Er samfunnsfagsbøkene venstrevridde?

[Tollari]

Politisk påvirket er de nok. Det ser vi på enkelte emner som bl.a. EU/Europa politikk som er meget påvirket av nei-agendaen, og Midtøst konflikten som kan beskrives som palestina-vennlig. Også bemerkningsverdig er kildringen av okkupasjonstiden hvor det kun prates varmt om heltemoden og motstandskampen. Det er et faktum at langt flere nordmenn kollaborerte med tyskerne (som bl.a. norsk politi som støttet aktivt jødeforfølgelsen her i landet og mange norske soldater som deltok på tyskernes side i Øst Fronten) enn det gis uttrykk i historiebøkene.

Endret 12. mai 2013 av Tollari

[Fredr1k]

Åpenbart at boken mangler balanse. Har ikke lest boken men hvorfor legger den ikke mer vekt på problemene som virkelig er relevante for Norge, eller for å si det slik; hvilke problemer får vi i fremtiden og hvordan skal vi løse dem?

 

1.) Voksende etterslep på infrastruktur som:

 

-Vann og Avløpssystemer

- Vei og jernbane

- Vei- og jernbane broer

 

2.) Antallet statsansatte og pensjonsforpliktelsene dette har og vil føre til.

 

3.) Alt for mange mennesker mottar ytelser fra NAV, flere må i arbeid.

 

4.) Klarer Norge å håndtere innvandringen?

 

-Får vi gettoer i Oslo?

-Får vi nok innvandrere ut i arbeid og klarer vi å skape nok arbeidsplasser i det private?

-Går det for mye penger ut av landet i form av f.eks. dagpenger?

 

5.) Hva skal Norge leve av etter oljen?

 

Vil se større fokus på hvordan disse problemene skal løses, og hvilke løsninger som presenteres. Folk må ha evne til å se hva slags samfunn ungene våres skal overta! Klarer vi pensjonsforpliktelsene, blir etterslepet på infrastruktur for stort til å ta igjen, hva skal Norge leve av etter oljen?

[Gjest Slettet+9871234]

Glimrende innlegg.

 

..., hva skal Norge leve av etter oljen?

 

og gjerne videre:

1. Problemer med todelingen av norsk økonomi.
   
2. Sårbarhetsanalyse for Norge som vesentlig en råvareleverandør.
   
3. Hva med vår IT industri eller kunnskapsindustri utenom oljesektoren.
   

[тurbonєℓℓo]

Glimrende innlegg.

 

 

 

og gjerne videre:

1. Problemer med todelingen av norsk økonomi.
   
2. Sårbarhetsanalyse for Norge som vesentlig en råvareleverandør.
   
3. Hva med vår IT industri eller kunnskapsindustri utenom oljesektoren.
   

Hva er todeling av økonomi?

[del_diablo]

Todelingen av økonomien er egentlig punkt 1, 2 og 3: Oljen og oljesektorens relasjon til norsk næringsliv. Retorisk er punktlisten idiotisk da alle 3 punktene er det samme problemet.

Så lenge vi har oljen er det sysselsetting i oljesektoren, og lokalområdene vil leve på dryppeffekten alene. Ved andre ord så er oljesektoren separat fra den norske industrien, og gudene vet hvordan det egentlig står til med industrien som ikke er oljerelatert.

 

Et annet eksempel relatert til den økonomiske todelingen: Har også sett at folk forlanget at f.eks gjennomsnittslønn kalkuleres ved å ignorere hele oljesektoren, bare for å unngå falske tall.

[Gjest Slettet+9871234]

Hva er todeling av økonomi?

 

Mitt råd til deg turbonello:

 

Du burde følge mer med i den politiske Tv diskusjonen mellom politikere og bruke mindre tid på nettet. Det forbauser meg at du ikke har hørt om todelingen av norsk økonomi.

[тurbonєℓℓo]

Mitt råd til deg turbonello:

 

Du burde følge mer med i den politiske Tv diskusjonen mellom politikere og bruke mindre tid på nettet. Det forbauser meg at du ikke har hørt om todelingen av norsk økonomi.

Jeg hører de nevner den, men jeg lurte bare på det er snakk om. Er det dumt å spørre om det her?

 

Du skal jo visstnok være økonom, i alle fall i følge deg selv, så du burde da kunne gi meg et godt svar på dette?

[Gjest Slettet+9871234]

Du skal jo visstnok være økonom, i alle fall i følge deg selv, så du burde da kunne gi meg et godt svar på dette?

