Den store liberalisme-tråden - Diskusjon rundt liberale ideer

[tom waits for alice]

<Det har ikke jeg. Og hvem er John Galt?

 

Tok ikke den i første omgang. Det burde jeg...

 

Geir

[тurbonєℓℓo]

 

De minst intelligente av oss, vet med en gang hva slags parti de skal stemme, og holder med dette partiet livet ut. Det er også de mest dogmatiske og religiøse du kommer over. Ikke liberalister. For å bli liberalist, skal du i utgangspunktet være ganske skepsis til alt det andre. Det er tross alt ikke slik at samfunnet vårt domineres av liberalistiske ideer.

Tja, jeg er vel blandt de minst intelligente her da, ettersom jeg alltid har vært "liberalist". Dog skal det bemerkes at jeg ikke forespeilet meg i mine yngre dager at ett samfunn uten stat var en mulighet (det dukket aldri opp på radarskjermen, bortsett fra under merkelappen anarki med lovløshet, borgerkrig, etc

 

Jeg er ikke av den oppfatningen heller. Ikke annerledestenkere som bryter med de dominerende ideene.

Så nei. Jeg tenker da speiselt på Arbeiderpartiets velgere. De som stemmer arbeiderpartiet fordi deres far gjorde det, og fordi de har det som tradisjon, og som aldri tenker noe ut over det... Som ikke gjør en grundig research først... Som ikke reflekterer over om det finnes et bedre alternativ osv.

 

 

<Det har ikke jeg. Og hvem er John Galt?

Tok ikke den i første omgang. Det burde jeg...

 

Geir

 

Hehe. Endret 16. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[Horten Market]

 

Problemet med et slikt resonnement er at motivet for å gjøre det rette og anstendige er om du tjener på det. Om det skal fungere, forutsetter det at det alltid lønner seg å gjøre det som er rett. Men er det noe vi vet, så er det at det ofte ikke er tilfellet.

 

Det som skiller mennesker fra dyr, er nettopp evnen til å handle på tvers av instinkter og umiddelbar egeninteresse. Ditt idealsamfunn vil fjerne det som skiller oss fra dyr. Da får vi selvfølgelig et umenneskelig samfunn.

Det er ikke noe problem med resonnementet i det hele tatt, problemet er denne misoppfatningen om at ting som nestekjærlighet og omsorg for andre ikke kan eksistere uten en sterk stat. Det er selvsagt bare tull. Det finnes massevis av mennesker som gladelig vil bruke både sin tid og energi på å hjelpe andre, på samme måte som det eksistere de som bare vil være fred. Vi må ha rom for begge typer mennesker.

 

Det er vel ingen som har hevdet at "nestekjærlighet og omsorg for andre ikke kan eksistere uten en sterk stat". Poenget er at idealet ditt er at egeninteresse er den høyeste dyd, og fremelskes det i samfunnet, vil det naturligvis gå på bekostning av nestekjærlighet, for den er aldri motivert av egeninteresse. Dette har intet med en sterk stat å gjøre. Det finnes ikke nestekjærlighet blant dyr. I sin rene form er det et slikt samfunn du forfekter.

[Skatteflyktning]

Jeg tenker da speiselt på Arbeiderpartiets velgere.

Jeg er ikke enig i den beskrivelsen i det hele tatt. Det er såvidt meg bekjent liten påvisbar sammenheng mellom intelligens og partivalg, videre tviler jeg på at ett samfunn styrt av de mest intelligente nødvendigvis ville vært bedre, eller værre enn ett samfunn styrt av de mest populære (eller rettere sagt minst upopulære)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Geniocracy

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg tenker da speiselt på Arbeiderpartiets velgere.

Jeg er ikke enig i den beskrivelsen i det hele tatt. Det er såvidt meg bekjent liten påvisbar sammenheng mellom intelligens og partivalg, videre tviler jeg på at ett samfunn styrt av de mest intelligente nødvendigvis ville vært bedre, eller værre enn ett samfunn styrt av de mest populære (eller rettere sagt minst upopulære)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Geniocracy

 

Men altså. Jeg forestiller meg først folk der hjerneaktivitet er stillestående.

Ser for meg personer som bare absorberer ideene som eksisterer, og så ikke reflekterer over dem. Hva blir det naturlige valget for dem, angående parti?

