Snedige ting du lurer på V.2

[Kea]

Når bildet er dårlig opplyst fungerer ikke øyets fargesensitive tapper særlig godt. Da brukes stavene for å registrere lys uavhengig av farge. Om natten ser vi altså "sort hvitt".

 

Det er ingen klar grense mellom godt og dårlig opplyst og dermed om det er tappene eller stavene som fanger opp lyset. Derfor mister man gradvis fargesynet når det blir mørkere. Hvor fort det blir mørkere har også veldig mye å si (nattsyntilvenning).

Takk for veldig informativ post.

 

Noen sa til meg en gang at ting ikke har farge i mørket. Altså at fargene ikke eksisterer før de treffes av lys og blir synlige. Dette synes ikke jeg henger på greip. "Mørke" er subjektivt, da både enkelte mennesker og mange dyr har bedre mørkesyn enn andre. Det som oppfattes som bekmørkt for oss, er så mørkt fordi vi kun klarer å fange opp lys på et visst lysnivå, mens en katt for eksempel, ser i det vi kaller bekmørke.

 

Så at farger slutter å eksistere i mørke, stemmer vel ikke?

[Simen1]

Så at farger slutter å eksistere i mørke, stemmer vel ikke?

Fargene er fotoner. Er det ingen fotoner så er det heller ingen farge.

 

Men nå kaller vi det ofte for mørkt lenge før det blir helt mørkt. Vi vil ofte si at det er mørkt under en stjernehimmel uten måne og uten kunstige lys, men det er egentlig ganske mange fotoner likevel.

 

Et godt kamera med veldig lang lukkertid og stor blender kan ta bilder av for eksempel et landskap eller gjenstander under stjernehimmelen så man ser fargene tydelig, selv om man ikke ser det med øynene. Det skal til og med være mulig å fotografere farger under en overskyet stjernehimmel, med veldig godt utstyr og god teknikk.

[Simen1]

Er det noen flyttall som utmerker seg spesielt ved å være spesielt usannsynlige at skal oppstå under kjøring av uspesifiserte (bortsett fra at de bruker flyttall) programmer fra virkeligheten?

Tja. Noen flyttall går oftere igjen i programmer fra virkeligheten enn andre, for eksempel pi, 1/n og 10^-n. Det betyr også at de flyttallene som ikke går inn i noen av disse mye brukte flyttallene har mindre sannsynlighet enn gjennomsnittet for å dukke opp i virkelige programmer. Men det er neppe noen liten gruppe flyttall som utmerker seg som ekstra usannsynlige.

[Kakofoni]

 

Når bildet er dårlig opplyst fungerer ikke øyets fargesensitive tapper særlig godt. Da brukes stavene for å registrere lys uavhengig av farge. Om natten ser vi altså "sort hvitt".

 

Det er ingen klar grense mellom godt og dårlig opplyst og dermed om det er tappene eller stavene som fanger opp lyset. Derfor mister man gradvis fargesynet når det blir mørkere. Hvor fort det blir mørkere har også veldig mye å si (nattsyntilvenning).

Takk for veldig informativ post.

 

Noen sa til meg en gang at ting ikke har farge i mørket. Altså at fargene ikke eksisterer før de treffes av lys og blir synlige. Dette synes ikke jeg henger på greip. "Mørke" er subjektivt, da både enkelte mennesker og mange dyr har bedre mørkesyn enn andre. Det som oppfattes som bekmørkt for oss, er så mørkt fordi vi kun klarer å fange opp lys på et visst lysnivå, mens en katt for eksempel, ser i det vi kaller bekmørke.

 

Så at farger slutter å eksistere i mørke, stemmer vel ikke?

Kommer an på definisjonen din av farge. Rødhet f.eks, det er også subjektivt. Det finnes ikke rødhet i mørke

[Emancipate]

 

Så at farger slutter å eksistere i mørke, stemmer vel ikke?

Fargene er fotoner.

 

Flamewar alert . Fargene er den opplevelsen hjernen har når øynene registrerer fotoner. Farger finnes ikke i "virkeligheten", kun inne i hodet. I naturlovene finnes kun bølgelengder.

