Et innlegg om oss "kjærlighetsløse"

[BadCat]

http://www.youtube.com/watch?v=cxWG-vxBdNQ

 

Det betyr at man skal slappe av og ikke prøve for hardt. Det betyr ikke at man skal låse seg inne og vente til en dame banker på døren.

 

Det er mer slik:

Du har ikke dame fordi at du ikke er klar for et forhold.

 

Riktig:

Få dame etter å ha utbedret personlige problemer.

 

Feil:

Løse personlige problemer ved å få dame.

Kanskje du løser noen av problemene kortsiktig, men på lang sikt blir det store problemer for deg selv og henne. Kanskje du ikke bryr deg om problemene, men hun fortjener ikke å komme i en slik situasjon.

Endret 28. august 2012 av BadCat

[Cosmik]

Sosialangst er noe man faktisk må gå aktivt inn for å rydde opp i. Man kan ikke bare sette seg ned og slappe av og vente på at verden fikser deg.

[Chillin123]

Sosialangst er noe man faktisk må gå aktivt inn for å rydde opp i. Man kan ikke bare sette seg ned og slappe av og vente på at verden fikser deg.

 

Har merket det.

[BadCat]

Dersom man har sosialangst bør man ikke innlede forhold. Da får man nøye seg med én eller flere netter.

Endret 28. august 2012 av BadCat

[Chillin123]

Dersom man har sosialangst bør man ikke innlede forhold. Da får man nøye seg med én eller flere netter.

 

Nøye seg med en eller flere netter?

[Slimda]

Dvs, one-night-stands eller lignende. Ikke noe fast forhold.

[Chillin123]

Dvs, one-night-stands eller lignende. Ikke noe fast forhold.

 

Klarer bare ikke tanken på det jeg. Vet ikke helt hvorfor..

[Cosmik]

Denne tråden blir bare mer og mer underholdende.

 

Mener BadCat virkelig at man ikke skal innlede et forhold hvis man sliter med sosialangst i en eller annen grad?

 

Og denne angsten skal man fikse opp i uten profesjonell hjelp?

 

Bare spør.

[Staketten]

Dersom man har sosialangst bør man ikke innlede forhold. Da får man nøye seg med én eller flere netter.

Er det for å fase ut det eventuelle genet som gjev sosialangst? Er ikkje det diskriminering?

[Slimda]

Gen? Tror du at du er slik som du er, utelukket på grunn av genene dine?

[Cosmik]

Hahaha! Det er mulig at enkelte folk av natur er mer følsomme enn andre, men sosialangst kommer vanligvis av at man har blitt herset med av andre mennesker.

[Staketten]

Gen? Tror du at du er slik som du er, utelukket på grunn av genene dine?

Dersom man har sosialangst bør man ikke innlede forhold. Da får man nøye seg med én eller flere netter.

Er det for å fase ut det eventuelle genet som gjev sosialangst? Er ikkje det diskriminering?

[Chillin123]

Sliter ikke mye med sosial angst lenger, etter jeg fant ut av at jeg kan gjøre det jeg "vil" visst dere skjønner hva jeg mener. Banket også opp denne idiot som gjorde så jeg fikk det.

[BadCat]

Nei, dersom man sliter generelt er man ikke noe godt kjæresteemne.

Man kan være kjærester og bo hver for seg, men man bør ikke bo sammen dersom en av partene er ute og kjører.

 

Fikse hos spesialist på området, ja. Fikse hos første og beste tilfeldige psykolog, nei.

Endret 28. august 2012 av BadCat

[Chillin123]

Nei, dersom man sliter generelt er man ikke noe godt kjæresteemne.

Man kan være kjærester og bo hver for seg, men man bør ikke bo sammen dersom en av partene er ute og kjører.

 

Fikse hos spesialist på området, ja. Fikse hos første og beste tilfeldige psykolog, nei.

 

Og hva menes med generelt sliter. De som ikke tørr å åpne kjeften å snakke i det hele tatt, eller de som snakker litt mindre enn normalt, og klarer å holde en normal samtale?

[Dellers]

Hahaha! Det er mulig at enkelte folk av natur er mer følsomme enn andre, men sosialangst kommer vanligvis av at man har blitt herset med av andre mennesker.

