Borgerlig sprik foran valget (B-gjengen eller firerbanden er enige om alt de er uenige om.)

[Gjest Slettet+9871234]

Et kjapt Google-søk viser at de i regjeringserklæringen fra Sem i 2001 lovet skattelettelser på 33 milliarder kroner, men at de i 2004 hadde kuttet med rundt 23 milliarder.

 

De lovet altså langt mer i skattelette den gang, og det var i kompromiss med "modererende krefter" i sentrumspartiene. Sånn sett er dette heller et tegn på en sentrums-dreining. Arbeidslivspolitikken virker også mer moderat enn den gang.

 

Greitt å vite om det er korrekt. Ikke rart vi fortsatt sliter med etterslep og overheng fra den regjeringen. Begrepene etterslep og overheng har jeg forklart i denne

 

Helsepolitikk på valgmenyen: Jonas Gahr Støre mot Bent Høie

 

Hvorfor ikke? Hva mener du ligger bak flørten?

 

Ta inn et parti for at det ikke skal bli for stort i opposisjon er ingen holdbar grunn fra mitt ståsted. Vi greidde oss fint uten FrP og ville greidd oss like fint uten det partiet i dag. Det eneste riktige av Høyre ville etter mitt syn være å ta det oppgjøret med FrP som trengs. Men de liker kanskje FrP ettersom det generelt trekker politikken mot høyre her i landet.

[LucarioX]

Greitt å vite om det er korrekt. Ikke rart vi fortsatt sliter med etterslep og overheng fra den regjeringen. Begrepene etterslep og overheng har jeg forklart i denne

 

Helsepolitikk på valgmenyen: Jonas Gahr Støre mot Bent Høie

De rødgrønne har sittet i åtte år. Dermed har de hatt "all tid" til å heve skattenivået igjen, dersom de hadde ment det var nødvendig. De tok ikke akkurat over et skakkjørt land - det ble snarere hevdet at de kom til dekket bord.

 

Tilbake til diskusjonen om hvilken retning Høyre har tatt. Ser fortsatt ikke hvorfor de har gått til høyre. Det at de åpner for FrP er et stort steg, enig i det, men politikken heller mer mot sentrum enn før. (Hvis det ikke er noe jeg har oversett) Blir dog spennende å se om forandringen er der i praksis, dersom de faktisk kommer i regjering.

 

Ta inn et parti for at det ikke skal bli for stort i opposisjon er ingen holdbar grunn fra mitt ståsted. Vi greidde oss fint uten FrP og ville greidd oss like fint uten det partiet i dag. Det eneste riktige av Høyre ville etter mitt syn være å ta det oppgjøret med FrP som trengs. Men de liker kanskje FrP ettersom det generelt trekker politikken mot høyre her i landet.

Jeg mener også vi hadde greid oss fint uten FrP, men diskusjonen handlet om Høyres strategi. Kan godt hende du har rett i at de liker FrP fordi partiet drar politikken mot høyre, men i så fall er det rart de misslikte dem så sterkt før.

 

FrP står også lengst til høyre på områder Høyre ikke bryr seg så mye om, f.eks innvandring. I finanspolitikken drar FrP i motsatt retning av hva de ønsker - med ekspansiv bruk av oljepenger.

 

Ellers er vel det en grei teori, men jeg heller mer mot at det er strategisk begrunnet

[Gjest Slettet+9871234]

De rødgrønne har sittet i åtte år. Dermed har de hatt "all tid" til å heve skattenivået igjen, dersom de hadde ment det var nødvendig. De tok ikke akkurat over et skakkjørt land - det ble snarere hevdet at de kom til dekket bord.

 

De våger simpelthen ikke. Nordmenn som er rikere enn noensinne er også mer skatteaverse enn noensinne.

 

I Oslo er det kun Rødt som går inn for eiendomsskatt. Oslo får dermed ikke skjønnsmidler siden kommunen ikke utnytter sitt inntektspotensiale.

 

Jeg leste i dag i en liten lokal avis her i Østfold at det tok 5 år å bygge Østfoldbanen fra Oslo til svenskegrenen. I dag er der et vedlikeholdsetterselp på mange år. Jeg har ingen illusjoner om at det blir bedre med en borgerlig regjering med ti talls milliarder i skatte og avgiftslette.

[LucarioX]

De våger simpelthen ikke. Nordmenn som er rikere enn noensinne er også mer skatteaverse enn noensinne.

 

I Oslo er det kun Rødt som går inn for eiendomsskatt. Oslo får dermed ikke skjønnsmidler siden kommunen ikke utnytter sitt inntektspotensiale.

