Høyrevridningen i norsk politikk hvor rødt er blitt til lyseblått.

[Gjest Slettet+9871234]

Nei. Slik går det når man i praksis har et statsmonopol på en tjeneste. Prøv ut ventetidene på et privat sykehus vs et offentlig.

 

Kan det skyldes at våre statsfinanser er betydleig svekket etter den siste borgerlige regjeringen som senket skatte og avgiftsnivået og dermed den årlige statlige kontantstrømmen med mange millarder kroner? Se ytterligere begrunnelse i posten ovenfor.

[Gjest Slettet+9871234]

Hvis det blir køer på private sykehus så betyr det at de tjener godt. Og da har de penger til å opprette et nytt sykehus slik at de kan tjene enda bedre fordi de da kan ta inn enda flere pasienter = mindre køer igjen.

 

Hvem har sagt at offentlge sykehus er mindre effektive? Offentlig drifte av helsevesenet er begrunnet med utgangspunkt i økonomisk teori. De private klinikkene finnes også oftest i nisjer av helsevesenet der det er mest lønnsomt å drive privat.

 

 

Og det å fjerne en føflekk er en 15 minutters "operasjon" som gjøres med lokalbedøvelse sittende på legekontoret av en vanlig almenlege. Det er ingen grunn til at det skal ha så lang ventetid. Det er jo det samme som en ordinær konsultasjon egentlig bare at man skjærer litt og syr et par sting på tiden istedenfor å prate...

 

Du har liten greier på køteori - et betydelig emne innen økonomisk teori. Kort fortalt, så er ikke du den eneste som står i kø.

[Gjest Slettet+9871234]

Har du kilder på denne linken mellom DLF og BI? Sikker på at du ikke blander med Dagligvareleverandørenes forening?

 

http://www.dlf.no/Te....b7C_wlnYXN.ips

 

Jeg skannet den siden en gang etter et treff på Google etter et søk på DLF og var nok litt for rask på labben.

 

Internett siten til DLFer: http://stemdlf.no/ som jeg bruker nå.

 

Da er den eneste plassen jeg vet om sterkt nærvær av personer som stemmer DLF dette forumet.

 

Takk for den rettingen.

Endret 30. januar 2013 av Slettet+9871234

[Irrasjonell]

Du svarer jo på ditt eget spørsmål. De kommer fra de offentlige sykehusene. Også er de jo veldig mye leger som er innvandrere så de importeres også i stor grad. Og begge deler motiveres av høyere lønn.

 

Men du har jo avsporet hele det opprinnelige poenget. Nemlig at staten stjeler pengene jeg skal bruke på helsetjenester fra meg.

Nei, jeg prøver å fortelle deg at det finnes begrensede ressurser. Problemet er ikke at vi ikke tillater pasienter å få dekket operasjoner hos private, men at legene slutter hos offentlige sykehus. Og det er ikke rart. Er det noe som er rart er det at ikke enda flere slutter, for hvem vil vel jobbe livet av seg under ledelse av inkompetente drittsekker, når de heller kan starte sin egen klinikk og bestemme over seg selv, tjene mer og faktisk få tid til pasientene sine.

 

Om det var det opprinnelige poenget ditt, var det et dårlig poeng. Staten stjeler også dine penger som du kunne brukt på å lage egne veier, leie egne politifolk, penger du måtte brukt for å fengsle andre, penger du kunne brukt til å leie din egen private hær for å drive krigen for terrorisme, eller penger du selv kunne valg skoler for. Faktisk, hadde ikke staten tvunget oss til å betale skatt kunne man valgt om man vil gå på skole i det hele tatt. Du ignorerer samtidig at nordmenn mottar mer enn de betaler for(pga. oljeinntekter), at skatt også stjeler tilbake pengene kapitalistene stjal i utgangspunktet(og har derfor en viss omfordelingsfunksjon). Denne svært selektive bruken av tyveri finnes det allerede hundrevis av tråder som handler om hvor alle har samme perspektivet som deg.

Endret 30. januar 2013 av Irrasjonell

[Gjest Slettet+9871234]

Du ignorerer samtidig at nordmenn mottar mer enn de betaler for(pga. oljeinntekter), at skatt også stjeler tilbake pengene kapitalistene stjal i utgangspunktet(og har derfor en viss omfordelingsfunksjon). Denne svært selektive bruken av tyveri finnes det allerede hundrevis av tråder som handler om hvor alle har samme perspektivet som deg.

