Snedige ting du lurer på V.2

[Mannen med ljåen]

Hvor mange prosent av norske biler blir skrotet fordi de er totalvraket i ulykker, kontra biler som skrotes bare fordi de er gamle og ikke lønner seg å reparere lengre?

[Skosåle]

Contributing

 

 

Ham

 

 

Edit: Nå ble ikke svaret mitt til den forige siden med på den siden. To slow

Endret 29. august 2012 av Kjetil_90

[sinnaelgen]

Det har d være en del hypotetiske spørsmål her i tråden.

Nå kommer jeg med noen .

 

Hvis man hadde dagens kunnskaper om biler på slutten av 1800 tallet hvordan vill da dagens kjøretøy vært i dag ?

Nå drømmer om flyvende biler ,andre drømme om biler som kjører av seg selv

Hvor langt vill man ha kommet i utviklingen

 

Og hvor mye olje kunne man ha spart ?

[aklla]

Det ligger jo veldig mye teknologi i en bil i dag, for at en bil på 1800-tallet skulle vært lik biler i dag ville jo resten av samfunnet vært som i dag også.

F.eks elektronisk styring av alt mulig krever jo en datamaskin, osv...

 

Så, vi ville vel vært 200 år lengre i utviklingen generellt sett i dag da, ikke bare med biler.

[SeaLion]

Hvis man hadde dagens kunnskaper om biler på slutten av 1800 tallet hvordan vill da dagens kjøretøy vært i dag ?

Nå drømmer om flyvende biler ,andre drømme om biler som kjører av seg selv

Hvor langt vill man ha kommet i utviklingen

 

Og hvor mye olje kunne man ha spart ?

Alle som virkelig har studert de første tiårene av bilens historie forbauses ofte av hvor mye som skjedde før og rett etter forrige århundreskifte. F.eks var omtrent halvparten av alle biler i USA i år 1900 elbiler. Jepp, faktisk. Og verdens første bil uansett fremdriftsform som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var faktisk også en elbil. Det skjedde i 1899. På den tiden kjøpte man bensin på små glassflasker på apoteket. Hvis apoteket ikke var utsolgt. Men så ble bensin billig og lett tilgjengelig via bensinstasjoner, og da gikk det som det måtte gå.

 

Så jeg er sannelig ikke sikker på om verden hadde sett så veldig anderledes ut, for de omtrent hundre årene etter at bilen som konsept var ferdig utviklet skjedde det forbausende lite, bortsett fra at bilene ble mer strømlinjeformede og ble flere i antall. Og det var jo først når antallet og forurensingen ble et problem at satsing på elbiler igjen ble aktuelt. Og i dag som for hundre år siden er elbilens store problem at batterier er en usedvanlig dårlig måte å frakte lagret energi på. Batteriene begynner å bli litt bedre, men energitettheten er fortsatt langt lavere enn i samme volum med bensin/diesel. Derfor blir kjørelengden i elbiler svært begrenset. Fortsatt. Slik den var for hundre år siden.

[Deleted__-]

 

Definer "balle syk".

 

Ukontrollert utslipp av tarmgasser og menneskelig avfall i alle retninger og alle former og fasonger kombinert med nedsatt funksjonsevne, sviktende energi, økt søvnbehov og økt kroppstemperatur.

[Patrick123]

Tre spørsmål:

 

1. Hvor sterk vind skal til for at et menneske slites i stykker? Si at en person er festet på en eller annen måte til noe urokkelig, hvor sterk må vinden bli før armer og bein rives fra leddene?

 

2. Hvorfor er tallrekken "elleve, tolv, tretten, fjorten, osv..."? Hvorfor sier vi ikke "enten, toten, tretten, fjorten..."? Det samme gjelder andre språk som har samme form.

 

3. Kommer ordet "å hamstre" fra ordet "hamster" eller omvendt?

[Mladic]

Jeg hadde forleden en diskusjon om sannsynlighet med en venninne. Hun sa at man ikke alltid ved utfallet av en hendelse før man har testet det ut. F.eks.: Hun sa at det ikke var 100% sjanse at hvis man holder en sten en meter fra bakken (står ute i en øde åker og ingen andre personer er tilstede) og slipper den ned, så vil det ikke være 100% sjanse at den faller ned og treffer flaten.

 

Vil det være 100% sannsynlighet for at steinen faller ned og treffer bakken? Eller kan andre faktorer, som kan redusere sannsynligheten, stoppe steinen midt i luften eller at den plutselig snur retning og flyr opp mot himmelen?