Der har man fort mye av problemet tror jeg. Jeg har vel strengt tatt ikke noe som karakteriseres som sosial angst, men stoler rett og slett ikke på jenter/kvinner etter dårlige opplevelser fra skoleårene (forøvrig ikke relatert til forhold/kjærlighet, men generelt). De virker ikke interesserte i meg uansett for så vidt, men jeg stoler heller ikke nok på dem til å prøve meg. Ikke misforstå, har et godt vennskapelig forhold til mange av det motsatte kjønn, men har liksom en uggen følelse av at de alltid har baktanker om man prøver på noe mer. Jeg er sikkert paranoid, for det skal vel være mannen som har baktanker og kun tenker på én ting osv.

Dårlig selvtillit på kjønnsmarkedet kommer IKKE av seg selv, men forsvinner fort og er vanskelig å gjenoppbygge etter at man er ferdig med skolegang og dertil ikke møter så mange damer til daglig.

Endret 28. august 2012 av Dellers

[Chillin123]

Hahaha! Det er mulig at enkelte folk av natur er mer følsomme enn andre, men sosialangst kommer vanligvis av at man har blitt herset med av andre mennesker.

Der har man fort mye av problemet tror jeg. Jeg har vel strengt tatt ikke noe som karakteriseres som sosial angst, men stoler rett og slett ikke på jenter/kvinner etter dårlige opplevelser fra skoleårene (forøvrig ikke relatert til forhold/kjærlighet, men generelt). De virker ikke interesserte i meg uansett for så vidt, men jeg stoler heller ikke nok på dem til å prøve meg. Ikke misforstå, har et godt vennskapelig forhold til mange av det motsatte kjønn, men har liksom en uggen følelse av at de alltid har baktanker om man prøver på noe mer. Jeg er sikkert paranoid, for det skal vel være mannen som har baktanker og kun tenker på én ting osv.

Dårlig selvtillit på kjønnsmarkedet kommer IKKE av seg selv.

 

True. Vet hvordan det føles å bli herrest med. Men den følsen når du tar igjen med renter, den er god!

[mari-jenta]

Dersom man har sosialangst bør man ikke innlede forhold.

 

Dette er jeg uenig i. Selv om man har litt sosial angst, så kan man vel fint innlede et forhold til en annen. Man kan være åpne med hverandre og snakke om det, og kanskje også hjelpe hverandre.

 

Hvis man derimot lider av ekstremt dårlig selvbilde, så burde man kanskje fikse opp i dette før man involverer seg følelsesmessig med en annen. For å utvikle et godt forhold, så må man ha et sunt forhold til seg selv. Ellers har vel de flest litt dårlig selvbilde, og noen andre skavanker. Så lenge det ikke grenser til noe ekstremt, så burde det ikke være noe i veien for å innlede et forhold.

[Raven_Heart]

Dette blir en ekstra griselang post. Les på eget ansvar.

 

Merk: Det jeg skriver her er summen av de erfaringer jeg selv har gjort meg. Det er IKKE ment som noen vidunderoppskrift, ei heller noe "en størrelse passer alle"-opplegg. Det jeg beskriver her fungerte for meg, men det er ikke dermed sagt det vil fungere for deg. Det eneste du kan gjøre er å prøve.

 

Edit: Dette er også en prosess som vil ta tid. I snitt regner man med at det tar ca tre uker å forandre en (u)vane, forutsatt at man jobber med den hver eneste dag. Det blir da tre uker pr uvane x Antall uvaner du har. Do the math

 

 

 

Jeg er fortsatt ikke noen sosial supermann og kommer antagelig heller aldri til å bli det, men jeg har fått god kontroll på den sosiale angsten min, jeg risikerer ikke lenger nervesammenbrudd hvis folk snakker til meg og jeg gjør det greit nok på den sosiale arenaen.

 

Hvis du er interessert i å vite hvordan så kan jeg skrive mer om det, men jeg forsøker å minne meg på at det å hjelpe folk som ikke har bedt om det fort blir bare tull.

 

 

Nå er ikke jeg trådstarter, men i likhet med han er jeg også kjæresteløs. Aldri hatt noe slikt som kyss eller det som gjerne følger etterpå. Jeg vil gjerne høre deg fortelle mer om dette hvis du har tiden.

 

Drikker heller ikke alkohol, så de sosiale sjekkearenaene føler jeg blir mye færre da. Anonym poster: 005a125750532db91c330e19d1ae66fb

 

Før jeg starter; Jeg drikker heller ikke alkohol, men jeg lar det ikke hindre meg fra å gå ut på byen likevel. At du "trenger" alkohol er bare en myte, og en du er tjent med å kaste ut fortest mulig. Onward, brave Raven.

 

Au

Det spørsmålet er egentlig litt for generelt til at jeg kan skrive noe fornuftig rundt det, da det blir litt som å dra en bil på verksted og bare si "den starter ikke" til vedkommende bak disken.