 

Jeg leste i dag i en liten lokal avis her i Østfold at det tok 5 år å bygge Østfoldbanen fra Oslo til svenskegrenen. I dag er der et vedlikeholdsetterselp på mange år. Jeg har ingen illusjoner om at det blir bedre med en borgerlig regjering med ti talls milliarder i skatte og avgiftslette.

Dersom de ikke tør, er vel etterslepet like mye deres egen skyld?

 

Nei, det er langt ifra sikkert samferdselspolitikken blir noe bedre.

[Gjest Slettet+9871234]

Dersom de ikke tør, er vel etterslepet like mye deres egen skyld?

 

Eller realpolitikk i praksis?

[Gjest Slettet+9871234]

De rødgrønne har sittet i åtte år. Dermed har de hatt "all tid" til å heve skattenivået igjen, dersom de hadde ment det var nødvendig. De tok ikke akkurat over et skakkjørt land - det ble snarere hevdet at de kom til dekket bord.

 

Jeg mener det motsatte. Begrunnet her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1522777&view=findpost&p=20710029

[LucarioX]

Eller realpolitikk i praksis?

Fortsatt delvis deres egen skyld, at de er for "feige" til å foreta seg noe endrer ikke på det

 

Jeg mener det motsatte. Begrunnet her:

 

http://www.diskusjon...post&p=20710029

Økonomien gikk godt og folk var stort sett fornøyde da også. Det var det ganske bred enighet om.

 

Kjipt med politikere som hele tiden skal skylde på forrige regjering. Hvor lang tid må de sitte før de skal ta noe av skylden selv? Særlig en flertallsregjering har alle muligheter til å endre det den måtte ønske.

[Gjest Slettet+9871234]

Fortsatt delvis deres egen skyld, at de er for "feige" til å foreta seg noe endrer ikke på det

 

Faktum er at vi nå har hatt et parti

 

Fremskrittspartiet (FrP eller Frp) er et norsk politisk parti som beskriver seg som «et liberalistisk folkeparti som bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier». Partiet ble grunnlagt i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Kilde: http://no.wikipedia....rs_Langes_Parti

 

i 40 år som har hatt som hovedformål å senke skatter og avgifter og redusere offentlige inngrep. Partiet felte endog en borgerlig regjering på forslag om å heve bensinavgften med 42 øre. Dette partiet ligger klart til høyre for Høyre i økonomisk politikk. Dermed drar det Høyres politikk til høyre. Det er du jo selv inne på ovenfor. Men ikke bare det, det drar også andre partiers politikk til høyre i redsel for å miste velgere. Man må gjerne ha som mål å heve skatten slik Rødt og Sv har. Vi ser hvilken oppslutning de partiene får, selv om det nok også skyldes annen politikk.

 

Så den politiske realitet er at det norske folk antagelig er blitt mer og mer skatteavers i takt med FrPs oppslutning. Ethvert parti prøver å maksimere sin oppslutning. Hva hadde skjedd om den rødgrønne regjeringen da den overtok i 2005 hadde programfestet å gjenomføre det tidligere skattenivået som vi for enkelhets skyld kan sette til 25 milliarder per år. I løpet av Bondevik II ble altså skattene senket med tilsammen ca 100 milliarder. Man trenger ikke være økonom for å skjønne at det får umiddelbare og langtidsvirkninger (det som økonomene kaller etterslep eller distribuerte lag effekter). Den kunne valgt ulike modeller. Umiddelbar gjeninnføring. Det vil si en nominell heving av skattenivået med minst 100 milliarder i 2005. Jeg skriver minst, ettersom der har vært prisstigning i mellomtiden. Eller de kunne valgt en mer moderat bane, la oss si på 25 milliarder per år. Hvorfor ble ikke dette gjort? Det kan være minst to grunner til det. For det første var det en koalisjonsregjering der det kanksje ikke var lett å få med Sp på hele skjerpelsen. Den andre og langt viktigere grunnen tror jeg er at partiene ville ha størst mulig parlamentarisk grunnlag. Ved å gå til valg på at de ville holde skattenivået uendret konkluderte de nok med maksimal oppslutning gitt annen politikk - en oppslutning som fikk dem i posisjon i en flertallsregjering. Flertallet var ikke overveldende. Hadde de gått til valg på et løfte om å heve skatter og avgifter er det ikke sikkert de hadde kommet i posisjon. Undervurder ikke politikeres evne til å sondere og identifisere det politiske terrenget og justere kartet deretter.

 

Stemmer så det du skriver her:

 

Økonomien gikk godt og folk var stort sett fornøyde da også. Det var det ganske bred enighet om.

 

Det stemmer ikke om det Støre sier er riktig i denne

 

http://tv.nrk.no/ser...0513/05-04-2013

 

dagsnytt 18 sendingen.

 

Den forrige borgerlige regjeringen overlot helsevesenet nærmest som et konkursbo.

