Snedige ting du lurer på V.2

[Emancipate]

Kan en nettside som man har oppe på noen måte "se" at du har oppe den fanen som den er på i nettleseren?

 

Mener at jeg har vært ut for noen streaming sider f.eks som ikke automatisk begynner å spille av filmklippet hvis man bare åpner linken i en ny fane (som man da ikke ser på) med miderste musetast, mens hvis man bare venstreklikker på linken (og dermed åpner den i samme fane som man ser på) så begynner den å spille automatisk. Og mener også å ha vært utfor samme fenomenet når det gjelder lastehastighet (lavere hastighet hvis den åpnes i en fane man ikke ser på enn hvis den åpnes i en fane som man ser på)

Generelt er dette noe nettleseren gjør, ikke siden. Den laster de fanene du ikke ser på saktere for å laste den du ser på fortere.

 

Men det er mulig, ja.

[Twinflower]

En mulig js-implementasjon av dette er å bruke window.onfocus og window.onblur.

[Tunky]

Hvorfor har samme radiokanal ulike frekvenser avhengig av hvor du er?

[Mannen med ljåen]

Hvis to nabobyer skulle sende NRK P3 på samme frekvens, ville signalene forstyrre hverandre.

Resultatet kunne f.eks. være at du ikke klarer å motta noe som helst hvis du befinner deg innen rekkevidde for begge senderene samtidig.

 

Hvis du kjører fra en by til en annen, men vil høre på samme radiokanal under hele bilturen, vil du muligens trenge å bytte frekvens etter hvert som du forlater den ene byen, og nærmer deg den andre byen.

Men hvis bilradioen din ikke er steingammal, ordner den det selv, så du slipper å tenke.

https://snl.no/RDS%2FRadio_Data_System

Endret 12. september 2015 av Mannen med ljåen

[Gravitass]

Hvorfor har samme radiokanal ulike frekvenser avhengig av hvor du er?

 

Dette gjelder bare FM, på DAB har alle kanalene samme frekvens uansett hvor du er fordi til flere DAB-antenner som er i ett område til bedre dekning er det, mens FM-antennene forstyrrer hverandre siden det er analoge signal.

[cooa]

Hvor går grensen for når man får støt av noe med elektrisk spenning?

 

Tenker på klesplagg med ledende materialer i, og hvorfor man da ikke får støt, men samtidig kan drive noe (LED-lys eller lyd, etc).

[Gravitass]

Hvor går grensen for når man får støt av noe med elektrisk spenning?

 

Tenker på klesplagg med ledende materialer i, og hvorfor man da ikke får støt, men samtidig kan drive noe (LED-lys eller lyd, etc).

Altså, støt som du får fra klesplagg og lignende er ca. 10 000 volt, men det er så lite ampere at det har ingenting å si. Støt fra tazer (støtpistol) er på rundt 50 000 volt, men der er det også ganske liten ampere. Du må opp til 30 milliampere for å dø av det og fra 10 milliampere så greier du ikke å kontrollere musklene dine.

 

LED er somregel bare 12 volt og fryktelig liten ampere, såder kjenner du ikke noe uansett. Du kan jo prøve å slikke på 9 Volts batteri, der er litt futt

[Twinflower]

Du må opp til 30 milliampere for å dø av det og fra 10 milliampere så greier du ikke å kontrollere musklene dine.

 

Det du påstår her er dessverre en utbredt unøyaktighet spredd til elektrikere som svar på hvorfor jordfeilvern til forbrukerkurser er innstilt med merkestrøm lik 30 mA.

 

Tillat meg derfor å komme med litt mer detaljert folkeopplysning.

 

 

Grafen over illustrerer farene ved strømgjennomgang i mennesker som en funksjon av strøm [mA] og tid .

(Denne grafen er laget på bakgrunn av faktiske forsøk, og spesielt én (noen mener gal) vitenskapsmann utsatte seg selv for strømmer opptil 100-200 mA for å dokumentere effektene. Jeg kommer ikke på navnet hans i farten, men det ligger videoer av dette på youtube for de spesielt interesserte.)

 

Der er fire ulike soner:

 

1. Befinner man seg i sone 1 har det vanligvis ingen virkning. Altså strømmer opp til 0.5 mA, uvilkårlig av varigheten man er utsatt for denne strømgjennomgangen.

    

Sone 2 gir følbar, men vanligvis ingen skadelig fysiologisk virkning.  Det er fare for lammelse av muskler som gjør at en ikke kan frigjøre seg.