 

Farger er ikke fotoner mer enn smerte er skade. Hallusinasjoner kan være farger, men hallusinasjoner er ikke fotoner.

 

Noen sa til meg en gang at ting ikke har farge i mørket. Altså at fargene ikke eksisterer før de treffes av lys og blir synlige. Dette synes ikke jeg henger på greip. "Mørke" er subjektivt, da både enkelte mennesker og mange dyr har bedre mørkesyn enn andre. Det som oppfattes som bekmørkt for oss, er så mørkt fordi vi kun klarer å fange opp lys på et visst lysnivå, mens en katt for eksempel, ser i det vi kaller bekmørke.

Det kommer helt an på definisjonen av farge. Fysikere har sin definisjon (bølgelengde av stråling) - men de kom jo ikke først, så de har ikke monopol på ordet. IMO er det feil å si at bølgelende = farge.

 

Farger er det vi opplever når øynene treffes av lys (fotoner) med en viss bølgelende, der hver bølgelengde gir en visse farge.

 

 

Merk at fargen ikke er iboende i bølgelenden (slik det kan misoppfattes av bildet) - den dannes i hjernen når øynene utsettes for bølgelenden.

 

Mennesket kan bare registrere noen få bølgelender. Noen dyr kan se bølgelengder som ligger litt utenfor det mennesket kan oppfatte. Noen dyr er også bedre på å oppfatte strålingen enn mennesket, og kan dermed se godt selv når mennesket ikke ser noe. Men blir det helt mørkt (altså ingen stråling i det synlige spekteret) kan heller ikke disse se. Det er derfor flaggermus har utviklet navigering med ekkolyd for å kunne ferdes inne i mørke huler.

 

Hvitt oppleves når øyet får en blanding av alle bølgelengder. Svart oppleves når øyet ikke treffes av fotoner i det hele tatt.

 

Mennesket kan registrere så lite som 5 fotoner som et lysglimt (1). Mindre, og det ser helt mørkt ut. Dyr kan dermed være litt mer sensitive, men ikke så veldig mye. Hvis pupillen utvider seg slipper mer lys inn i øyet, men bildet blir mer uklart (blurry). Tenk på at ugla, som er nattdyr, har store øyne (og pupiller).

 

Fargen til en ting er den fargen vi oppfatter når vi ser på tingen når den er belyst av hvitt lys (alle bølgelender).

 

Et "grønt" eple er et eple som kaster stråling i det grønne spekteret (550 nm) tilbake, og absorberer resten av strålingen. Lyser vi på det med hvitt lys (alle bølgelengder) vil det grønne lyset kastes tilbake, og eplet ser grønt ut. Lyser vi derimot på det med rødt lys ser eplet svart ut (forutsatt at det ikke er noen andre lyskilder). Det får ikke noe grønt lys på seg, og kan dermed heller ikke reflektere noe.

 

Våkner du opp i et grønt rom og det eneste du har er en lommelykt som lyser rødt ligger du tynt an. Edit: Jeg burde vel skrevet (pungasm incoming...) "ser det mørkt ut".

 

En "svart" ting er en ting som absorberer alt lyset slik at (nesten) ingenting kastes tilbake mot øynene våre. Den ser dermed svart ut, for ingenting treffer øynene våre.

 

Svart, hvitt og grått kalles ukulørte eller akromatiske farger. De inneholder like mye av alle bølgelegnder, mengden avgjør hvor lys eller mørk fargen ser ut (hvitt er mye stråling, svart er ingenting, grått mitt i mellom). De andre (kulørte) fargene tilsvarer som sagt hver sin frekvens.

 

Det finnes spesielle material som reflekter lyset som en annen frekvens. De blir truffet av lys med en frekvens på 300 nm (akkurat usynlig) og lyser det ut igjen som 400 nm (synlig) (tallene er tatt ut av luften).

 

Det finnes også materialer som først absorberer lyset, og så sender et sakte tilbake igjen. Brukt til stjerner i taket på barnerom o.l.

http://en.wikipedia.org/wiki/Phosphorescence

 

Materialer som overhodet ikke reflekterer lys ser som sagt svarte ut. Men lyset kan ikke bare forsvinne (der har det noe å lære av mapper i NAV). I steden blir lyset til varme. Dette kan du kjenne på en varm soldag ved å ta på forskjellige ting av samme materiale, men forskjellige farge (helst hvit og svart), som har ligget i sola. Det svarte er mye varmere.

