Gå til innhold

Språk for fjols - Lær å skrive rett!

HolgerL

Av HolgerL
i Språk

Anbefalte innlegg

  • Populært innlegg
HolgerL

HolgerL

Skrevet
  • Populært innlegg
Skrevet (endret)

Dette er en kontinuerlig oppdatert tråd om det norske språkets skriveregler. Se for øvrig tråden Klagemuren hvor du kan ergre deg over skrivefeil på forumet.

 

Her er en link til Språkrådets sider om skriveregler og grammatikk. Reglene der er enkelt og forståelig skrevet, og sidene er absolutt å anbefale.

 

Se for øvrig også Astronomer mot orddeling, Folkeaksjonen mot hvem og Folkeaksjonen mot orddeling

 

Innholdet er delt i fire deler: "Tegnsetting", "Språkregler for folk flest", "Språkkunnskap for den intellektuelle elite" og "Småfeil og misforståelser"

 

Og husk: Det er ingen skam å slå det opp.

 

---------------------------------------

 

Tegnsetting

 

Punktum

 

-Markerer pause etter en ytring

-Brukes også ved ordenstall: 1. april, 11. etasje

-Brukes også ved forkortelser: nr. obs. adj.

-Forkortinger som ikke skal ha punktum, er nevninger for mynt, mål og vekt: cd, km, kg, dl, kr, og navn som er laget av førstebokstavene i navnet: USA, FN, NSB, LO.

-Ved bruk av tre punktum skal det være mellomrom før tegnene ved markering av nøling eller utelatelse av ord mens det ikke skal være mellomrom når man markerer et ufullstendig ord

 

Eksempler:

Feil: Jeg er så trøtt...
Riktig: Jeg er så trøtt ...
Feil: Jeg ba ham dra til helv ...
Riktig: Jeg ba ham dra til helv...

Spørsmålstegn

 

-Brukes etter spørresetninger og spørreord

 

Eksempler:

Feil: Jeg har problemer med skjermkortet?
Riktig: Kan du hjelpe meg med skjermkortet?

Utropstegn

 

-Brukes etter imperativsetninger og utrop

 

Eksempler:

Gå dit!
Ikke hopp her!
Hjelp!

Komma

 

-Angir kort pause, men ingen avslutning

-Komma skal brukes:

 

Mellom to sideordnede setninger (hvor begge setninger har et subjekt)

 

Eksempler:

To sideordnede helsetninger: De hadde med seg telt og sovepose, og mat ville de kjøpe underveis.
To sideordnede leddsetninger: Elevene mente at lærerne var for strenge, og at de derfor burde heve karakterene.
Ikke sideordnede: Elevene mente at lærerne var altfor strenge og derfor burde heve karakterene.

Etter leddsetninger

 

Eksempler:

Etter leddsetning: Når vi har pakket ferdig, reiser vi av sted.

Før leddsetninger, når den gir en "unødvendig" tilleggsopplysning

 

Eksempler:

I dette huset, som ble bygd i 1877, har mange familier opplevd gleder og sorger.

Ved oppramsing

 

Eksempler:

De plukket blåbær, bringebær, bjørnebær og molter

Foran "men"

 

Eksempler:

Det er ikke han, men du som skal gjøre det.

Før eller etter svarord, tiltaleord og utropsord

 

Eksempler:

Ja, jeg mener det.
Kom hit, Truls!
Uff, nå begynner plagene igjen!

Før og etter ulike innskudd

 

Eksempler:

Oslo, Norges hovedstad, har sjeldent vakre naturomgivelser.

Semikolon

 

-Fungerer som en mellomting mellom punktum og komma

-Det er ikke en mellomting mellom kolon og komma

-Følges av liten bokstav

-Brukes til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen. Det skal understreke den nære sammenhengen mellom de to setningene

-Semikolon kan også brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger

 

Eksempler:

Et lite opphold:

I går hadde vi oksestek; i dag blir det nok lapskaus.
Bare en liten del av veien er asfaltert; resten er grusvei.
Kari kom for seint til møtet; hun hadde forsovet seg.