 

Det er også en del tema det er vanskelig å skrive noe fornuftig om, da det i bunn og grunn blir et forsøk på en fornuftig, "logisk" forklaring på konsepter som gitt sin natur er abstrakte og vanskelige å forklare. Det blir, for å sitere fritt etter fysikklæreren min, "Onkel Raven som synger og forteller" for så å håpe atdet sier "klikk" i knollen etter en stund. Jeg skal imidlertid gjøre mitt beste, så får du heller stille mer spesifikke spørsmål hvis det er noe du lurer på.

 

Når det er sagt så er første skritt på veien faktisk å definere problemet i størst mulig grad. For å vrenge litt på et sitat fra Alice i Eventyrland; Hvis du ikke vet hvor du skal gå så spiller det ingen rolle hvilken vei du går. Så hvor feiler det? Klarer du ikke snakke med damer i det hele tatt? Har du liten selvtillit? Er du sjenert? Går hjernen i vranglås bare du ser på ei jente og tenker tanken på å snakke med henne? Har du (sosial) angst? Aner du ikke hvordan jenter fungerer? Begynn å lytte til deg selv, og hør hva den mentale "bakgrunnsstøyen" har å si. Forstå dine egne reaksjoner, finn ut hvorfor de oppstår og ta en bevisst avgjørelse på om de er verdt å lytte til eller ikke.

 

Siden dette i praksis blir en serie skudd i blinde så kan jeg fortsette med det jeg strevde med, nemlig sjenanse, lav selvtillit og sosial angst. For å gjøre en lang historie kort så hadde jeg en periode der jeg fikk panikkangst bare noen stoppet meg på gata og spurte hva klokka var, noe som ikke akkurat fikk damene til å stå i kø utenfor døra mi.

 

Jeg hadde også opparbeidet meg en drøy porsjon frustrasjon og hat rettet mot kvinnfolk, noe som heller ikke var til særlig hjelp.

 

Dette var basert på at "oppskriftene" samfunnet forsynte oss med i form av populære utsagn som "bare vær snill så dukker det opp noen en dag", "vær deg selv" og "hvis du ikke jakter så kommer de ramlende" ikke fungerte, og uansett hvor mye jeg forsøkte å være snill, være meg selv eller la være å jakte så endte det med at jeg enten ble den gode vennen/hobbypsykologen alle veltet problemene sine over på, stanget hodet i en tilsynelatende ugjennomtrengelig murvegg som ikke ledet noe som helst sted eller "ga opp" som i at jeg ga fullstendig opp, isolerte meg og ikke engasjerte meg i sosiale interaksjoner overhodet, mens jeg lengselsfullt ventet på den dagen "mirakelkuren" skulle sette inn og drømmedama skulle ramle ned på dørstokken min.

 

Hvor folk feiler når det gjelder denne oppskriften er dekket ganske godt allerede, så jeg skal bare rase gjennom i full fart.

 

"Vær deg selv" - Underforstått, ikke prøv å være noen andre eller lyv på deg ting du ikke er/har. Det er mange som bommer her og tror det å være seg selv er å fortsette i samme spor uten å gjøre noe med de underliggende problemene. Å være seg selv betyr ikke at man ikke kan gjøre noe med f eks depresjoner eller lignende. Faktisk vil jeg si at man IKKE er seg selv i slike tilfeller, da man lar frykt styre avgjørelsene sine og kan ende opp med å ikke gjøre ting man vil eller motsatt. Så når du lar frykt tvinge deg til å ta avgjørelser du ikke ønsker eller la være å gjøre ting du ønsker, er man da "seg selv"? Jeg vil også oppfordre til å være radikalt ærlig med seg selv, og hvis du har en dårlig dag - innrøm det. Hvis ikke risikerer du å skape indre konflikt som bare ender opp med å gjøre ting verre. Det er også en distinkt forskjell når det gjelder å være seg selv,

kontra hvordan man fremstiller seg selv.

