Sartres filosofi aktuell i dag?

[krkrokit]

Hei!

 

Jeg har fått en skoleoppgave som jeg sliter litt med å finne svar på. Jeg skal svare på om Sartres filosofi/eksistensialismen er aktuell i dag, og på hvilken måte. Jeg synes dette var vanskelig å sette seg inn i, da jeg kan generelt lite om ting som dette fra før. Jeg vil gjerne lære meg mer om det, og hvis noen av dere hadde skrevet litt om det her, hadde jeg blitt veldig glad.

 

Har lest litt om dette på nettet, men som sagt, så er jeg ikke så flink på dette området, så jeg håper at dere ikke bruker de vanskeligste ordene og begrepene dere kan. Da blir det mye vanskeligere å forstå også..

 

På forhånd takk!

[soulless]

Sartre var som du nevner en eksistensialist, og er kjent for sitater som "Existence precedes essence".

 

Poenget hans med dette, var å fortelle oss at det å lete etter en slags menneskelig natur som kan forklare oss hvorfor vi er her, en mening med livet, er nytteløst, da vi skaper vår egen mening.

 

Se for deg følgende. Hvis jeg ønsker å lage meg et bord, så vil "essensen" av det bordet være festet i hva min plan er for det, altså designet jeg hadde i hodet før jeg bygget det.

 

For ethvert bord jeg lager, så vil essensen komme før (presedere) eksistensen fordi jeg så for meg den grunnleggende funksjonen før det bordet var der, det var altså resultatet av min plan.

 

Men si at jeg finner et stykke drivved på stranda som tilfeldigvis er av en slik utforming at det er korrekt høyde og har en flat topp, og at jeg da beslutter å ta dette med meg hjem for å bruke det som bord, da vil "bord-essensen" ha blitt formulert av meg etter at drivved-bordet begynte å eksistere.

 

Ettersom eksistensen kom før essensen, så sier vi at det ikke har noe iboende formål; jeg simpelthen tilegnet det en mening.

 

Dersom vi forestiller oss at drivveden blir selvbevisst og deretter skaper seg sin egen mening etter at det er klar over sine kvaliteter, så er drivveden en eksistensialist.

 

Hvordan dette er aktuelt i dag lar jeg deg selv finne ut av, men med tanke på hvor mange som i dag kjenner på livet sitt som meningsløst, trist og uten mål, så tror jeg ikke eksistensialismen har helt utspilt sin rolle; kanskje du kan skrive litt rundt problemene mange har i dag rundt akkurat dette, for så å forklare hva eksistensialismen er og hvilke løsninger den har å tilby?

 

Husk at eksistensialismen er en hovedsakelig positiv retning innen filosofien, som har som "mål" å hjelpe mennesker til å finne noe de mener er verdifullt å gjøre.

[Abigor]

Fantastisk!

 

Men dette med essens og eksistens.

 

Man er jo formet av samfunnet rundt seg og sin iboende biologiske natur?

[soulless]

Jeg vil ikke si at man er formet av sin biologiske natur så mye som vi er i noen tilfeller begrenset av denne.

 

Vedrørende samfunnet og de rundt oss skriver Sartre dette:

 

"Si vraiment l'existence précède l'essence, l'homme est responsable de ce qu'il est. Ainsi la première démarche de l'existentialisme est de mettre tout homme en possession de ce qu'il est et de faire reposer sur lui la responsabilité totale de son existence. Et quand nous disons que l'homme est responsable de lui-même, nous ne voulons pas dire que l'homme est responsable de sa stricte individualité, mais qu'il est responsable de tous les hommes. Choisir d'être ceci ou cela, c'est affirmer en même temps la valeur de ce que nous choisissons, car nous ne pouvons jamais choisir le mal; ce que nous choisissons c'est toujours le bien et rien ne peut être bon pour nous sans l'être pour tous."

 

For å omformulere og oversette dette litt, så sier Sartre at dersom det er slik at eksistensen presederer essensen, så er mennesket ansvarlig for seg selv, men det vil ikke si at mennesket utelukkende er ansvarlig for sitt eget vedkommende; ett menneske er ansvarlig for alle mennesker.

 

VIdere sier han at når vi foretar valg, så må vi samtidig vedkjenne oss verdien i disse valgene, og vi må velge det som er godt, og det finnes ingenting som kan være godt for en uten at det er godt for alle.

 

Altså; man skal ikke så mye la samfunnet forme en, som man skal ansvarliggjøre seg selv for å endre samfunnet.

[Spartapus]

Eksistensialistisk filosofi er tidløs. Problemstillingene den tar opp er altfor grunnleggende til å noen gang gå ut på dato, da det har å gjøre med hvordan vi skal forholde oss til at vi finnes. Sartre og alle andre eksistensialistiske tenkere er like relevante i dag som de ville vært i enhver annen epoke. Det er noe annet enn f.eks. vitenskapsfilosofi, som utvikler seg mer evolusjonært og der senere tenkere bygger videre på det som er blitt sagt før og dermed gjør de eldre filosofene irrelevante som annet enn et historisk utspring. Aristoteles er f.eks. en av de viktigste opphavsmennene til den empiriske tankengangen som underligger all moderne forskning, men det er ingen i dag som behøver å gå til hans tekster for å lære om empiri. Innenfor eksistensialismen er det en større tendens til at hver filosof trekker opp det som er blitt sagt tidligere med roten.

[Abigor]

Altså; man skal ikke så mye la samfunnet forme en, som man skal ansvarliggjøre seg selv for å endre samfunnet.

Det er for meg fullstendig urealistisk. Om du vokser opp i en brasiliansk favela... Eller på landsbygda i Afghanistan. Dette er samfunn der invidividet står svakt, og du vil ikke ha noen sjangse til å forandre samfunnet. Det blir drept mennesker hver dag som prøver å være ansvarlige for seg selv og forandre samfunnet.