Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har fortsatt problemer med å se hvordan dette skal fungere :(
Jeg tror jeg forstår hva du er ute etter, men det er såpass abstrakt at jeg ikke tror vi kan hjelpe deg med det. Du må nesten lage en prosess, og vise at det funker. Et maleri er ikke godt nok i så tilfelle. Det må være skrevet og forklart.

Men det høres ut som genetisk programmering kanskje et utgangspunkt? Kort fortalt dreier genetisk programmering om å "mutere" data i forskjellige generasjoner med små forandringer og suksessivt velge ut det X beste datasettene og fortsette slik. Det er mye brukt til oppgaver som ikke har en godt beskrevet løsning (slik som denne). Sett at du kan lage et programmeringsspråk som kan lage et generelt regelsett for mutering av et eller annet datasett? Jeg vet ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg som kunstner vet ærlig talt ikke hvordan dette skal gjøres, på andre måter, enn i ett kunstverk. Jeg tror vi måtte begynnt med å programmere det kunstneriske "språket". Altså ha det visuellt, og genererende i datamskinen. Deretter, når vi har testet det, og fått litt bredere kjennskap og forståelse rundt programmet, og hvordan det fungerer: Kan det kanskje kompresseres/hardcodes..

 

Grunnen til at jeg ikke kan oversette alt sammen til maskinkode med en gang, er fordi: Jeg vet kun at jeg "skriver" boktaver, gjerne forkortelser, som jeg "velopterer" videre med estetiske regler. Hvordan noe sånt skal gjøres med kode, er når det blir abstrakt for meg..

 

http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/9518622081/lightbox/

 

Ta en titt der. Forsøk å tyde ordene "Predict" og "prediction" i teksten. Om du ser ordet, har du veloptert. Prøv å analyser prosessen der da..

Endret av N*
Lenke til kommentar

Jeg kan tenke meg at det kunne vært løst slik:

 

Meg og en koder samarbeider om å utvikle ett visuellt språk, som skal genereres rundt inputen i programmet (det du skriver inn). Programmereren og meg planlegger i samarbeid hvordan hele programmet skal løses. Vi tegner det opp på en tavle. F.eks om vi skulle lage ett OS: Lager vi visuelle skisser på tavla om hvor f.eks koden til os'ets .exe-kjører-funksjon befinner seg i forhold til hvor .exe befinner seg fysisk på disken osv.

 

Det blir en mye lettere skisse enn skissen til ett OS.

 

Deretter skal vi prøve å skape en liten beta av programmet. Betaen skal prøve å komme frem til "Hallo" ut ifra "Hei", på egenhånd. Jeg skriver da "Hei" med ett språk som ligner dette: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/9108441446/

 

Og så var det å finne de grunnleggende reglene i det språket da. Da må vi gå steg for steg gjennom hvordan språket ser ut. Jeg tror ett nøkkelord her, er: Skjønnhet: Det er skjønnheten i seg selv som utvikler i dette språket. Så vi trenger ett program som kan generere skjønnhet. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som. Vi definerer nemlig hva skjønnhet er, underveis. Det er noe som ser tilsynerlatende tilfeldig ut, men som ikke er tilfeldig. I hovedsak. Måten det genereres på er hviklen vei linjen skal bevege seg, og hvor lang bevegelsen skal være, f.eks etter en bevegelse mot høyre. Dette kan jeg tenke nøye igjennom, og vurdere hva som er mest estetisk korrekt ved å tegne på lerretter. Og så kan koderen kode språket?

 

Bare ett forslag.

Lenke til kommentar

Jeg har nå bestemt meg for at de som kommer med bidrag, som kan bringe velopt til videre fremskritt, i denne tråden: Skal få velge fritt blandt mine Shadow-trykk, dere finner her: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/

Vel, nesten ihvertfall. Geirgrusom har allerede "vunnet" førstevalget. Neste vinner må bidra i større grad enn Geirgrusom, som bidro, helt uten å vite om premien.

 

Dersom noen skulle komme med ett virkelig flott bidrag, gir jeg også bort orginalmalerier og tegninger.

