Gå til innhold

Høyrevridningen i norsk politikk hvor rødt er blitt til lyseblått.


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

1. Tiden før Anders Langes Parti (ALP) og Det Liberale Folkepartiet (DLF).

 

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble en selvstendig stat, riktignok i et kongefellesskap med Sverige. Før 1814 hadde vi i rundt 400 år vært under dansk herredømme. Tidlig på 1800-tallet fantes det ikke politiske partier i Norge. Idealet var at representantene ikke skulle være avhengige av grupper eller organisasjoner, men fatte beslutninger på et selvstendig grunnlag. Hvorfor fikk vi så partier?

 

På Stortinget var det rundt midten av århundret en politisk kamp mellom bøndene og embetsmennene som styrte landet. Det var stort sett embetsmenn som kongen utnevnte til å sitte i regjeringen. Mange var lei av at en regjering som var dominert av embetsmenn, kunne hindre vedtak som Stortinget hadde gjort. De kjempet for at makten skulle flyttes fra regjeringen til de folkevalgte i Stortinget.

 

Partisystemet i Norge oppstod under striden om parlamentarismen ved inngangen til 1880-tallet. I 1870-årene var det stadige konflikter mellom Stortinget og kong Oscar II, noe som blant annet kom av at Stortinget fra 1869 var begynt å samles årlig. Stortingsflertallet ønsket dermed økt politisk kontroll, men kongen og regjeringen kunne på denne tiden i praksis ganske enkelt unngå å iverksette Stortingets vedtak dersom de fant det for godt. Den såkalte Statsrådssaken – om hvorvidt statsråder hadde møteplikt i Stortinget – var et hett stridstema mellom Storting og regjering hele 1870–tallet. Fire Storting vedtok å innføre møteplikt i Stortinget, men kong Oscar la ned veto fire ganger (vetostriden). Opposisjonsleder Johan Sverdrup svarte til slutt med å stille flere statsråder for riksrett, og i 1884 måtte kongen gi opp og utnevne Sverdrup til statsminister. Med dette gikk kongen i praksis med på å innføre en parlamentarisk styringsmodell, og Sverdrups gruppering i Stortinget ble kimen til partiet Venstre. Kongens støttespillere i Stortinget ble på sin side til partiet Høyre. Parlamentarisme betyr at regjeringen er avhengig av et flertall på Stortinget og må gå av om flertallet der ønsker det. Vi fikk et system der kongen mistet sin makt, mens de folkevalgte, gjennom Stortinget, økte sin.

 

I forbindelse med industrialiseringen oppstod det en motsetning mellom arbeiderne som jobbet på fabrikkene, og bedriftseierne som eide dem. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 for å støtte arbeidernes krav om blant annet kortere arbeidsdag og bedre lønn. Vi sier ofte at det var en kamp mellom ulike klasser i Norge, mellom fattig og rik. Fra 1884 og til den andre verdenskrigen brøt ut i 1940, var Venstre det partiet som dannet flest regjeringer, mens Arbeiderpartiet har sittet lengst ved makten etter 1945. Arbeiderpartiet dannet sin første, riktignok kortvarige regjering i 1928 og har siden da vært det største partiet i Norge. Men først i 1935 fikk partiet regjeringsmakt over lengre tid.

 

I de første 15 årene etter 1945 styrte Arbeiderpartiet Norge med et rent flertall i Stortinget bak seg. Til venstre for Arbeiderpartiet fantes det da et kommunistisk parti, Norges Kommunistiske Parti, og fra 1961 ble SF, Sosialistisk Folkeparti (senere SV), dannet. De «ikke-sosialistiske» partiene var Høyre, Venstre, Senterpartiet (tidligere Bondepartiet) og Kristelig Folkeparti. I 1963 fikk vi for første gang etter 1945 en regjering som ikke var ledet av Arbeiderpartiet. Denne regjeringen satt bare noen få uker. Men i 1965 dannet partiene Høyre, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti en regjering som satt til 1971.

 

2. Ef (EU) avstemningen i 1972 og splitting av Venstre i det liberale folkepartiet 1972 til 1988.

 

DLF ble grunnlagt etter at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros i 1972. Den reelle grunnen til splittelsen var uenighet blant medlemmene om norsk medlemskap i EU. En stor del av de medlemmene som brøt ut fra Venstre dannet et nytt parti med navnet Folkepartiet Nye Venstre. "Gamle" Venstre protesterte mot dette navnet, og det nye partiet skiftet navn til Det Nye Folkepartiet. Etter noen tid skiftet partiet navn igjen, nå til Det Liberale Folkepartiet. Oppslutningen om DLF var jevnt synkende utover på 80-tallet, og DLF vedtok på landsmøte i 1988 å legge partiet ned. Landsmøtet oppfordret alle medlemmer til å melde seg inn i Venstre.