 

Det korte svaret.

 

Som nevnt av en annen dreier deg seg om oljesektoren og resten av økonomien, det som tradisjonelt kalles fastlandsøkonomien.

[Ralith]

Jeg kan på bakgrunn av egen erfaring si at skolebøker i både sammfunnsfag og religion til tider kan være litt...ubalanserte. Likevel var jeg såpass heldig at jeg hadde lærere som var åpne nok til å faktisk diskutere både innholdet i bøkene, såvel som måten materialet ble presentert på.

 

Jeg har en tanke om at årsaken til at bøkene kan virke politisk "vridde", er at man i noen fag har som mål at elevene skal lære seg verdier som toleranse, forståelse for andre kulturer osv, osv. Når slike verdier skal formidles i litteratur tror jeg det er litt lett for at skribenten lar "det gode budskap" speiles gjennom hans eller hennes politiske holdninger, som jo skribenten selv nok ser på som en verdifull kilde til "sunne" og "riktige" verdier.

[Zabaniya]

Tja, jeg skulle gjerne likt å få svar på hvorfor de har valgt å anmelde boka Agenda, den er jo tross alt 7 år gammel. Det er jo skrevet mange nyere bøker om samfunnsfag siden den tid.

 

Nå stilles det vel heller ingen formelle krav til dem som faktisk skriver pensumbøker for videregående. Hvem som helst kan skrive en pensumbok, så fremt det er et forlag som er villig til å gi den ut.

[тurbonєℓℓo]

Jeg har lært om sosialdemokrati, og konservatisme på skolen, men har aldri lært om klassisk liberalisme der.
I samfunnsfagsbøkene står det ørlitt å lese om FrP, og da i en negativ undertone, og man leser om alle de etbalerte partiene. Men partier som DLF, selv om det eksisterte da disse ble laget, er ikke nevt med et eneste ord... Rart det der. De burde jo nevne alle eksiterende partiene? Kan det være litt taktisk? Hva tenker dere?

[1245112654122755325882462]

Jeg har lært om sosialdemokrati, og konservatisme på skolen, men har aldri lært om klassisk liberalisme der.

I samfunnsfagsbøkene står det ørlitt å lese om FrP, og da i en negativ undertone, og man leser om alle de etbalerte partiene. Men partier som DLF, selv om det eksisterte da disse ble laget, er ikke nevt med et eneste ord... Rart det der. De burde jo nevne alle eksiterende partiene? Kan det være litt taktisk? Hva tenker dere?

 

Partier som DLF eksisterer omtrent ikke i virkeligheten heller.

Det blir undervist i Sosialdemokrati fordi landet er bygd på ett velferdsprinsipp, det er derfor realiteten. I Samfunnsfag på grunnskolen skal du lære om hvordan samfunnet fungerer. Det skal ikke være ett politisk diskusjonsfora.

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg har lært om sosialdemokrati, og konservatisme på skolen, men har aldri lært om klassisk liberalisme der.

I samfunnsfagsbøkene står det ørlitt å lese om FrP, og da i en negativ undertone, og man leser om alle de etbalerte partiene. Men partier som DLF, selv om det eksisterte da disse ble laget, er ikke nevt med et eneste ord... Rart det der. De burde jo nevne alle eksiterende partiene? Kan det være litt taktisk? Hva tenker dere?

Partier som DLF eksisterer omtrent ikke i virkeligheten heller.

 

Jo, det er et registrert parti, og i et demokrati burde vi lære om alle de eksisterende partiene, og vi burde lære hva de står for!

 

Det blir undervist i Sosialdemokrati fordi landet er bygd på ett velferdsprinsipp, det er derfor realiteten. I Samfunnsfag på grunnskolen skal du lære om hvordan samfunnet fungerer. Det skal ikke være ett politisk diskusjonsfora.

Skolen er med andre ord en politisk indoktrineringsinstitusjon som skal utdanne oss til gode, lydige, sosialdemokrater.

[1245112654122755325882462]

 

 

Jeg har lært om sosialdemokrati, og konservatisme på skolen, men har aldri lært om klassisk liberalisme der.

I samfunnsfagsbøkene står det ørlitt å lese om FrP, og da i en negativ undertone, og man leser om alle de etbalerte partiene. Men partier som DLF, selv om det eksisterte da disse ble laget, er ikke nevt med et eneste ord... Rart det der. De burde jo nevne alle eksiterende partiene? Kan det være litt taktisk? Hva tenker dere?