 

Eller hvor vil man havne dersom man tror på absolutt alt det man hører?

Endret 16. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[тurbonєℓℓo]

 

 

Problemet med et slikt resonnement er at motivet for å gjøre det rette og anstendige er om du tjener på det. Om det skal fungere, forutsetter det at det alltid lønner seg å gjøre det som er rett. Men er det noe vi vet, så er det at det ofte ikke er tilfellet.

 

Det som skiller mennesker fra dyr, er nettopp evnen til å handle på tvers av instinkter og umiddelbar egeninteresse. Ditt idealsamfunn vil fjerne det som skiller oss fra dyr. Da får vi selvfølgelig et umenneskelig samfunn.

Det er ikke noe problem med resonnementet i det hele tatt, problemet er denne misoppfatningen om at ting som nestekjærlighet og omsorg for andre ikke kan eksistere uten en sterk stat. Det er selvsagt bare tull. Det finnes massevis av mennesker som gladelig vil bruke både sin tid og energi på å hjelpe andre, på samme måte som det eksistere de som bare vil være fred. Vi må ha rom for begge typer mennesker.

 

Det er vel ingen som har hevdet at "nestekjærlighet og omsorg for andre ikke kan eksistere uten en sterk stat". Poenget er at idealet ditt er at egeninteresse er den høyeste dyd, og fremelskes det i samfunnet, vil det naturligvis gå på bekostning av nestekjærlighet, for den er aldri motivert av egeninteresse. Dette har intet med en sterk stat å gjøre. Det finnes ikke nestekjærlighet blant dyr. I sin rene form er det et slikt samfunn du forfekter.

 

Vi er imot selvoppofrelse, vi er imot at man skal sette andres verdier over egne verdier, vi er imot det syn at det som er etisk høyverdig er å sette andre og deres lykke høyere enn egen lykke.

 

Det å sette andres lykke høyere enn egen lykke er altruisme, og en rekke altruisme-tilhengere sier dette eksplisitt (kroneksemplet er Jesus, og det er mange flere eksmpler å finne i Tara Smiths bok om Ayn Rands etikk).

 

Det Jesus preker i Bergprekenen er altruisme: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham.» (Matt 5,39-41.)

 

De som sier noe annet om hva altruisme er, tar feil.

 

Ordet altruisme stammer fra Auguste Comte, som mente akkurat dette (det som Jesus sier over).

 

And by the way: Du tar helt feil i at nestekjærlighet ikke kan komme som et resultat av egeninteresse. Det er bare tull. Du begrenser egeninteresse til noe. Ukjent helt hva. Spørs hva du mener med det. Du sier med andre ord at det ikke ligger i din interesse å vise kjærlighet til noen, eller gjøre noe godt mot andre. Det er jo faktisk akkurat det du sier. Det er det vi oppfatter her. At siden vi snakker om egeninteresse, så mener vi at man ikke skal ha noen kjærlighet i samfunnet osv, da det ikke er av vår egen interesse å være det, osv... Det er også helt feil.

Endret 16. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[jjkoggan]

 

 

Jeg er ikke for gratis legehjelp, men hittil er systemer jeg kjenner som ikke tvinger unge folk til å kjøpe forsikring veldige dyre uten bedre resultater. Det gjør meg skepsis mot friere marked systemer, særlig pga asymmetrisk informasjon mellom lege og pasient. Jeg er enig med nobelprisvinnende økonom Krugman om det kan bli et velfungerende fritt helsemarked, det tviler jeg på.Jeg stoler ikke så mye på fantasier, jeg ønsker empiri

Jamen du er jo for 'gratis' legehjelp. Du vil jo at staten skal kreve inn skatt og så fikse helse, skole osv på vegne av oss alle. Eller har jeg misforstått totalt nå? Er du for dagens system eller er du ikke? Ja eller nei? Og hvis svaret er at du er for dagens system, hvorfor kan ikke staten da fikse bolig og mat på våre vegne? Er ikke det asymmetrisk informasjon mellom boligkjøper og boligselger? Eller hva med matprodusenter og forbrukere, er det ikke asymmetrisk informasjonen der?