 

"Vær snill" - Newsflash: du kan være så snill du bare gidder, hvis du gjør det på riktig måte og har en del andre komponenter på plass. Jeg har skrevet det før, men mange av de som plasserer seg selv i "snill gutt"-kategorien er snille fordi de vil ha noe igjen for det. De har fått øra tutet fulle av at hvis de bare er snille så kommer alt til å ordne seg, så de ender opp med å bruke snillhet som en handelsvare for å oppnå noe, det være seg aksept, kjæreste, sex, venner, hva som helst. Mange ender også i en ond sirkel her, og tror at resultatene uteblir fordi de ikke er snille nok. Derfor, når det ikke fungerer så prøver de enda hardere og får ironisk nok enda mindre resultater. Så prøver de enda hardere, får like lite resultater og ender gjerne med å bli frustrerte og skylde på jentene fordi "oppskriften" de har fått ikke virker. Mange synes også å tro at "snill" er det eneste man trenger, en slags magisk pille som gjør at jentene kommer vannplanende inn over dørstokken din. Som jeg skrev tidligere i denne tråden så holder den oppfatningen vann omtrent like godt som en tesil, og du trenger selvtillit, sosial kompetanse, evne til å skape spenning og en del andre komponenter før du kan være "snill" og likevel dra damer. Som en bekjent av meg sa; Vær snill med deg selv først og fremst, så du faktisk har et overskudd du kan dele ut til andre.

 

"Hvis du slutter å jakte så kommer damene" - Les; Ikke oppfør deg som om hun er den eneste dama i den hele vide verden og at det er fullstendig uaktuelt å så mye som gløtte på andre damer. Her er det mange gutter som klikker i vinkel og påstår det ikke er "snilt" å holde på med mer enn ei dame om gangen. Du trenger ikke nødvendigvis ha ei dame for hver ukedag, men la desperasjonen og trangen til å opphøye henne til Den Rette™ være igjen hjemme og vis iallfall at du har alternativer hvis du vil. Enkelte snakker også om "overflodsmentalitet", dvs at man vet man har muligheter og er overbevist om at verden ikke kommer til å gå under om hun du flørter med her og nå skulle vise seg å være uinteressert.

 

 

Praktiske råd, hint, teknikker og anbefalinger.

 

Først av alt vil jeg faktisk anbefale å lese et minimum av sjekketeori. Det er ufattelig mye ræl, ting som ikke passer for norske forhold og regelrett svindel der ute, men ut ifra det jeg kjenner til vil jeg peke på materialet til en som kaller seg Sixty Years Of Challenge og hans "Complete game revision" samt "How to get girls to chase you" av en fyr som kaller seg Chase Amante. Jeg vil likevel advare mot å sluke alt rått og tro at det er en eksakt oppskrift på hvordan det fungerer, selv om de fleste som er ferske i faget gjerne ender opp med å gjøre nettopp det. Det er lov å bruke hue, for å si det sånn.

 

Når du har fått pittelitt teori under beltet, pell deg ut og PRAKTISER. Du kan ikke tenke deg til dame, du kan ikke være forberedt på alt uansett hvor mye du leser, og det er ting som bare erfaring kan lære deg. Dra ræva di ut, push grenser, få reaksjoner og lær av disse. Får du en øl i trynet så har du lært at du ikke skal strekke strikken så langt neste gang. Ta sjanser, be om telefonnummeret, gå for kysset, dra henne med deg ut på eventyr. Det er den eneste måten du virkelig kan LÆRE dette på.

 

Gjør deg deretter opp en mening om hvor du vil ta dette. Vil du pule mest mulig? Finne drømmedama? Bare bli komfortabel nok til å være "normal" og flørte uten å få panikk?

 

Alternativene er mange, og det er kun du som kan avgjøre hvor du vil gå. Vær heller ikke redd for å skifte mål underveis hvis du føler for det.

 

Har du en viss peiling på hvor du skal? Fint. Neste skritt er da å akseptere situasjonen din. FULLSTENDIG! Jeg skriver mer om det lenger ned, men å akseptere situasjonen er viktig for å kunne skape forandring, fordi du ellers ender opp i en evig mental krig mot den delen av deg selv som holder deg tilbake. Det ender gjerne med å skape mer ræl og styrke de tankene du vil bli kvitt.

 

Å få kontakt med følelsene sine er også viktig, da mye av det vi "ser" er et resultat som er påvirket av underbevisstheten vår. Jeg fant følgende "kart" i en av bøkene jeg pløyde meg gjennom som illustrerer dette ganske bra.

 

Hva de fleste mennesker ser: Årsak - virkning.

 

Hva som egentlig foregår: Årsak - følelsesmessig reaksjon - valg - handling - virkning.

 

Hvis du er klar over hva som foregår i knotten din kan du gripe inn i denne kjeden og påvirke valget du tar. For de fleste er dette en ryggmargsrefleks, en prosess som forlengst er blitt automatisk, og valgene blir deretter. Det går det imidlertid fint an å forandre på, hvis man bare er villig til å bli kjent med seg selv.