Partier som DLF eksisterer omtrent ikke i virkeligheten heller.

 

Jo, det er et registrert parti, og i et demokrati burde vi lære om alle de eksisterende partiene, og vi burde lære hva de står for!

 

Det blir undervist i Sosialdemokrati fordi landet er bygd på ett velferdsprinsipp, det er derfor realiteten. I Samfunnsfag på grunnskolen skal du lære om hvordan samfunnet fungerer. Det skal ikke være ett politisk diskusjonsfora.

Skolen er med andre ord en politisk indoktrineringsinstitusjon som skal utdanne oss til gode, lydige, sosialdemokrater.

 

 

Parti forandrer seg etterhvert som tiden går. Det vil være ganske lite hensiktsmessig å undervise i de forskjellige politiske partiene, annet enn å lære å skille i mellom venstre og høyre politikk. Da er det veldig lett å bruke de store partiene som illustrasjoner. I vertfall dem som sitter på stortinget. Tanken bak grunnskolen er at du skal lære det mest grunnleggende om det meste. Der i blant politikk. Det å gå veldig spesifikt inn i de forskjellige partiene vil være litt bortkastet.

 

En påstand om at skolen er politisk indoktinering gidder jeg faktisk ikke å svare på. Skolen sin oppgave er å lære deg om samfunnet og dens politikk, at det ikke inkluderer alle nisjer i grunnskolen er forståelig. Dersom politikk opptar mennesker kan dem lese seg opp på det selv.

 

 

Med mindre du ønsker at grunnskolen skal forlenges med ett par år der man i detaljer skal gå igjennom de følgende partiene

 

Per august 2013 er følgende partier registrert i Partiregisteret:

• Arbeiderpartiet
• De Kristne
• Demokratene i Norge
• Det Liberale Folkepartiet
• Fremskrittspartiet
• Høyre
• Kristelig Folkeparti
• Kristent Samlingsparti (KSP)^[1]
• Kystpartiet
• Miljøpartiet De Grønne
• Norges Kommunistiske Parti
• Pensjonistpartiet
• Piratpartiet
• Rødt^[2]
• Samefolkets parti (Sámeálbmot Bellodat)
• Samfunnspartiet
• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti
• Tverrpolitisk Folkevalgte
• Venstre

Skal innrømme at her faktisk er partier jeg aldri har hørt om. Hadde jeg måtte gå 1-2 år lengre på grunnskole fordi jeg måtte ha utvidet alle allmennfagene mine fordi at vi skulle gå i detaljer i absolutt alt haddde det vært fryktelig kjedelig. Spesielt med tanke på at det er mulig for dem som interesserrer seg for det å lese om det selv, eller spesialisere seg ved senere anledning. En som skal utdanne seg til ett praktisk yrke gir stort sett blanke i akkurat dette. Spesielt med tanke på at det kan gå mange år i fra han faktisk leser om det til han får muligheten til å stemme.

 

Hvor står så DLF om trygdeordningen?

http://stemdlf.no/stortingsprogram

 

 

Kjempebra du linker til hele partiprogrammet, du kunne like godt ha linket til www.google.no

Endret 4. februar 2014 av Priim

[тurbonєℓℓo]

Parti forandrer seg etterhvert som tiden går. Det vil være ganske lite hensiktsmessig å undervise i de forskjellige politiske partiene, annet enn å lære å skille i mellom venstre og høyre politikk.

Man lærer om de sosialdemokratiske partiene i samfunnsfagsbøkene.

 

Da er det veldig lett å bruke de store partiene som illustrasjoner. I vertfall dem som sitter på stortinget. Tanken bak grunnskolen er at du skal lære det mest grunnleggende om det meste. Der i blant politikk. Det å gå veldig spesifikt inn i de forskjellige partiene vil være litt bortkastet.

Samfunnsfagsboka jeg viser til, er en bok jeg kjøpte for videregående opplæring.

 

En påstand om at skolen er politisk indoktinering gidder jeg faktisk ikke å svare på. Skolen sin oppgave er å lære deg om samfunnet og dens politikk, at det ikke inkluderer alle nisjer i grunnskolen er forståelig. Dersom politikk opptar mennesker kan dem lese seg opp på det selv.

Alle nisjer. Det er et norsk parti, og følgelig burde skolebøkene inneholde stoff også om det partiet, og ikke bare de eliten støtter.