 

Ang. det at private forsikringer er veldig dyre og ikke gir bedre resultat, kan du komme med eksempler på det? Turbonello har på sin blogg kommet med massevis av eksempler på det stikk motsatte: nemlig at private tjenester banker det offentlige ned i støvlene gang på gang. Kom gjerne med eksempler på at det motsatte er tilfelle.

Dagens system for meg er helt private fordi jeg er amerikansk, ikke norsk. Et helt fritt system synes jeg ikke fungerer bra, men jeg tror ikke det norske systemet er best.

Forsikring blir dyrt når lav risiko gruppene ikke kjøper forsikringen. Privat forsikring i Norge ikke kan sammenlignes med et helt privat system

[Skatteflyktning]

 

Forsikring blir dyrt når lav risiko gruppene ikke kjøper forsikringen.

Det stemmer ikke, om forsikring tegnes på frivillig basis.

 

Forsikringsselskapet må da ta med i beregningen av premien de forskjellige risikogruppene (eller risikofaktorer).

 

Lavrisikogruppene vil få billigere forsikring enn høyrisikogruppene.

[jjkoggan]

 

Forsikring blir dyrt når lav risiko gruppene ikke kjøper forsikringen.

Det stemmer ikke, om forsikring tegnes på frivillig basis.

 

Forsikringsselskapet må da ta med i beregningen av premien de forskjellige risikogruppene (eller risikofaktorer).

 

Lavrisikogruppene vil få billigere forsikring enn høyrisikogruppene.

Er antall i høyrisikogrupoen høy, betaler alle mer, selv om de i lavrisikogruppen betaler mindre penger. Et slikt system ville også ekskludere mange som ville dø fordi de tilhører en meget høyrisikogruppe og ingen selger dem forsikring. Har du stor nok lavrisikogruppen, klarer selskapet å tilby denne gruppen forsikring

 

Uten støtte fra staten ville nevøen døde lenge siden selv om søsteren min hadde forsikret seg med fornuftig helseforsikring. Nevøen hadde et sykdom som nesten ingen selskap dekker.

Endret 17. mars 2015 av jjkoggan

[tom waits for alice]

De som sier noe annet om hva altruisme er, tar feil.

 

Tøff er du hvertfall.

 

Ordet altruisme stammer fra Auguste Comte, som mente akkurat dette (det som Jesus sier over).

 

 

Kilde på hva Comte mente? Nå skal det sies at selv om Comte fant på ordet, har han ikke patent på definisjonen i dag, 150-200 år senere. Og slett ikke dere objektivister, som så opplagt har en egeninteresse av at definisjonen setter deres egen filosofi i et bedre lys.

 

Geir

[Skatteflyktning]

&nbsp;

Kilde på hva Comte mente?

Pendant que l'harmonie morale s'établit en subordonnant l'égoïsme à l'altruisme

 

La loi que je viens d'assigner à l'évolution affective comporte indirectement une confirmation décisive, d'après l'intime corrélation qui doit toujours exister entre l'extension de l'altruisme et la restriction de l'égoïsme.

 

Il suffit ici d'indiquer spécialement sa théorie de notre constitution, où le problème humain est enfin posé directement, d'après

l'antagonisme permanent entre la nature et la grâce, transformé dans la religion finale, en une lutte continue entre l'égoïsme et l'altruisme.

 

Quoique notre disposition cérébrale à vivre pour autrui constitue certainement le plus précieux des attributs humains, ...

 

On reconnaît ainsi comment la formation des capitaux, permettant la divisionnormale du travail humain, pousse chaque citoyen actif à fonctionner surtout pour autrui

 

Puisque chacun travaille effectivement pour autrui, cette vérité finira nécessairement par être généralement sentie

 

Vivre pour autrui, qui doit devenir le caractère dominant de nos plus

vastes associations

Auguste Comte, Systeme de Politique Positive

http://classiques.uqac.ca/classiques/Comte_auguste/systeme_politique_positive/systeme_politique_positive.pdf

Endret 17. mars 2015 av Skatteflyktning

[Spartapus]

Min erfaring er at det kan være veldig mange grunner til at en person har et helt motsatt syn på ting enn deg selv, utover at personen er en idiot.