 

Kilde: http://www.diskusjon...post&p=20393181

 

Kjipt med politikere som hele tiden skal skylde på forrige regjering. Hvor lang tid må de sitte før de skal ta noe av skylden selv? Særlig en flertallsregjering har alle muligheter til å endre det den måtte ønske.

 

La oss nå anta at skattenivået er permanent senket i forhold til 2001, da Bondevik II overtok med 25 milliarder per år eller 100 milliarder per regjeringsperiode, tilsammen 300 milliader nominelt (dvs ikke inflasjonsjustert).

 

Med en årlig inflasjon på 2.5 prosent får vi følgende regnestykke:

 

(1) Svekkede statsfianser =

 

Det er altså den inflasjonsjusterte effekten ved utgangen av 2013 ved videreføring av skattepolitikken til den forrige borgerlige regjeringen. Hva den blir etter n år med en eventuell ny borgerlig regjering gjenstår å se.

 

Godt over 300 milliarder kroner i svekkede statsfinanser over en 13 års periode er status. Man kunne ønske at det hadde vært annerledes. Man kunne ønsket at det hadde vært mulig for den rødgrønne regjeringen å bringe statsfinansene tilbake til nivået før Bondevik II overtok. Mye tyder da på at vi hadde hatt en fortsatt borgerlig regjering i minst 4 av de foregående 8 årene. Selvsagt har de selv skylden for dette. Men en ting gjenstår å si. Det er et tankekors at uten noen borgerlig regjering i løpet av de siste 13 årene kunne norsk helsevesen, norske skoler og norske veier vært mye bedre enn de er i dag.

 

Hva får man for over 300 milliarder kroner? Når borgerlige politikere klager over dårlige veier, er det dermed en direkte klage over den svekkelsen av våre statsfinanser som de selv gjennomførte og som har fortsatt i ytterligere 8 år som en følge av denne politikken.

 

En ny borgerlig regjering som jeg kaller et eksperiment vil få skyld for sin budsjettsvekkelse. Jeg vil gi mitt bidrag til at de ikke får den skylden på seg ved ikke å stemme på noen av de fire partiene i B-gjengen som Erna Solberg bekreftet i sendingen var en god betegnelse på dem. Hva har så disse 300 millardene gått til? Sikkert økt cola forbruk (skattelette), økte spekulative boliginvesteringter som har bidratt til boligboblen etc.

 

Nå følger nok noen Laffer kurve motargumenter. Da minner jeg om avdøde professor og Nobel pris vinner Trygve Haavelmos teorem om multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring.

 

Jeg har holdt oljefondet utenfor dette regnestykket siden det representerer oljeformue transfomert til finansformue som også skal komme senere generasjoner til gode.

 

Villet underutvikling av den norske velferdsstaten er en god karakteristikk på dette nye borgerlige eksperimentet.

 

Konkusjon: De fire partiene vet nok hva de driver med jfr. ligning (1) ovenfor.

Endret 7. juli 2013 av Slettet+9871234

[LucarioX]

Så, du mener at skattenivået fra Stoltenberg I var perfekt, og ikke til å røre? Husk at den regjeringen ikke satt mer enn et drøyt år, og at det før der igjen var ikke-sosialistisk styre i tre år. Det skattenivået var altså sånn sett også "borgerlig satt".

 

Når mener du at det er rom for å endre skattenivået? For du er vel enig i at det av og til er nødvendig med justeringer? Husk at lavere skatter ikke nødvendigvis gir lavere skatteinngang, eller omvendt.

 

Hva gjelder helsevesenet, er det vel flere som er ute og roper "krise" nå også. Overlater de rødgrønne et ødelagt helsevesen? Jeg tror både krise og konkursbo er overdrevne karakteristikker, både i dag og i 2005.

 

Uansett, dette er langt fra hva vi opprinnelig diskuterte - det borgerlige spriket:

 

Som sagt, er det ikke naturlig at ulike partier også har ulike meninger? De kunne forsøkt å avklare mer rundt den økonomiske politikken, men man må passe seg for å starte forhandlingene før valget.

FrP har alltid vært "bråkmakere", men som fløyparti har de ikke noe annet sted å gå.

Og i hvilken retning Høyre har beveget seg

[Gjest Slettet+9871234]

Så, du mener at skattenivået fra Stoltenberg I var perfekt, og ikke til å røre? Husk at den regjeringen ikke satt mer enn et drøyt år, og at det før der igjen var ikke-sosialistisk styre i tre år. Det skattenivået var altså sånn sett også "borgerlig satt".

 

Nei. Jeg er for et optimalt skattenivå og tviler på at det var, er eller vil bli optimalt i fremtiden med en stadig mer etter min mening skatteavers befolkning. Skatteaversjonene kan økonomene nok spesifisere og muligens kvantifisere. Etter mitt personlige syn øker skatteaversjonen proporsjonalt med økte private inntekter.