[Mannen med ljåen]

En kråke som tror at steinen er spiselig kan ta med seg steinen til himmels.

Endret 30. august 2012 av Mannen med ljåen

[Skurupu]

Man kan ikke utelukke at atomene i steinen og bakken setter seg opp på en perfekt måte, slik at steinen faller igjennom bakken. Det er veldig mye tomrom mellom atomene, så dette er teoretisk mulig, men praktisk umulig.

 

/kverulant

[aklla]

Man kan ikke utelukke at atomene i steinen og bakken setter seg opp på en perfekt måte, slik at steinen faller igjennom bakken. Det er veldig mye tomrom mellom atomene, så dette er teoretisk mulig, men praktisk umulig.

 

/kverulant

Er det mulig da?

Vel ikke bindinger mellom atomer stoppe det?

[Slimda]

Uh, nå er det vel et slikt der frastøtings-felt som gjør at det ikke kan passere gjennom hverandre. Pauli Exclusion Principle?

[Skurupu]

Dere har sikkert rett. Jeg bare husker en anekdote fra fysikk-timene. Sønnen til en fysikker stod å slo hodet mot veggen gjentatte ganger, fordi faren hans sa at hvis han gjør det uendelig ganger, så vil hodet til slutte gå igjennom.

Endret 30. august 2012 av Skurupu

[sinnaelgen]

Hvis man hadde dagens kunnskaper om biler på slutten av 1800 tallet hvordan vill da dagens kjøretøy vært i dag ?

Nå drømmer om flyvende biler ,andre drømme om biler som kjører av seg selv

Hvor langt vill man ha kommet i utviklingen

 

Og hvor mye olje kunne man ha spart ?

Alle som virkelig har studert de første tiårene av bilens historie forbauses ofte av hvor mye som skjedde før og rett etter forrige århundreskifte. F.eks var omtrent halvparten av alle biler i USA i år 1900 elbiler. Jepp, faktisk. Og verdens første bil uansett fremdriftsform som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var faktisk også en elbil. Det skjedde i 1899. På den tiden kjøpte man bensin på små glassflasker på apoteket. Hvis apoteket ikke var utsolgt. Men så ble bensin billig og lett tilgjengelig via bensinstasjoner, og da gikk det som det måtte gå.

 

Så jeg er sannelig ikke sikker på om verden hadde sett så veldig anderledes ut, for de omtrent hundre årene etter at bilen som konsept var ferdig utviklet skjedde det forbausende lite, bortsett fra at bilene ble mer strømlinjeformede og ble flere i antall. Og det var jo først når antallet og forurensingen ble et problem at satsing på elbiler igjen ble aktuelt. Og i dag som for hundre år siden er elbilens store problem at batterier er en usedvanlig dårlig måte å frakte lagret energi på. Batteriene begynner å bli litt bedre, men energitettheten er fortsatt langt lavere enn i samme volum med bensin/diesel. Derfor blir kjørelengden i elbiler svært begrenset. Fortsatt. Slik den var for hundre år siden.

 

batteriene har et annet problem også . Etter ca 5 år( antatt) må de byttes ut .

Da kan man lure på hvordan dette vil påvirke en elbil som bruktbil

Så er det dette med forurensing fra batteriene når de må skrotes

 

men hvis vi da går noen hundre år fremover fra i dag.

hvordan tror man med rimelig sikkerhet at kjøretøyene vil være og virke ?

 

-

 

hva skjedde med versjon 1 av denne tråden ?

Endret 30. august 2012 av den andre elgen

[SirDrinkAlot]

Man kan ikke utelukke at atomene i steinen og bakken setter seg opp på en perfekt måte, slik at steinen faller igjennom bakken. Det er veldig mye tomrom mellom atomene, så dette er teoretisk mulig, men praktisk umulig.

 

/kverulant

Alle atomene i steinen kan i teorien tunnelere gjennom bakken, men sannsynligheten for det er så liten at du må vente flere ganger universets alder før det har en rimelig sjanse for å skje. Dette er et vanlig problem å gi til studenter som studerer kvantemekanikk. F.eks. hva er sannsynligheten for at du tunnelerer gjennom en vegg hvis du løper inn i den.

[Skurupu]

Ja, det er det jeg har gått rundt og trudd også. Men jeg ble usikker.