Ledd i oppregning (når kommaene brukes til andre ting):

Rådet hadde møte i går. Det nye styret ble: Grete Hauge, leder; Ola Frisk, nestleder; Per Ask, styremedlem; Kari Bakke, varamedlem.
Alle ble målt. Her er resultatet: 1,82; 1,76; 1,60; 1,95.

Opphold mellom helsetninger:

Eva kom for sent til møtet; hun hadde forsovet seg.

Kolon

 

-Følges av stor bokstav når det er en hel setning, liten bokstav når det ikke er det

-Brukes som oftest foran:

 

Oppregninger

 

Eksempler:

Følgende medlemmer var tilstede: Hans, Berit og Anne.

Direkte tale

 

Eksempler:

Han sa: "I morgen reiser vi".

 

Anførselstegn ("gåseøyne")

 

På norsk skal faktisk « og » brukes, ikke to ". Siden norske tastatur dessverre bruker den amerikanske versjonen kommer jeg allikevel til å bruke ". Tips: I de fleste Linux-oppsett kan man trykke ALT GR sammen med Z- eller X-knappen for å få de norske anførselstegnene.

 

-Brukes ved:

 

Direkte tale/tanke

 

Eksempler:

"Hvor har du vært?", spurte hun.

Sitater

 

Eksempler:

Når du sier "arbeidsdeling", mener du da at jeg tar arbeidet og du tar delingen?

Titler på bøker, musikkstykker o.l.

 

Eksempler:

Kiellands "Fortuna"
Händels "Messias"

Når man vil vise at man bruker et ord som bryter med vanlig språkbruk, ikke er godtatt, har spesiell betydning eller er ironisk

 

Eksempler:

Han gikk "på trynet".
Denne "ærlige" fyren har lurt kvinner trill rundt.

Bindestrek

 

-Brukes:

 

For å sette sammen ord av ulik type (f.eks. forkortelser og vanlige ord eller tall og vanlige ord)

 

Eksempler:

 

Ord med forkortelser:
Vinter-OL
PC-en

Ord med tall:
18-årsdagen
40-årene

Når flere sammensatte ord med samme siste- eller førsteord brukes

 

Eksempler:

Barne- og ungdomsskole
Universitetsstudenter og -lærere

Når man deler et ord på slutten av en linje

 

Eksempel:

Jeg svømte mot den sterke vann-
strømmen.

Sammen med ikke i de fleste sammenhenger

 

Eksempel:

Jeg er en ikke-røyker.

Apostrof (')

 

-Brukes:

 

For å markere at en bokstav mangler (slang)

 

Eksempler:

Sommer'n

I genitiv når grunnordet ender på -s, -x eller -z

 

Eksempler:

Paulus' brev
Marx' skrifter
Franz' mor

For øvrig brukes apostrof i genitiv for bokstaver

 

Eksempler:

En a's plassering i setningen
Men husk: I-en og y-en var ute på byen

Parentes

 

Ikke overdriv bruken av parentes, innskudd kan godt settes inn med komma før og etter. Om parentesene er rundt en enkeltstående setning, skal du bruke all tegnsetting innenfor parentesene, inkludert punktum. Om parentesene er en del av en setning, skal du sette setningens punktum til slutt

 

Eksempler:

(Det var det forøvrig ingen som var sikker på.)
Ingen hører hva jeg prøver å si (selv når jeg roper).

 

Språkregler for folk flest

 

"Og", "Å"

 

-"Å" skal bare stå foran infinitiv (men kan stå foran ord som "bare" og "ikke")

-"Og" er bindeord, og binder sammen ord, ledd eller setninger

 

"Da", "Når"

 

-Huskeregel: den gang da, hver gang når

-"Da" brukes om hendelser i fortiden

-"Når" brukes om gjentatte hendelser (kan også være gjentatte hendelser i fortid)

-"Når" brukes også om hendelser i fremtiden

 

Eksempler:

Da jeg var liten, var alt mye bedre
Når jeg våkner, pleier jeg å dusje lenge
Når jeg skal begynne på skolen, vil jeg ha rød sekk

 

Stor/liten bokstav

 

-Store bokstaver brukes:

 