 

Samtidig er det svært viktig å ha følgende relasjon i bakhodet

 

 

når man diskuterer offentlige utgifter og skatter.

 

Man får treff på norske siter ved søket:

 

Multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring

 

Haavelmos teorem om multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter og skatter

 

På engelsk kan man søke:

 

Multiplier Effects of a Balanced Budget

 

eller

 

Haavelmo theorem the multiplier effect of government spending versus tax decreases

Endret 30. januar 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

En amerikaner, bosatt i New York gav meg denne forklaringen på forskjellen mellom liberalisme og frihet:

 

Liberty versus Freedom, liberty is when a sailor ask the captain to get off the boat to party. Liberty is privileges not rights. Freedom on the other hand is different, you have to fight and earn your freedom. No one is going to give it you. You maybe sold the illusion of freedom. That is why we carry a passport - a permission to get pass a port.

 

som jeg mener kan være en tankevekker for dem som setter likhetstegn mellom liberalisme og frihet.

Endret 30. januar 2013 av Slettet+9871234

[herzeleid]

Samtidig er det svært viktig å ha følgende relasjon i bakhodet

 

 

når man diskuterer offentlige utgifter og skatter.

 

Man får treff på norske siter ved søket:

 

Multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring

 

Haavelmos teorem om multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter og skatter

 

På engelsk kan man søke:

 

Multiplier Effects of a Balanced Budget

 

eller

 

Haavelmo theorem the multiplier effect of government spending versus tax decreases

 

Hadde vært interessant om du sa litt om hva du egentlig mener her, og hva symbolene dine representerer. Jeg vet ikke hva Y, T eller G representerer, og søkeordene dine på norsk leder tilbake til dine egne forumposter, og linken din er på tysk.

[Gjest Slettet+9871234]

Y = Bruttonasjonalprodukt.

G = offentlige utgifter.

T = Skatt.

 

Alle størrelse er målt i reelle (faste) priser. Kan enkelt oppnås ved å sette de ulike prisdeflatorer lik 1. Inflasjon er ikke noe problem så lenge der er ledig kapasitet i samfunnet modellen brukes på. Opererer økonomien nær kapasitetsgrensen, skal man være varsom med ekspansiv økonomisk politikk uansett virkemiddel, her økte offentlige utgifter eller skattelette. Jeg har dermed abstrahert bort prisnivået og inflasjon, siden dette ikke er fokus her. Innføring av prisnivået bare forkludrer det som er poenget med relasjonen.

 

Modellen sier dermed at multiplikator (aktivitets) virkningen av økte offentlige utgifter som kompenseres med en like stor økning i skattene (det som kalles en balansert budsjettendring) er ekspansiv. Økonomer sier at det ikke bare er budsjettet som bestemmer aktivitetsnivået i et samfunn, men budsjettets størrelse er også viktig. Et stort budsjett er mer ekspansivt enn et lite. En annen måte å si det på, er at en storbonde - ceteris paribus - har et større budsjett og dermed høyere absolutt aktivitetsnivå enn en småbruker.

 

Hvorfor er det slik? Enkelt forklart:

1. En krone i økte offentlige utgifter går fullt og helt til å kjøpe (etterspørre) økonomisk aktivitet.
   
2. Av en kroner i skattelette blir noe spart og bidrar dermed ikke til økonomisk aktivitet.
   
3. Av forrige punkt følger også at skattelette til de med relativt høyest forbruk (lavinntektsgrupper) er mer ekspansivt (bidrar mer til sysselsetting og økt aktivitet) enn skattelette til de som sparer relativt mer av sin inntekt de med høyere inntekt.
   

Dette er etter mitt syn altfor lite fremme i den politiske debatten når økonomisk politikk generelt og skatte og avgiftspolitikk spesielt diskuteres. De borgerlige partiene slipper altfor lettvint unna i debattene selv med en sosialøkonom som statsminister.

Endret 30. januar 2013 av Slettet+9871234

[тurbonєℓℓo]

Jeg skannet den siden en gang etter et treff på Google etter et søk på DLF og var nok litt for rask på labben

Ser sånn ut ja. I slutten av start-innlegget ditt så trekker du også raske og gale konklusjoner også. Begynnelsen var grei, men slutten var av dårlig kvalitet.