[Skatteflyktning]

&amp;nbsp;

Er antall i høyrisikogrupoen høy, betaler alle mer, selv om de i lavrisikogruppen betaler mindre penger.

Det tror jeg ikke stemmer, men du kan gjerne legge frem dine kilder.

 

Et slikt system ville også ekskludere mange som ville dø fordi de tilhører en meget høyrisikogruppe og ingen selger dem forsikring.

Igrunnen ikke, men spørsmålet blir vel hvorvidt premien blir for høy for denne gruppe. Ellers kan man obervere at forsikring per se er ett relativt irrasjonelt produkt, man betaler mer enn den forventede verdi av forespeilede tjenester. Klart der er noen små risikoer med veldig store negative innvirkinger som kan være verdt å dekke selv om det koster mer enn det smaker.

 

Har du stor nok lavrisikogruppen, klarer selskapet å tilby denne gruppen forsikring

Du forutsetter subsidiering mellom risikogrupper, i ett fritt samfunn vil ikke det skje ettersom firmaer vil konsentrere seg om de mest lønsomme kundene (hvilket vil presse ned prisene der), og unngå de ulønnsomme kundene (i praxis øke prisene der).

 

Dette forutsetter at risikofaktorene er kjente

 

Uten støtte fra staten ville nevøen døde lenge siden selv om søsteren min hadde forsikret seg med fornuftig helseforsikring. Nevøen hadde et sykdom som nesten ingen selskap dekker.

Trivelig at din familie har klart å få tilbake noe av pengene staten har tatt fra dere. Endret 17. mars 2015 av Skatteflyktning

[tom waits for alice]

 

Kilde på hva Comte mente?

Snip...

Auguste Comte, Systeme de Politique Positive

http://classiques.uqac.ca/classiques/Comte_auguste/systeme_politique_positive/systeme_politique_positive.pdf

 

 

Takk. Så får vi se hva turbo får ut av det.

 

Geir

[jjkoggan]

&amp;nbsp;

Er antall i høyrisikogrupoen høy, betaler alle mer, selv om de i lavrisikogruppen betaler mindre penger.

Det tror jeg ikke stemmer, men du kan gjerne legge frem dine kilder.

 

Et slikt system ville også ekskludere mange som ville dø fordi de tilhører en meget høyrisikogruppe og ingen selger dem forsikring.

Igrunnen ikke, men spørsmålet blir vel hvorvidt premien blir for høy for denne gruppe. Ellers kan man obervere at forsikring per se er ett relativt irrasjonelt produkt, man betaler mer enn den forventede verdi av forespeilede tjenester. Klart der er noen små risikoer med veldig store negative innvirkinger som kan være verdt å dekke selv om det koster mer enn det smaker.

 

Har du stor nok lavrisikogruppen, klarer selskapet å tilby denne gruppen forsikring

Du forutsetter subsidiering mellom risikogrupper, i ett fritt samfunn vil ikke det skje ettersom firmaer vil konsentrere seg om de mest lønsomme kundene (hvilket vil presse ned prisene der), og unngå de ulønnsomme kundene (i praxis øke prisene der).

 

Dette forutsetter at risikofaktorene er kjente

 

Uten støtte fra staten ville nevøen døde lenge siden selv om søsteren min hadde forsikret seg med fornuftig helseforsikring. Nevøen hadde et sykdom som nesten ingen selskap dekker.

Trivelig at din familie har klart å få tilbake noe av pengene staten har tatt fra dere.

Why did my health insurance rates go up when I didnt have any claims (didnt see a doctor, go to the hospital or get any prescriptions)?

Answer: The reason to buy insurance is to protect yourself from the full financial burden of future events. Insurance is a pooling of risks, so individuals pay a share of the pooled experience in exchange for getting the coverage they purchased. If each individual in the pool had to pay the full rate for their own claims, that would not be insurance. If you have an individual or small employer policy, your premium is based on the claims of everyone with your type of policy. Your premium will not go up if you have claims, but it will not go down if you do not have claims. If you have coverage under a large employer health plan, your premium will be based in part on the claims of everyone in the group.

http://www.mdinsurance.state.md.us/sa/docs/documents/consumer/healthratereviewfaq.pdf

 

 

Alle ikke kan dekkes med forsikring i et fritt samfunn, flere må dø i et slikt samfunn uten store penger og bare fordi de ikke har penger

 

Det var ikke skatter søsteren min tenkte på når hennes sønn ble syke, det var om han ville dø. Det ser ut som du mangler medmenneskelighet -Asshole !