 

Kjempe bra du linker til hele partiprogrammet, du kunne like godt ha linket til www.google.no

Det er en inholdsfortegnelse der, med link til der det står om pensjoner og trygder. Men det kan jo være vanskelig...

http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION001600000000000000000

Endret 4. februar 2014 av turbonello

[1245112654122755325882462]

 

Parti forandrer seg etterhvert som tiden går. Det vil være ganske lite hensiktsmessig å undervise i de forskjellige politiske partiene, annet enn å lære å skille i mellom venstre og høyre politikk.

Man lærer om de sosialdemokratiske partiene i samfunnsfagsbøkene.

 

Da er det veldig lett å bruke de store partiene som illustrasjoner. I vertfall dem som sitter på stortinget. Tanken bak grunnskolen er at du skal lære det mest grunnleggende om det meste. Der i blant politikk. Det å gå veldig spesifikt inn i de forskjellige partiene vil være litt bortkastet.

Samfunnsfagsboka jeg viser til, er en bok jeg kjøpte for videregående opplæring.

 

En påstand om at skolen er politisk indoktinering gidder jeg faktisk ikke å svare på. Skolen sin oppgave er å lære deg om samfunnet og dens politikk, at det ikke inkluderer alle nisjer i grunnskolen er forståelig. Dersom politikk opptar mennesker kan dem lese seg opp på det selv.

Alle nisjer. Det er et norsk parti, og følgelig burde skolebøkene inneholde stoff også om det partiet, og ikke bare de eliten støtter.

 

Kjempe bra du linker til hele partiprogrammet, du kunne like godt ha linket til www.google.no

Det er en inholdsfortegnelse der, med link til der det står om pensjoner og trygder. Men det kan jo være vanskelig...

http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION001600000000000000000

 

 

DLF er ett nisjeparti, på lik linje med Kystpartiet og Pensjonistpartiet, det er såpass lite at det har ingen effekt på Norge. Viss du leser listen jeg linket til vil det være lite hensiktsmessig å inkludere alle partiene. Dersom folk ønsker å lese om dem kan dem gjøre det på eget iniativ, partier utenfor stortinget har ingen effekt på landet sitt styresett og jeg ser heller da ikke noen grunn til å undervise i dem. Skoleverket skal ikke være en valgkamparena. Ingen av dem som går på grunnskolen er heller myndige. Videregående er ikke grunnskole, men ser også her at det kan være hensiktsmessig å begrense pensumet. Når du går allmennfag vil du dersom interressen utenfor stortingspartiene fatter seg burde ha tilgang til å finne informasjon selv. Dessuten så er jo DLF og andre partier flittige i valgkampen, så hadde dem vært interressane for ungdom hadde også ungdom fattet interresse for disse.

 

 

 

 

DLF konstaterer at Folketrygdens utvikling er blitt nøyaktig slik som man kunne forvente når det offentlige står for en slik ordning, og at løsningen må bli at alle typer pensjonsforsikringer overlates til den enkelte selv i et fritt, uregulert, privat marked, hvor statens eneste oppgave skal være å sørge for at kontrakter overholdes.

 

 

Der står det faktisk at dem mener NAV skal opphøre og alt dette går over til individuelt ansvar. Ergo så stemmer påstanden om at du gir opp din støtte i fra NAV.

[тurbonєℓℓo]

Skal innrømme at her faktisk er partier jeg aldri har hørt om. Hadde jeg måtte gå 1-2 år lengre på grunnskole fordi jeg måtte ha utvidet alle allmennfagene mine fordi at vi skulle gå i detaljer i absolutt alt haddde det vært fryktelig kjedelig.

Om du må ha to år til for å lære om resten, så må du ha ekstremt dårlig innlæringsevne. Det at du ikke har hørt om alle engang sier jo sitt...

Det tok meg ti sekunder å se alle de navnene der. Hadde tatt et par timer om jeg skulle ha lest litt generelt om alle sammen.

 

Internett er bedre enn skolen når det kommer til å informere folk.

 

 

Spesielt med tanke på at det er mulig for dem som interesserrer seg for det å lese om det selv, eller spesialisere seg ved senere anledning. En som skal utdanne seg til ett praktisk yrke gir stort sett blanke i akkurat dette. Spesielt med tanke på at det kan gå mange år i fra han faktisk leser om det til han får muligheten til å stemme.

Sannheten er at bøkene gir et vrengebilde av politikken som ikke stemmer med virkeligheten. De lærer opp folk på den måten at folk tror at dette er de eneste partiene, og at det er voldsomt store forskjeller mellom f.eks. AP og Høyre, og at de tenker veldig ulikt, noe de dessverre ikke gjør. Så de skaper et falskt vrengebilde av virkeligheten.

