of normalcy to your life after your parents have worked with doctors to physically transform your body, after they’ve invested so much emotional and spiritual energy in labeling you “transgender” and describing themselves as “parents of a transgender child.” Activists would likely try to fight your transition back to your actual sex, because allowing such a transition would undermine other parents and other so-called transgender kids.

 

Soh urges families “to not act in haste.” This is undoubtedly correct. Parents who transition their kids are well-meaning abusers, responding to a bizarre ideology by making choices that will harm their kids for the rest of their lives. Progressive parents are unlikely to listen to me. Perhaps they’ll listen to Soh.

 

I tillegg har vi at en del mennesker har ikke kjønnsdysfori, men autogyn tenning - de er homofile menn som tenner på å oppfatte seg selv som kvinner.

Sistnevnte har Alice Dredger skrevet en del om i boka "Galileo's Middle Finger, hvor hun detaljerer hvordan hennes største motstand mot å spare intersex-barn fra kirurgiske inngrep, kom ifra nettopp autogyne folk innen akamedia.

 

Interessant lesning, anbefales for de som er interessert i å sette seg inn i problemstillingene uten en alt for krampaktig hysterisk politisk korrekthet.

 

Og det går faktisk ann å bli godtatt som jente/kvinne selv om man har pikk.

Endret 4. desember 2016 av Ola mellom 3 og 40 tegn

[dag1234]

Velkommen i tråden Ola.

Hvis du vil ha svar må du legge an en litt mer anstendig tone. Jeg svarer aldri på den slags tilsnakk, selv om vedkommende har noen poeng.

[Enlightened]

 

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor transer skal få dekt behandling av det offentlige, når det ikke er betegnet som en sykdom/diagnose. Om menn vil kle seg ut som damer eller omvendt enser meg ikke, men når staten spyr ut flere titalls tusen kroner slik at de skal få unødvendige operasjoner så blir det faktisk urettferdig.

Hvis en dame vil ha større pupper må hun betale selv, og det regnes heller ikke som en mental sykdom. Hvorfor får denne damen ikke dekt en brystoperasjon, kontra en transeperson som visstnok ifølge Dag ikke har noe mentalt galt heller?

 

Jeg vil gjerne at du Dag, forklarer meg hvorfor transekjønn ikke er en psykisk lidelse, helt enkelt. Uten masse røring rundt i grøten.

 

For å gjenta meg selv:

Transseksualisme mangler de vanlige kjennetegnene på en psykisk sykdom/mental lidelse. Det er ikke en vrangforestilling eller utslag av en annen underliggende psykisk sykdom. Det er ikke sykelig, rett og slett. Vet ikke hva som er røring i grøten ved dette. Det er jo bare fakta.

 

En god del transseksuelle har så stort ubehag ved å ha en kropp som ikke stemmer med slik de opplever seg selv. Disse får dårlige liv om de ikke får behandling. Ved å gi behandling har ikke transseksuelle flere helseplager enn normalbefolkingen.

 

Så hvis jeg får nok stort ubehag av at jeg ikke er millionær, så må staten gi meg nok penger slik at jeg blir det, slik at livet mitt blir behagelig?

 

Jeg snakket heller ikke om en dame som har for store pupper, jeg snakket om en dame som ønsker seg en operasjon for å FÅ store pupper. Hun burde likestilles med transer, siden hverken hun eller dem ifølge deg har en mental sykdom. Hvorfor er det mer rett at transer får dekt noe, men ikke hun?

 

Du sier jo også kun at Transer ikke dekker kjennetegnene på diagnose/sykdom, hvilke kjennetegn snakker vi om da?

Du henger jo stadig på at alle vi som sier imot at transekjønn ikke er mentalt, ikke kan noe om feltet eller ikke har møtt transer. Med det poenget du drar der, så kan jo ingen av oss mennesker vite noe som helst om rett eller galt ved andre mennesker, om vi ikke har akkurat samme tankegangen som dem? Har liten tro på at du vil forstå en transe om du møter en, for å si det slik.

 

At en mann mener han er dame, strider imot all logikk. Personlig mener jeg at det har mest med det å gjøre at man ikke klarer å bli fornøyd med den man er, og må forandre konstant på det for og fortvilt prøve å bli fornøyd.

