Utilitarisme, Egoisme og Altruisme...

[тurbonєℓℓo]

Denne tråden viderefører diskusjonen som ble påbegynt i denne tråden.

Hva støtter du og hvorfor?
Hva slags moral burde folk forholde seg til av de nevnte teoriene?

Tenkte at en avstemning også er på plass. Dette er bare et utvalg av etiske teorier. Om det finnes flere så er det bare å si fra, så skal jeg legge dem til.

Hva burde være formålet med etikk. Er det noen "etisk standard" som er bedre enn andre? Noen samfunnet som helhet burde innrette seg etter?

Her er litt stoff om de enkelte etiske teoriene:

http://filosofi.no/etikk/utilitarisme/

http://egoist.info/

http://snl.no/etikk

http://snl.no/pliktetikk

http://filosofi.no/ayn-rand/etikk/

Endret 18. april 2014 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

 

De fleste politiske regimer anvender en form for deontologi, det motsatte av utilitarismen

Tvert imot, selve demokratiet (i dagens form) er bygd på myten om at det er best for flertallet. Dvs det øker lykken for flere enn det ødelegger lykken for.

 

De fleste prolitiske programmer og forslag er basert på en "vurdering" av hva som er best for de fleste (naturlig nok ettersom dette er nødvendig for å vinne valgene).

 

Ingen av de store partiene baserer sin politikk på hva som er rett og galt, i motsettning til hva som kan forventes å være best for flertallet og dermed mest sannsynlig kan vinne valgene.

 

Interessant.

 

 

 

 

Problemet her er vel at du får et forklaringsproblem, og at du ikke klarer å svare på mine spørsmål vedrørende dette.

 

Ingen av mine problemstillinger har jeg fått noen som helst respons på.

Jeg pleier å få det dersom det er noe galt med dem, eller noe å utsette på dem.

Tolk det slik du vil

 

OK.

Er det noe galt med egoisme?

Hvorfor er utiltarisme bedre enn egoisme?

Mener du altruisme er bedre enn egoisme?

 

Problemet med egoisme er at det ikke kan universaliseres, det regnes ikke som et etisk system i normativ etikk fordi det innebærer en del konflikter og selvmotsigelser.

 

Hvor har du det fra?

Hva slags konflikter og selvmotsigelser?

 

Utilitiratisme er ikke bedre enn egoisme, utilitarisme er en normativ etikk. Egoisme blir stort ikke regnet som det.

Hva mener du med "normativ etikk".

Hva slags etisk teori støtter du selv?

 

Altruisme har de problemene egoisme har, man ender i en vranglås på grunn av selvmotsigelser.

Hva slags selvmotsigelser?

 

Nå blir jeg forvirret. Du støtter ingen av disse etiske teoriene?

 

 

Selv så legger jeg konsekvensene til grunn for om en handling er moralsk eller ikke.

Får en handling negative konsekvenser, og skaper mer problemer enn den løser, vel så er den umoralsk.

 

Sitat fra leksikon:

"Et spørsmål som skiller ulike konsekvensialister fra hverandre er hvilke konsekvenser som forstås som gode konsekvenser. Her er det ulike teorier om hva som er "godt" (aksiologi). "

 

Jeg støtter da egoismen.

 

Her står det om utilitarisme:

http://snl.no/utilitarisme

 

Leksikonet nevner problemer med denne, men nevner ikke problemer med egoismen:

http://snl.no/egoisme

[тurbonєℓℓo]

Egoisme

I motsetning til altruismen sier egoismen at man skal tjene sine egne interesser: egoismen innebærer at man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.

Egoismen er nært beslektet med det etiske ideal som dominerte i antikkens Hellas, eudaimonismen. Ordet eudaimonisme kommer fra det greske «daimon» som kan oversettes med «indre potensiale», og eudaimonisme er derfor navnet på den etikk som går ut på at man skal leve et liv i overensstemmelse med sitt indre potensiale, at man skal realisere seg selv, og på denne måten oppnå et lykkelig liv.

En etikk bygget på dette prinsippet innebærer at mennesket bør leve slik at det best mulig utnytter de evner, egenskaper og interesser de har. Alle mennesker er forskjellige, og siden hvert enkelt menneske selv er best i stand til å kjenne seg selv, er det opp til den enkelte å finne ut hva som er best for ham eller henne. Hvert menneske bør således handle ut ifra sine egne vurderinger av hva som er best i overensstemmelse med hans eller hennes langsiktige egeninteresse. Aristoteles var eudaimonist, og han hevdet at man burde leve et kontemplativt liv.