 

Når mener du at det er rom for å endre skattenivået? For du er vel enig i at det av og til er nødvendig med justeringer? Husk at lavere skatter ikke nødvendigvis gir lavere skatteinngang, eller omvendt.

 

Der kom Laffer kurve argumentet jeg hadde forventet. Jeg er som nevnt ikke for maksimalt, men optimalt skattenivå.

 

Hva gjelder helsevesenet, er det vel flere som er ute og roper "krise" nå også. Overlater de rødgrønne et ødelagt helsevesen? Jeg tror både krise og konkursbo er overdrevne karakteristikker, både i dag og i 2005.

 

Men vi kan vel være enige om at det er langt fra godt nok og at styrkede statsfinanser ikke ville gjort det dårligere.

 

Uansett, dette er langt fra hva vi opprinnelig diskuterte - det borgerlige spriket:

 

Hvorfor det? Der er jo et enormt sprik mellom skatteløftene til de fire ulike partiene.

 

Og i hvilken retning Høyre har beveget seg

 

Nærmere FrP og dermed til Høyre. Et klart bevis på det er da Erna Solberg åpnet for regjeringssamarbeide med FrP i 2009.

 

I formuesskatte politikken er Høyre enda mer høyrevridde enn FrP.

[LucarioX]

At befolkningen blir mer skatteavers i takt med økt privat velstand er godt mulig. Og det er i så fall trist, men jeg synes det er rimelig å ønske justeringer.

 

Du ønsker, hvis jeg forstår deg rett, "Laffer optimum", men hva er det i dagens Norge. Stoltenberg I nivået? Både dagens, og den første Stoltenberg regjeringen, styrte på skattenivåer fra en tidligere ikke-sosialistisk regjering. Er det sikkert at disse skattelettelsene har ført oss lenger fra "Laffer optimum"? I så fall mener jeg fortsatt det er noe feigt og populistisk av Arbeiderpartiet å ikke justere det, dersom det er det de egentlig mener ville vært best.

 

Helsevesenet vårt kan alltid bli bedre, (til tross for at det stadig scorer svært godt i verdenssammenheng) men er det statfinansene det står på? De er da ganske gode.

 

Angående borgerlig sprik om skattelette, så viser jeg til noen tidligere poster:

 

Tja, er det egentlig så problematisk at de spriker? Det er naturlig at fire ulike partier er uenige. Opp til oss velgere å styrke det partiet vi er mest enig med, eller dele ut "forhandlingskort" om du vil. Så vil regjeringsforhandlinger etter valget avgjøre koalisjonens samlede politikk, og hvilke partier som tar del i denne.

 

Ville vært ille om de avklarte alt på forhånd, før valget i det hele tatt er avholdt. Dessuten hadde også de rødgrønne flere stridspunkter, mange av dem fortsatt uløste.

 

En regjering får vi til slutt uansett. Stoler på at politikerne våre er ansvarlige nok til å ikke sende landet ut i politisk krise og uro.

 

Som sagt, er det ikke naturlig at ulike partier også har ulike meninger? De kunne forsøkt å avklare mer rundt den økonomiske politikken, men man må passe seg for å starte forhandlingene før valget.

FrP har alltid vært "bråkmakere", men som fløyparti har de ikke noe annet sted å gå.

 

Vi må huske at det er fire ulike partier, at de også har ulik politikk er helt naturlig. Hva er vitsen med fire partier, om de gikk til valg på samme plattform før valget?

 

Se også hvordan de rødgrønne var uenige foran valget i 2005.

 

"Opposisjonen: “Det er enkelte områder der vi er uenige. Men da går vi tll valg, på våre egne program, og hvor mye støtte hvert enkelt parti får, avgjør gjennomslaget.

 

Opposisjonen 2: “Vi får se om det blir ny regjering det avhenger av regjeringsforhandlingene”

 

Opposisjonen 3: “Viss vi får flertall på Stortinget så skal vi sette oss ned og forhandle, for å se om det er grunnlag for en ny regjering. Vi har som ambisjon å få det til. Vi tror det blir bra (…) men vi må være trygge på en tilstrekkelig sentrumsprofil”."

 

Angående Høyres retning - har tidligere i tråden vist til at de lover mindre skattelette nå enn før. Sies også at arbeidslivspolitikken er moderert. Så spørs det som sagt om dette bare er retorikk, eller om det vil vise seg i praktisk politikk Men lite tyder på at de har gått nevneverdig mot høyre. Utenom samarbeidet med FrP, men det kan som sagt være taktisk begrunnet.