[cuadro]

At en mann mener han er dame, strider imot all logikk.

Det er veldig mange unøyaktigheter i dette korte utsagnet.

 

Jeg vil tippe at kjønnsspørsmålet omhandler flere ting for de det gjelder, og ikke kun det kroppslige. Jeg vil også tippe at for de det gjelder, så er det ingen forvirring om det virkelige, når det igjen gjelder det kroppslige.

[dag1234]

Jeg har forklart hvilke kjennetegn som er vanlig ved en mental lidelse, hvis du ikke har fått det med deg, så får du lese om igjen. Enlighthend. Man kan lede hesten til kilden, men ikke tvinge den å drikke...

 

Det er helt greit for meg at du eller andre her i tråden har deres private oppfatninger av hva transseksualisme er, men det er jo ikke noe jeg kan legge vekt på. Det er like fullt en feil oppfatning i forhold til et samlet fagfelt - som ikke finner noen mental sykdom som forklarer transseksualisme. Før trodde en det, nå gjør en ikke det lengre. Så enkelt er det.

 

Og - atter en gang - dette er ikke noe ifølge meg - jeg refererer kun til hva det er allmenn enighet om i fagmiljøet. Men, som noen her inne har hevdet, så spiller det jo ingen rolle hva fagmiljøet mener; å ha satt seg inn i og jobbet med disse utfordringene over år diskvalifiserer jo hele helsevesenet fra å uttale seg. Seff, ser den. Helsearbeiderne har ikke peiling, naturligvis. Det er heller ikke forskjell på svart og hvitt, og bare du beveger deg sakte nok så merker du ikke overgangen.

 

Det er derfor pinlig åpenbart at mange her inne ikke vet hva transseksualisme er, du selv bommet jo stygt i natt og viste oss at du ikke hadde gjort leksene dine og satt deg inn i hva transsekualisme er. Det er vel det minste vi kan forlange at du vet hvilke fenomen vi snakker om før du gir deg i kast med bastante meninger? 

 

Heldigvis er dette ikke befolkningsflertallets syn, og det er heller ikke synet hos behandlingsapparatet eller myndighetene. Der skjønner en hva det går i, og det er jo det avgjørende. Ikke hva noen anonyme måtte anta eller tro på et tilfeldig nettforum, det er ikke så mye som et komma i historien. 

[Løgn]

Du har jo selv sagt at eksempelet du kommer med er idiotisk. Når du selv produserer dårlig retorikk, så ikke forvent at du skal få noe bedre tilbake.

Det virker ikke som du egentlig vet hva "retorikk" betyr. Vi har ikke en tilsvarende retorisk tilnærming. Du er intellektuelt uærlig, mens jeg forsøker oppriktig å både forstå deg, og forklare meg selv.

 

Basert på det du kan, er dette et stødig argument for seg selv[...] Men du har ikke betraktet det du ikke kan [...]

Her har du et godt poeng. Du sier at jeg trekker en konklusjon fra uvitenhet. Jeg tar imidlertid ikke automatisk feil selv om jeg ikke kjenner alle detaljer i fagfeltet.

 

Du må påpeke hva du mener jeg har oppfattet feil, og hva du mener at egentlig er riktig. Dette illustrerer ditt eget grunnlag for å påpeke min feilaktige oppfatning. Uten dette spiller ikke kritikken noen rolle.

Og ikke forvent at andre er ansvarlig for din læring.

Jeg forventer ikke at du skal lære meg noe som helst på dette området - stort sett fordi du ikke har prøvd. På den andre siden forsøker jeg å forklare min egen posisjon. Dette er igjen et eksempel på hvordan vår retoriske tilnærming avviker fra hverandre.

 

I tillegg forsøker jeg å lære deg om logikk.

 

Et lite poeng innad i argumentasjonen din, foreldre burde være åpen for at det kan gå begge veier. Men i veldig liten grad er dette noe problem.