Når man begynner på en tekst, og deretter etter punktum, spørsmålstegn, utropstegn og kolon (når det etterfølges av en hel setning)

 

Ved egennavn (navn på personer, steder og institusjoner)

 

-Utvidede egennavn skrives med stor bokstav i begge ledd

 

Eksempler:

Vest-Norge
Øst-Berlin

-Sammensetninger mellom egennavn og fellesnavn skrives enten: "Oslo-gutt", "Finnmarks-bedrift" eller "oslogutt", "finnmarksbedrift"

-Fellesnavn har liten bokstav

 

Eksempler:

Havet, staten, regjeringer, mandag, januar, tulipan

-Nasjonals- og identitetsadjektiver skal ha liten bokstav

 

Eksempler:

Han var norsk, engelsk, bergensk og ibsensk

-Etter en anførselstegnsetning skal det være små bokstaver

 

Eksempler:

"Hvor har du vært?", spurte hun.

Orddeling

 

-Orddeling er en kunstig deling av et sammensatt ord.

-Sammensatte ord skal skrives i ett: hoved + serie -> hovedserie, hovedserie + stjerne -> hovedseriestjerne.

-Et sammensatt ord er et ord som uttales som ett ord; lamme lår og lammelår uttales ikke likt, skrives ikke likt og betyr heller ikke det samme

 

Eksempler:

Feil: musikk video, mellom rom
Riktig: musikkvideo, mellomrom

Spørreord

 

-"Hvem" brukes om personer, grupper av personer, kjæledyr etc

 

Eksempler:

Riktig: Hvem er den beste i håndball?
Feil: Hvem skjermkort er best?

-"Hvilken" brukes om ting og kategorier av ting

 

Eksempler:

Riktig: Hvilken bil liker du?
Feil: Hvilken snakket høyest?

-"Hvordan" brukes om metoder, måter etc

 

Eksempler:

Riktig: Hvordan gjorde du det?
Feil: Hvordan PC har du?

"Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi"

 

-"Et" brukes foran ubestemte substantiv som er intetkjønn

 

Eksempler:

Det var et fint hus

-"Ett" brukes for å presisere at et substantiv som er intetkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1

 

Eksempler:

Det er bare ett eneste hus der. (Her påpeker vi mengden av hus, nemlig 1)

-"En" brukes foran ubestemte substantiv som er hankjønn

 

Eksempler:

En tilskuer hadde møtt opp på kampen. (Her venter vi å høre noe mer om denne tilskueren, som tydeligvis skiller seg ut 

fra de andre)

-"Én" brukes for å presisere at et substantiv som er hankjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1. (Man kan for øvrig også bruke "en" som tallord.)

 

Eksempler:

Én tilskuer hadde møtt opp på kampen. (Her påpeker vi mengden av tilskuere, nemlig 1)

-"Ei" brukes foran ubestemte substantiv som er hunkjønn

 

Eksempler:

Ei jente hadde møtt opp på kampen. (Her venter vi å høre noe mer om denne tilskueren, som tydeligvis skiller seg ut fra de andre)

-"Éi" brukes for å presisere at et substantiv som er hunkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1

 

Eksempler:

Éi fristerinne hadde møtt opp på kampen. (Her påpeker vi mengden av fristerinner, nemlig 1)

 

-En generell regel kan være at én, éi og ett skal brukes der hvor man egentlig kunne brukt tallet 1 i teksten.

 

Eksempler:

RIKTIG: Hvor mange hus er det? Det er 1 hus/Det er ett hus.
FEIL: Hvor bor du? Jeg bor i 1 hus/jeg bor i ett hus.

"Òg", "og", "også", "og så"

 

-"Og" binder sammen ord eller setninger

 

Eksempler:

Hund og katt
Jeg torturerte ham, og jeg likte det

 

-"Òg" og "også" markerer et tillegg. Betydningen er omtrent helt lik

 

Eksempler:

Jeg kjenner henne òg
Jeg har også en pistol under puten

 

-"Og så" markerer noe som påfølger

 

Eksempler:

Vi møttes, og så gikk vi på kino

Han, ham, hun, henne, de, dem

 

-Han, hun og de brukes om subjekt i setninger, ham, henne og dem brukes om objekt. Det vil si at han, hun og de brukes om de som gjør noe (subjekt), og ham, henne og dem brukes om det de gjør det med eller som noe skjer med (objekt).