 

Sone 3 gir vanligvis ikke organisk skade, men med høyere mulighet for muskellammelse. Sannsynligheten for pustevansker og hjertestans øker med strømmen og varigheten.

 

Sone 4 gir fare for hjerteflimmer i tillegg til faremomentene gitt ovenfor. Der er to kurver, hvor kurve C₂ gir ca 5 % risiko mens kurve C₃ gir 50 % risiko.

 

Som man ser så faller 30 mA inn under sone 2 helt til man har passert ca 500 ms. Hvis man er forhindret fra å bevege seg, enten pga fysiske hindringer eller nedsatt funksjonsevne, så vil 30 mA fort gli inn i sone 3 og bli mer farlig.

 

15 mA er typisk bare farlig ved lang tids strømgjennomgang.

 

Merk at strømgjennomgang her menes ved strøm som går gjennom hjertet. Typisk ved hånd-hånd eller hånd-fot osv. 

 

Det er viktig å ha klart for seg at denne grafen kun gjelder korttidsvirkninger. I de seneste år har STAMI oppdaget flere og flere langtidsvirkninger på hjerte og nervesystem som følge av støt. Derfor bør man alltid undersøkes hos lege etter en strømgjennomgang. Både med tanke på ditt eget vel og ve, men også for å dokumentere hendelsen i tilfelle langtidsskader og forsikringsutbetaling.

 

 

Edit: Rettet en skrivefeil der jeg skrev 50ms istedenfor 500ms.  Og den forskeren jeg nevnte het Charles Dalziel

Endret 13. september 2015 av Twinflower

[Revolution]

 Du blander 50ms og 500ms, jordfeilbrytere løser ut lenge før noenting når sone 3 uansett. (På tester pleier de å være 24mA, og rundt 50ms utløsetid om jeg ikke husker feil.)

[Twinflower]

 Du blander 50ms og 500ms, jordfeilbrytere løser ut lenge før noenting når sone 3 uansett. (På tester pleier de å være 24mA, og rundt 50ms utløsetid om jeg ikke husker feil.)

 

Ah, beklager. Leste faktisk av feil akse

 

Men ja, jordfeilbrytere løser ut i området 15-30 mA - men kun de som er beregnet til forbrukerkurser. I andre applikasjoner hvor det er større krav til driftsikkerhet så vil de løse ut på 30mA ± 2 mA.

 

Alle som har lekt med et sluttkontrollinstrument har erfart dette

[Twinflower]

Jeg kan også legge til en annen utbredt myte i elektrobransjen. Nemlig om kroppens motstand/impedans.

 

Typisk er det noen som har målt kroppen sin fra hånd til hånd med et vanlig multimeter og fått noe slikt som 1 megaohm eller noe i de banene. Det hadde jo vært veldig greit ettersom man ville vært tilnærmet udødelig når det kom til elektrisk støt på vanlige lavspenningsanlegg.

 

I virkeligheten er kroppsmotstanden variabel med påtrykket spenning.

 

Under er en graf som viser hvordan impedansen gjennom huden endrer seg når spenningen stiger:

 

De tre kurvene viser persentil som ligger under de tre kurvene.

95% av oss ligger under den øverste kurven, 50% ligger under den midterste kurven og kun 5% av oss ligger under den laveste kurven.

 

Med andre ord vil de aller fleste av oss ligge mellom den øverste og nederste kurven.

 

Det man ser er at når spenningen man er utsatt for øker fra 50 V og til 230 V så minker kroppsimpedansen betydelig - noe som fører til at strømgjennomgangen blir betydelig høyere.

 

50 V er forøvrig satt til høyeste spenning man kan "lovlig" bli utsatt for i et elektrisk anlegg.

 

Merk at dette gjelder vekselspenning på 50/60 Hz.

Ved likestrøm og høyfrekvens (f.eks 10 kHz), er kroppen langt mer "mottakelig" for strømgjennomgang. Jeg har dog ikke liknende kurver for impedans som funksjon av frekvens.

 

 

 

edit: La til nederste tabellen.

Endret 13. september 2015 av Twinflower

[Simen1]

Jeg tolker tabellen slik: Severe pain, difficulty breathing hos menn oppnås ved mye lavere strømstyrker (23 mA) ved 60 Hz, enn ved likestrøm (90 mA) eller 10 kHz (94 mA). For meg høres det ut som 60 Hz er den farligste kolonnen av de tre.