[Mannen med ljåen]

Første versjon av denne tråden kan du finne her:

http://www.diskusjon...285833&st=20040

 

 

Siste innlegg sier følgende:

Det var vel slik at tråden skulle stenges etter å ha nådd tusen sider. Dette på grunn av litt mye off-topic. Tråden har nådd over tusen sider, og dermed stenger jeg den. Jeg kommer i løpet av få minutter til å ha opprettet versjon 2 av denne tråden. Jeg ber dermed om at ingen av dere andre gjør dette. Den nye tråden kommer til å inneholde litt mer spesifikke regler, slik at man slipper mer off-topic.

Snorre

*Tråd stenges*'

Edit: Versjon to av tråden er opprettet, og den finner dere her.

Endret 30. august 2012 av Mannen med ljåen

[Hieronymus]

Jeg hadde forleden en diskusjon om sannsynlighet med en venninne. Hun sa at man ikke alltid ved utfallet av en hendelse før man har testet det ut. F.eks.: Hun sa at det ikke var 100% sjanse at hvis man holder en sten en meter fra bakken (står ute i en øde åker og ingen andre personer er tilstede) og slipper den ned, så vil det ikke være 100% sjanse at den faller ned og treffer flaten.

 

Vil det være 100% sannsynlighet for at steinen faller ned og treffer bakken? Eller kan andre faktorer, som kan redusere sannsynligheten, stoppe steinen midt i luften eller at den plutselig snur retning og flyr opp mot himmelen?

 

Hvis vi holder oss i Newtonianske univers, så er det ikke bare steinen som faller mot jorda. Jorda faller også mot steinen. Eller riktigere: De faller begge mot deres felles tyngdepunkt - som pga det enorme størrelsesforholdet - ligger i sentrum av jorda.

[Kakofoni]

Jeg hadde forleden en diskusjon om sannsynlighet med en venninne. Hun sa at man ikke alltid ved utfallet av en hendelse før man har testet det ut. F.eks.: Hun sa at det ikke var 100% sjanse at hvis man holder en sten en meter fra bakken (står ute i en øde åker og ingen andre personer er tilstede) og slipper den ned, så vil det ikke være 100% sjanse at den faller ned og treffer flaten.

 

Vil det være 100% sannsynlighet for at steinen faller ned og treffer bakken? Eller kan andre faktorer, som kan redusere sannsynligheten, stoppe steinen midt i luften eller at den plutselig snur retning og flyr opp mot himmelen?

Venninnen din har rett. Dette dreier seg om logikk og kalles induksjonsproblemet.

 

Vitenskapens eksperimentelle karakter har om å lære om virkeligheten ved å gjøre observasjoner. Men for å si noe helt sikkert (100 %) om et fenomen, må det observeres alle gangene det skjer.

 

Si at man observerer 100 sauer, og konkluderer med blant annet at alle sauer er hvite. Da kan man ha slutningen

 

1. Alle observerte sauer er hvite

2. Dette dyret er ikke hvitt

3. Ergo er dyret ikke en sau.

 

Premissene er helt korrekte, men konklusjonen feil. Hvorfor? Vel, fordi muligheten eksisterer for at ikke alle sauer er hvite. Man kan derimot si at "Sannsynligvis er det ikke en sau". Slik er induktiv logikk, det dreier seg om sannsynlighet, ikke nødvendighet.

 

Dette sier også noe spesielt om den vitenskapelige metode. Man kan nemlig aldri bevise en vitenskapelig teori, ettersom det aldri vil finnes nok observasjoner til at den er påviselig sann. Men, derimot om man motbeviser (aka. falsifiserer) en vitenskapelig teori, vil teorien garantert være gal (det finnes enkelte filosofiske problemer der også, men la oss anta at virkeligheten slik den fremstår for oss er nøyaktig gjengitt). Falsifisering av en teori er et deduktivt gyldig logisk argument.

 

1. Alle observerte sauer er hvite

2. Alle sauer er sannsynligvis hvite (bekreftelse, induksjon)

3. Alle sauer er hvite (teori)

 

1. En svart sau er blitt observert

2. Påstanden "Alle sauer er hvite" er gal (falsifisering, deduksjon)

3. Forkastet teori -> ny teori

 

Håper det var forståelig. Det er ekstremt tidlig på dagen for meg.

[aklla]

Dere har sikkert rett. Jeg bare husker en anekdote fra fysikk-timene. Sønnen til en fysikker stod å slo hodet mot veggen gjentatte ganger, fordi faren hans sa at hvis han gjør det uendelig ganger, så vil hodet til slutte gå igjennom.

Det har han forøvrig rett i, etterhvert vil det gå hull på veggen

 

At 2 atomer faktisk berører hverandre eller i det hele tatt kommer i nærme hverandre skjer vel bare i large hadron collider på jorden(?).