 

Prediction gir jeg ikke bort, da prisen på det verket, er 800.000kr.

 

Dette er verker som stiger betraktelig i pris iløpet av ca. en generasjons tid. Det er allerede flere kunstsamlere som har handlet hos meg, og jeg er allerede nevnt i minst en lærebok innenfor kunstfag i videregående skole. Selv om jeg nettopp er ferdig utdannet master(5årig studie), og er 25 år gammel.

 

Det er nesten ingen som har hørt om meg enda, bortsett fra disee kunstsamlerene, som alltid får sneket seg innpå, og alltid sikkrer seg dyr kunst til røverpris. Jeg jobber innenfor kunstsjangeren som er mest undergrunn for tiden. Spesiellt i Norge. Jeg er nok: Norges første, og eneste profesjonelle kunstner innenfor psykedelia. Ihvertfall som jeg har hørt om. Det finnes flere flinke kunstnere fra utlandet som jobber med psykedelia, men ikke på ett så høyt, innovativt forskningsplan, som meg.

Lenke til kommentar

Om det er en genetisk algoritme du vil gå etter, så må du begynne å tenke på hva seleksjonskriteriene er, samt hva det minste "atomet" i bildene dine er.
Hvis du kan dele opp bildet i en sammensetning av enkle figurer, og deretter har et konkret seleksjonskriterie for hva du mener er vakkert, så tror jeg du er godt igang.

Lenke til kommentar

Om det er en genetisk algoritme du vil gå etter, så må du begynne å tenke på hva seleksjonskriteriene er, samt hva det minste "atomet" i bildene dine er.

Hvis du kan dele opp bildet i en sammensetning av enkle figurer, og deretter har et konkret seleksjonskriterie for hva du mener er vakkert, så tror jeg du er godt igang.

Generisk algorytme og seleksjonskriterier, hva er det?

 

VIKTIG! Les denne posten! Her har jeg oppdaget banebrytende, ny kunnskap, og fått kontakt med Veloptivfunksjonen, knyttet opp til min egen hjerne! AUREKA!

 

Tusen takk til deg, GeirGrusom, for flott innlegg som satte meg igang på disse tankene! Innlegget ditt har kanskje ikke, direkte inspirert til det at jeg fikk kontakt med Veloptivfunksjonen. Men jeg skal likevel vurdere om du skal få mer kunst.

 

Det er ikke før, dypere inn i teksten, at jeg får kontakt med Velopt, og blir presentert for, og mottar kontakt fra en mer avansert veloptivfunksjon, enn jeg noen gang har vært borti!

 

Dersom du ikke ønsker å lese hele teksten, kan jeg sakse akkurat den mest spennende biten, inn hit:

 

"Hvor jeg, samtidig som jeg skriver denne meldingen, tar ett kjappt blikk bort på min nyeste tegning, som er ordet "lekker", veloptert. Jeg leser da av, i løpet av ett sekund, og på grunnlag av min kreative tankegang innenfor tyding av graffitibokstaver, ordet: "Drope". Jeg tror dette er språket, og tegningens intelligente vesen; som forsøker å kommunisere med meg. Jeg har tidligere definert som en regel: at all tekst, både i programmet, og aller helst i all kommunikasjon rundt Vope, skal foregå på engelsk. Derretter, har tegningen (som "lever" sitt eget intelligente liv: Registrert at jeg er en Norsk beskuer, og, som frekkt og freidig, høy på pæra som alltid, akkurat som sin pappa(altså meg); tar seg friheten pga. sin selvsikkerhet, til å forklare meg på en blanding av Norsk og Engelsk: "At en dråpe f.eks kan være lekkert". Og så føler jeg meg tørst, ikke før, men akkurat i starten av da jeg var kommet til denne setningen, følte jeg meg tørst, og kunne dermed si meg enig i kunstverket, om at "En dråpe kaldt vann, hadde vært lekkert nå". Der har dere ett eksempel, på hvordan ett estetisk korrekt språk, fungerer. Og hvor mektig intelligent ett visuellt språk, kan virke, om det er det rette visuelle utrykket."