[тurbonєℓℓo]

 

De som sier noe annet om hva altruisme er, tar feil.

Tøff er du hvertfall.

 

Jepp = )

 

 

 

 

 

Ordet altruisme stammer fra Auguste Comte, som mente akkurat dette (det som Jesus sier over).

Kilde på hva Comte mente? Nå skal det sies at selv om Comte fant på ordet, har han ikke patent på definisjonen i dag, 150-200 år senere. Og slett ikke dere objektivister, som så opplagt har en egeninteresse av at definisjonen setter deres egen filosofi i et bedre lys.

 

Geir

 

Vi setter ikke objektivismen i noe bedre lys enn det er i utgangspunktet, slik det ser ut til at du mener her. I utgangspunktet så er vel objektivismen utskjelt og missforstått. Edit: Når man har satt seg inn i, objektivistisk filosofi, grundig, så vil man oppdage at det meste av kritikken mot objektivismen er basert på missforståelser og forvridninger også.

 

 

Vi bruker den opprinnelige definisjonen som ligger til grunn for altruisme. Det gjorde også Ayn Rand da hun skulle dele inn egoisme og altruisme. Hun tok selvsagt utgangspunkt i fakta som eksisterte da. Ikke funnet opp noe nytt, slik du har prøvd å gi inntrykk av flere ganger.

 

Opphavet er viktig. Ellers kan du faktisk bruke et helt annet begrep... Det finnes allerede begreper som ikke er missvisende. Dersom du mener medmenneskelighet, så si medmenneskelighet. Jeg registrerer at enkelte bruker altruisme synonymt med nestekjærlighet, men da snakker vi vel mer om hverdagsspråket. Hva folk mener med det. Ikke betydningen av det som ligger til grunn. Ikke den filosofiske altruismen. Vi bruker heller ikke den hverdagslige bruken av egoisme. Når noen sier "Du er en jævla egoist", så er ikke dette særlig positivt.

Så man må skille snørr og bart.

 

 

 

 

 

Fra filosofi.no

 

ALTRUISME Ordet altruisme ble først brukt av den franske filosofen Auguste Comte, men den grunnleggende idéen i altruismen er meget gammel: Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.

 

Altruismen anser egeninteresse som noe negativt, og innebærer at en handling utført med egeninteresse som motiv pr. definisjon er umoralsk eller amoralsk. Hvilke «andre» man skal tjene sier altruismen som sådan intet om, men alle altruister har sine bestemte meninger om dette. Noen altruister hevder at man skal tjene menneskeheten som helhet, andre at man skal tjene den rasen man tilhører, andre igjen at man skal tjene arbeiderklassen.

 

Altruisme går altså ut på at man skal tjene andre til fortrengsel for seg selv. Dette er det etiske syn som er mest utbredt, praktisk talt alle tenkere etter filosofiens glansperiode i antikkens Hellas har forsvart holdninger som i større eller mindre grad kan sies å være altruistiske; det er kun noen få som har erklært at de ikke er altruister.

 

En typisk fremstilling av altruismen som et etisk ideal finner man i Olav Duuns romanserie om Juvikfolket. I siste bind, I stormen, har den onde Lauris og den gode Odin kappseilet, og den veltede båten kan bare holde en av dem flytende. Odin, som er sterkest, lar Lauris få plassen på den veltede båten og velger selv døden.

 

Odin ofrer seg, og han gjør dette fordi han, ifølge forfatteren, er et bedre menneske enn Lauris. Det er ikke nødvendig å gå til litteraturen for å finne eksempler på altruistiske handlinger, også i det virkelige liv finnes det mange slike. Den mest kjente historiske person som ofret seg for andre var Jesus.

 

Altruismen sier altså ikke kun at man skal ta seg av sine barn og være hjelpsom mot sine venner, altruismen sier at man har en moralsk plikt til å tjene andre. Altruismen sier at man skal tjene andre mennesker, og dette betyr at man skal tjene mennesker man egentlig er helt likegyldig overfor, man skal tjene mennesker man ikke liker, og man skal til og med – som Odin i eksemplet over – tjene sine fiender.

