Burde det vere eit mål å finne ei tru?

[Zapticon]

Har i det siste vore innpå tanken om det burde vere eit mål å finne seg noko å tru på, då primært ein form for religion. Statistikkar viser trass alt at religiøse er meir lukkelege enn ikkje-religiøse, og er ikkje eit mål i livet nettopp lukke?

 

Om ein ateist til dømes ser på ein veldig religiøs som hjernevaska og ignorant, betyr det noko om den religiøse uansett er meir lukkeleg enn ateisten? Om ein skal tenkje banalt enkelt vil jo religiøse ha ein fordel, då dei har valt eit "sikkerhetsnett" i tilfelle det skulle vere eit liv etter døden. Kvifor ikkje like greitt tru på det, leve i ein eventuell illusjon, og når ein kjem til livets ende blir ein anten reinkarnert pga si tru, eller så forsvinn ein frå verda utan at noko anna skjer. Blir på ein måte ein vinn-vinn-situasjon.

 

Kva trur folk?

[Friluftskar]

Sikkerhetsnett, med et liv etter døden? Det er ikke alle religioner, som har tro på et liv etter døden! Og hva skal du med det?

[Zapticon]

Dei fleste religionar innebærer vel ein form for reinkarnasjon. Eksempel på ein religion som kun baserer seg på vår eksistens på jorda?

 

Det var forresten ein grunn til at eg sette sikkerhetsnett med hermeteikn.

 

Men godt spørsmål, kva skal ein med livet etter døden? Vil berre tru det er meir betryggande å tru på det når livet nærmar seg slutten. Sjølv om det óg kan vere litt skummelt å tenkje på eit evig eller berre nytt reinkarnert liv.

[RWS]

Hvis du klarer å falle ned på et nivå der du klarer å ta inn over deg div påstander som sannhet så vær så god...

 

Trives best med viten og kunnskap personlig, og kunne derfor ikke tenkt meg å hanfalle til ignoransen jeg ser i dagens religioner eller mystikk, men er ikke dummere enn at jeg ser at enkelte, som min svigermor for eksempel, har det helt utmerket med sin ignorase og sin jesus og er sikkert lykkelig med det. Har overhodet ingen grunn eller behov for å rykke den mattavekk under bena på henne...

 

Så vær så god, tru i vei Er et fritt land og vi kan tro hva pokker vi il, eller ikke.

[Zapticon]

Hvis du klarer å falle ned på et nivå der du klarer å ta inn over deg div påstander som sannhet så vær så god...

 

Trives best med viten og kunnskap personlig, og kunne derfor ikke tenkt meg å hanfalle til ignoransen jeg ser i dagens religioner eller mystikk, men er ikke dummere enn at jeg ser at enkelte, som min svigermor for eksempel, har det helt utmerket med sin ignorase og sin jesus og er sikkert lykkelig med det. Har overhodet ingen grunn eller behov for å rykke den mattavekk under bena på henne...

 

Så vær så god, tru i vei Er et fritt land og vi kan tro hva pokker vi il, eller ikke.

 

Nettopp det eg meiner, burde det vere eit mål å "falle til det nivået" (les: finne ei tru) når ein veit ganske sikkert at det vil føre til auka lukke? Eg og trivst godt med å forhalde meg til det eg veit. Personlig trur eg ikkje på noko pr dags dato. Men det kan også bli litt trist om ein filosoferer nok over det.

 

Er ikkje av typen som tenkjer "eg kjenner ikkje meininga med livet, men eg synst det er meiningsfullt å leve". Klarar ikkje å berre akseptere slikt. Meiner ikkje at det ikkje er meiningsfullt å leve altså, men vil ikkje stoppe filosofiske tankerekkjer med å akseptere at meininga med livet er her og no.

 

Har vore inne på tanken om å ynskje å vere truande i ei eller anna form, men klarar ikkje å bli overbevist nok. Men det er jo i seg sjølv ein kontradiksjon, då ei tru ikkje har noko med bevis å gjere.

[SirEmanon]

Statistikkar viser trass alt at religiøse er meir lukkelege enn ikkje-religiøse, og er ikkje eit mål i livet nettopp lukke?

 

 

Hvor har du det fra? Kilde, takk!

[Gjest Bruker-95147]

Har i det siste vore innpå tanken om det burde vere eit mål å finne seg noko å tru på, då primært ein form for religion. Statistikkar viser trass alt at religiøse er meir lukkelege enn ikkje-religiøse, og er ikkje eit mål i livet nettopp lukke?

 

 

 

Kva trur folk?

 

Ja, vi trenger, nei vent litt: Vi må ha visjoner og mål (ellers går vi oss vill)

 

Og, visjoner og mål som forer den grunnleggende godhet i mennesket, er bedre enn den visjonen og målet som appelerer kun til de grunneste lagene i vår bevissthet.