 

For å svare på spørsmålet: I dagligtale er "fargen" til tingen er de bølgelengdene tingen reflekter når den blir truffet av stråling. Selve fargene dannes inne i hodet. Din venn har delvis rett: ting er usynlig til de treffes av lys. Men å si at ting ikke har farge i mørket fordi man ikke kan se dem blir som å si at ting ikke har masse masse i vakuum fordi man ikke kan veie dem (oups, nå åpnet jeg en kasse med mark). Han blander på en måte dagligtale med fysikk og fargeteori for å skape et filosofisk poeng.

 

Programmet POV-Ray simulerer lysstrålenes vei til "kameraet" og kan dermed "rendre" (tegne ut i fra 3d-modeller og beskrivelse av lyskilder) mye mer realistiske bilder enn det man finner i dataspill. Se www.povray.org/

Må vel kunne sies å være imponerende:

http://hof.povray.org/images/rwmdolphins.jpg

http://hof.povray.org/rwmdolphins.html

 

Se videre:

http://en.wikipedia.org/wiki/Iridescence

http://en.wikipedia.org/wiki/Phosphorescence

 

(1) http://math.ucr.edu/home/baez/physics/Quantum/see_a_photon.html

Endret 24. februar 2015 av Emancipate

[aklla]

Våkner du opp i et grønt rom og det eneste du har er en lommelykt som lyser rødt ligger du tynt an. Edit: Jeg burde vel skrevet (pungasm incoming...) "ser det mørkt ut".Lyser vi derimot på det med rødt lys ser eplet svart ut (forutsatt at det ikke er noen andre lyskilder). Det får ikke noe grønt lys på seg, og kan dermed heller ikke reflektere noe.

Det vil faktisk se grått ut

En rød lommelykt hjelper i ett grønt rom, men på langt nært så mye som en vanlig lommelykt, og man vil bare få gråtoner.

Har vært i ett "farge-rom", med lys i spesifikke farger og objekter i andre farger, en fargerik poster ble grå, det var umulig å skille ett rødt og ett grønt eple, selv om man egentlig viste fargen på de. Men, man så tydelig merker osv. på eplet, bare ikke fargen.

Men, ingenting var svart, det var kanskje rundt 50 nyanser av grått

Sært å være i ett sånn rom, mye gråfarger som fikk farger bare det kom lys.

Endret 24. februar 2015 av aklla

[Kakofoni]

Flamewar alert . Fargene er den opplevelsen hjernen har når øynene registrerer fotoner. Farger finnes ikke i "virkeligheten", kun inne i hodet. I naturlovene finnes kun bølgelengder.

 

Farger er ikke fotoner mer enn smerte er skade. Hallusinasjoner kan være farger, men hallusinasjoner er ikke fotoner.

Ikke bare kan fargen oppstå uten bølgelengden, men bølgelengden trenger ikke resultere i fargen heller. Farger er veldig formet av kontekst og forventning og andre psykologiske variabler. Farger er bare relativt sterkt korrelert med sine respektive bølgelengder.

[Crowly]

Hvordan vi oppfatter farge er også bestemt av andre farger rundt, f.eks. skygge. Noen fine eksempler på det her: http://en.wikipedia.org/wiki/Optical_illusion(spesielt sjakk brettet)

[sinnaelgen]

Så dere sier at farger egentlig ikke eksisterer det ar bare hvordan vi oppfatter bestemte bølgelengder i det spektret som kalles lys ?

 

Dere sier også at påstanden at man ikke ser farger i mørket er sant , men da ser man heller ikke noe over hodet ?

 

fargene forsvinner jo ikke før lyset forsvinner men da er det heller ikke noe annet å se

Å si at man ser det som svart hvitt nyanser er da bare en halv sannhet

[Han Far]

Så dere sier at farger egentlig ikke eksisterer det ar bare hvordan vi oppfatter bestemte bølgelengder i det spektret som kalles lys ?