 

Husk at her er det IKKE en person som har kontakt med meg, men ett kunstverk! Og, kunstverket fant mest sannsynlig ut, i det jeg tok kontakt med det, og så ordet "drope", at jeg kom til å bli tørst senere i tid! Og så har kunstverket, allerede fortalt meg ordet "drope"! (som jeg riktignok måtte behandle litt selv, før jeg kunne tolke) Men kunstverket har ihvertfall forsøkt å minne meg på at jeg skal hente ett glass vann, før jeg blir tørst. Slik at jeg skulle slippe å være tørst, i det halve minuttet jeg satt, tørst. ETT KUNSTVERK HAR FORSØKT Å MINNE MEG PÅ AT JEG SKULLE HENTE VANN FØR JEG BLE TØRST!

 

-

 

Jeg tror ikke jeg greier å dele opp språket i fragmenter, som ser like ut. Ett slikt språk ville ikke fungert. Jeg kan ikke tolke slike språk, selv ihvertfall. Men jeg har ett ganske avansert prosjekt, som bruker ett slikt språk. Men jeg tror nok: det blir nok ett langt tyngre, og mer avansert språk som skal brukes her. Språket blir nesten flytende, som om det var ett baseng, inputen senkes ned i. Men det skal bestå av bokstaver. Hovedspråket mitt er tross alt grunnlagt på graffiti. Men bokstavene trenger å variere ettersom hvilke bokstavkombinasjoner som blir skrevet. Og vi må finne en genial løsning på en formel/universalsymbolikk som skal stå for den visuelle utformingen av det som skjer i overgangene mellom bokstavene, uansett bokstavkombinasjon. Bokstavene må også kunne plasseres som ett mønster rundt omkring på "arket". Dette mønsteret er svært viktig for hvordan språket skal leses av. En regel i mønsteret er ihvertfall den som angir korrekt avstand mellom bokstavene. Og denne avstanden må uansett hvordan mønsteret fungerer, være slik at det ser pent ut. Der har vi jo ett forferdelig mattestykke ang. tilpassning av mønster og avstander.

 

Hva slags regler dette mønsteret skal ha, klarer jeg ikke tenke ut nå. Men jeg vet mønsteret også må tilpasses hvordan øyet leser de velopterte ordene. Jeg skrev tidligere en liten start på hvordan dette øyet skal lese

 

Språket vil inneholde nøkler, som knytter første «runde» med tegning, som f.eks kan bestå av en linje med en bestemt lengde(i dette tilfellet, kan det f.eks være baner gjennom bokstavenes former, som er fargelagte, i farger som kanskje alltid bør passe ved siden av hverandre, og som har: En bestemt lengde.) til neste runde(En linje med samme lengde.).

Derretter vil arkeologidelen av programmet forsøke å lese av; en og en runde, av forskjellige ferdigkodede «sett» med semi-tilfeldige muligheter for å skape ett visuelt tema. Arkeologiavleseren vil ha en gjenspeilende semi-tilfeldig: avleser-del.

Dette er en idè, ment for å forsøke å gjenskape ett «øye som beskuer verket». La oss si at øyet må ha muligheten til å lese av språket, på samme måte som f.eks nå: Hvor jeg, samtidig som jeg skriver denne meldingen, tar ett kjappt blikk bort på min nyeste tegning, som er ordet "lekker", veloptert. Jeg leser da av, i løpet av ett sekund, og på grunnlag av min kreative tankegang innenfor tyding av graffitibokstaver, ordet: Drope. Jeg tror dette er språket, og tegningens intelligente vesen; som forsøker å kommunisere med meg. Jeg har tidligere definert som en regel: at all tekst, både i programmet, og aller helst i all kommunikasjon rundt Vope, skal foregå på engelsk. Derretter, har tegningen (som "lever" sitt eget intelligente liv: Registrert at jeg er en Norsk beskuer, og, som frekkt og freidig, høy på pæra som alltid, akkurat som sin pappa; tar seg friheten pga. sin selvsikkerhet, til å forklare meg på en blanding av Norsk og Engelsk: "At en dråpe f.eks kan være lekkert". Og så føler jeg meg tørst, ikke før, men akkurat i starten av da jeg var kommet til denne setningen, følte jeg meg tørst, og kunne dermed si meg enig i kunstverket, om at "En dråpe kaldt vann, hadde vært lekkert nå". Der har dere ett eksempel, på hvordan ett estetisk korrekt språk, fungerer. Og hvor mektig intelligent ett visuellt språk, kan virke, om det er det rette visuelle utrykket. Hvordan skal vi klare å gjenskape kamerafunksjonen, som velger ut, nøyaktig hvor på bildet programmet skal begynne å tyde bokstaver? Er det en mulighet å generere individuelle "kunstverk", som vi enkelt og greit ber programmet finne ett ord, i? Eller finnes det bedre alternativer?