 

En variant av dette er en teknikk kalt "observing ego" som jeg nevnte tidligere, der man bruker en del av bevisstheten til å "overvåke" hva resten finner på og om nødvendig griper inn og spør "deg" om dette er en fornuftig reaksjon eller om det bare er gamle vaner og ryggmargsrefleks som styrer showet. I bunn og grunn handler det hele om bevisstgjøring, og det å bli klar over hvilke prosesser som foregår samt om disse prosessene er hensiktsmessige i forhold til hva vi vil oppnå.

 

I samme åndedrag vil jeg nevnte at det kan være en fordel å forsøke å begrense negativ indre dialog og hvor mye en vil tillate seg å denge seg selv. Dessuten, tanker er som dyr, da de trenger "mat" for å overleve i form av tid, energi og oppmerksomhet. Hvis du da gir de oppmerksomhet, selv om du forsøker å slåss mot de og bli kvitt de, så vil det bare resultere i at de vokser seg sterkere og avler mer faenskap.

 

Den eneste måten å vinne denne "krigen" på er faktisk å ikke delta, og jeg brukte en meditasjonsteknikk jeg lærte for mange år siden for å bryte denne onde sirkelen. Selve teknikken går ut på å lukke øynene og visualisere de tanker du måtte ha som bilder som flyter forbi. Målet er å bli i stand til å passivt observere disse "bildene" uten å engasjere seg på noen som helst måte, og til slutt ende opp med et blankt "lerret", altså at man ikke tenker noe som helst.

 

Dette er en prosess som krever litt øvelse, men for meg har det vært en svært effektiv måte å skru av den irriterende stemmen i bakhodet som hele tiden brølte hvilken jævla taper jeg var, at jeg var verdiløs, aldri kom til å

komme noe sted osv.

 

Så noe som kanskje kan skape litt forvirring, nemlig radikal ærlighet med seg selv. Vær KOMPLETT ærlig med deg selv. Ikke lat som du har det bra når dagen er ræva, innrøm at den er fette elendig istedet.

 

Misforstå meg rett, du skal ikke klamre deg til at dagen er elendig og nære denne tanken. Da er vi tilbake til "tanker er dyr" igjen, og med mindre du faktisk liker å ha jævlige dager er det bare teit å fôre de. Greia med å innrømme at dagen kanskje ikke er helt optimal er å slutte å slåss mot de negative tankene og istedet anerkjenne at de er der, noe som i mange tilfeller vil føre til at ting blir litt lettere.

 

En annen teknikk jeg lærte var noe som har utspring i buddhistisk meditasjon, og dette er en teknikk som jeg har brukt for å fjerne negative assosiasjoner og følelser. Det kan høres ut som hokus pokus, men for meg har den vært svært effektiv når det gjelder å få bukt med de mentale "trollene" jeg strevde med.

 

Ok. Finn deg en god stol, sett deg godt til rette og lukk øynene.

Tenk på situasjoner som framkaller denne følelsen og prøv så å lokalisere hvor i kroppen den sitter. Alle følelser har en fysisk manifestasjon i kroppen, hvorfor tror du ellers vi har uttrykk som "å sitte med hjertet i halsen"? Så, sitter den i magen? Halsen? Ballene? Venstre stortå? Finn den.

 

Neste steg er å avgjøre hvilken farge den har. Dvs fokuser på området der følelsen sitter og se hvilke farger som dukker opp for ditt indre øye. Er den svart? Rosa? Neongrønn? Blå med fiolilla prikker? Igjen, finn det ut.

 

Så gjelder det å finne ut hvor stor følelsen er. Ubehag eller stress føles gjerne som en klump av noe slag, og hensikten er å anslå hvor stor den er. And here's the kicker: Det er viktig at du ikke tillegger den mening, dvs sammenligner den med noe eller forsøker å sette den i "bås" på noe som helst vis. Det var fordi du tilla den mening og satte en merkelapp på den at den fikk fotfeste. Med andre ord, hvis du tenker at den er på størrelse med en golfball så er det feil. Er den derimot "så stor" og du kan se for deg hvor mye plass den tar, fortsett.

 

Neste steg er å finne ut hvordan den føles. Er den hard? Ruglete? Glatt? Piggete? Tekstur, med andre ord.

 

Neste, og siste steg er veldig simpelt. Konsentrer deg om følelsen og følg med på om den forandrer seg eller flytter seg på noe som helst vis. Blir den større? Mindre? Har den vandret fra pungen og opp i nakken? Har farge eller tekstur endret seg? Sitt og observer helt til forandringene stopper eller følelsen har forsvunnet. Hvis det er en "stor" følelse som har vært der lenge så kan det hende det kreves flere omganger for å bli kvitt den.