[Gjest Slettet+9871234]

At befolkningen blir mer skatteavers i takt med økt privat velstand er godt mulig. Og det er i så fall trist, men jeg synes det er rimelig å ønske justeringer.

Hvilke justeringer synes du er rimelige?

 

Du ønsker, hvis jeg forstår deg rett, "Laffer optimum", men hva er det i dagens Norge. Stoltenberg I nivået? Både dagens, og den første Stoltenberg regjeringen, styrte på skattenivåer fra en tidligere ikke-sosialistisk regjering. Er det sikkert at disse skattelettelsene har ført oss lenger fra "Laffer optimum"? I så fall mener jeg fortsatt det er noe feigt og populistisk av Arbeiderpartiet å ikke justere det, dersom det er det de egentlig mener ville vært best.

 

Jeg ser at du har satt "Laffer optimum" i herme tegn. Det begrepet er uansett nytt for meg så jeg er usikker på hva du mener med det. At det er feigt og populistisk å ikke justere det nivået er etter mitt syn ikke feigt. Det er vel bedre å kalle det hva som er realistisk mulig å få til. Populistisk er det ihvertfall ikke. Populisme er jo å programfeste ting man ikke har sjanse til å gjennomføre. Det er derfor jeg mener FrPs økonomiske politikk ikke henger sammen. Det er populisme å programfeste 100 milliarder i skattelette, fjerning av bompenger etc. i samme åndedrag som de vil gjøre innvandringen mye strengere (til det trengs kontrollører og byråkrater). De vil bygge langt flere fengsler til kriminelle utenlandske bander som herjer landet. Det krever penger og byråkrater. De vil styrke politi, forsvar, forbedre helsevesenet og eldreomsorgen, bygge bedre veier .... Det er populisme og langt fra realisme. Det er ihvertfall populisme om de vil trekke på fremtidige generasjoner ved å øke bruken av oljefondet.

 

Helsevesenet vårt kan alltid bli bedre, (til tross for at det stadig scorer svært godt i verdenssammenheng) men er det statfinansene det står på? De er da ganske gode.

 

La oss anta at dette

 

(1) Svekkede statsfianser =

 

er en tilnærmet riktig beskrivelse. For over 300 milliarder kroner i dagens kroneverdi, kunne det nok vært bygd minst tre store regionale sykehus og bedre eldre boliger. Så når de borgerlige klager over dårlig helsevesen og eldreomsorg, har de selv bidratt sterkt til at dette har blitt en realitet med sin skatte og avgiftspolitikk som også har lagt føringer på andre partiers skatte og avgiftspolitikk.

 

La oss gjøre det tankeeksperimentet at Anders Langes populistiske parti aldri hadde sett dagens lys og dermed ikke ført til dannelsen av FrP. Vi greidde oss godt før det partiet ble dannet. Jeg er ovebevist om at de norske statsfinansene ville vært sterkere. At våre statsfinanser er blant de sterkeste i verden i forhold til folketall, er ikke noe argument for at de ikke kunne og burde vært sterkere.

 

Vi må huske at det er fire ulike partier, at de også har ulik politikk er helt naturlig. Hva er vitsen med fire partier, om de gikk til valg på samme plattform før valget?

 

Ja og ved siste stortingsvalg utstedte et av de tre partiene skriftelig garanti til velgerne om at det ikke ble aktuelt å danne regjering med FrP. Nå er partiet spiselig endog for KrF som i det minste har et mål om å bidra til at den sittende regjeringen felles. Veldig rart at det partiet vil foretrekke en blå blå fremfor en rødgrønn regjering. Det samme kan man si om Venstre.

 

"Opposisjonen: “Det er enkelte områder der vi er uenige. Men da går vi tll valg, på våre egne program, og hvor mye støtte hvert enkelt parti får, avgjør gjennomslaget.

Jeg vil si svært mange områder.

 

 

Opposisjonen 2: “Vi får se om det blir ny regjering det avhenger av regjeringsforhandlingene”

Det blir det om de får flertall (korrigert for utjevningsmandater) sammen, siden de i det minste kan enes om en ting, nemlig å felle den sittende regjeringen.

 

Opposisjonen 3: “Viss vi får flertall på Stortinget så skal vi sette oss ned og forhandle, for å se om det er grunnlag for en ny regjering. Vi har som ambisjon å få det til. Vi tror det blir bra (…) men vi må være trygge på en tilstrekkelig sentrumsprofil”."

 

Viss vi får flertall på Stortinget ...

 

Er de tre punktene ordnet kronologisk og sier det noe om at de fire partiene nå ikke tror på dette prosjektet som jeg kaller eksperiment selv?

 

Utenom samarbeidet med FrP, men det kan som sagt være taktisk begrunnet.