 

Hvis etikken ikke er i samsvar med vår godhet, vil det skapes dissonanser i ens sjelssliv, og vi kan bortforklare den lidelsen (siden den ikke lar seg "bevise", men ved et gitt tidspunkt (kanskje når din personlige krise er et faktum enl) vil den opplagrede frustrasjonen i underbevisstheten, kunne bli sterkere enn din tillærte verdslige fornuft, og dermed sitter du tilbake og skjønte ikke hva som traff deg, fordi det traff noe du har vendt deg til ikke har betydning, eller finnes i det hele tatt.

 

Og da går du på nav, og legger skjebnen din i hendene til nærmeste saksbehandler ...

 

[IQ84]

More than half of adult Americans report they have had a spiritual experience that changed their lives.

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=110997741

 

 

 

[Zapticon]

Hvor har du det fra? Kilde, takk!

 

Var visst vanskelegare enn eg trudde, hehe. Men eg fann denne artikkelen som var litt spennande. Ateistiske land som dei fleste skandinaviske land er ligg trass alt i toppen når ein undersøkjer lukke.

 

Så eg må kanskje bite i meg dei orda. Men religiøse er nok lukkelegare om dei klarar å leve i sin illusjon utan for mykje forstyrring frå ateistar som vil sprekke bobla deira. I USA vil sannsynligvis ein religiøs vere meir lukkeleg fordi han/ho er ein del av majoriteten. Alle vil jo høyre heime.

[Zapticon]

Ja, vi trenger, nei vent litt: Vi må ha visjoner og mål (ellers går vi oss vill)

 

Og, visjoner og mål som forer den grunnleggende godhet i mennesket, er bedre enn den visjonen og målet som appelerer kun til de grunneste lagene i vår bevissthet.

 

Hvis etikken ikke er i samsvar med vår godhet, vil det skapes dissonanser i ens sjelssliv, og vi kan bortforklare den lidelsen (siden den ikke lar seg "bevise", men ved et gitt tidspunkt (kanskje når din personlige krise er et faktum enl) vil den opplagrede frustrasjonen i underbevisstheten, kunne bli sterkere enn din tillærte verdslige fornuft, og dermed sitter du tilbake og skjønte ikke hva som traff deg, fordi det traff noe du har vendt deg til ikke har betydning, eller finnes i det hele tatt.

 

Og da går du på nav, og legger skjebnen din i hendene til nærmeste saksbehandler ...

 

 

Innsiktsfull post! Var vanskelig å begripe alle aspekt du bringer fram, men forstår poenget ditt. Men då lurer eg på dette: kvar stammar vår moral og godhet frå? Det er jo generelt akseptert at drap er galt, men likevel dreper mange som meiner det er rett for deira sak. Om dei er lukkelege eller ikkje er jo ein sak, men til og med Bibelen kontradikterer seg når det gjeld drap. Så finst det absolutte moralske sanningar som alle menneske må følgje eller strebe etter?

 

More than half of adult Americans report they have had a spiritual experience that changed their lives.

http://www.npr.org/t...oryId=110997741

 

 

Shit, halvparten? Hmm, drøyt.

 

Sorry for trippelpost forresten, skal organisere meg betre neste gong.

[404415]

Har i det siste vore innpå tanken om det burde vere eit mål å finne seg noko å tru på, då primært ein form for religion.

 

...

 

Kva trur folk?

 

Du burde heller finne ut om det betyr noe for deg at det du tror på er sant eller ikke. Hvis sannheten har en verdi for deg så kan du ikke tro på grunnløse påstander bare fordi du liker konklusjonene en slik tro medfører. Hvis du heller velger å tro på ting uansett om det er sant eller ikke så forstår du selv at videre samtaler vil være lite fruktbare (bare se på det rotet rosario har laget).

 

Hvis sannheten har en verdi for deg så unnslipper du ikke ateismen.

Endret 28. november 2012 av 404415

[Civilix]

Så, nå som du vet at ateister er mer lykkelige. Ønsker jeg å stille samme spørsmål til deg, er du villig til å gi opp din gud?

[Chocolate-Monster]

Lykke er forskjellig fra hvert menneske. Å si at troende eller ateister er mere lykkelige kan man egentlig ikke si sånn. Det finnes begge deler på begge sider. En ateist kan være veldig lykkelig, men også ulykkelig fordi han ikke finner svar på spørsmåla eller ikke finner det han forsker etter.

En troende bruker som offtest gud som en unskyldning og et svar på spørsmål som de ikke klarer å svare på slik at de slepper at spørsmålet depprimerer dem eller gjør dem ulykkelige. Noen blir ulykkelige siden de overdriver og hele tiden er redd for at de ikke er religiøse nok og ikke gode nok for gud. De er da heller ikke lykkelige. Så lykke varierer fra hvert enkelt menneske og er ikke avhengig av troen.