Du fanget ikke opp poenget. Jeg prater om konsekvensen av å underbygge en mental barriere mellom kropp og sinn. Jo større denne barrieren blir, desto mindre komfortabel blir man i sin egen kropp. Altså kan det å "hjelpe" og "akseptere" følgelig styrke problemet og opplevelsen av dysfori.

 

At dette "i veldig liten grad" er noe problem er imidlertid en lite overbevisende påstand som tilsynelatende ikke er basert på annet enn at det ville vært beleilig for din posisjon dersom det var sant. Utdyp gjerne.

 

 

Jeg har imidlertid ikke noe problem med å akseptere at overdreven bruk av antidepressiva er uheldig og risikabelt.

Du har egentlig det.

 

Nei.

 

Kjønnsdysfori er i overveiende grad kronisk, dette er basert på kliniske observasjoner.

Siden den kliniske tilnærmingen heller ikke tar sikte på å kurere personlighetsforstyrrelsen, men derimot å etterleve den, så kan det ikke forventes at kliniske funn vil reflektere tilfeller hvor tilstanden har blitt kurert.

 

Videre så bruker mange pasienter med transproblematikk antidepressiva, det forminsker ikke behovet for bekreftende behandling, kjønnsdysfori er noe annet enn depresjon og angst.

Du har rett i at medisinering for å mitigere dysfori ikke kan forventes å hjelpe nevneverdig dersom systemet rundt pasienten fortsetter å underbygge vrangforestillingen. Igjen reflekterer dette bare behandlingens feilaktige tilnærming.

 

Behandlingen tar utgangspunkt i den kliniske predikasjonen om at kjønnsidentiteten til pasienten ikke forandres.

Prediksjonen følger av behandlingen. Dersom man imidlertid velger en annen innfallsvinkel, åpner dette for nye resultater.

 

Godt retorisk spørsmål. For å svare på spørsmålet ditt - Ved å evaluere elementene rundt.

Dette var ikke et retorisk spørsmål. Det var en selvmotsigelse, og derfor heller ikke et godt spørsmål. Spørsmålet er logisk feilaktig fordi premisset spørsmålet bygger på fjernes i andre halvdel.

 

Det er som å spørre "hvorfor er koppen rød når koppen ikke er rød?"

 

Et juridisk definert kjønn overstyrer biologisk kjønn i sosiale kontekster (men ikke medisinske), dersom psykologisk kjønn overstyrer biologisk kjønn i sosiale kontekster.

Feil. Juridisk kjønn defineres uavhengig av "psykologisk kjønn". Juridisk kjønn krever ingen utredning av søkeren.

 

Man kan per 1. juli 2016 søke om å endre kjønn uten å oppgi noen begrunnelse. Man må riktig nok være 16 år eller eldre. Så, mener du det er greit for en mann, som ser ut som, og føler seg som en mann, å skifte i kvinnegarderoben, eller å bli kjønnskvotert som kvinne i offentlig sektor dersom han har endret juridisk kjønn?

 

Dette er nå mulig. På grunn av idiotiske juridiske definisjoner.

En logikk basert på at logikken er feilaktig, fordi en som ikke har kunnskap «klarer å finne svakheter» i et logisk system som er basert på kunnskapen han mangler, er en logikk som ikke er valid.

Hvis du ikke har foreslått noe bedre enn hva en karikatur har foreslått, så er likevel karikaturen verdt mer en din posisjon. Basal logikk.

Du... må slutte å bruke begrepet "logikk" inntil du forstår hva det betyr. Logikk er åpenbart ikke hva du tror det er. Logikk omhandler ikke individuell resonnering. Logikk omhandler prinsippene for korrekt resonnering. Logikk er også sitt eget fagfelt, noe jeg ikke kan forestille meg at du allerede er klar over.

 

Det psykonevroendokrinologiske fagmiljøet blir det vel kanskje da, eller noe slikt.

Dette kan ikke være rare greiene å basere noe standpunkt på. Er dette autoriteten du appellerer til?

 

Hele responsen din til meg kan egentlig oppsummeres med din mangelfulle forståelse av prinsippene for logisk resonnereing, tilhørende det faktum at du er uenig med meg av rent prinsipp.

 

Følgelig kan min respons best oppsummeres som "hva så?".

Endret 4. desember 2016 av Løgn