Den mest kjente filosof som forfekter egoisme i moderne tid er Ayn Rand. Hun hevder at målet er å oppnå et lykkelig liv, og at man for å oppnå dette bør foreta handlinger som er slik at man selv virkelig vil tjene på dem på lang sikt. Dette betyr at man bør være rasjonell, prinsippfast og langsiktig, at man bør følge sin egen rasjonelle overbevisning, og at man bør leve et produktivt liv med verdiskapning som den sentrale aktivitet. Rand hevder at egoisme innebærer at man ikke har noen moralsk rett til å initiere tvang mot andre mennesker, og også at man ikke har noen moralsk rett til å kreve å få noe av andre - ethvert annet menneske bør selvsagt også være egoist og først og fremst ha sin egen lykke som mål for sine handlinger.

I dag oppfattes «egoist» som nærmest synonymt med «hensynsløs bølle», og det kan være mange grunner til dette. En av dem er å finne i Nietzsches filosofi. Nietzsche forfekter egoisme, og hevder at dette betyr at man skal leve et voldsomt liv hvor man forsøker å tilfredsstille sin «vilje til makt», og at det ikke er nødvendig å ta hensyn til andre mennesker. Dette er i samsvar med hans irrasjonelle filosofi; Nietzsche var en av filosofihistoriens største irrasjonalister. Irrasjonalisme innebærer at man handler kortsiktig og på basis av innfall og følelser.

[1245112654122755325882462]

Jeg har ikke lest hva som står her. Men det er helt klart mangel på om kunnskap temaet når det som er empirisk at vi mennesker handler etter er som følger

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_egoism

Endret 18. april 2014 av Priim

[тurbonєℓℓo]

Jeg har ikke lest hva som står her. Men det er helt klart mangel på om kunnskap temaet når det som er empirisk at vi mennesker handler etter er som følger

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_egoism

Hvis du ikke har lest det, så har du ingen forutsetning for å vurdere og bedømme det som står skrevet. Så da kan det ikke være helt klart.

 

Det er bla. på grunn av psykologisk egoisme, at jeg også støtter etisk egoisme.

[тurbonєℓℓo]

Altruismen går ut på at man skal handle ut i fra andres interesser. Dette er en ekstremt irrasjonel og tåpelig moralfilosofi.

[тurbonєℓℓo]

Regner med at de fleste nordmenn er irrasjonelle og velger Utilitarisme og Altruisme som de etiske teoriene de mener er de mest moralske...

[тurbonєℓℓo]

Utilitarisme

Utilitarisme er en etisk teori som ble skapt av de engelske filosofene Jeremy Bentham og John Stuart Mill, men man kan finne lignende tanker allerede i antikkens Hellas. Utilitarismen er en slags kollektivistisk hedonisme: målet er å oppnå nytelse, ikke for det individ som handler, men for gruppen som helhet - the good is the greatest happiness for the greatest number. I denne teorien snakker man ikke om nytelse, men bruker heller ordet velvære.

En utilitarianist vil spørre seg selv: Hvilket valg vil føre til størst velvære for flest mulig mennesker? Den handlende skal dermed ikke ta utgangspunkt i den fordel eller nytte eller nytelse han selv oppnår ved handlingen, men i hva som medfører øket velvære for gruppen - og gruppen kan være familien, rasen, klassen eller hele befolkningen i landet. Utilitarisme finnes i to varianter: handlings-utilitarisme og regel-utilitarisme. Handlings-utilitarisme går ut på at enhver handling skal vurderes ut ifra i hvilken grad den fremmer gruppens velvære, mens regel-utilitarisme går ut på at man skal følge de regler som er slik at de - dersom de blir fulgt av alle - vil føre til størst mulig totalt velvære. Et eksempel på en slik regel vil være et forbud mot å lyve. Hvis man ikke kan stole på det meste av det folk sier, er dette opplagt uheldig. Den totale velvære vil derfor øke hvis alle alltid er sannferdige. Skulle man føle seg fristet til å lyve, vil altså regel-utilitarismen sette et moralsk forbud mot dette.

Det er praktisk talt ingen som idag forsvarer handlings-utilitarisme. Hovedgrunnen er at den medfører at man f.eks. kan straffe uskyldige personer dersom dette medfører at det totale velvære i samfunnet øker. Et eksempel på dette vil være en situasjon i en by hvor en forbryter herjer. Folk er redde for å gå ut av frykt for å bli overfalt. Dersom myndighetene i en slik situasjon arresterer en uskyldig person og straffer ham, vil folk igjen kunne leve et normalt liv - de vil tro at den skyldige nå er tatt og at faren er over. På denne måten vil man kunne øke velværet ved å straffe en som er uskyldig. De fleste forstår at det er umoralsk å «rette baker for smed», og et moralsystem som tillater dette må være feilaktig. Denne formen for utilitarisme har derfor liten oppslutning.