Det viktigste er å være seg selv og gjøre det man selv mener er rett. Da er man som regel lykkelig

Endret 28. november 2012 av Chocolate-Monster

[Zapticon]

Du burde heller finne ut om det betyr noe for deg at det du tror på er sant eller ikke. Hvis sannheten har en verdi for deg så kan du ikke tro på grunnløse påstander bare fordi du liker konklusjonene en slik tro medfører. Hvis du heller velger å tro på ting uansett om det er sant eller ikke så forstår du selv at videre samtaler vil være lite fruktbare (bare se på det rotet rosario har laget).

 

Hvis sannheten har en verdi for deg så unnslipper du ikke ateismen.

 

Der ligg jo ein stor kontradiksjon. Grunna til at tru lever i dag er jo at ingenting kan med sikkerhet slås fast. Ein "hardcore" ateist vil sannsynlegvis ikkje tru på noko, han vil sjå på fakta og "tru" det han ser er bevist og dermed sant. Religiøse dannar si eiga meining om kva som er sant, og si eiga oppfatning av ei absolutt sanning. Dei lever i ein illusjon, iallfall ifølgje ateistar.

 

Det er dette eg meiner meg om ein bør finne noko å tru på, og ikkje berre forhalde seg til fakta og vitskap.

[Zapticon]

Så, nå som du vet at ateister er mer lykkelige. Ønsker jeg å stille samme spørsmål til deg, er du villig til å gi opp din gud?

 

Var den retta mot meg? Kan uansett svare: Eg er ikkje religiøs. Eg trur ikkje på anna enn det som kan bevisast.

 

Og det å seie at ateistar er meir lukkelege enn kristne blir vel ein drøy konklusjon. Dei fleste i Norge er ateistar/ikkje-religiøse, dermed blir kristne ein minoritet, som fører til mindre tilhørighet til folket. Det kan bli med på å dra ned lukke. Det som er interessant er i kor stor grad nordmenn ville vore lukkelege om flesteparten hadde vore kristne vs slik som det er i dag, at flesteparten er ikkje-religiøse.

 

Om ein lever i ein illusjon og har det "sutalaust og kjekt" vil ein jo sleppe mange bekymringar. Personlig trur eg at viss andelen religiøse i eit land er større enn andelen ikkje-religiøse, så vil lukka i den delen av folket vere større enn om det hadde vore omvendt.

 

Lykke er forskjellig fra hvert menneske. Å si at troende eller ateister er mere lykkelige kan man egentlig ikke si sånn. Det finnes begge deler på begge sider. En ateist kan være veldig lykkelig, men også ulykkelig fordi han ikke finner svar på spørsmåla eller ikke finner det han forsker etter.

En troende bruker som offtest gud som en unskyldning og et svar på spørsmål som de ikke klarer å svare på slik at de slepper at såørsmålet depprimerer dem eller gjør dem ulykkelige. Noen blir ulykkelige siden de overdriver og hele tiden er redd for at de ikke er religiøse nok og ikke gode nok for gud. De er da heller ikke lykkelige. Så lykke varierer fra hvert enkelt menneske og er ikke avhengig av troen.

Det viktigste er å være seg selv og gjøre det man selv mener er rett. Da er man som regel lykkelig

 

Godt poeng. Ein må finne sin "flokk".

[404415]

Der ligg jo ein stor kontradiksjon. Grunna til at tru lever i dag er jo at ingenting kan med sikkerhet slås fast. Ein "hardcore" ateist vil sannsynlegvis ikkje tru på noko, han vil sjå på fakta og "tru" det han ser er bevist og dermed sant. Religiøse dannar si eiga meining om kva som er sant, og si eiga oppfatning av ei absolutt sanning. Dei lever i ein illusjon, iallfall ifølgje ateistar.

 

Det er dette eg meiner meg om ein bør finne noko å tru på, og ikkje berre forhalde seg til fakta og vitskap.

 

Mange misforstår det med at svært lite kan sies med sikkerhet som en invitasjons til å finne på ting.

 

Folk må slutte å legge så mye i ateist begrepet. Du er bare ateist (tror ikke på) iforhold til den Gud eller guder som du har blitt presentert for, alle andre ukjente Guder er "up for grabs". Vis meg dem gjerne så skal jeg avgjøre om det er noe å tro på eller ikke.

 

Hva jeg ikke tror på sier svært lite om meg iforhold til hva jeg tror på. Jeg definerer meg først og fremst som noe helt annet en en ateist.

 

Litt mer, jeg la ikke merke til det du hadde uthevet noe i min post:

 

Selv om vi graver oss ned og definerer at alt er tro, så har vi metoder for å kommer frem til at noe er mer fornuftig å tro på en andre ting. F.eks at det er mulig å teste at det vi tror på er riktig. Religiøse påstander kan ikke testes. Det er grunnløse påstander som må defineres som en sannhet basert på en eller flere logiske feilslutninger.