 

Viktig skille: synet på statens rolle

Det er naturligvis mange saker som de politiske partiene er uenige om. Et viktig skille er knyttet til synet på statens rolle. Hvor mye skal staten eie, og hvor mye skal være privat? Synet på statens rolle er viktig i det vi kaller ideologier. Ideologier er helhetlige tanker om hvordan samfunnet bør være. Vi kan si at de viktigste ideologiene er liberalismen, konservatismen, fascismen, nasjonalsosialismen (nazismen), sosialismen og kommunismen. Veldig generelt kan vi si at partiene på det vi kaller venstresiden, legger stor vekt på at staten skal spille en aktiv og viktig rolle i samfunnet, mens partiene på høyresiden, som knyttes til liberalismen og konservatismen, mener at markedet i større grad skal styre. Skal vi ha flere private sykehjem, eller er sykehjem en oppgave for det offentlige? Skal det tillates mange private videregående skoler, eller er det bare en oppgave for det offentlige? Svaret på slike spørsmål handler om synet på statens rolle i samfunnet.

 

3. Markedsliberalisme med Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep i 1973.

 

Partiet ble grunnlagt i 1973 og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977. Lange ble valgt inn på Stortinget som den tiende representanten fra Oslo i perioden 1973–1977 for ALP, der han var medlem av administrasjonskomiteen og formann i ALPs gruppestyre fram til sin død et år etter. Politisk sett stod Lange forholdsvis langt til høyre. Anders Lange startet sin politiske karriere som sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen Fedrelandslaget fra 1930 til 1938. Anders Lange forlot Fedrelandslaget i 1938 da Vidkun Quisling og hans meningsfeller i Nasjonal Samling grep makten i organisasjonen. Under andre verdenskrig var Anders Lange motstandsmann og ble flere ganger fengslet av tyskerne. I det meste av etterkrigstiden reiste Anders Lange land og strand rundt og agiterte for mer personlig frihet, lavere skatter og avgifter og mindre byråkrati. I sin tid var Lange kanskje Norges mest kjente agitator og en yndet foredragsholder i borgerlige kretser. Han ble ikke rik av denne virksomheten, men fikk allikevel skaffet seg et lite småbruk i Heggedal vest for Oslo etter å ha mottatt en pengegave fra næringslivsorganisasjonen Libertas. Libertas var en norsk politisk organisasjon som eksisterte fra 1947 til 1988. Den ble stiftet for å være en motvekt til den rådende sosialdemokratiske ideologi. Organisasjonen ble oppfattet som liberal i økonomiske spørsmål og ellers som sterkt konservativ. Libertas opphørte som organisasjon i 1988 og ble omdannet til Liberalt forskningsinstitutt (Lifo). Etterfølgeren Lifo har ikke noen egen aktivitet lenger, men forvaltet betydelige økonomiske verdier og bidro med en stor del av kapitalen ved opprettelsen av tenketanken Civita i 2003. I så måte er Libertas en forløper til Civita. Civita er en norsk liberal tankesmie. Organisasjonens mål er å forsøke å bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita forsøker i sitt arbeid etter eget utsagn å formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer.

Civita gir ut bøker, analyser, rapporter og Civita-notater. I tillegg arrangerer organisasjonen frokostseminarer, konferanser og debatter med innledere og deltakere fra inn- og utland. På det årlige Oscarsborg-seminaret samler tankesmien unge ledere til foredrag og debatt. I tillegg utreder Civita aktuelle politiske saker og publiserer bøker og rapporter. Civita ble etablert med økonomisk støtte fra NHO, Norges Rederiforbund, Liberalt forskningsinstitutt, Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe, Trond Mohn, Westye Høegh og Stein Erik Hagen.

Anders Lange var en karismatisk taler, og en engasjert antikommunist og markerte motstand mot de organiserte partiene og politikere generelt. Gjennom avisen han ga ut, Anders Langes Avis, kom han med sterke utfall mot skatter og avgifter, for et fritt næringsliv og privat eiendomsrett. Han protesterte intenst mot det han kalte statlig intervensjonisme, formynderi, byråkrati, og skatter, avgifter og offentliges inngrep i folks privatliv. Anders Langes avis var svært høyrevridd og forfektet et forholdsvis rasistisk budskap, noe som kom til syne gjennom standpunkter som «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase», «Ingen u-hjelp til de sorte». Avisen forfektet også en positiv holdning til apartheidregimet i Sør-Afrika og stemplet motstandere av systemet som «forædere av den hvite rase».

