Er liberal og liberalistisk økonomisk politikk det samme?

[Gjest Slettet+9871234]

Og hvilke tiltak er det FRP vil som vil rasere velferdstaten.

Programfesting av 75 milliarder i skattelette ved forrige valg samt fjerning av bompenger på norske veier. Samtidig skal utgiftene til politi, forsvar og innvandringsmyndigheter økes. Den eneste måten dette kan gjenomføres på er å rasere velferdsstaten.

 

Og hvilke tiltak er det FRP vil som vil rasere velferdstaten. Jeg ønsker å rasere velferdstaten, men FRP har få planer om kutt.

Dine meninger er det vel bare du som bryr deg om. Du sier at du har vært medlem av unge Høyre og at du stemmer Høyre. Takk for at du er såpass ærlig og at du sikkert skremmer noen fra å stemme Høyre og FrP.

 

... men FRP har få planer om kutt.

Tilbakevist ovenfor om de ikke har endret sitt partiprogram radikalt siden siste valg.

 

Bare fordi FRP er til høyre for deg, gjør dem ikke til libertarister. Du vet like godt som meg at de er nasjonalistiske sosialdemokrater.

Gjesp. Når du sier det, blir det utsagnet endog mindre troverdig.

Endret 4. januar 2012 av Slettet+9871234

[LucarioX]

Jeg kan heller ikke se at FrP er særlig liberalistiske ut i fra partiprogrammet de har i dag, det lukter heller av populisme. Problemet er at de aldri har hatt regjeringsmakt, så vi vet ikke hvordan de vil prioritere om de faktisk kommer i posisjon. Med tanke på at ledelsen nok selv innser at pengebruken deres er uforsvarlig, vil de nok måtte fokusere på noe og kaste det andre, da kan det vel tenkes at de velger kutt i velferdsordninger for å finnansiere skattelette og billigere sprit, om det skal bli noen forandring. Særlig siden flere av politikerne deres er selverklærte liberalister og de, som nevnt tildigere i tråden, inviterer Tea Party politikere og Republikanere til å tale på landsmøtene sine.

 

Kjenner du det matematiske begrepet divergens vil du fårstå hva jeg mener. Legg to tallerkener inntil hverandre med en millimeter avstand og tegn en bue på 180 grader på hver tallerken. La startpunktet være 2013 der buene er nærmest hverandre. La 1 cm svare til 4 år. Da forstår du hva jeg mener. Skillet til å begynne med er lite, men etter 8 til 12 år begynner det å bli stort. Etter mitt syn sliter vi i dag fortsatt med ettervirkningene av at nivået på skattene ble varig senket under den forrige borgerlige regjeringen. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært med 4 år med FrP + Høyre styre. Etter 8 til 12 år kunne nok det norske samfunnet sett helt anderledes ut om de to partiene hadde fått styre Norge sammen. De hadde rasert velferdsstaten, selv om de i uforpliktende opposisjon hevder noe annet. FrPs økonomiske modell er ikke forenlig med den norske velferdsmodellen.

Velferdstaten hadde vel blitt mindre, men jeg tviler på at den hadde blitt avviklet. Danmark hadde ti år med Venstre og De konservative i regjering - danske Venstre ligner FrP (ikke like populistiske, men en høyrevridd økonomisk politikk, streng innvandringspolitikk osv) og De konservative er søsterpartiet til norske Høyre. Er ikke Danmark lenger en velferdsstat? Jeg vil nok si det, men den er annerledes og mer borgerlig utformet.

 

Jeg tror Rampage har rett i at du ser på sosialdemokratisk som en hedersbetegnelse, og dermed blir fornærmet når noen kaller et parti du ikke liker for sosialdemokratiske. Faktumet er at politikken til FRP, følger ikke anglo-saxon modellen, så de er sosialdemokratiske.

Så fordi de ikke følger anglo-saxon modellen er de sosialdemokratiske..? Det er en merkelig konklusjon. Jeg tror vi har diskutert dette før, men man kan ikke plukke ut de mest høyrevridde demokratiene i verden - land som USA, Australia, Sveits og Canada, og si at et norsk parti er sosialdemokratisk fordi det ikke er like høyrevridd som disse. Det blir som å si at det en sommerdag på rivieraen ikke er varmt, fordi det ikke er like varmt som i Sahara.

Da må man heller ta et gjennomsnitt av de store høyrepartiene i vesten, og hvis partiet ligger til venstre for gjennomsnittet av disse kan man kanskje si at de er sosialdemokratiske i vestlig sammenheng.