[Gjest Slettet+9871234]

Det er grenser for hvor mye tid man skal bruke på et marginalt parti som DLF. Uansett hvilket domene de har, oppholder jeg meg ikke lenge der.

 

Gunnen til at jeg ikke reflekterte så mye over det man kunne lese her:

 

http://dlf.no/DLF/DL...petanseprogram/

 

er at det ikke ville overraske meg med et slik samarbeide mellom DLF og BI.

 

Begynnelsen var grei, men slutten var av dårlig kvalitet.

 

Kan du være mer presis på:

1. Hva du mener er av dårlig kvalitet på slutten av innlegget?
   
2. Hva du eventuelt er uenig i?
   
3. Hva som kunne vært tilføyd slik at posten ble bedre?
   

Endret 30. januar 2013 av Slettet+9871234

[Skatteflyktning]

Ekstreme ideologier lever i åpne og lukkede nettsamfunn.

For ikke å nevne regjering og storting?

Det er også vanlig å manipulere nettsteder som Wikipedia og YouTube med ekstrem politisk ideologi for å etablere definisjonsmakt.

Si meg, vokste ikke du også opp med en -1- fjernsynskanal? Denne ble vel, i ditt syn, aldri "manipulert"?

[Gjest Slettet+9871234]

Det meste som kan påvirkes, lobbbyeres og manipuleres blir det. Det er ikke så lett i et lite transparent samfunn som det norske. I USA er lobbyvirksomhet en betalt profesjon.

 

Har du fått med deg mine innlgg henter jeg også informasjon fra amerikansk og svensk Tv og jeg leser en rekke bøker skrevet av mer eller mindre uavhengige økonomer.

 

"Joan Robinson, in full Joan Violet Robinson (born October 31, 1903, Camberley, Surrey, England—died August 5, 1983, Cambridge, Cambridgeshire), British economist and academic who contributed to the development and furtherance of Keynesian economic theory".

 

Kilde: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/505744/Joan-Robinson

 

gikk så langt som å si at økonomi ikke har hevet seg over det ideologiske stadiet. Økonomi er ikke en vitenskap på lik linje med naturvitenskapene.

 

Den anerkjente vitenskapsmannen http://en.wikipedia.org/wiki/Rudolf_E._K%C3%A1lm%C3%A1n skal for øvrig ha uttalt at han aldri hadde truffet en mer fordomsfri vitenskapsmann enn den første nobelprisvinneren i økonomi, nordmannen Ragnar Frish som delte prisen med nederlenderen Jan Tinbergen.

 

Vi er alle subjekter med subjektive oppfatninger innerst inne når alle lag skrelles av løken (jfr. Ibsens skuespill Peer Gynt).

Endret 2. februar 2013 av Slettet+9871234

[tom waits for alice]

Si meg, vokste ikke du også opp med en -1- fjernsynskanal? Denne ble vel, i ditt syn, aldri "manipulert"?

Off topic, men: Jeg hadde min aller første ordentlige jobb som 17-åring i et firma som levde av å montere fellesantenner - hovedsaklig i borettslag - så Oslofolk kunne få inn de to svenske kanalene også. Hvilken luksus det var! Tre kanaler, riktig nok alle statsdrevne, men vi visste jo ikke om annet.

 

Geir

[Gjest Slettet+9871234]

Lenken kan som nevnt i en annen tråd gjøres mer semantisk og bedre for leserne, blant annet med en bedre anker tekst på lenken, for eksempel med ordene:

 

Du tar feil kgun ...

 

Jeg gjør det lettere for leserne ved å gjenta innholdet her for siste gang siden dette er en ganske kjedelig eksersis. Du setter deg til doms over den annonyme lesers vurdering av lenkingen i et forsøk på å latterliggjøre min interlenking i forumet. Det kan slå tilbake på deg selv.

 

Det blir vel litt kjedelig for dem som leser postene dine.

Påstanden er så kort at jeg har et forslag til hvordan det tar mindre tid for deg og for leserne:

Legg den inn i et WordPad dokument som du legger på skrivebordet. Da er det

 

CTRL + A

CTRL + C

CTRL + V

 

Det er vel raskere for deg enn å embedde den lenken i postene dine? Det er definitivt raskere for leserne. Kan du lage en pop up på når kun denne posten er lagt inn så jeg kan overse posten din? Andre vil sikkert også være interessert i en slik popup. Spesielt, når forumets servere er trege og omdirigeringen tar lang tid blir dette tidkrevende. For øvrig vil jeg gjøre lenken din mer semantisk slik at man endog ikke trenger den omtalte popuppen. Slik:

 

Du tar feil kgun ...