 

 

Så har man denne kilden:

http://www.philosophypages.com/dy/a2.htm#altr

 

 

 

Belief that an agent's moral decisions should be guided by consideration for the interests and well-being of other people rather than merely by self-interest, as egoism would recommend. Evidence that human beings do sometimes act in order to benefit others for their own sake seems to count against the common psychological claim that all human action is self-serving.

 

Recommended Reading: Thomas Nagel, The Possibility of Altruism (Princeton, 1979); Altruism, ed. by Jeffrey Paul, Ellen F. Paul, and Fred D. Miller, Jr. (Cambridge, 1993); and Matt Ridley, The Origins of Virtue: Human Instincts and the Evolution of Cooperation (Penguin, 1998).

 

 

Wikipedia:

 

Altruism (also called the ethic of altruism, moralistic altruism, and ethical altruism) is an ethical doctrine that holds that the moral value of an individual's actions depend solely on the impact on other individuals, regardless of the consequences on the individual itself

 

 

 

Siden du har sagt at du liker å lese bøker om ting som går i mot og utfordrer dine meninger så kan jeg anbefale følgende:

http://www.amazon.co.uk/Ayn-Rands-Normative-Ethics-Virtuous/dp/0521705460/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1426596950&sr=8-1&keywords=tara+smith+ethics

 

Jeg vil sitere følgende fra boka som jeg selv har skaffet meg. Den begynner å si dette:

 

Ayn Rand is well known for advocating egoism, but the substance of that egoism’s instruction is rarely understood. Far from representing the rejection of morality, selfishness, in Rand’s view, actually demands the practice of a systematic code of ethics. This book explains the fundamental virtues that Rand considers vital for a person to achieve his objective well-being: rationality, honesty, independence, justice, integrity, productiveness, and pride.

 

Tracing Rand’s account of the naturalistic ground of value and the harmony of human beings’ rational interests, Tara Smith examines what each of these virtues consists in, why it is a virtue, andwhat it demands of a person in practice. Along the way, she addresses the status of several conventional virtues within Rand’s theory, considering traits such as kindness, charity, generosity, temperance, courage, forgiveness, and humility. Ayn Rand’s Normative Ethics thus offers an in-depth exploration of several specific virtues and an illuminating integration of these with the broader theory of egoism.

 

Tara Smith is professor of philosophy at the University of Texas, Austin. She is the author of Moral Rights and Political Freedom and Viable Values: A Study of Life as the Root and Reward of Morality, and she has contributed to the Journal of Philosophy, American Philosophical Quarterly, Social Philosophy and Policy, and Law and Philosophy.

Endret 17. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[Skatteflyktning]

 

&amp;amp;nbsp;

Er antall i høyrisikogrupoen høy, betaler alle mer, selv om de i lavrisikogruppen betaler mindre penger.

Det tror jeg ikke stemmer, men du kan gjerne legge frem dine kilder.

 

Et slikt system ville også ekskludere mange som ville dø fordi de tilhører en meget høyrisikogruppe og ingen selger dem forsikring.

Igrunnen ikke, men spørsmålet blir vel hvorvidt premien blir for høy for denne gruppe. Ellers kan man obervere at forsikring per se er ett relativt irrasjonelt produkt, man betaler mer enn den forventede verdi av forespeilede tjenester. Klart der er noen små risikoer med veldig store negative innvirkinger som kan være verdt å dekke selv om det koster mer enn det smaker.

 

Har du stor nok lavrisikogruppen, klarer selskapet å tilby denne gruppen forsikring

Du forutsetter subsidiering mellom risikogrupper, i ett fritt samfunn vil ikke det skje ettersom firmaer vil konsentrere seg om de mest lønsomme kundene (hvilket vil presse ned prisene der), og unngå de ulønnsomme kundene (i praxis øke prisene der).

 

Dette forutsetter at risikofaktorene er kjente

 

Uten støtte fra staten ville nevøen døde lenge siden selv om søsteren min hadde forsikret seg med fornuftig helseforsikring. Nevøen hadde et sykdom som nesten ingen selskap dekker.

Trivelig at din familie har klart å få tilbake noe av pengene staten har tatt fra dere.