 

Dere sier også at påstanden at man ikke ser farger i mørket er sant , men da ser man heller ikke noe over hodet ?

 

fargene forsvinner jo ikke før lyset forsvinner men da er det heller ikke noe annet å se

Å si at man ser det som svart hvitt nyanser er da bare en halv sannhet

Vi kan ikke se forskjell på farger med nattsynet. Er det mørkt nok ser alt sort-hvitt ut.

[aklla]

At vi ikke ser fargene betyr ikke at de ikke finnes, bare at vi ikke har sensitive nok øyne til å se det.

Når man tar ett bra kamera som slipper inn mye lys med lang lukketid vil man få "dagslys" i mørket på bildet.

Endret 25. februar 2015 av aklla

[sinnaelgen]

 

Så dere sier at farger egentlig ikke eksisterer det ar bare hvordan vi oppfatter bestemte bølgelengder i det spektret som kalles lys ?

 

Dere sier også at påstanden at man ikke ser farger i mørket er sant , men da ser man heller ikke noe over hodet ?

 

fargene forsvinner jo ikke før lyset forsvinner men da er det heller ikke noe annet å se

Å si at man ser det som svart hvitt nyanser er da bare en halv sannhet

Vi kan ikke se forskjell på farger med nattsynet. Er det mørkt nok ser alt sort-hvitt ut.

 

er det ikke da det er mørkt nok til at man ikke ser noe over hodet ?

Endret 25. februar 2015 av den andre elgen

[Simen1]

Snedig: Hvor stor andel av verdens menneskeskapte CO₂-utslipp stammer fra brygging av øl, vin, brennevin og lignende alkoholholdige drikker?

 

Jeg fant ut av det, her var fremgangsmåten:

 

 

"As shown by the most recent WHO data, globally, individuals above 15 years of age drink

on average 6.2 litres of pure alcohol per year." Kilde s29.
"According to the 2006 CIA World Factbook, around 27% of the world's population is below 15 years of age." Kilde

Folketallet i verden er ca 7,3 milliarder. Kilde

Det vil si at det totale alkoholforbruket er ca 6,2 liter per år * 73% av verdens befolkning som er over 15 år * 7,3 milliarder mennesker = 33 milliarder liter.

 

Med en tetthet på 0,789 tonn/ 1000 liter så gir det totalt 26,33 millioner tonn.

 

Hvor mye CO₂ skapes ved gjæring av 1 liter ren alkohol?

Gjæring: C₆H₁₂O₆ --> 2 C₂H₅OH + 2 CO₂

Molvekter: 180 --> 2 * 46 + 2* 44

Det produseres altså 44/46 = 0,956 gram CO2 for hvert gram etanol

Med andre ord er den totale CO2-produksjonen på 26,33 millioner tonn * 0,956 = ca 25,2 millioner tonn.

 

Hvor stort er det globale menneskeskapte CO₂-utslippet?

Tall fra 2013: 35,27 Gigatonn CO₂.

 

 

Og svaret:

Andelen CO2-utslipp som stammer fra drikke-alkohol er altså 25,2 millioner / 35,27 milliarder = ca 71% promille

Endret 25. februar 2015 av Simen1

[Emancipate]

Kommer ikke den CO2-en opprinnelig fra plantene som gjæres? Og ble opptatt i dem fra atmosfæren? Og dermed er utslippet null? #TynnIs.

[Jotun]

Tynnis? Du mener vel tørris?

[Simen1]

Emancipate: Utslipp er utslipp. Utslippene blir ikke null selv om man kan spore de tilbake til atmosfæren en gang i fortiden eller spore utslippet til kondensering en gang i framtida.

 

Jeg gravde forresten frem nok opplysninger til å finne svaret selv. Se innlegget.

Endret 25. februar 2015 av Simen1

[Emancipate]

Du må trekke fra de som drikker seg til døde på champagne og begraves før de har rapt opp gassen.

Endret 25. februar 2015 av Emancipate

[Simen1]

Ja, de utgjør nok en svimlende stor del..

[Emancipate]

Er det noen kulturer der de ikke drikker alkohol?

[Simen1]

Det er i hvert fall noen land med svært høy andel avholdsfolk (90% og opp). Se chart 15 her.