 

Ettertiden vil eventuelt vise hvor klok taktikk dette er (var). Det er et fundamentalt skifte av tidligere verdikonservative Høyre at de nå vil danne regjering sammen med populistiske (se ovenfor) FrP. Når man blander vann i saft blir den tynnere. Når et godt selskap kjøper opp en stor dårlig konkurrent kan resultatet bli et nytt stort dårlig selskap. Når et tidligere verdikonservativt parti vil regjere sammen med et populistisk parti blir de selv populistiske.

 

Således er det Høyre og ikke Arbeiderpartiet som er populistiske ved valget i 2013.

Endret 17. juli 2013 av Slettet+9871234

[LucarioX]

Hvilke justeringer synes du er rimelige?

 

Pluss eller minus noen milliarder, alt etter som. Virker som sentrumspartiene, AP og Høyre har rimelig ansvarlige tilnærminger. Å senke skattene med hundrevis av milliarder og samtidig love utgiftsøkninger, anser jeg som populisme. Samme med større skattskjerpinger kun for å "straffe de rike" f.eks.

 

Jeg ser at du har satt "Laffer optimum" i herme tegn. Det begrepet er uansett nytt for meg så jeg er usikker på hva du mener med det. At det er feigt og populistisk å ikke justere det nivået er etter mitt syn ikke feigt. Det er vel bedre å kalle det hva som er realistisk mulig å få til. Populistisk er det ihvertfall ikke. Populisme er jo å programfeste ting man ikke har sjanse til å gjennomføre. Det er derfor jeg mener FrPs økonomiske politikk ikke henger sammen. Det er populisme å programfeste 100 milliarder i skattelette, fjerning av bompenger etc. i samme åndedrag som de vil gjøre innvandringen mye strengere (til det trengs kontrollører og byråkrater). De vil bygge langt flere fengsler til kriminelle utenlandske bander som herjer landet. Det krever penger og byråkrater. De vil styrke politi, forsvar, forbedre helsevesenet og eldreomsorgen, bygge bedre veier .... Det er populisme og langt fra realisme. Det er ihvertfall populisme om de vil trekke på fremtidige generasjoner ved å øke bruken av oljefondet.

Laffer-optimum sto forklart i lenken din.

 

"Et visst nivå – et «Laffer-optimum» – vil representere den skattesatsen som gir maksimal skatteinngang for samfunnet. Dette nivået kan endre seg over tid, og er forskjellig fra samfunn til samfunn. Øker man skattene utover dette nivået, vil statens skatteinngang synke."

 

Var det ikke dette du mente med optimalt skattenivå? I så fall er spørsmålet - hva er optimalt skattenivå i dagens Norge?

 

La oss anta at dette

er en tilnærmet riktig beskrivelse. For over 300 milliarder kroner i dagens kroneverdi, kunne det nok vært bygd minst tre store regionale sykehus og bedre eldre boliger. Så når de borgerlige klager over dårlig helsevesen og eldreomsorg, har de selv bidratt sterkt til at dette har blitt en realitet med sin skatte og avgiftspolitikk som også har lagt føringer på andre partiers skatte og avgiftspolitikk.

 

La oss gjøre det tankeeksperimentet at Anders Langes populistiske parti aldri hadde sett dagens lys og dermed ikke ført til dannelsen av FrP. Vi greidde oss godt før det partiet ble dannet. Jeg er ovebevist om at de norske statsfinansene ville vært sterkere. At våre statsfinanser er blant de sterkeste i verden i forhold til folketall, er ikke noe argument for at de ikke kunne og burde vært sterkere.

 

Penger er vel ikke vårt største problem for øyeblikket, men sterke statsfinanser er jo sjeldent negativt.

 

Ja og ved siste stortingsvalg utstedte et av de tre partiene skriftelig garanti til velgerne om at det ikke ble aktuelt å danne regjering med FrP. Nå er partiet spiselig endog for KrF som i det minste har et mål om å bidra til at den sittende regjeringen felles. Veldig rart at det partiet vil foretrekke en blå blå fremfor en rødgrønn regjering. Det samme kan man si om Venstre.

 

Og Arbeiderpartiet allierte seg med SV.. Er heller ikke fan av FrP samarbeid, men at koalisjonspartnere spriker er normalt, og en del av flerpartisystemet. Ellers hadde vi ikke trengt mer enn to partier.

 

Jeg vil si svært mange områder.

 

Det blir det om de får flertall (korrigert for utjevningsmandater) sammen, siden de i det minste kan enes om en ting, nemlig å felle den sittende regjeringen.

 

Er de tre punktene ordnet kronologisk og sier det noe om at de fire partiene nå ikke tror på dette prosjektet som jeg kaller eksperiment selv?