 

4. Anders Langes Parti blir til Fremskrittspartiet (FRP)

 

I 1977 endrer ALP navn til Fremskrittspartiet . Med mange sterke personligheter og manglende enighet gikk det mot ulikt syn på styring av partiet, og det endte i splittelse. I 1974 brøt deler av ALP, med Kristofer Almås og daværende stortingsrepresentant Carl I. Hagen i spissen, ut og dannet Reformpartiet. Men da Anders Lange plutselig døde samme høst, rykket Hagen inn på hans plass fordi Gjems-Onstad var valgt representant fra Akershus. I 1975 ble det forsoning, og 90 % (ifølge FrPs egen historie) av Reformparti-medlemmene vendte tilbake til ALP. Hagen fikk garanti om at partiet straks skulle skifte navn og skaffe både et fullverdig partiprogram og demokratiske vedtak, slik som de fleste andre partiene. Anders Langes Parti tok så navnet Fremskrittspartiet i 1977.

Ved Stortingsvalget 1985 kom FrP inn på Stortinget med to mandater, mens sittende statsminister Kåre Willochs koalisjonsregjering havnet i mindretall i Stortinget. I mai 1986 stilte Willoch kabinettspørsmål i forbindelse med økning av bensinavgiften, og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt.

 

1987: Mustafa-brevet (et falsum).

 

FrP var fra begynnelsen av et lite parti som balanserte på sperregrensen uten å klare å fange oppmerksomheten til større velgermasser. Dette forandret seg drastisk under kommune- og fylkestingsvalget høsten 1987 da Hagen mottok det omtalte mustafa-brevet. I innspurten av valgkampen leste Carl I Hagen høyt fra brevet, som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer for å vise hvor ondsinnet og farlig innvandrerne er. «Asylsøkerne er på vei å ta over vårt fedreland» proklamerte en rystet Hagen, før han leste om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, der kirkene skulle rives og erstattes av moskeer. Brevet viste seg senere å være falskt. Men effekten av brevet ble stor, og FrP gjorde sitt hittil beste valg med over 12 % oppslutning. Det er mer en tre ganger høyere enn ved valget i 1985. Selv om Anders Lange var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før i 1987 at FrP og Hagen virkelig tok tak i denne saken. Etter valget i 1987 ble innvandring en like markant sak for FrP som det «sterk nedsettelse av skatter og avgifter» hadde vært tidligere. 1987 representerer en milepæl i FrPs historie da innvandringsproblematikken for alvor ble en frontsak for partiet.

 

Fremskrittspartiets oppslutning sank kraftig etter suksessvalget i 1989 og opplevde intern uro, men var tilbake igjen på omkring 1989-nivå ved valget i 1995. Fra FrP’s prinsipprogram for 2009 – 2013 kan vil lese at

 

Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier. Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

 

5. Gjenopprettelse av DLF i 1992.

 

Fire år etter nedleggelsen av partiet, var det noen av de gamle medlemmene av DLF som igjen opprettet Det Liberale Folkepartiet. Til å begynne med var DLF et sosialliberalt parti. Partiet var således nærmest identisk med Venstre, og i 1988 gikk en stor del av medlemmene inn i Venstre. Etter 1992 ble partiet mer og mer konsekvent liberalt, og senere på 90-tallet, da det ble klart at Fremskrittspartiet hadde forlatt liberalismen, var det enkelte av liberalistene som hadde meldt seg ut av FrP som meldte seg inn i DLF. På grunn av dette utviklet DLF seg til å bli mer og mer liberalistisk. På landsmøtet i 2001 ble det vedtatt et prinsipprogram som var fullstendig konsekvent liberalt og liberalistisk, og alle valgprogram etter dette var i samsvar med prinsippet om laissez-faire-kapitalisme. Partiet mener at Kapitalismen er det eneste rettferdige samfunnssystem, fordi det innebærer at en gir verdi for verdi ved gjensidig samtykke og til gjensidig fordel. Kapitalismen er det system som setter moral i høysetet, hvor rasjonell tenkning, produktivt arbeid og moralsk ambisiøsitet belønnes.

DLF sier

* Ja til stabile penger, dvs. oppheving av lover om tvungent betalingsmiddel

* Nei til restriksjoner/avgifter på kjøp og salg til og fra utlandet

* Nei til datalagringsdirektivet og alle andre former for statlig kontroll over nettet.

* Nei til eiendomsskatt, og Nei til skyhøye avgifter på biler og drivstoff.

* Ja til bedre veier, Ja til private veier.

* Nei til lisensavgiften

* Ja til privatisering av NRK

* Nei til tvungen militærtjeneste

* Ja til å avvikle Vinmonopolet

* Ja til å legalisere pengespill som f.eks poker

* Ja til legalisering av marihuana og andre narkotiske stoffer.