Endret 28. november 2012 av 404415

[SirEmanon]

Var visst vanskelegare enn eg trudde, hehe. Men eg fann denne artikkelen som var litt spennande. Ateistiske land som dei fleste skandinaviske land er ligg trass alt i toppen når ein undersøkjer lukke.

 

Så eg må kanskje bite i meg dei orda. Men religiøse er nok lukkelegare om dei klarar å leve i sin illusjon utan for mykje forstyrring frå ateistar som vil sprekke bobla deira. I USA vil sannsynligvis ein religiøs vere meir lukkeleg fordi han/ho er ein del av majoriteten. Alle vil jo høyre heime.

 

Grunnen til at jeg spurte var at jeg ville frem til definisjonen av lykke. Hva er lykke?

 

Og jeg ser at Chocolate-Monster har gitt en tilsvarende oppsummering slik jeg også tenker. Eneste jeg er uenig idet han skriver er; gjøre det man selv mener er rett. En rett må være regulert. Uten denne reguleringen vil man antageligvis nærme seg et kaotisk samfunn.

[Civilix]

Var den retta mot meg? Kan uansett svare: Eg er ikkje religiøs. Eg trur ikkje på anna enn det som kan bevisast.

Ja, tenkte på deg, jeg kan ikke tenke meg at du er helt uten tro da ditt spørsmål hadde svart seg selv hvis det var tilfellet.

 

Og det å seie at ateistar er meir lukkelege enn kristne blir vel ein drøy konklusjon.

Det er da akkurat samme som du postet i første tråd, bare med rollene skiftet.

 

Dei fleste i Norge er ateistar/ikkje-religiøse, dermed blir kristne ein minoritet, som fører til mindre tilhørighet til folket. Det kan bli med på å dra ned lukke. Det som er interessant er i kor stor grad nordmenn ville vore lukkelege om flesteparten hadde vore kristne vs slik som det er i dag, at flesteparten er ikkje-religiøse.

 

Om ein lever i ein illusjon og har det "sutalaust og kjekt" vil ein jo sleppe mange bekymringar. Personlig trur eg at viss andelen religiøse i eit land er større enn andelen ikkje-religiøse, så vil lukka i den delen av folket vere større enn om det hadde vore omvendt.

 

Se på listen her: http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_atheism

 

Så ser du på listen her: http://en.wikipedia.org/wiki/Human_Development_Index

 

Det burde ikke være så vanskelig å se trenden, eller tror du det er en tilfeldighet?

[Zapticon]

Ja, tenkte på deg, jeg kan ikke tenke meg at du er helt uten tro da ditt spørsmål hadde svart seg selv hvis det var tilfellet.

 

Då tek du feil. Eg er innanfor dei 17% du linka til under her. Foreløpig iallfall.

 

"Trust those who seek the truth, doubt those who find it" - André Gide.

 

Det er da akkurat samme som du postet i første tråd, bare med rollene skiftet.

 

Du virkar litt forutinntatt. Eg har lite peiling på kva som utgjer lukke og ikkje, men å berre akseptere at ateistar er meir lukkelege enn religiøse blir totalt feil for min del. Verda er meir kompleks enn som så. Las du ikkje det eg skreiv om minoritet vs majoritet?

 

Se på listen her: http://en.wikipedia....hics_of_atheism

 

Så ser du på listen her: http://en.wikipedia....velopment_Index

 

Det burde ikke være så vanskelig å se trenden, eller tror du det er en tilfeldighet?

 

Ja eg ser tendensen, men den andre linken handlar ikkje om lukke, men om menneske i utvikling. Kjenner du til uttrykket "sutalaust og kjekt"? Det går kort ut på at dess mindre ein veit og treng å bekymre seg over, dess lukkelegare er ein. Om eg lever ilag med kun dei med 90 i IQ vil eg sannsynlegvis ikkje vere lukkeleg fordi dei ligg under mitt intellektuelle nivå. Om eg kun er saman meg folk med IQ på 140 vil eg føle meg endå verre. Ein må finne sin "flokk".

 

Linkane du postar indikerer at ateistar kan vere meir målretta og suksessrike enn kristne, har ingenting med lukke å gjere.

[Zapticon]

SirEmanon og Civilix: eg var langt på vei til å trykke på "post" før eg klikka på ei lenkje og alt forsvant. Kvifor kan ikkje diskusjon.no automatisk opne ei ny fane ved klikk på nye lenkjer? Gidd ikkje skrive alt om igjen.

 

Men for å rulle tilbake på tema: kva er det de trur på? Og då meiner eg ikkje "at Brann vinner seriegull i 2013" eller noko sånt. Det er vel forståeleg. Meiner ei djupare tru.