 

Sjekk linken jeg ga deg. Dette var hva de rødgrønne partiene (den gang i opposisjon) uttalte om sitt samarbeid før valget i 2005

[Gjest Slettet+9871234]

Laffer-optimum sto forklart i lenken din.

 

"Et visst nivå – et «Laffer-optimum» – vil representere den skattesatsen som gir maksimal skatteinngang for samfunnet. Dette nivået kan endre seg over tid, og er forskjellig fra samfunn til samfunn. Øker man skattene utover dette nivået, vil statens skatteinngang synke."

 

Var det ikke dette du mente med optimalt skattenivå? I så fall er spørsmålet - hva er optimalt skattenivå i dagens Norge?

 

Laffer kurven er en teori som ikke har fått noen empirisk støtte fra seriøse økonomer så vidt jeg vet. Laffer kurven er ofte forbundet med tilbudside økonomi og reaganomics - ofte også benevnt voodoo økonomi, ikke en særlig. vellykket økonomisk politikk.

 

Frp-leder Siv Jensen var frisk og frekk i debatten med Jens Stoltenberg onsdag. Hun holdt fast ved partiets valgløfte om skattekutt opp mot 100 milliarder kroner. Det er til sammenligning fire ganger så mye som det hennes nære politiske allierte, Høyre-leder Erna Solberg, kan strekke seg til. Vi skulle gjerne vært flue på veggen den dagen statsminister Solberg skal forhandle med sin finansminister Jensen om skattepolitikken og statsbudsjettet. Det blir nok et livlig budsjettmøte.

 

Vi håper at et slikt møte mellom de to aldri vil finne sted. Erna Solberg som statsminister og Siv Jensen som finansminister, ville ikke være bra for den økonomiske styringen av landet.

 

----------------------------

 

Voodoo-politikk er et godt uttrykk når Siv Jensen mener at skattelettelsene blant annet kan finansieres med bedre motorveier som gir mindre kø og som reduserer trafikkulykkene. Det er mange gode motorveier i Italia og i Spania. Det har ikke hjulpet landenes økonomi. Skattekutt må finansieres med reelle penger. Det går ikke med besvergelser.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread277159/#post_277159

 

USA gikk unde Reagen fra å være verdens største kreditor til å bli verdens største debitornasjon.

 

Se den diskusjonen som starter her:

 

http://www.diskusjon...post&p=20439103

 

Ikke desto mindre dras denne teorien stadig frem av FrP politikere og noen Høyre politikere. Det er en altfor enkel retorikk.

 

Når det gjelder sprik, spriker det nå endog innad i Høyre. Jfr. dagsnytt 18.00

 

http://tv.nrk.no/ser...1713/17-07-2013 (18.09 ute i sendingen)

 

der det er åpen uenighet mellom ulike Høyre politikere. Det er en svært interessant diskusjon.

 

I tillegg er der en interessant artikkel i dagens papirutgave av Oslo Dagblad på side 12 med overskriften.

 

Fullt sprik blant de borgerlige

 

Det gjelder innvandringspolitikken. Ganske interessant lesing om steile fronter mellom Venstre og KrF på den ene siden og FrP på den andre siden.

Endret 17. juli 2013 av Slettet+9871234

[LucarioX]

Var du som nevnte optimalt skattenivå, spørsmålet er da hva dette er i dagens Norge? Dagens skattenivå? Bondevik I-nivået? Annet?

 

Angående borgerlig sprik har jeg allerede besvart dette flere ganger. Hva er problemet med at fire ulike partier også har ulik politikk? Dessuten er det helt normalt med sprik, også de rødgrønne var (som jeg viste) uenige.

[Gjest Slettet+9871234]

Var du som nevnte optimalt skattenivå, spørsmålet er da hva dette er i dagens Norge? Dagens skattenivå? Bondevik I-nivået? Annet?

 

Man kunne jo definere optimalt skattenivå på følgende måte:

 

Et skattenivå som er så høyt at borgerlige velgere ikke klager på offentlige helsetjenester og omsorg etter 12 år, tre stortingsperioder med andre ord. Skulle man ta med veier og jernbane kunne man forlenge tidsfristen til 20 år eller fem stortingsperioder.

 

Når de borgerlige partier hever den blå(grønne) fane om valgfrihet og frihet til selv å velge så høyt som de gjør, kan man stille følgende spørsmål:

1. Har du ikke ikke frihet til selv å kjøpe det du vil for egne midler i dag?
   
2. Har ikke en nullskatteyter frihet til å kjøpe det han vil for pengene i dag?
   
3. Har ikke morgendagens nullskattyter lov til å gjøre det samme?
   
4. Har ikke en pensjonist som betaler 30 % i skatt frihet til å gjøre det samme?
   
5. Ønkser du personlig flere nullskatteytere?
   