 

6. Erna Solberg åpner 7. mai 2009 for å regjere sammen med FrP.

 

Den 7. mai 2009 skjer det en ny fundamental høyrevridning i norsk politikk ettersom Erna Solberg på NrK 2 18.00 nyhetene annonserer at Høyre åpner for regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet . Dette til tross for at eldre Høyre politikere som Kåre Willoch åpenbart fortsatt mener at FrP er et populistisk parti. Han uttalte i et Tv program at Høyre kan ikke kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Partiets nye leder Erna Solberg kan imidlertid åpenbart samarbeide med dette markedsliberalistiske partiet. Før stortingsvalget i 2013 har det skjedd en ytterligere høyrevridning i og med at KrF og Venstre har sagt at de vil være med å felle den sittende regjeringen og bidra til at det dannes en borgerlig regjering.

 

7. Internet og sosiale mediers betydning for høyrevridningen i politikken. Det ansiktsløse nettsamfunn hvor argumentasjonen bevisst legges til høyre for det man står for.

 

Jeg har ovenfor lagt ganske stor vekt på Det Liberale Folkepartiet, selv om partiet fortsatt befinner seg under sperregrensen. Grunnen til dette er at partiet og dets tilhengere er svært synlige på nettet og på sosiale medier. Selv deltar jeg mye på ett av de største norske politiske diskusjonsforaene på diskusjon.no der jeg registrerte meg i 2005. Jeg ble skremt av de politiske holdningene jeg møtte der. Jeg registrerte svært få arbeiderparti tilhengere eller personer som sympatiserte med den sittende rødgrønne regjeringen. Der var mange høyreekstremister, særlig nynazister på forumet hvor nazismen og Hitler hylles og hvor Holocaust fornektes, jøder, muslimer og andre minoriteter hetses i all åpenhet. Dermed kom ikke angrepet i regjeringskvartalet og massakrene på Utøya overraskende på meg personlig. Markeds og ultra liberalsistiske politiske holdninger har vel vært i flertall og da ofte representert med personer som sympatiserer med FrP og DLF.

 

Etter 22. juli angrepet har nazistene forsvunnet fra forumet, men jøde, muslim og rom folk hatere er der fortsatt. Forumet domineres av personer som ligger langt til høyre i politikken, personer som mener at skatt er straff eller tyveri og at staten bør avskaffes, med andre ord rene anarkister.

 

Det nye med internet og sosiale media siter er altså at ekstreme politiske holdninger kan florerer i åpne eller lukkede samfunn på tvers av landegrenser. Det ansiktsløse samfunn er et begrep der man i den hensikt å drive politikken enda lenger til høyre legger argumentene langt til høyre for det man egentlig står for. Jeg har opplevd at personer som sier de stemmer Høyre opptrer som rene ultraliberalister langt til høyre for FrP og DLF. Hensikten er altså åpenbar, å drive politikken langt til høyre i facistisk, nazistisk, libertas eller Civita ånd. Mange deler Breivisk holdninger og støtter hans synspunkter. De mener han håndteres umenneskelig i fengselet. Man kan altså skjule sin identitet og opererer med flere identiteter om man benytter seg av en proxy server eller har tilgang til flere datamaskiner med ulike Ip adresser. Hvor stort lukkede nettsamfunn som krever godkjennelse og aksept er, er det vanskelig å ha en oversikt over.

 

Konklusjon:

Etter EF avstemningen i 1972 skjer den en dreining av norsk politikk i liberalistisk retning med dannelsen av DLF. Denne dreiningen til Høyre fortsetter med dannelsen av ALP som senere endrer navn til FrP. DLF legges ned i 1988, men gjenoppstår i 1992 som et langt mer liberalistisk parti. Partiet er i 2012 sterkt representert på nettet og sosiale medier. Syvende mai 2009 erklærer Erna Solberg at Høyre kan komme til å danne regjering sammen med FrP ved valget i 2013 og politikken vris ytterligere til Høyre. Internet og sosiale medier er en sterk ny driver for ekstreme politiske holdninger og ideologier på tvers av landegrenser. Ekstreme ideologier lever i åpne og lukkede nettsamfunn. Det er også vanlig å manipulere nettsteder som Wikipedia og YouTube med ekstrem politisk ideologi for å etablere definisjonsmakt.