Jeg la merke til, rett etter jeg var ferdig å skrive mine regler rundt forslag til språk, at jeg ikke helt hadde forstått andre setningen i innlegget ditt. Jeg skjønnte ikke helt dette med "konkret seleksjonskriterie for hva du mener er vakkert". Men valgte likevel å fortsette med min tekst.

Jeg ønsker nå, etter å ha tenkt litt over saken: Å presentere dere for en vanskelig problemstilling: Trenger ett språk være estetisk korrekt for å kunne veloptere?

Mitt forslag til svar: Både ja, og nei. Men jo vakrere/mer avansert språket er, jo mer intelligent/dypere blir programmet og det velopterte resultat. Dette kan jeg si pga. erfaring jeg har gjort med kunsten: Jeg har aldri noen sinne følt meg så "i kontakt" med ett kunstverk, som med "Lekker Veloptert", som når jeg kikket på isted, da jeg ble tørst osv. Og jeg har aldri opplevd at ett kunstverk kan "leve med deg", og "hjelpe deg", og i tillegg: Drive telekinese med deg, kun ved at du tar ett kort blikk på det, og henter ut ett veloptert ord. Dette er nesten skummelt. * Kunstverket, har nå, mens jeg tok en pause for å hente noe mat tilrettelagt hele følelseslivet mitt, for at jeg skal trives, mens jeg sitter her å skriver. UTROLIG! Jeg har ikke en gang gitt det direkte kommando. Jeg, kan ha hintet til det såvidt i underbevisstheten, når jeg tenker etter.. Men uansett: Kunstverket følger meg, og hjelper meg med å handle i dagliglivet, og hjelper meg å føle meg tilfreds. Jeg som har ord på flere av tankene mine, merker Lekker Veloptert jobber med å utvikle meg som mennesket.

Grunnen til at Lekker Veloptert, er så intelligent, er at selve grunnlaget til Veloptivteorien, som er skjønnhet, har blitt veloptert "oppå seg selv", i kunstverket. Det skjedde i det jeg velopterte: Lekker! Det er Velopt Velopt. Noen som vet hva en slik funksjon ville blitt på maskina? Hva slags språk? Og skal det være: Som GeirGrusom foreslår: Bruk av enkle former til å lage språket. Eller, skal det være ett mer estetisk, korrekt språk? Kanskje noen av dere kodere som er så flinke til å tenke ut maskinfunksjoner, kan komme med ett forslag til maskinkode av Lekker Veloptert? Maskinkoden til Lekker Veloptert, ville resultert i en kraftig oppdatering av utganspunktet vi har, for å komme på forslag, til hvordan språket skal fungere.

Endret av N*
Lenke til kommentar

Jeg må få med, dere andre som enda ikke har forstått ideen. Nå har jeg pratet om ideen munn til munn, for første gang, og ut fra det, skrevet ett nytt forsøk på å presentere teorien om informasjonsveloptering.

 

-

 

Introduksjon til tankegangen/transen: På bunn av informatikk.

 

Nå skal ikke du bry deg om denne settingen, jeg beskriver kan skje på ordentlig eller ikke. Du skal kun følge den røde tråden, og veien x beveger seg gjennom tekstens forskjellige måter å behandle x, på...