Angående borgerlig sprik har jeg allerede besvart dette flere ganger. Hva er problemet med at fire ulike partier også har ulik politikk? Dessuten er det helt normalt med sprik, også de rødgrønne var (som jeg viste) uenige.

 

Er du enig eller uenig med meg i

 

At de borgerlige partienes politikk spriker langt mer enn politikken på rødgrønn side? Tror du et borgerlig alternativ med Venstre, KrF, FrP og Høyre vil leve særlig lenge?

 

Jo mer vi nærmer oss valget, dess mer minner de borgerlige partiene meg om araberlandene som kun kan enes om en ting, fiendskap mot Israel. På tilsvarende måte ser det ut til at der er en ting de borgerlige partiene kan enes om. nemlig å felle den sittende regjeringen.

 

Der er de samstemte. Det er ikke det minste rart at miljøpartiet de grønne som jeg personlig kaller miljøpartiet de røde kanskje kan få to til tre mandater på stortinget og karre seg over sperregrensen. De er lurere enn KrF og Venstre siden de ikke har bundet seg til en bestemt blokk.

Endret 25. juli 2013 av Slettet+9871234

[LucarioX]

Et optimalt skattenivå, er et der borgerlige velgere ikke klager på offentlige tjenester? Tviler på at økonomene i finansdepartementet hadde sluppet unna med en slik analyse.

 

Jeg viste deg akkurat, med sitater, hvordan de rødgrønne var uenige før 2005. Så jeg vet ikke om jeg er enig i at de borgerlige er mer uenige nei. Da kan jo jeg spørre deg: Er du enig eller uenig i at det er naturlig at fire ulike partier også har ulik politikk? Er det demokratisk at de avklarer sin samlede politikk før valgresultatet, og dermed styrkeforholdet mellom de fire partiene, er klart?

 

Det er ikke ofte to konkrete blokker står mot hverandre i norsk politikk. Det vanlige har derfor vært mindretallsregjeringer, der den siden som får flertall forsøker å forhandle seg frem til regjeringserklæring. Slik er det på mange måter nå også. Du skal ikke se bort ifra at vi om fire år har en samlet borgerlig blokk (i regjering) som står mot et "rødgrønt" kaos. Særlig når MDG og/eller Rødt kanskje må tas med. I Sverige er det de rødgrønne som er splittet, mens de borgerlige har samlet seg i en allianse.

[Gjest Slettet+9871234]

Et optimalt skattenivå, er et der borgerlige velgere ikke klager på offentlige tjenester? Tviler på at økonomene i finansdepartementet hadde sluppet unna med en slik analyse

Tja si ikke det. Det ville ihvertfall bety gitt at vi ikke skal øke trekket på oljefondet (fremtidige generasjoner)

1. At skattenivået må økes.
   
2. At statsfinansene utenom oljeformue må styrkes.
   
3. Vi er vel enige om at en fortsettelse av skattenivået før Bondevik II hadde gitt styrkede statsfinanser og dermed hadde dagens helse, omsorg, og samferdselssektor ikke vært dårligere. Det skal vel ikke mye fantasi til å forestille seg at mye hadde vært bedre med minst 300 milliarder i dagens kroneverdi mer å rutte med.
   

 

Jeg viste deg akkurat, med sitater, hvordan de rødgrønne var uenige før 2005. Så jeg vet ikke om jeg er enig i at de borgerlige er mer uenige nei. Da kan jo jeg spørre deg: Er du enig eller uenig i at det er naturlig at fire ulike partier også har ulik politikk? Er det demokratisk at de avklarer sin samlede politikk før valgresultatet, og dermed styrkeforholdet mellom de fire partiene, er klart?

 

Selvfølgelig har ulike partier ulik politikk. På vestlandet har vi et godt uttrykk. der er hov på hesten, selv om den er langt nede. Håper du forstår det uten ytterligere forklaring. Hva er det de fire partiene har avklart utenom å være enige om å felle sittende regjering?

 

Det er ikke ofte to konkrete blokker står mot hverandre i norsk politikk. Det vanlige har derfor vært mindretallsregjeringer, der den siden som får flertall forsøker å forhandle seg frem til regjeringserklæring. Slik er det på mange måter nå også. Du skal ikke se bort ifra at vi om fire år har en samlet borgerlig blokk (i regjering) som står mot et "rødgrønt" kaos. Særlig når MDG og/eller Rødt kanskje må tas med. I Sverige er det de rødgrønne som er splittet, mens de borgerlige har samlet seg i en allianse.

 

Rødgrønt kaos. Ikke bare er Høyre dypt uenige med FrP i de fleste saker, men i tillegg har vi miljøpartiet Venstre og livssynspartiet KrF som kolliderer med FrP i de fleste saker. Det er ikke bare kaos, men full forvirring på borgerlig side etter min mening.