 

Redigert etter svar.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ah. Selvsagt. For det er skattenivået alene som beviser om en regjering er rød eller blå. Ikke slike ting som hvilke oppgaver staten skal ha (sterk innskrenkning av muligheten for privat helsehjelp, ny arbeidsmarkedstiltaksforskrift opprettholder fortsatt prinsippet om at tiltaksarrangører som den altoverskyggende hovedregel må være offentlig eid), forholdet mellom stat og kommune (bl.a. Fylkesmannens rolle som klageinstans), og hva man gjør med uventet overskudd på opprettholdt skattenivå...

 

 

Selvsagt ikke - akkurat som at ikke en gang Finansdepartementet tør foreslå at leieinntekter fra utleie av del av egen bolig skal beskattes. Begrunnelsen i forarbeidene til ny skattelov var direkte det faktum at mange ville slite med å betale en slik skatt.

Lenke til kommentar

Ah. Selvsagt. For det er skattenivået alene som beviser om en regjering er rød eller blå. Ikke slike ting som hvilke oppgaver staten skal ha (sterk innskrenkning av muligheten for privat helsehjelp, ny arbeidsmarkedstiltaksforskrift opprettholder fortsatt prinsippet om at tiltaksarrangører som den altoverskyggende hovedregel må være offentlig eid), forholdet mellom stat og kommune (bl.a. Fylkesmannens rolle som klageinstans), og hva man gjør med uventet overskudd på opprettholdt skattenivå...

 

 

Selvsagt ikke - akkurat som at ikke en gang Finansdepartementet tør foreslå at leieinntekter fra utleie av del av egen bolig skal beskattes. Begrunnelsen i forarbeidene til ny skattelov var direkte det faktum at mange ville slite med å betale en slik skatt.

Jeg bare lurer, hvem nekter deg å kjøpe private helsetjenester?

Lenke til kommentar

Staten som stjeler pengene jeg skulle ha brukt til det for å blant annet finansiere deres ineffektive og dårlige helsesystem med uendelige køer.

 

Slik går det når man innordner helsesystemet etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Profitt over folk - kanskje et prinsipp ca. 100% av alle kommersielle selskaper bygger på.

Lenke til kommentar

Slik går det når man innordner helsesystemet etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Profitt over folk - kanskje et prinsipp ca. 100% av alle kommersielle selskaper bygger på.

Nei. Slik går det når man i praksis har et statsmonopol på en tjeneste. Prøv ut ventetidene på et privat sykehus vs et offentlig.

Jeg har nettopp måtte vente i nesten en måned for å fjerne en liten føflekk på et offentlig sykehus og har tidligere blitt avvist når jeg skulle fjerne en føflekk på et offentlig sykehus fordi legen jeg fikk time hos "ikke er min fastlege" :nei2:

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei. Slik går det når man i praksis har et statsmonopol på en tjeneste. Prøv ut ventetidene på et privat sykehus vs et offentlig.

Jeg har nettopp måtte vente i nesten en måned for å fjerne en liten føflekk på et offentlig sykehus og har tidligere blitt avvist når jeg skulle fjerne en føflekk på et offentlig sykehus fordi legen jeg fikk time hos "ikke er min fastlege" :nei2:

Så private sykehus har ikke køer fordi de er underlagt den mystiske kraften konkurranse? Private sykehus har en overkapasitet som betyr dyrere priser. Offentlige sykehus har en kapasitet som er tilpasset befolkningen, og vil derfor også ha køer. Hadde de ikke hatt køer hadde de hatt høyere kapasitet enn nødvendig, og det ville derfor vært dyrere å drifte.

 

Jeg kjenner forøvrig noen som akkurat har blitt operert på en privat klinikk(dekket av staten) og måtte vente i over en måned.

Lenke til kommentar

Så private sykehus har ikke køer fordi de er underlagt den mystiske kraften konkurranse? Private sykehus har en overkapasitet som betyr dyrere priser. Offentlige sykehus har en kapasitet som er tilpasset befolkningen, og vil derfor også ha køer. Hadde de ikke hatt køer hadde de hatt høyere kapasitet enn nødvendig, og det ville derfor vært dyrere å drifte.

 

Jeg kjenner forøvrig noen som akkurat har blitt operert på en privat klinikk(dekket av staten) og måtte vente i over en måned.

Hvis det blir køer på private sykehus så betyr det at de tjener godt. Og da har de penger til å opprette et nytt sykehus slik at de kan tjene enda bedre fordi de da kan ta inn enda flere pasienter = mindre køer igjen.

 

Og det å fjerne en føflekk er en 15 minutters "operasjon" som gjøres med lokalbedøvelse sittende på legekontoret av en vanlig almenlege. Det er ingen grunn til at det skal ha så lang ventetid. Det er jo det samme som en ordinær konsultasjon egentlig bare at man skjærer litt og syr et par sting på tiden istedenfor å prate...