 

Samme prinsipp kan også benyttes når du befinner deg i stressede situasjoner. Ta følelsen inn over deg og OPPLEV den 100%, istedenfor å surre med å tillegge den noen som helst form for mening. Dette er visstnok kroppens naturlige måte å behandle følelser på, og vi fucker faktisk opp oss selv ved å tillegge de mening og sette de i bås. Etter det jeg har erfart så har jeg ingen problemer med å tro på det, for å si det sånn.

 

Du kan forøvrig finne mer informasjon her og her. Jeg vil si det er godt stoff, selv om det er vinklet mot sjekkemiljøet.

 

Jeg vil runde av ninjatriks-delen med en oppfordring, nemlig å leve i øyeblikket. Planlegg minst mulig og tenk ikke på fremtid eller fortid i større grad enn nødvendig. Det er nemlig der frykt og negative tank er stammer fra, fordi vi minnes "den gangen" eller tenker hva som kan skje hvis vi gjør X eller Y. De spesielt interesserte kan lese Eckhart Tolle sin "Power of now" eller "A new earth", men det er VELDIG tunge bøker. Dere er herved advart.

 

Dere kan også kikke her for kortkortversjonen

 

 

Fun facts.

 

Her har jeg tenkt å rable ned ting som kan være kjekt å vite, både når man skal sosialisere og når man forsøker å forandre dårlige vaner. Mye av det er nevnt før, men en god ting kan ikke nevnes for ofte

 

Først ut er noe som alle burde tenke litt på nemlig at det tar tid å forandre dårlige vaner. Nærmere bestemt ca tre uker, hvis du øver hver eneste dag. Det er noe psykologer skal ha funnet fram til, og jeg tror de så gjerne. Det betyr også at du må legge ned daglig innsats i tre uker for å gjøre forandringer, ikke dra et par halvslappe forsøk og så skrike til alle som gidder høre på at det ikke fungerer.

 

Så kommer et sleivspark til alle som tror de kan gjemme bort de dårlige følelsene og late som om alt er bra. Yep, du har helt rett. Det funker ikke. Kroppen din avslører deg, noe særlig kvinner er gode til å fange opp. Alt som befinner seg inne i knotten din, både bevisst og ubevisst, "lekker" ut via kroppsspråk, stemmebruk, -tonalitet og små, ubevisste handlinger og reaksjoner som du ikke har noen som helst kontroll over. Dette kan fanges opp av de rundt deg og selv om de ikke kan sette fingeren på HVA som er galt så kan de i mange tilfeller føle at NOE er galt.

 

Nestemann ut er noe som kalles kognitiv dissonans. Dette er betegnelsen på følelsen man får når man har to motstridende kognisjoner (ideer, verdier, tanker, følelser, oppfatninger) i hodet samtidig. Jeg vil spesielt peke ut en av mekanismene som trer i kraft for å redusere kognitiv dissonans, nemlig rasjonaliseringer.

 

Et eksempel på dette er uttrykket "høyt henger de og sure er de", noe som stammer fra en av Æsops fabler, om reven og druene. Kortversjonen er at reven var sulten og ville ha druer, men siden den ikke klarte å få tak i druene uansett hvor mye den strevde så konkluderte den med at de var umodne og sure, og at den ikke ville ha de likevel.

 

Relevansen til damer? Bare at vi bruker samme slags unnskyldninger når det gjelder å sosialisere. Vi vil gjerne gå bort, men vi er nervøse og redde for hva som vil skje, og konkluderer dermed med at hun sikkert er opptatt, har kjæreste, venter på noen etc for å redusere ubehaget. Sannheten er at vi ikke vet før vi prøver, men istedet velger vi å tilpasse handlingene våre til noe som er resultatet av våre egne antagelser og fantasier, og finner på "logiske" unnskyldninger for å bevare status quo.

 

 

"Status quo" leder meg inn på neste tema, nemlig det som på fint kalles "confirmation bias". Det er blitt dekket ganske godt tidligere i tråden, men jeg vil likevel ta med at hjernen vil gjøre hva som helst for å opprettholde den nåværende balansen. Overlatt til seg selv vil den finne en stadig strøm av "bevis" for at din nåværende situasjon er sann, og hvis du lar den få lov vil den bedrive selvsabotasje over en lav sko for å beholde ting slik de er.