 

Jo, det er det. F.eks. sykehjelp er ca 35 milliarder kroner. Jeg har ikke helt bestemt for noe tall, men la oss si at vi kutter stønaden til f.eks. 70% de første tre månedene og 50% de neste ni månedene. I tilegg så vil jeg inkludere noen tiltak fra Sverige.

 

Om det er like høyt sykefravær, så vil allerede kostnadene falle med ihvertfall 35%. Det er 12 milliarder kroner. Men kutt vil føre til lavere sykefravær og det vil tiltakene også. Så 20 milliarder kutt er ikke unaturlig.

 

Ja, men i Norge er der et fundamentalt skille mellom Venstre som står for en ansvarlig liberal økonomisk politikk og forsvar av velferdsstaten og Frp's liberalistiske populistiske politikk som i sum vil rasere vår velferdsstat, litt satt på spissen, økt privat sukker forbruk fremfor bedre offentlig helsevesen.

FRP er ikke liberalister. Les og lær

http://en.wikipedia..../Libertarianism

 

Og hvilke tiltak er det FRP vil som vil rasere velferdstaten. Jeg ønsker å rasere velferdstaten, men FRP har få planer om kutt. Men kan ikke du svare på disse spørsmålene.

1. Vil FRP gi offentlige penger til sykehjem?

2. Vil FRP gi penger til et offentlig skolesystem?

3. Vil FRP ha universiell helsevesen?

4. Vil FRP kutte i trygden?

 

Bare fordi FRP er til høyre for deg, gjør dem ikke til libertarister. Du vet like godt som meg at de er nasjonalistiske sosialdemokrater.

Dette blir vel en digresjon, men hvorfor et rikt land som Norge trenger å kutte i akkurat uføretrygd skjønner jeg ikke. Da rammer man mennesker som har fått legeerklæring på at de er syke, det er sjeldent det at de ikke "gidder" å jobbe, så jeg ser ikke hvorfor de burde "straffes". Du får ikke veldig mange flere ut i jobb av det, og hvis du gjør det, vil mange syke presses ut på arbeidsmarkedet. Alliansens system i Sverige har, om jeg har forstått det riktig, ført til at blandt annet kreftsyke blir tvunget ut i jobb. Ingen tjener på det. Akkurat her synes jeg de borgerlige tuller. Fokuser heller på å skaffe jobb til de som er arbeidsløse, innvandrere f.eks, ikke bare vil de gi høyere skatteintekter, men hjelpe på integreringen og gi flere et bedre og mer selvstendig liv.

 

Selv kommer jeg vel fra et over gjennomsnittlig velstående hjem, og har det nok bedre økonomisk enn de fleste. Om vi rike må betale noe mer i skatt for å finnansiere nødvendig hjelp til fattige synes jeg det er helt greit. Vi trenger strengt tatt ikke et par tusen til i året.

 

Du sier forresten at du ønsker å rasere velferdstaten, men at staten skal sørge for at alle har et "ok" liv og får gratis helsehjelp og tryd, om noe mindre enn i dag. Dette er vel slik det fungerer i omtrent hele Europa + Australia og New Zealand? Dette er vel også en type velferdsstater, forskjellen er at Norge er at Norge har gått noe lenger og har mere penger å bruke? Og hva skal vi lære av øst-Asia?

[Camlon]

Programfesting av 75 milliarder i skattelette ved forrige valg samt fjerning av bompenger på norske veier. Samtidig skal utgiftene til politi, forsvar og innvandringsmyndigheter økes. Den eneste måten dette kan gjenomføres på er å rasere velferdsstaten.

De programfester ikke 75 milliarder i kutt, så hva de ønsker i skattelettelser ser jeg på som irrelevant. Jeg vet at de ikke kan kutte 75 miliarder og at medlemmene deres er sosialdemokrater. Så det er ikke sjangs.

 

Så at de har foreslått noen skattelettelser som de ikke kommer til å gjennomføre, og ihvertfall ikke gjøre om til kutt, betyr ikke at de er liberalistiske.

 

Så fordi de ikke følger anglo-saxon modellen er de sosialdemokratiske..? Det er en merkelig konklusjon. Jeg tror vi har diskutert dette før, men man kan ikke plukke ut de mest høyrevridde demokratiene i verden - land som USA, Australia, Sveits og Canada, og si at et norsk parti er sosialdemokratisk fordi det ikke er like høyrevridd som disse.

Det er ikke verdens mest høyrevridde land. Hong Kong og Singapore er mest høyrevridd. Men jeg ser ikke så store nyanser mellom f.eks. Kanada og Danmark. England gikk jo fort fra den anglo-saxon modellen og over til den sosialdemokratiske modellen. Det er ikke så store forskjeller at det ville gitt mening å lage en tredje modell imellom sosialdemokratiske og anglo-saxon modellen. Hva skulle det egentlig være?