 

Eksempler:

Feil: Han gjorde det mot han.
Riktig: Han gjorde det mot ham.

Feil: Hun snakket til hun.
Riktig: Hun snakket til henne.

Feil: Det var ikke de
Riktig: Det var ikke dem

 

Språkkunnskap for den intellektuelle elite

 

Aksenttegn

 

Det finnes tre typer aksenttegn: grav aksent (som i ò), akutt aksent (som i é) og circumfleks (som i fôr).

 

Grav aksent: Brukes i enkelte utenlandske navn, eller for å skille "òg" fra "og". "Òg" er det eneste norske ordet på bokmål som bruker grav aksent. "Èn" er med andre ord galt. Grav aksent brukes også i den franske preposisjonen "à", som i "2 kasser à 24 flasker".

 

Akutt aksent: Brukes i enkelte navn og enkelte utenlandske ord: René, kafé. Valgfritt så lenge det ikke er snakk om (egen)navn. Når ord som avsluttes med aksent bøyes, sløyfes aksenttegnet: en kafé, kafeen. Brukes også for å skille tallordene "én" og "éi" fra artiklene "en" og "ei". Se under '"Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi"'

 

Circumfleks: Brukes først og fremst i utenlandske egennavn, og i "fôr" (både for kåper og griser) eller "fôre".

 

Det er bedre å sløyfe aksenttegnet enn å bruke galt aksenttegn.

 

Kom gjerne med ferdigskrevne forslag til denne delen

 

Småfeil og misforståelser

 

FEIL: "PC'en, pcen, PCen"

RIKTIG: "PC-en, pc-en"

 

FEIL: "Mangen hus er røde"

RIKTIG: "Mange hus er røde"

 

FEIL: "jeg r uber1337 til å haXe"

RIKTIG: "Jeg er veldig flink til å få programmer og datasystemer til å fungere slik jeg vil at de skal gjøre"

 

RIKTIG (tidligere FEIL): "Jeg trenger fler knapper"

RIKTIG: "Jeg trenger flere knapper"

 

"Ovenfor" betyr at noe er "høyere oppe" enn noe. "Overfor" betyr at noe er "ansikt til ansikt" i forhold til noe ("ansikt" kan være i overført betydning).

 

Både hvis og viss er riktig å bruke.

 

Understreking skal ikke brukes i maskinskrevne tekster. Kursiv er det korrekte alternativet.

 

Å innfinne seg betyr å møte opp til riktig tid.

 

Å avfinne seg og å finne seg i noe betyr å akseptere noe.

 

Navn på måneder, ukedager, språk og skolefag skal skrives med små forbokstaver (om man skriver på engelsk skal stor bokstav brukes på språk.)

 

Prosjektor er ikke et ord. Hvis man snakker om lyskasteapparatet kalles det enten projektor eller prosjektør.

 

Simpelt og enkelt har forskjellig betydning

Mange lever åpenbart i den tro at engelske ord og uttrykk kan oversettes direkte til norsk. De velger derfor å skrive at noe er simpelt, trass i at det de forsøker å si, er at det er enkelt, eller lett, om du vil. De tror gjerne det er «kult», hva vet jeg. Riktig er det imidlertid ikke.

 

I forhold til er ikke et uttrykk man kan bruke til hva som helst

Denne feilen har spredt seg som en farsott over landet i den senere tid, uvisst av hvilken grunn. Uttrykket i forhold til brukes i alle slags situasjoner, enten det passer inn eller ikke. Den riktige måten å bruke dette uttrykket, er imidlertid i situasjoner der man sammenlikner to forhold. Dette er riktig: «Resultatet må kunne sies å være tilfredsstillende i forhold til den innsats som er gjort.» Dette er galt: «Jeg er svært fornøyd i forhold til at resultatet ble bra.»