 

Et selvopplevd eksempel;

Da jeg gikk på videregående var det ei nydelig jente som gikk helse og sosialfag samtidig, og jeg ble etter hvert litt avstandsforelsket. Plutselig en dag sa hun hei, og begynte etter hvert å flørte ganske åpenlyst, type invitere meg med ut, komme med mer eller mindre dårlig skjulte seksuelle antydninger og hver dag på bussen hjem så satte hun seg ved siden av meg og ville snakke.

 

Jeg lengtet meg allerede da syk etter å få ei dame, så dette burde være midt i blinken, ikke sant?

 

Ja, man kan jo tro det. For å gjøre en lang historie kort så ignorerte jeg henne, frøs henne ut og oppførte meg som en skikkelig dust. "Ah, drømmen går i oppfyllelse! Men ... men ... Jeg har ikke fortjent dette. Jeg er jo en verdiløs taper." Etter et par uker med selvsabotasje fant hun seg en annen, og i mitt hode ble dette til "bevis" for at hun bare var en ond jævel som var ute etter å såre meg. At jeg hadde oppført meg som et premiefe og brent tidenes sjanse var ikke noe jeg ofret en eneste tanke, da det var VERDEN det var noe feil med, ikke MEG! HUN var et rasshøl som flørtet for så å stikke av med en annen, jeg var såklart komplett uskyldig. Ja, riktig ...

 

Dette henger også sammen med det jeg skrev litt lenger opp om kognitiv dissonans og rasjonaliseringer, da mange av oss aldri utfordrer overbevisningene våre for å finne ut om de faktisk stemmer, men istedet tar det hele for god fisk og sjelden ofrer det hele en eneste tanke. Som en foredragsholder jeg hørte en gang sa; de fleste av oss tilbringer hele livet vandrende rundt i tåka.

 

And here's the kicker: Dette vil ALDRI forandre seg, med mindre vi selv gjør en aktiv innsats. Ofte må hjernen dras ut av "likevekten" sin mens den hyler, sparker og slår og vil tilbake til det gode gamle. Min personlige teori er at dette ligger bak når folk ikke vil forandre seg fordi "de blir de jo ikke seg selv." De merker ubehaget når de forsøker å forandre gamle, inngrodde vaner og tror at fordi det føles uggent så er de ikke "seg selv" og går tilbake til gamle synder.

 

Siste punkt her, og noe som har vært til stor hjelp for meg; følelser er smittsomme. Så hvis du føler deg redd, nervøs, desperat eller lignende er sjansen stor for at motparten føler det samme og vil stikke av fordi du gir dårlige vibber. Framkaller du derimot tillit, åpenhet, lekenhet, nysgjerrighet og muligens en dråpe kåthet vil dette også smitte over på motparten og h*n vil dermed føle seg tryggere i ditt selskap.

 

En kombinasjon av dette og forrige punkt er at verden stor sett blir som du tror den skal være, da du "smitter" folk rundt deg med dine egne følelser og forventninger. Dette, kombinert med dine egne (ubevisste) valg kan i overraskende stor grad påvirke hvordan folk behandler deg.

 

Med andre ord, hvis du forventer at hele verden skal være din venn så vil folk generelt oppføre seg mer vennlig mot deg, og confirmation bias vil også tre i kraft og finne bevis for at dette stemmer.

 

Motsatt, hvis du tror jenter er onde og at de bare er ute etter å utnytte deg og dolke deg i ryggen så vil sjansen for at dette skjer bli større og når folk begynner å oppføre seg råttent så får du bevis for at verden er ond.

 

Ulempen? Det tar tid, og du må gå foran og vise verden at du elsker den. Etter hvert vil den komme diltende etter, men du må ta første, andre og kanskje tredje, fjerde og femte skritt før verden får ræva i gir.

 

 

Nyttige tenkemåter og ideer.

 

Anta suksess. Hvis du gjør det er sjansen faktisk større for at du lykkes, da dette sammenfaller med siste avsnitt i forrige "kapittel". For å dra enda et selvopplevd eksempel så har jeg lagt meg til vanen å tenke "hun liker meg!" bare ei jente ser på meg og smiler. Realistisk sett vet jeg at dette ikke stemmer, men det bidrar til å opprettholde troen på at hele verden elsker meg og gjør at jeg lettere tar valg som leder meg i riktig retning.

 

Det finnes ikke nederlag, bare anledning til å lære. Denne var stor for meg, da jeg fram til jeg leste dette hadde tatt et hvert nederlag som et angrep på meg som person. Nå kunne jeg skifte fokus fra hvem jeg var til hva jeg gjorde, og det var mye lettere å godta at jeg kanskje hadde GJORT noe feil enn at jeg som person ER feil.