Det er noe helt annet enn å vente på en ordentlig operasjon under narkose som spesialister må utføre. Og på slike også så har det offentlige MYE lenger ventetid enn de private sykehusene.

 

Og fastlegeordningen er bare tull. Hvorfor skal en lege nekte å gjøre "ikke akutte" ting på meg fordi h*n ikke er min fastlege? Hvorfor trenger vi i det hele tatt noe fastlege som vi må bytte rundt hver gang vi flytter?

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Hvis det blir køer på private sykehus så betyr det at de tjener godt. Og da har de penger til å opprette et nytt sykehus slik at de kan tjene enda bedre fordi de da kan ta inn enda flere pasienter = mindre køer igjen.

Det er ikke snakk om noen vanlig butikk hvor de kan ansette hvem som helst. Hvor tror du disse ansatte kommer fra? Av de privatpraktiserende spesialistene jeg vet om, har alle tidligere jobbet på et offentlig sykehus.

Og det å fjerne en føflekk er en 15 minutters "operasjon" som gjøres med lokalbedøvelse sittende på legekontoret av en vanlig almenlege. Det er ingen grunn til at det skal ha så lang ventetid. Det er jo det samme som en ordinær konsultasjon egentlig bare at man skjærer litt og syr et par sting på tiden istedenfor å prate...

Det er noe helt annet enn å vente på en ordentlig operasjon under narkose som spesialister må utføre. Og på slike også så har det offentlige MYE lenger ventetid enn de private sykehusene.

Det er vel enkelt, andre var før deg i køen. Kanskje de også kun hadde korte operasjoner, kanskje de hadde lange, det spiller vel ingen rolle så lenge det er et køsystem. De eneste som har rett på operasjon innen kort tid er pasienter hvor sykdommen er svært farlig og forverrer seg hele tiden.

Og fastlegeordningen er bare tull. Hvorfor skal en lege nekte å gjøre "ikke akutte" ting på meg fordi h*n ikke er min fastlege? Hvorfor trenger vi i det hele tatt noe fastlege som vi må bytte rundt hver gang vi flytter?

Jeg vet ikke, og det er også nytt for meg at kun fastlegen kan henvise. En godkjent lege er vel en lege.

Endret av Irrasjonell
Lenke til kommentar

Det er ikke snakk om noen vanlig butikk hvor de kan ansette hvem som helst. Hvor tror du disse ansatte kommer fra? Av de privatpraktiserende spesialistene jeg vet om, har alle tidligere jobbet på et offentlig sykehus.

Du svarer jo på ditt eget spørsmål. De kommer fra de offentlige sykehusene. Også er de jo veldig mye leger som er innvandrere så de importeres også i stor grad. Og begge deler motiveres av høyere lønn.

 

Men du har jo avsporet hele det opprinnelige poenget. Nemlig at staten stjeler pengene jeg skal bruke på helsetjenester fra meg.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Du svarer jo på ditt eget spørsmål. De kommer fra de offentlige sykehusene. Også er de jo veldig mye leger som er innvandrere så de importeres også i stor grad. Og begge deler motiveres av høyere lønn.

 

Men du har jo avsporet hele det opprinnelige poenget. Nemlig at staten stjeler pengene jeg skal bruke på helsetjenester fra meg.

 

Du vet at flere private klinikker får kompensasjon fra staten slik at når man som pasient er der og skal betale for seg, så betaler man ikke full pris. Dette betyr i praksis at staten er arbeidsgiveren til den private bedriften. Skattepengene dine ble plutselig brukt på deg allikevel, woops.

Endret av Shrooms
Lenke til kommentar

Jeg bare lurer, hvem nekter deg å kjøpe private helsetjenester?

 

Ingen nekter meg å kjøpe private helsetjenester. Det var heller ikke poenget. Det kom kanskje ikke klart frem, men poenget var at under rødgrønt styre har muligheten de regionale helseforetakene har til å la deler av deres pliktige tilbud bli ivaretatt av private tilbydere blitt rimelig greit innskrenket.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Ah. Selvsagt. For det er skattenivået alene som beviser om en regjering er rød eller blå. Ikke slike ting som hvilke oppgaver staten skal ha (sterk innskrenkning av muligheten for privat helsehjelp, ny arbeidsmarkedstiltaksforskrift opprettholder fortsatt prinsippet om at tiltaksarrangører som den altoverskyggende hovedregel må være offentlig eid), forholdet mellom stat og kommune (bl.a. Fylkesmannens rolle som klageinstans), og hva man gjør med uventet overskudd på opprettholdt skattenivå...