 

Utarte er ikke et refleksivt verb

Denne feilen forekommer i mange forskjellige varianter. Den har sannsynligvis sitt utspring i sammenblanding av de to tilsynelatende ganske like verbene utarte og arte. Disse ordene har imidlertid vidt forskjellige bruksområder, og det er kun sistnevnte som er refleksivt. Det heter altså arte seg og utarte (ikke utarte seg).

 

---------------------------------------

 

Det var de viktiste reglene for de vanligste feilene. Jeg har ikke orket å lese korrektur, men si gjerne i fra angående trykkfeil. Jeg oppdaterer guiden fortløpende, så si for all del i fra om du har forslag til nytt innhold! Skriv gjerne en artikkel om noe innen språk som du kan mye om, så legger jeg den til under "Språkkunnskap for den intellektuelle elite".

 

Ha litt medfølelse når det gjelder feil i plasseringen og formateringen av teksten. Det er et helvete å redigere en så lang tekst fylt med så store mengder BBCode ("forumkode").

Endret av HolgerL
  • Liker 33
Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
dan1el

dan1el

Skrevet
Skrevet

Fant følgene på AMO:

 

Orddeling, eller særskriving som det egentlig heter, er en kunstig deling av et sammensatt ord. På norsk skal sammensatte ord skrives i ett: hoved + serie -> hovedserie, hovedserie + stjerne -> hovedseriestjerne. Et sammensatt ord er et ord som uttales som ett ord; lamme lår og lammelår uttales ikke likt, skrives ikke likt og betyr heller ikke det samme
Lenke til kommentar
Stoop kid

Stoop kid

Skrevet
Skrevet

Bra jobbet! Lærte litt :blush:

 

Nasjonals- og identitetsadjektiver skal ha liten bokstav

 

Eksempler:

Norsk, engelsk, bergensk, ibsensk

 

Vet det er første bokstav etter kolon, men blir det ikke litt dumt med det motsatte av det du sier i et eksempel? ;)

 

-Store bokstaver brukes:

Når man begynner på en tekst, og deretter etter punktum, spørsmålstegn og utropstegn

 

Du skrev at det skal være stor bokstav etter kolon tidligere, kanskje fint å ta med? :p

 

"Hvor har du vært?", spurte hun.

Jeg ser du har tatt det med, men du burde kanskje nevne at reglene for store bokstaver ikke gjelder når de er etter uttrykket i en anførselsestegnsetning... (?)

Lenke til kommentar
gspr

gspr

Skrevet
Skrevet (endret)

Flotte greier! Utrolig bra skrevet!

Noen tillegg:

- Kan være lurt å presisere at "når" også brukes om fortid, når det er snakk om gjentatte handlinger. Ordlyden i det du skriver kan kanskje få det til å virke som at det bare er "da" som brukes om fortid.

- Noen vanlige feil som burde vært med: "Et" vs "ett", "en" vs "én" og "og vs òg".

"Et" brukes foran ubestemte substantiv som er intetkjønn: "Det var et fint hus". Jfr. "en" under.

"Ett" brukes for å presisere at et substantiv som er intetkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1: "Det er bare ett eneste hus der". Jfr. "én" under.

"En" brukes foran ubestemte substantiv som er hankjønn (også foran hunnkjønn i Bergen, og sikkert andre steder): "Det var en gang en lama".

"Én" brukes for å presisere at et substantiv som er hannkjønn (+ hunnkj. i Bergen) eksisterer i mengden 1, og bare 1: "Du får bare velge én av dem!"

"Og" er en konjuksjon, som du jo har forklart allerede.

"Òg" finner jeg ingen god forklaring på, men jeg kan gi et eksempel: "Ta den òg da."

 

Et spørsmål: Hvordan er det med tegnsetting i forhold til anførselstegn og paranteser? Som dere ser, gjør jeg dette ganske tilfeldig. Noen ganger setter jeg punktum innenfor anførselstegnene (i slutten av siste setning), og noen ganger utenfor.

 

PS! Beklager eventuelle skrivefeil i dette innlegget, er "litt" trøtt; det er hardt å være russ...

 

Edit: Rettet er par skrivefeil (både grammatiske og trykkfeil), men nå orker jeg ikke mer. Håper jeg er unnskyldt. Livet er hardt som russ.

Endret av gspr
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...