 

Dessuten, hvis vi skal se realistisk på det - hvor stor tror du sjansen er for at ei jente du har sagt "hei" til og snakket med i to minutter vet nok om personligheten din til å avvise deg for det? Hun har bare sett hvordan du oppfører deg og antatt ting på grunnlag av hva hun har sett og hørt, ikke hvordan du er. Dessuten, som jeg også nevnte lenger opp i denne posten, hvis du tar følelsene inn over deg og opplever de så nær opptil 100% som du klarer, samtidig som du tillegger de minst mulig mening så vil hjernen utvikle toleranse for denne reaksjonen og neste avvisning vil ikke føles på langt nær så grusom.

 

Kom deg ut av hodet ditt. Det at folk havner inni hodet sitt, blir selvbevisste og tenker altfor mye er årsak til mange av feilene folk gjør. "Hva skal jeg si? Hva skal jeg gjøre nå? Dreit jeg på leggen der? Er hun interessert? Var det der et tegn på interesse? WÆÆÆÆH!!!!!1111one" Kommer du deg ut av hodet ditt og fokuserer på sanseopplevelser, følelser og verden rundt deg fungerer gjerne ting mye bedre.

 

Den neste er vel kanskje både et triks, fun fact og ide, men skitt au. Det er så enkelt som å elske seg selv og ha livsglede. Siden enkelte her er så glad i at jeg fletter meg selv inn i postene mine skal jeg gjøre det nå også, da jeg fant ut at pågangen av damer på stamstedet gikk drastisk opp idet jeg ga faen i "sjekking" og heller gikk inn for å ha det gøy. Jeg har et svært lidenskapelig forhold musikk og skråler gjerne av full hals så fort sjansen byr seg, og denne livsgleden drar tydeligvis damer. Så hvis du vil ha raske(re) resultater, finn en arena der du virkelig trives.

 

Avslutningsvis vil jeg introdusere en potensiell mindfuck, nemlig at verden du ser ikke er virkelig. Det er en modell hjernen din lager for å kunne forstå hva som skjer, og den kan påvirkes ganske sterkt av følelser, erfaringer, tanker og overbevisninger. Når du innser dette er det en forholdsvis enkel sak å begynne å forme en ny og kanskje mer hensiktsmessig modell som fungerer bedre i forhold til målene du ønsker å oppnå.

 

 

Anbefalt lesing, lytting og titting

 

Michael Neill - You can have what you want. En selvhjelpsbok som blant annet gir deg strategier for å finne gleden i livet og håndtere de hindringene man møter oftest. Jeg er ikke helt enig i hva han skriver om psykologiske problemer, men ut over det syns jeg boken i det store og hele er genial.

 

David Burns - Tenk deg glad. Dette er en bok om kognitiv terapi, og gir deg teknikker til å luke ut spesifikke tanker som hindrer eller plager deg.

 

David Berceli - Trauma release exercise. Dette er øvelser som hjelper kroppen med å kvitte seg med oppsamlet stress og negative effekter fra vonde opplevelser. Jeg har ikke prøvd de selv, men siden opplegget blant annet anvendes på ulykkes- og krigsoffere, soldater som lider av posttraumatisk stress osv vil jeg tro det holder vann.

 

Wayne Elise - Conversational jiujitsu. Dette er en bok om samtaleteknikker, og selv om den etter hvert har blitt vanskelig å oppdrive så ligger den fremdeles ute for "lån" på internett.

 

Dale Carnegie - How to win friends and influence people. Dette er en tidløs klassiker, og selv om enkelte ting er litt gammeldagse (boken ble skrevet på 1930-tallet) så vil jeg fremdeles si det er vel verdt å spandere tid på å lese den.

 

En video om nøling og hvordan man kan overkomme dette. Rådet om valg og konsekvenser kan anvendes på stort sett alt som innebærer valg.

 

Litt om hvorfor vi "spiller spill" istedenfor å si ting rett ut.

 

Bloggene til Gode Vibber og Genuine Connections. Dette er sjekkeblogger som tar opp ganske mange problemstillinger vi som har vært mindre heldige med damene sliter med, og du kan kommentere og stille spørsmål hvis det er noe du lurer på. Særlig Genuine Connections gir deg veldig kjappe og ikke minst utfyllende svar, og jeg vet at sjefen der har særdeles god greie på det han driver med.

Endret 29. august 2012 av Raven_Heart

[Chillin123]

Men en ting jeg har lurt litt på. Er det også det samme for mange jenter?