 

Skatte og avgiftsnivået er selvsagt meget viktig. Skatter og avgifter er statens inntekter og representerer inntektssiden i de offentlige budsjetter. Hva er praktisk politikk uten budsjetter? Hva er praktisk politikk uten inntekter? Den rødgrønne regjeringen tør ikke programfeste:

  1. Å fjerne det usolidariske rentefradraget som bidrar til at mange blir nullskatteytere. Den generelle innstillingen til skatt er sterkt avhengig av at alle bidrar til å finansiere velferdsstaten. Skattenviået i dag er det samme som under Bondevik II og den sittende regjering har sagt at de ikke vil øke det. Av partiene på stortinget er det bare Sv som vil øke skattenivået på grunn av fremtidige pensjonsforpliktelser. Norge går så det suser. Det er hevdet at det skal god rygg til å bære dårlige tider. Noen hevder at det skal enda bedre rygg til å bære gode tider. Det er rart og burde være åpenbart for enhver at motstanden mot skatter og avgifter i Norge ser ut til å øke proporsjonalt med velstandsutviklingen. Det vil si, jo rikere vi blir jo mindre vil vi betale i skatt. Og de aller rikeste prøver stadig å lure seg unna ved mer eller mindre finurlige forslag, det siste fra mangemilljardæren Stein Erik Hagen som foreslår å fjerne formuesskatten og erstatte den med en ny luksusskatt. Det er bare et godt skjult forsøk på å unndra seg beskatning, da det vil bety at formuesskattens bortfall betyr 15 milliarder i tap for staten, mens den nye luksusskatten vil bringe inn omtrent en milliard, dvs et netto inntektsbortfall for staten på 14 milliarder kroner. Hvorfor ikke fjerne rentefradraget slik at en gammel pensjonist, du og jeg ikke er med å subsidierer renteutgifter til multi million- og multimilliardærer? Grunnen er at ingen norske partier tør, selv om det i dag med lavt rentenivå ville være riktig å gjøre det.
  2. Og heve skattenivået i forhold til Bondevik II regjeringen. Skatter og avgifter er inntekter som går rett inn i budsjetter og bestemmer hvilken politikk staten kan føre. Ser vi bort fra oljefondet som ikke kun skal komme denne generasjonen til gode, har Bondevik II regjeringen svekket de norske statsfinansene betydelig ved sin skattelette for snart 8 år siden. La oss si at nivået ble senket med 10 milliarder årlig. Over en 8 års periode begynner det snart å nærme seg 100 milliarder med renter og rentes rente. De midlene kunne vært brukt til bedre helsevesen og eldreomsorg som de borgerlige partiene stadig syter om. Det beste argumentet for et privat helsevesen er selvsagt å sultefore det offentlige slik at kvaliteten blir dårligere og dårligere. Det skulle vært meget innteresant å sett en vitenskapelig studie av hvor mye bedre vår helsevesen i dag kunne vært med la oss si 5 milliarder i årlige økte utgifter. Så politikk dreier seg selvsagt svært mye om skatter og avgifter. Sv fremstår nå som det mest troverdige partiet når det gjelder å finansiere våre løpende og fremtidige pensjonsforpliktelser. Den dag Ola og Kari fatter dette, kan det gi en velgerflukt fra skatte lette partiene og en sterk fremgang for Sv.
  3. Det er ingen tvil om at liberalismen er på fremmarsj mange steder. Man ser hva markedsliberalisme har ført til i USA. Mange setter likhetstegne mellom liberalisme og frihet. Vi ser hva denne friheten innebærer for amerikanere som må tigge på gaten og leve av smulene (veldedighet) som faller fra de rikes bord. Liberalisme er ideologi. Ikke minst her på forumet ser man hvordan ultra liberalister og anarkister leker med teorier om frihet og et bedre samfunn. Tidligere sosialliberale DLF avgikk ved døden men er gjenoppstått som et ultra liberalistisk parti. Partiet er sterkt representert på dette forumet.
  4. Ofte er det liberalisme med tilhørende avreguleringer som legger grunnlaget for krisen som kommer siden. Dette skjer med retorikk om frihet for enkeltmennesket og statlig byråkrati og pengesløsing fra den sittende regjering. Jobbetid og avreguleringer gikk forut for det store krakket i 1930. Noen år etterpå kom ekstremismen i form av nazisme, facisme og marxisme. Da er liberalistene som la grunnlaget for krisen borte. Nazisme, facisme og marxisme er bare en reaksjon på den sosiale uro som kommer etter at økonomiske liberalsiter ofte godt inspirert av økonomer har fått utfolde seg med sammmenbrudd av ulike markeder som resultat. Økonomiske sammenbrudd er ikke eneggede tvillinger, men de hører til samme familie.
  5. Vi ser en lignende tendens i dag som i mellomkrigstiden. Forutgående liberalisme med etterfølgende økonomisk krise og fremveskt av nazisme og ekstremisme. Mentorer som økonomen Milton Friedman inspirerte statsledere som Reagan og Tatcher til å avregulere markedene med den begrunnelse at der er ikke er noen krise og derfor trenger man ikke markedsreguleringer. Markedene fungerer jo utmerket (med de eksisterende reguleringene de galant overser). Noen økonomer gjennomskuer dette, men de bringes til taushet og fryses ut med utsagn som at de er kommunister og marxister og mot den friheten liberalisme representerer.
  6. Man kan gjerne konkludere med at det er økonomisk liberalistisk ideologi som under merkelapper om valgfrihet og motpartens statlige byråkrati legger grunnlaget for den etterfølgende krisen. Dermed er det den ideologien som er årsaken til krisen og den etterfølgende fremvekst av sosial uro og ekstremisme i ulike avskygninger. Det er liberalistene som fjerner sikkerhetsnettet under taket i sirkusteltet. Det går greitt å turne uten et sikkerhetsnett så lenge ingen faller ned. Markeder som uhemmet får følge sine egne lover fører ofte til bobler hvor krisen når boblen sprekker er proposjonal med energien i boblen. Jo høyere man har fløyet, dess dypere er fallet.