 

Dette blir vel en digresjon, men hvorfor et rikt land som Norge trenger å kutte i akkurat uføretrygd skjønner jeg ikke. Da rammer man mennesker som har fått legeerklæring på at de er syke, det er sjeldent det at de ikke "gidder" å jobbe, så jeg ser ikke hvorfor de burde "straffes". Du får ikke veldig mange flere ut i jobb av det, og hvis du gjør det, vil mange syke presses ut på

Sjeldent?!

 

Flertallet av de som er på trygd har ingenting der å gjøre. Bare spør spørsmålet, er nordmenn langt sykere i dag enn de var for 30 år siden. Er Nordmenn sykere enn Japanere. Grunnen til at jeg vil kutte er fordi det hovedsakelig går til latsabber som ikke har nok viljestyrke til å jobbe.

 

En annen grunn til at jeg vil kutte, er fordi snilisme er ikke bærekraftig. Ved å gi altfor gode forhold, så mister folk viljestyrken til å arbeide. Den yngre generasjonen gjør det langt dårligere akademisk, de har langt høyere arbeidsledighet, antall som studerer høyere utdanning faller. Dette er en trend som du ser i mange land og fører etterhvert til at velferdstaten ikke kan betales for lenger. Da blir et tredje problem med velferdstaten vist.

 

Avhengighet. Folk føler at de har rett til alle slags mulige offentlige tjenester, og begynner å gjøre opprører om noen våger å kutte i tjenestene. Det er bedre at staten aldri hadde ansvar for å gi folk alt de trengte. Det er ikke statens formål. Statens formål etter min syn er å hjelpe de som trenger det og sørge for at samfunnet fungerer godt.

 

Akkurat her synes jeg de borgerlige tuller. Fokuser heller på å skaffe jobb til de som er arbeidsløse, innvandrere f.eks, ikke bare vil de gi høyere skatteintekter, men hjelpe på integreringen og gi flere et bedre og mer selvstendig liv.

Hvordan skal de gjøre det? Skal staten lage jobber som trolig samfunnet ikke trenger? Men hvorfor er det høy ungdomsarbeidsledighet i Sverige.

 

1. Fordi trygdesystemet er altfor lett å unytte og har ført til at en stor del av befolkningen har blit helt inaktive. De borgelige i Sverige har heldevis prøvd å gjøre noe med det, men å reversere slike skader tar tid.

2. Fordi det er altfor vanskelig å sparke dårlige ansatte, så arbeidsgivere er forsiktige med hvem de ansetter

3. Innvandring tar inn masse folk som ikke klarer å tilpasse seg arbeidsmarkedet.

4. Fordi minimumslønnen er for høy. Minimumslønnen kunne forsvares før, men når ungdomsgenerasjonen er betydligere svakere og innvandringen går for fullt, så kan man ikke ha så høy minimumslønn.

 

Du er kanskje ute etter noen som sier at de skal invisterer ditten og datten i jobber, men det er ikke hva som skaper jobber. Arbeidsledighet betyr at ingen er villig til å ansette en person over minimumslønn. Så hvordan skal statlige invisteringer føre til at private ansetter mer. Selvfølgelig kan man få dem alle til å jobbe for staten, men det er ikke bærekraftig. Statlige invisteringer vil ikke føre til at private skaper masse jobber (om det ikke er massiv mangel på etterspørsel), og det har historien vist godt. Sosialdemokratene førte valgkamp i 2002 om å redusere arbeidsledigheten og den gikk opp. Arbeidsledigheten i dag er nesten på samme nivå som 2006, på tross av krisen. Det tyder på at de borgelige har gjort noe korrekt.

 

Selv kommer jeg vel fra et over gjennomsnittlig velstående hjem, og har det nok bedre økonomisk enn de fleste. Om vi rike må betale noe mer i skatt for å finnansiere nødvendig hjelp til fattige synes jeg det er helt greit. Vi trenger strengt tatt ikke et par tusen til i året.

Om du ønsker å heve skatten kan du stemme SV. Men jeg er ingen sosialdemokrat og mener heller ikke at enda høyere skatter for Norge er løsningen. Hva de rike trenger er irrelevant for meg. Det er ikke hva det handler om.

 

Du sier forresten at du ønsker å rasere velferdstaten, men at staten skal sørge for at alle har et "ok" liv og får gratis helsehjelp og tryd, om noe mindre enn i dag. Dette er vel slik det fungerer i omtrent hele Europa + Australia og New Zealand? Dette er vel også en type velferdsstater, forskjellen er at Norge er at Norge har gått noe lenger og har mere penger å bruke? Og hva skal vi lære av øst-Asia?