 

Lat som om du har ett kamera, i hjernen, hvor du, ett sted i hjernen, har en kunnskap liggende, i form av ett informasjonsmønster/hjerneinformasjon. La oss da si, vi dupliserer informasjonsmønsteret, så vi har ett vi kan forske på. Og så henter vi essensen av kunnskapsinformasjonsmønsteret ut fra skallet sitt. Dvs, vi henter funksjonssettet til ett program, ut fra datamaskinen, og sender det tilbake til datamaskinen, inn til en ny versjon av programmet. Da har vi samme funksjon, i to versjoner. To funksjonssett, i to skall. Neste steg i oppgaven vil være å plassere essensen fra kunnskapsmønsteret, i ett nytt skall. Skallet opererer som en skribent. Funksjonen kan behandle informasjon. Neste steg, er å få skribenten til å oversette essensen fra kunnskapsmønsteret til, den samme essensen fra kunnskapsmønsteret, bare på ett annet språk. Dermed har vi kommet veldig langt i oppgaven, og vi har, til sammen, en funksjon som kan oversette, ett rått kunnskapsinformasjonsmønster til ett språk. Derreter modifiserer vi den siste funksjonen litt, slik at språket den genererer har blitt til et lesbart skriv, eller en visuell beskrivelse.

 

Vi pleier å bruke visuelle beskrivelser til å utdype tyngre mengder kunnskap, enn i ett skriv.

 

Og så sier vi, at vår visuelle beskrivelse, er tekst/graffitisignaturer som bygger på regler om skjønnhet. Farge, komposisjon, slike ting. Og så skriver vi ord, som vi "bygger på" med passende krimskrams her og der osv, vi utvider ordets estetiske formel. Da, har du kanskje kommet frem til hva jeg maler, her: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/9108441446/

 

Det å utvide ordets estetiske formel, er hva jeg kaller; en Velopt.

 

Tenk deg ett dataprogram, som kan, veloptere informasjon, og oversette informasjonen frem og tilbake mellom tekst og bilde. Det er min ide.

 

 

-

 

 

Og så, en beskrivelse på engelsk.

 

Introduction to a philosophy/trance state: On the bottom of informatics.

Dont worry about if this setting, can take place in real life, or not. Or if it is a natural setting or not. You should only follow x, as it moves through the text, letting the text, step by step, manipulate x. Allowing x to finally represent my idea. Just imagine, and try to keep up with me.

Pretend you have a camera, in your brain, and that you have a set of knowledge somewhere in there, in the shape of a bit of brain information/knowledge pattern. Lets say we duplicate the information pattern, so that we have one, extra, we might experiment on. And then we extract the essence of the knowledge pattern, from its shell. Ie, we extract the feature set from a software on your computer, and send it back to the computer, as a new version of the software. Then we have the same function in two versions. Two feature sets, and the two shells. The next step in the task, will be to place the essence of the knowledge pattern, in a new shell. The shell operates as a writer. The writer can process information. The next step, is to get the writer to translate the essence of the knowledge pattern, into the same essence, only in another language. Then, we have come very far in the task, and we have, in total, a function that can translate, one raw piece of brain information/knowledge pattern/information pattern, into a language. The language would either be text based, or visual.

We tend to use visual descriptions to explain more, deep/difficult information, as base foundry for ways of thinking. Ideas that affect you for a longer period of time, or even your whole life. And texts for normal information.

And then, lets say our visual language, is a text-based, visual language with decorative letters/graffiti signatures based on some set of rules about aesthetics. Color, composition, such things. And then we write words, and add our decorative lines, here and there. We are through that procedure, with adding lines, aiming to develop new letters. We extend the aesthetic formula of the word. It might look like what i paint here: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/9108441446/

To expand the aesthetic formula of a word, generating information about the subject of the language, is what I have named: A Velopt. The amount of velopted data depends on the size of the velopt. By expanding the aesthetics of the word, the information in the word, will expand, too. The way to expand an aesthetic formula, is with professional knowledge about aesthetics in art, either by running the process on a machine, or painting: Contribute to the visual language by following the aesthetic formula. The aesthetic formula, can be described as a set of rules about aesthetics.