Why did my health insurance rates go up when I didnt have any claims (didnt see a doctor, go to the hospital or get any prescriptions)?

Answer: The reason to buy insurance is to protect yourself from the full financial burden of future events. Insurance is a pooling of risks, so individuals pay a share of the pooled experience in exchange for getting the coverage they purchased. If each individual in the pool had to pay the full rate for their own claims, that would not be insurance. If you have an individual or small employer policy, your premium is based on the claims of everyone with your type of policy. Your premium will not go up if you have claims, but it will not go down if you do not have claims. If you have coverage under a large employer health plan, your premium will be based in part on the claims of everyone in the group.

http://www.mdinsurance.state.md.us/sa/docs/documents/consumer/healthratereviewfaq.pdf

Det mostier ikke min observasjon.

 

Alle ikke kan dekkes med forsikring i et fritt samfunn, flere må dø i et slikt samfunn uten store penger og bare fordi de ikke har penger

Ikke alle vil ha forsikring i ett fritt samfunn (det er ikke akkurat det samme).

 

Det var ikke skatter søsteren min tenkte på når hennes sønn ble syke, det var om han ville dø. Det ser ut som du mangler medmenneskelighet -Asshole !

Det var du som trakk inn personlig emosjonelle eksempler for å underbygge dine påstander.

 

Kanskje jeg burde påpeke at den staten du forsvarer dreper langt flere enn den redder? Se bare til midt-østen. Dritsekk!!

[North Pole]

Alle ikke kan dekkes med forsikring i et fritt samfunn, flere må dø i et slikt samfunn uten store penger og bare fordi de ikke har penger

Det var ikke skatter søsteren min tenkte på når hennes sønn ble syke, det var om han ville dø. Det ser ut som du mangler medmenneskelighet -Asshole !

 

Med helseforsikring vil det bli dyrere for deg å bli gammel, og det vil bli dyrere for deg å være feit. Det vil også bli verre for fattige folk med spesielle sykdommer, men hva er egentlig alternativet? Tror du de beste spesialistene finnes i det offentlige fra før av? De går dit pengene og interessen tar dem. Selvfølgelig vil noen få det verre med liberalisme, men mange vil også få det bedre. Blant annet de som spiser sunt og trener, de med bedre immunforsvar og de som ønsker økt frihet til å velge og spesialisere valget av helsetjenester.

 

Og angående medmenneskelighets-floskelen din: Jeg har langt flere ulemper med å ha feite og gamle folk rundt meg nå enn i et liberalistisk samfunn. Jo flere livsstilssykdommer de pådrar seg, jo dyrere blir det teoretisk sett for meg å være norsk. Folk som fungerer som rene utgifter for samfunnet vil få flere fiender i et sosialdemokrati.

[Thoto79]

 

Og angående medmenneskelighets-floskelen din: Jeg har langt flere ulemper med å ha feite og gamle folk rundt meg nå enn i et liberalistisk samfunn. Jo flere livsstilssykdommer de pådrar seg, jo dyrere blir det teoretisk sett for meg å være norsk. Folk som fungerer som rene utgifter for samfunnet vil få flere fiender i et sosialdemokrati.

 

 

Hvis man klarer å se på gamle og feite som "fiender" så tror jeg problemet ligger i hodet på vedkommende mer enn hos dem...

Endret 17. mars 2015 av Thoto79

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

 

Og angående medmenneskelighets-floskelen din: Jeg har langt flere ulemper med å ha feite og gamle folk rundt meg nå enn i et liberalistisk samfunn. Jo flere livsstilssykdommer de pådrar seg, jo dyrere blir det teoretisk sett for meg å være norsk. Folk som fungerer som rene utgifter for samfunnet vil få flere fiender i et sosialdemokrati.

 

Hvis man klarer å se på gamle og feite som "fiender" så tror jeg problemet ligger i hodet på vedkommende mer enn hos dem...

Utvilsomt, sosialdemokraten bruker vanglivis uttrykket "snyltere" om slike, og ikke "fiender", så LimeCanes ordvalg kunne kanskje vært bedre, selv om jeg iblandt har inntrykket av at sosialdemokratene ikke akkurat anser at der er store, om noen, forskjell mellom snylter og fiende.