[тurbonєℓℓo]

DLF er ett nisjeparti, på lik linje med Kystpartiet og Pensjonistpartiet, det er såpass lite at det har ingen effekt på Norge.

Under nazismen så sa nazistene det samme. De kontrollerte media og skolegangen, og alle de andre partiene var nisjepartier. Hvis man skulle ha plass til all informasjonen om nazipartiet, så fikk man ikke plass til de andre, dessverre.

De hadde jo ikke makten likevel, og ville ikke fått den under et diktatur, så da er det jo ingen vits i å lære bort alternative styringsformer heller.

 

Samme under kommunismen. Andre politiske partier, og ideologier var bare nisjer. Ting som dumme mennesker stemte på.

 

Viss du leser listen jeg linket til vil det være lite hensiktsmessig å inkludere alle partiene.

Ikke i en nøytral og objektiv skole, som skal behandle fakta nøytralt. Men en sånn eksisterer ikke i Norge. Vi har en offentlig skole som er formet og styrt av sosialdemokratiske overformynderske politikere. Det er derfor det er så lav kvalitet på skolene også, og at vi gjør det så dårlig der i forhold til andre land.

 

Dersom folk ønsker å lese om dem kan dem gjøre det på eget iniativ, partier utenfor stortinget har ingen effekt på landet sitt styresett og jeg ser heller da ikke noen grunn til å undervise i dem.

Det blir jo sånn det blir når man ikke inkluderer alle i skolen...

Om de hadde tatt med resten og behandlet de nøytralt med like mye stoff hver, så hadde maktkonsentrasjonen sett annerledes ut. Dette vet politikerne og de som skriver bøkene.

 

 

 

Skoleverket skal ikke være en valgkamparena.

Du sier i mot deg selv.... Det er jeg som mener at det burde være nøytralt.

Skolebøkene faktisk oppfordrer deg til å stemme sosialistisk. Så og si all informasjon der er venstrevridd. Og alle temaene der, er typiske venstreorienterte temaer.

Du får ingen innsikt i hva høyresiden står for. Du får ingen god innsikt i politikk.

 

 

Ingen av dem som går på grunnskolen er heller myndige. Videregående er ikke grunnskole, men ser også her at det kan være hensiktsmessig å begrense pensumet. Når du går allmennfag vil du dersom interressen utenfor stortingspartiene fatter seg burde ha tilgang til å finne informasjon selv. Dessuten så er jo DLF og andre partier flittige i valgkampen, så hadde dem vært interressane for ungdom hadde også ungdom fattet interresse for disse.

Kanskje det kan være hensiktsmessig å begrense pensumet til bare å omhandle Arbeiderpartiet og Høyre? De andre partiene kan man jo søke opp selv. De er jo flittige i valgkampen.

 

Der står det faktisk at dem mener NAV skal opphøre og alt dette går over til individuelt ansvar. Ergo så stemmer påstanden om at du gir opp din støtte i fra NAV.

Nei. Det stemmer ikke. Det står at det skal overlates til det private, osv. Men du er ekstremt selektiv. Jeg og de som i dag får uførepensjon, vil fremdeles fortsette å få det vi er lovet.

[тurbonєℓℓo]

Det å være helt avhengig av internett for å i det hele tatt kunne vite om et politisk parti som skiller seg fra de andre burde vært helt unødvendig. Det er ingen i min familie som vet om DLF. Ingen i mitt nabolag osv. Og det ville vært umulig for meg å vite om partiet dersom jeg ikke hadde gått inn på diskusjon.no og diskutert med folk.

 

Ingen offentlig skole og dens lærebøker nevnte partiet med et ord.

Så jeg visste ikke at det eksisterte. Jeg kan forstå det dersom du sier at jeg ikke burde visst om partiet. Men dette vil jo være sterkt preget av ditt eget ståsted. Men er det riktig?

 

Dette er et demokratisk problem, altså når politikernes offentlige skoler unngår å fortelle oss "hele sannheten", men bare gir oss den sannheten de ønsker å gi oss. Når skolebøkene våre bevisst har som hensikt å påvirke oss i en bestemt politisk retning...

Endret 4. februar 2014 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Fra Human Rights Service sine nettsider:

Kvalitetsfattige lærebøker
http://www.rights.no/2012/11/kvalitetsfattige-laereboker/

Endret 4. februar 2014 av turbonello