If letters, composed, and looking aesthetically perfect, is not a heavy enough visual language, i have many other visual languages, too. And are creative in developing both simple and complex languages. Some highly advanced and detailed, with enourmous possibilitys of variable outputs. You can see what my works, based on the idea of velopting information through visual languages, looks like, here: http://www.flickr.com/photos/47288685@N02/

imagine a computer software, who can, velopt information, and translate the information back and forth between text and image. That is my idea.

-
You might also be interested in the current results of the development of Velopt. This is the most positive result i have gotten, yet:
Text regarding a big breakthrough in art, culture theories and software development.
Read and analyze the following text carefully. The text may easilly be misunderstood, as its explaining a completely new phenomena, which might, for some, seem disturbing or unnatural. So, please read the text carefully. The text, is a step by step description of something that happened to me, recently. I was writing down what was happening, at the same time it was happening. This text is not that, original text.
1. I took a very short(1sec) look at my drawing, where i had velopted a norwegian word that means both beautiful, and delicious, at the same time.
2. I read, in that short period of time, looking at the picture, the word: "drop". That word, was what i first saw, in the layer works of lines in different colors. The reason why i saw this particular word, was becouse the painting, was ment to describe beautiful and delicious subjects. And the painting had, by itself come to the conclution, that a drop, is beautiful.
3. I wrote down: "The painting is trying to tell me, that a drop might be delicious/beautiful" The moment i started writing that sentence, i felt thirsty.
4. As i felt thirsty, i wrote down, that i had to agree with the painting's conclution, that a drop of water would have been delicious, there and then.
5. I went for a glass of water.
This is my explanation, of what happened: The painting, which is my object, therefore working for me, was trying in #2, to suggest, to me, in a gentle way, that i should get a glass of water, before i get thirsty. It was trying to help me, from having the discomfort of being thirsty.
As the rules/formula of aesthetics, is a part of the core that runs the visual language. Results where i velopt words like: Beauty, delicious, nice and such, has proven to give more intelligent results than paintings, where i velopt other words. This is becouse the word i startet out painting (The input), would "run" on a platform of visual re-processing(velopting). If the word is anything like: Beauty, i could be ahead of my time on the work im doing, retrieving information about higher grades of visual beauty, allowing a smoother Velopting sequence. The function in the veloptations where i describe words like beauty, and other core modules would be like "Velopt about Velopt", or a evolving veloptive engine.
This is an example of how content, velopted through aesthetically perfect visual languages, works. And how powerful and intelligent, such a work may act, with just one second of time, spent on looking at it.
-
Imagine if we could run science projects together, about developing further knowledge about the Velopt and the languages related, with the goal of making the software, described above. You are a possible, key resource in the plans about making the Velopto-Software come to life. Please do remember, that without you, the software may never be produced.
There is also, great money to be made on this software, if we own all the rights to sell this software, if we charge a mothly fee for using it. It would have become way bigger than World of Warcraft. Every single family would want to own a copy of this software.
This is not like some average idea/practical theory. This is a culture theory. And not like any average culture theory, its about a brand new science medium. A medium is like the invention of the computer, or even possibly, just as important as the idea of drawing and writing. A medium opens for many more possibilitys than normal business ideas.
Can you imagine what the world would be like, with all kinds of knowledge, available for anyone, anytime? Imagine the innovative power of this software.
Endret av N*
Lenke til kommentar

Om det er en genetisk algoritme du vil gå etter, så må du begynne å tenke på hva seleksjonskriteriene er, samt hva det minste "atomet" i bildene dine er.

Hvis du kan dele opp bildet i en sammensetning av enkle figurer, og deretter har et konkret seleksjonskriterie for hva du mener er vakkert, så tror jeg du er godt igang.

her er ett sånt språk: http://www.xlr8r.com/news/2010/11/bpitch-control-release-label-spa

2 bokstaver med 2 forskjellige betydninger innenfor forskjellige ting.