Men også regel-utilitarisme har svakheter. Utilitarismen vurderer alt i forhold til konsekvenser, ikke i forhold til normer som f.eks. rettferdiget. Dersom en forbryter blir straffet i et utilitaristisk samfunn, er det kun av preventive hensyn, rettferdighetsvurderinger - at forbrytere fortjener å bli straffet - kommer ikke inn i bildet.

[тurbonєℓℓo]

Altruisme

Ordet altruisme ble først brukt av den franske filosofen Auguste Comte, men den grunnleggende idéen i altruismen er meget gammel: Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier. Enhver handlings moralske verdi skal måles ut ifra denne standarden.

Altruismen anser egeninteresse som noe negativt, og innebærer at en handling utført med egeninteresse som motiv pr. definisjon er umoralsk eller amoralsk. Hvilke «andre» man skal tjene sier altruismen som sådan intet om, men alle altruister har sine bestemte meninger om dette. Noen altruister hevder at man skal tjene menneskeheten som helhet, andre at man skal tjene den rasen man tilhører, andre igjen at man skal tjene arbeiderklassen.

Altruisme går altså ut på at man skal tjene andre til fortrengsel for seg selv. Dette er det etiske syn som er mest utbredt, praktisk talt alle tenkere etter filosofiens glansperiode i antikkens Hellas har forsvart holdninger som i større eller mindre grad kan sies å være altruistiske; det er kun noen få som har erklært at de ikke er altruister.

En typisk fremstilling av altruismen som et etisk ideal finner man i Olav Duuns romanserie om Juvikfolket. I siste bind, I stormen, har den onde Lauris og den gode Odin kappseilet, og den veltede båten kan bare holde en av dem flytende. Odin, som er sterkest, lar Lauris få plassen på den veltede båten og velger selv døden. Odin ofrer seg, og han gjør dette fordi han, ifølge forfatteren, er et bedre menneske enn Lauris.

Det er ikke nødvendig å gå til litteraturen for å finne eksempler på altruistiske handlinger, også i det virkelige liv finnes det mange slike. Den mest kjente historiske person som ofret seg for andre var Jesus.

Altruismen sier altså ikke kun at man skal ta seg av sine barn og være hjelpsom mot sine venner, altruismen sier at man har en moralsk plikt til å tjene andre. Altruismen sier at man skal tjene andre mennesker, og dette betyr at man skal tjene mennesker man egentlig er helt likegyldig overfor, man skal tjene mennesker man ikke liker, og man skal til og med - som Odin i eksemplet over - tjene sine fiender.

[Horten Market]

Normale/vanlige mennesker tenker på sin egen interesse, men vurderer alltid konsekvenser og virkninger for andre.

Egoister tenker bare på sin egen interesse, uten tanke på andre.

[тurbonєℓℓo]

Normale/vanlige mennesker tenker på sin egen interesse, men vurderer alltid konsekvenser og virkninger for andre.

 

Egoister tenker bare på sin egen interesse, uten tanke på andre.

Dette er feil. De tenker også på andre, fordi de lever sammen med andre, og det er i deres interesse å bli likt av andre. Endret 18. april 2014 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Normale/vanlige mennesker tenker på sin egen interesse, men vurderer alltid konsekvenser og virkninger for andre.

 

Egoister tenker bare på sin egen interesse, uten tanke på andre.

Hva er du selv? En altruist som handler etter andres interesser?

Eller er du en utilitarist som mener voldtekt er greit dersom det er en gruppevoldtekt der flertallet fikk mer nytelse til sammen enn offeret følte smerte?

[Gjest Bruker-95147]

Altruisme

Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier.

 

Det er ikke sånn jeg for min del forstår og bruker ordet, men så har vi flere ord som dekker samme emnet. I buddhismen brukes bla. ordet "mudita", som blir oversatt til "unselfhis joy", og den har ingen skille mellom sender og mottaker, slik som i din forståelse. Å gjøre det etisk moralsk riktige er derfor en "vinn vinn situasjon".

 

 

edit: Så at det var ingen alternativer jeg kunne stemme for, så jeg lurer på om ts kan føye til "generøsitet"?

Endret 19. april 2014 av Bruker-95147

[тurbonєℓℓo]

 

Altruisme

Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier.