Selvsagt ikke - akkurat som at ikke en gang Finansdepartementet tør foreslå at leieinntekter fra utleie av del av egen bolig skal beskattes. Begrunnelsen i forarbeidene til ny skattelov var direkte det faktum at mange ville slite med å betale en slik skatt.

 

Der er alltid noen som sliter med å betale skatt. Intet skattesystem er perfekt når det skal utformes generelt. Poenget er at mange flere sliter etter økonomisk krise og sammenbrudd forårsaket av økonomisk liberalisme. Skattebyrden før krisen kan bli liten i forhold til arbeidsledighet, konkurser, tvangssalg og gjeldsslaveri som følger etter en krise. Solen skinner over i Norge i dag. Det er da man skal forberede seg på uværet. En ting er sikkert, uværet kommer før eller siden.

 

Man må være ganske blind om man ikke ser at Arbeiderpartiet som er det dominerende partiet på venstresiden i norsk politikk er blitt mer borgerlig. Du nevner kommunene i din post. I Oslo er det nå kun partiet Rødt som våger å programfeste eiendomsskatt. Oslo utnytter dermed ikke sitt inntektspotensiale og går glipp av milliarder i skjønnsmidler. Byen greier ikke å bli enige om å finansiere et nytt Munch museum, da populistiske og markedsliberalistiske FrP i tradisjonell stil om at skattepengene våre har en bedre anvendelse greidde å blokkere et nytt museum. Jeg har fulgt fremskrittspartiet fremvekst siden den spede start og skrev som ungdom leserinnlegg mot partiets tilhengere i min hjemby Haugesund, der de i kjent stil harsellerte med tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland og Skånland utvalgets innstilling. Over 20 år senere kom jeg tilbake til byen og da snakket jeg med en fremtredende FrP politiker som måtte innrømme at jeg hadde rett i det jeg den gang skrev. Skånland utvalgets innstilling var en utredning om inflasjon. Jeg skrev en hovedoppgave til sosialøkonomisk embetseksamen om inflasjon (tilgjengelig på UIO for dem som vil se den). Så vidt jeg vet var jeg den første som skrev hovedoppgave om det temaet på økonomisk institutt på UIO.

 

Konklusjon:

 

Økonomisk politikk er svært viktig for en regjering. Skatter og avgifter finansierer staten og det samfunnet vi som fellesskap ønsker. Mitt syn er at kvaliteten på et samfunn viser seg i den måten samfunnet tar seg av de svakeste i samfunnet. Jo rikere vi blir, jo mer egoistiske og arrogante synes vi å bli og dess mindre vil vi bidra til å finansiere velferdsstaten. Der er et fundamentalt skille i synet på skatter og avgifter blant dagens partier. Dersom to skip legge ut fra samme kai med litt ulik kurs, er ikke skipene kommet langt til havs før de seiler i diametralt motsatt retning. Kursen ble sterkt forstyrret av Bondevik II og kan bli ødelagt i en ny borgerlig regjering som inkluderer FrP. Inntektsfordelingen vil bli skjervere her i landet med en ny borgerlig regjering. Kløften mellom fattig og rik vil bli større og de som har mest fra før vil bidra relativt mindre.

 

Jeg håper at dette stortingsvalget blir et skatte og avgiftsvalg, der skattelette settes opp mot velferd og løpende og fremtidige pensjonsforpliktelser.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...