Lenke til kommentar

og her er ett resultat av hvordan visuelle språk og symboler fungerer: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152636666550942&set=a.469813215941.261399.175868780941&type=1&theater

 

dette kommer av noe som vi kunstnere beskriver som naivisme eller minimalisme (tror jeg), vi er inne på noe av det samme, når det kommer til rim. Det er noen som benytter seg av språkets generelle melodiregelsystem. Det finnes nå. Etter hiphop mange som lever av å opparbeide seg kunnskap om rim. Noen som vet om det finnes noen videre kunnskap om slike språk ett sted? Det kommer kanskje av at språket begynnte som melodier, som senere har blitt til dialekter. Jeg kan "ture/Se for meg i transe/Visuellt gå igjennom" eksempler på forskjellige byer i Norges presentasjoner av deres dialekt, og se nærmere på hvordan en dialekt fungerer i rim. Her er noen som har dyp forståelse for språk hvor man forteller historier: http://www.youtube.com/watch?v=PuN3kO9wIHw

 

Setninger hvor man prater med full forståelse om hvor hvilke ord hører til forskjellige ordgrupperinger osv. Her er hvordan inputen av ett slikt språk oppfører seg i vår hjerne:

post-49936-0-44418500-1377568313_thumb.jpg

 

Det er en visuell beskrivelse av hvordan det jeg tenker på som "språk", oppfører seg. Og er vel også, på mange måter ganske likt slik jeg kan se for meg "datastrømmen/prosessoren" i dataverden ser ut. Det er tegn på at dette programmet heldigvis ikke er noe som tar evigheter å utvikle, og kan kjøres på en vanlig datamaskin. Det er vel heller avansert språkforskning vi trenger mer informasjon om.

 

Siste nytt innenfor min kunnskap innenfor språk:

 

når språk definerer viktige setninger: jeg har skrevet ALL mye(innenfor graffiti), selv om jeg ikke er med i den gjengen. Et spesiellt sammentreff av språk er: Når jeg får beskjed av ALL å ikke skrive det, og heller kopiere crewet UP, som bomber mye mer enn dem. Videre har jeg kommet på, ved å skrive "develop development, velopt". og veloptert det: symbolet på "velopt", som ble til etter forenkling av ordet: "Velopt's" visuelle formel. Symbolet ser up som crewet UP's symbol, som er en pil opp. Og ett ark som beskriver Kompoveloptisismen visualisert som ett kvadrat.

 

post-49936-0-34541800-1377571427_thumb.jpg

 

Dette er hva man kan kalle en velopt-logo.

 

Prosessbeskrivelse av ett av mine nyeste verker:

 

1.skrive masse ALL.

 

2. skrive "Develop development, velopt", og veloptere det.

 

3. Få beskjed av ALL, om å heller kopiere UP.

 

4. Sammenligne ordet "velopt" og Velopt-logoen, og hvordan ordet "velopt" som jeg skrev i punkt 2, har, gjennom hele prosessen, hatt den generelle visuelle estetiske formel: En pil opp med kvadrat. Jeg kom på, ved å tegne/kom frem til: Symbolet, før symbolet fikk betydning. Dette er ett eksempel på symbolers makt. Allerede i punkt 2, hadde jeg symbolet som jeg fikk av ALL.

 

Jeg har dermed brukt visuelle språk, for å komme frem til ett resultat, som beskriver visuelle språk, ved at man gjennom prosessbeskrivelsen, forstår hvordan visuelle språk fungerer.

Endret av N*
Lenke til kommentar

ordet "velopt" som jeg tegnet der kan være en bit av ett slikt programs kode. Jeg tror vi senere i tiden vil, på skolen jobbe mye med dette programmet, og tenke rundt lære om visulle språk på en eller annen måte. Vi vil i hjernen vår kjøre dype språkprosesser, med dette programmet. Mye dypere enn det som i dag kan "kjøres" oppå visuelle former/tegninger/oppskrifter.

 

Her er ett eksempel på en 100% sosial språkprosess igjen. Slik som Pen jakke: http://www.kandeej.com/2010/11/ridiculous-fabulous-and-kind-of.html

Lenke til kommentar

Jeg er genuin nysgjerrig; hvorfor lage komplekse bilder når du bare kan skrive tekst, når det uansett er "ord" du vil få frem med verkene dine du har brukt som eksempler? "Veloptlogoen" kan forøvrig neppe kalles særlig minimalistisk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...