Det er ikke sånn jeg for min del forstår og bruker ordet, men så har vi flere ord som dekker samme emnet. I buddhismen brukes bla. ordet "mudita", som blir oversatt til "unselfhis joy", og den har ingen skille mellom sender og mottaker, slik som i din forståelse. Å gjøre det etisk moralsk riktige er derfor en "vinn vinn situasjon".

 

 

edit: Så at det var ingen alternativer jeg kunne stemme for, så jeg lurer på om ts kan føye til "generøsitet"?

 

Generøsitet er ingen etisk teori.

Men altruisme er ikke det du sier heller. Alltruisme er troen på at det er etisk riktig å handle ut i fra andres interesser og ikke sine egne. Det som skaper vinn-vinn situasjoner er fordelaktig for en selv. Det ligger i ens egeninteresse, og egoister flest foretrekker slike situasjoner. Kapitalisme er jo basert på vinn-vinn situasjoner.

[1245112654122755325882462]

 

Altruisme

Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier.

 

Det er ikke sånn jeg for min del forstår og bruker ordet, men så har vi flere ord som dekker samme emnet. I buddhismen brukes bla. ordet "mudita", som blir oversatt til "unselfhis joy", og den har ingen skille mellom sender og mottaker, slik som i din forståelse. Å gjøre det etisk moralsk riktige er derfor en "vinn vinn situasjon".

 

 

edit: Så at det var ingen alternativer jeg kunne stemme for, så jeg lurer på om ts kan føye til "generøsitet"?

 

 

Alturisme er når det går på bekostning av egen velferd. Alturisme eksisterer ikke blant mennesker.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Altruisme

Ethvert menneskes moralske mål er å tjene andres velvære på bekostning av egne verdier.

Det er ikke sånn jeg for min del forstår og bruker ordet, men så har vi flere ord som dekker samme emnet. I buddhismen brukes bla. ordet "mudita", som blir oversatt til "unselfhis joy", og den har ingen skille mellom sender og mottaker, slik som i din forståelse. Å gjøre det etisk moralsk riktige er derfor en "vinn vinn situasjon".

 

 

edit: Så at det var ingen alternativer jeg kunne stemme for, så jeg lurer på om ts kan føye til "generøsitet"?

 

Generøsitet er ingen etisk teori.

Men altruisme er ikke det du sier heller. Alltruisme er troen på at det er etisk riktig å handle ut i fra andres interesser og ikke sine egne. Det som skaper vinn-vinn situasjoner er fordelaktig for en selv. Det ligger i ens egeninteresse, og egoister flest foretrekker slike situasjoner. Kapitalisme er jo basert på vinn-vinn situasjoner.

 

 

Ok, du vil bestemme definisjoner, og da har jeg ikke mer å si - den typen styrte debatter/dialoger, fører etter min erfaring ikke frem til særlig fruktbare resultater.

 

Ha en fortsatt nydelig påskedag!

 

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Alturisme er når det går på bekostning av egen velferd. Alturisme eksisterer ikke blant mennesker.

 

 

Bare for å være like bastant som deg, så svare jeg kort og godt: Nei, det stemmer ikke det du sier. Men som sagt, det er for fint vær i dag til å krangle, jeg går heller ut å praktiserer litt altruisme på min forvokste plen ..

[1245112654122755325882462]

 

 

 

 

Alturisme er når det går på bekostning av egen velferd. Alturisme eksisterer ikke blant mennesker.

 

 

Bare for å være like bastant som deg, så svare jeg kort og godt: Nei, det stemmer ikke det du sier. Men som sagt, det er for fint vær i dag til å krangle, jeg går heller ut å praktiserer litt altruisme på min forvokste plen ..

 

 

Det må det være, for vinner du noe på det selv så er det http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_egoism :-)

[KarlRoger]

Altruisme faller tilbake til egoisme, når det går opp for folk at det er positivt for individene å leve i et samfunn hvor folk hjelper hverandre og samarbeider, for da er det mulighet for at du selv får dra nytte av andre. Uten å måtte stjele fra eller svindle dem, som i seg selv er risikabelt.

[Horten Market]

 

Normale/vanlige mennesker tenker på sin egen interesse, men vurderer alltid konsekvenser og virkninger for andre.

 

Egoister tenker bare på sin egen interesse, uten tanke på andre.

Dette er feil. De tenker også på andre, fordi de lever sammen med andre, og det er i deres interesse å bli likt av andre.

 

Men da er de ikke egoister! Heller ikke i Ayn Rands definisjon. Det objektivistiske idealmennesket er likegyldig overfor andres bedømmelse.