 

vil gjøre livet for mange av oss andre lettere.

 

Semantisk er et svært viktig ord vel kjent fra Simula lagd i midten av 1960 årene. Semantikk i data verdenen betyr meningsfylt. Jeg kunne brukt det ordet, men det er så viktig at begrepet semantisk web (the semantic web) har en sentral plass for alle som deltar aktivt på nettet. Semantisk dekker mer for meg enn meningsfylt. Man snakker om

1. Semantikk innen programmering.
   
2. Semantisk meta tagging.
   
3. Semantisk lenking.
   
4. Semantisk hyperlenking.
   
5. Semantisk innhold generelt.
   

Var det noe mer du ville vite?

 

Kilde: http://www.diskusjon...post&p=20197278

 

for dem som vil sjekke semantikken.

Endret 5. februar 2013 av Slettet+9871234

[00005]

Det spiller liten rolle at keiseren sier han har på seg klær, når alle kan se at han løper rundt naken.

 

Hvem som har definisjonsmakten kan altså lett diskuteres. Hva med at kardemommebyloven er "høyreekstrem retorikk"? Du skal være snill og grei, og forøvrig kan du gjøre hva du vil, hva er høyreekstremt med det? Eller har definisjonen flyttet seg fra Adolf Hitler og over på Thorbjørn Egner?

 

Noen ganger gjør man best i å bare innse at slaget er tapt. Katta er ute av sekken for lengst. Jeg tror folk heller vil holde seg til begreper og definisjoner som faktisk har noe med virkeligheten å gjøre, fremfor det teaterregissøren(!) Jupither forsøker å innbille folk.

[Gjest Slettet+9871234]

Litt kryptisk svar.

1. Kan du skrive litt klarere og mer utfyllende?
   
2. Hvem er for eksempel keiseren og katta i ditt innlegg og hvorfor er teaterregissøren(!) Jupither en relevant sammenligning?
   

[Zeph]

Lenkekrigen til tidlegare innlegg sluttar her.
7 innlegg er fjerna.

[Gjest Slettet+9871234]

Glimrende.

[Camlon]

Y = Bruttonasjonalprodukt.

G = offentlige utgifter.

T = Skatt.

 

Hvorfor er det slik? Enkelt forklart:

1. En krone i økte offentlige utgifter går fullt og helt til å kjøpe (etterspørre) økonomisk aktivitet.
   
2. Av en kroner i skattelette blir noe spart og bidrar dermed ikke til økonomisk aktivitet.
   
3. Av forrige punkt følger også at skattelette til de med relativt høyest forbruk (lavinntektsgrupper) er mer ekspansivt (bidrar mer til sysselsetting og økt aktivitet) enn skattelette til de som sparer relativt mer av sin inntekt de med høyere inntekt.
   

Dette er etter mitt syn altfor lite fremme i den politiske debatten når økonomisk politikk generelt og skatte og avgiftspolitikk spesielt diskuteres. De borgerlige partiene slipper altfor lettvint unna i debattene selv med en sosialøkonom som statsminister.

Jens Stoltenberg er smartere enn deg. Som en mer ordentlig økonom så vet han at dine modeller er rent humbug. Selv etter ren keynianisme så er de humbug.

 

Hva er det egentlig som får deg til å tro at økonomien kan bli modellert med noen få variabler? Er verden virkelig så enkel? Det er tydlig etter min mening at du har undervist hovedsakelig førsteårstudenter uten å bruke noe tid på å øke din kunnskap.

 

F.eks. du skriver at sparte penger ikke bidrar til økonomisk aktivitet. Det er skammelig at en som kaller seg økonom skriver noe slikt. Det er overhodet ikke sant. Hva tror du bankene gjør med pengene dine når du sparer dem. Låser dem inne? Hvor tror du investorer får pengene sin fra? I realiteten så er

 

S+T+Im = I+G+Ex

S = Savings

T = Taxes

Im = Imports

I = Investments

G = Gov Spending

Ex = Export

 

Altså injections er lik withdrawals. Om folk sparer mer penger så vil enten T/Im falle eller så vil investment eller eksport øke. Om offentlig forbruk øker så vil enten I/Ex falle eller så vil sparing, skatter eller import øke. Hva som vil skje er en komplisert økonomisk prosess, men de fleste foretrekker økte investeringer over økt forbruk, siden investeringer forbereder oss for fremtiden.