[Twinflower]

Jeg tolker tabellen slik: Severe pain, difficulty breathing hos menn oppnås ved mye lavere strømstyrker (23 mA) ved 60 Hz, enn ved likestrøm (90 mA) eller 10 kHz (94 mA). For meg høres det ut som 60 Hz er den farligste kolonnen av de tre.

 

Helt korrekt. 50 / 60 Hz er den verste frekvensen, både med tanke på smerte og mtp faren for hjerteflimmer. Så det er noe uheldig at det er de to frekvensene som benyttes på nær samtlige forbrukerkurser i verden, både til lands og til sjøs.

[Emancipate]

Hva heter slike toaletter som er et hull i gulvet med plass til å ha føttene på hver side på norsk og engelsk så kan man søke etter det? Går det an å bestille når man bygger bad i Norge?

[Han Far]

Hva heter slike toaletter som er et hull i gulvet med plass til å ha føttene på hver side på norsk og engelsk så kan man søke etter det? Går det an å bestille når man bygger bad i Norge?

Kjært barn har mange navn: Fransk toalett, asiatisk toalett, huktoalett og squat toilet. Et enkelt alternativ er å ha noe å plante beina på ved siden av en vanlig toalettskål.

 

Og her er noen som faktisk distribuerer til Norge.

http://standard.jetsgroup.com/no/Products/Toilets-and-urinals/Squat-pan-china.aspx

Endret 13. september 2015 av Han Far

[Emancipate]

Takk. Ikke bare distribuerer de til Norge, det er faktisk et norsk firma. Men det står: * For bruk med VPC-V vakuumstyrt FD-ventil. Så det er nok nødvendig med dyre vakuum-deler.

 

Synd at jeg leier, hehe. Om jeg bygger hus skal jeg gå amok med forskjellige toaletter.

[StormEagle]

Hvorfor lager store transformatorer en summe lyd? Er det viklinger som ikke er helt stramme som beveger seg i magnetfeltet? Eller er det lekkasjer av magnetfelt som drar og dytter på deler av chassis eller ramme?

 

Uansett så må jo det føre til strømtap og dermed lavere effektivitet.

Endret 15. september 2015 av flesvik

[Twinflower]

Hvorfor lager store transformatorer en summe lyd? Er det viklinger som ikke er helt stramme som beveger seg i magnetfeltet? Eller er det lekkasjer av magnetfelt som drar og dytter på deler av chassis eller ramme?

 

Uansett så må jo det føre til strømtap og dermed lavere effektivitet.

 

Det er magnetismen i jernkjernen.

Den endrer retning 100 ganger i sekundet, og når den endrer retning endrer faktisk jernet form.

Fenomenet heter magnetostriksjon.

 

 

Du har forøvrig helt rett i at det er tap i jernet.

Det finnes to typer: Tap fra virvelstrømmer og tap fra hysterese.

 

Førstnevnte, på engelsk kalt eddycurrents, består i at magnetismen får strøm til å sirkulere i selve jernet. Dette er forsøkt løst ved å dele opp jernet i veldig tynne "skiver" som gjør at virvelstrømmene blir tvunget til å ha et mindre areal å boltre seg på. Samtidig er det et lag med isolasjon, typisk noen få mikrometer tykt av lakk eller oksid. Jernet blir også dopet med silisium for å gjøre det mindre ledende. Det kan dog ikke dopes for mye, da det går utover jernets primære funksjon: å føre magnetisk fluks. 5% Si er en typisk størrelsesorden.

 

Hysteresetapet kommer av at man ikke klarer å dra ut all magnetismen hver gang strømmen snur, så man må kompensere ved å benytte ekstra energi på å snu de siste magnetiske domenene rett vei før neste syklus. 

 

Begge disse tapene er lastuavhengig. Det betyr at de er konstant tilstede i alle trafoer som er spenningssatt - uvilkårlig av belastningen til trafoen.

 

 

Under er en typisk hysteresekurve:

Den viser at man på vei ned fra en syklus ikke er samme sted som man var på vei opp. 

 

 

 

Figuren under viser hvordan virvelstrømmer reduseres ved bruk av tynne sheets av jern istedenfor en solid klump.

[Hårek]

Diskusjonen om eletronisk valg ble veldig lang, er splittet ut til egen tråd her:

Valgordning - når blir det elektronisk stemmegiving?

[Emancipate]

Hvorfor er det så vanlig å lage toaletter av porselen? Er det billigere enn stål?