 

Du prater som om det er mangel på etterspørsel som fører til arbeidsledighetsproblemene.. Mangel på etterspørsel kan bare skje om folk sparer mer enn andre folk er villige til å investere. Det er en tilstand som nesten aldri skjer. I Europa så må man subsidiere banker fordi folk ikke sparer nok penger. Selv i Kina med en enormt høy sparerate så er det ingen mangel på arbeisplasser. I Hellas hvor man ikke sparer noe som helst er arbeidsledigheten 26%.Folk vil alltid ønske et høyere forbruk. Det er ikke mangel på etterspørsel som er problemet, men mangel på tilbud. Hvis det er mangel på etterspørsel så burde England fungere kjempefint etter at de pumpet inn masse penger inn i økonomien. Men det førte bare til inflasjon og ikke noe bedre økonomi.

 

Den normale formen for likviditetsfelle er dette. Investorer har ikke tilgang til lån eller er redd for å investere på grunn av de økonomiske forholdene og derfor forblir arbeidsledigheten høy, fordi det er ingen som skaper nye jobber fra de som er tapt. Det er hva vi kaller etterspørselsarbeidsledighet, Strukturell arbeidsledighet er når det ikke er nok investorer fordi forholdet i landet er dårlige.

 

Over til noen av dine andre argumenter

1. Ja, Norge har flyttet seg til høyre siden 1970. Det er fordi den venstrevridde politikken som ble spesielt fremmet av Sverige, feilet. Etter 90-tallet gjorde både Sverige og Norge markedsreformer. Det betyr ikke at Norge har alltid gått mot høyre. Før 1970-tallet gikk Norge mot venstre.

 

2. Høyre og AP er ganske nærme hverandre. Begge to er sosialdemokratiske partier. Blandt nordmenn er det større forskjell, men mange stemmer allikavel på de store partiene selv om man er til høyre for høyre og venstre for AP. Se på deg selv. Du passer ikke inn i AP idag, men du stemmer AP.

 

3. Nei, folk later ikke som om de er mer høyrevridde enn de virkelig er på nettet. Det er rene konspirasjonsteorier. Du er venstreekstrem og det er årsaken til at du ikke klarer å nyansere mellom f.eks. høyrevelgere og liberalister.

 

Jeg lurer også på hvem som er ultraliberalister langt til høyre for DLF og stemmer Høyre. Kan du nevne noen brukere siden det du hevder det er så mange av dem.

Endret 18. februar 2013 av Camlon

[Gjest Slettet+9871234]

Som ventet forstår nok ikke personen som kaller seg ingeniør at jeg gjengir Nobel pris vinner Trygve Haavlemos velkjente teorem om multiplikatorvirkninen av en balansert budesjettendring.

 

I et lukket samfunn er sparing lik realnvestering. I en åpen økonomi er sparing lik real + finansinvestering som bokholderimessig sammenheng i nasjonalregnskapet. Ønsket realinvestering er noe annet. Poenget er at under en krise / depresjon blir ikke sparingen kanalisert til investering. En økning i de offentlige utgiftene, øker derimot den effektive etterspørsel direkte. Er det ledige ressureser i samfunnet fører det ikke til inflasjon. Arbeider økonomien nær eller på kapasitetsgrensen, så fører økte offentlige utgifter til inflasjon.

 

Hvorfor skal jeg komplisere modellene med å ta med handelsbalansen overfor utlandet, når det ikke endrer poenget jeg vil belyse. Skal du angripe Haavelmos teorem, bør du konsentrere deg om skatten. Kun direkte skatter T er en forenkling. Du kunne argumentert med at i en økonomi er der n skatte, avgifts og subsidesatser. Virkningen (multiplikatoren på 1) endres med å innføre flere skattesatser, men fortegnet er det samme.

 

Gjør det enkelt, så enkelt som mulig, men ikke enklere.

 

Kverulerer du over aksiomer i mattematikken også?

 

Det var all den tid jeg giddet å bruke på ditt høyst usakelige innlegg.

 

Har du enda ikke kommet deg over juksingen i denne tråden?

Endret 19. februar 2013 av Slettet+9871234