Det er ikke slik det er i Europa. De fleste land i Europa har en tendens til å skape universielle programmer. Faktisk i mange europeriske land så er staten mer for deler av middelklassen enn de fattige. Ta f.eks. en titt på Hellas. Staten gir ekstremt høye lønninger til offentlig sektor. Hvordan tjener det de fattige? Eller ta en titt på USA. Å kutte i matkupponer er helt greit, men å kutte i medicare eller social security er umulig. Staten skal være livredderen og politimannen, ikke mamma.

 

Hva kan vi lære av østasia? De sparer f.eks. mye mer enn vi gjør. De er realister og ikke idealister. De har ikke en avhengighet til staten som vi har. De er langt mer arbeidsomme enn vi er. Det er mye vi kan lære av østasia, men det blir for mye å skrive om det her.

Endret 6. januar 2012 av Camlon

[LucarioX]

Det er ikke verdens mest høyrevridde land. Hong Kong og Singapore er mest høyrevridd. Men jeg ser ikke så store nyanser mellom f.eks. Kanada og Danmark. England gikk jo fort fra den anglo-saxon modellen og over til den sosialdemokratiske modellen. Det er ikke så store forskjeller at det ville gitt mening å lage en tredje modell imellom sosialdemokratiske og anglo-saxon modellen. Hva skulle det egentlig være?

Blant verdens mest høyrevridde land da, men sa vel egentlig demokratier, for å være pirkete Poenget er uansett at det blir litt merkelig å ta de mest høyrevridde landene og si at de som ikke er som dem er sosialdemokrater. Gjennomsnittet er mer nyansert enn fløyene.

 

 

Sjeldent?!

 

Flertallet av de som er på trygd har ingenting der å gjøre. Bare spør spørsmålet, er nordmenn langt sykere i dag enn de var for 30 år siden. Er Nordmenn sykere enn Japanere. Grunnen til at jeg vil kutte er fordi det hovedsakelig går til latsabber som ikke har nok viljestyrke til å jobbe.

 

En annen grunn til at jeg vil kutte, er fordi snilisme er ikke bærekraftig. Ved å gi altfor gode forhold, så mister folk viljestyrken til å arbeide. Den yngre generasjonen gjør det langt dårligere akademisk, de har langt høyere arbeidsledighet, antall som studerer høyere utdanning faller. Dette er en trend som du ser i mange land og fører etterhvert til at velferdstaten ikke kan betales for lenger. Da blir et tredje problem med velferdstaten vist.

 

Avhengighet. Folk føler at de har rett til alle slags mulige offentlige tjenester, og begynner å gjøre opprører om noen våger å kutte i tjenestene. Det er bedre at staten aldri hadde ansvar for å gi folk alt de trengte. Det er ikke statens formål. Statens formål etter min syn er å hjelpe de som trenger det og sørge for at samfunnet fungerer godt.

Nordmenn er nok ikke sykere i dag enn før nei, forskjellen er at færre blir tvunget ut i jobb. Det gjelder dessverre snyltere, men også syke. Før man hadde sykelønnsordninger måtte man jobbe selvom man var kreft eller hjertesyk f.eks, det var ikke bra. Reduserer man sykelønnen for å motivere de som egentlig bare ikke gidder, får man med dårligere ordninger for de som virkelig er syke på kjøpet. Man må heller bli flinkere til å luke ut de som ikke har noe på trygden å gjøre, man trenger ikke dårligere økonomi i tillegg når man er syk.

 

Tror også du overvurderer litt hvor lett det er å få trygd, mange som er virkelig syke bruker masse krefter på å krangle med NAV. Kjenner folk som har stått helt uten lønn i nesten et år fordi NAV rotet bort papirer og lignende.

 

Hvordan skal de gjøre det? Skal staten lage jobber som trolig samfunnet ikke trenger? Men hvorfor er det høy ungdomsarbeidsledighet i Sverige.

 

1. Fordi trygdesystemet er altfor lett å unytte og har ført til at en stor del av befolkningen har blit helt inaktive. De borgelige i Sverige har heldevis prøvd å gjøre noe med det, men å reversere slike skader tar tid.

2. Fordi det er altfor vanskelig å sparke dårlige ansatte, så arbeidsgivere er forsiktige med hvem de ansetter

3. Innvandring tar inn masse folk som ikke klarer å tilpasse seg arbeidsmarkedet.

4. Fordi minimumslønnen er for høy. Minimumslønnen kunne forsvares før, men når ungdomsgenerasjonen er betydligere svakere og innvandringen går for fullt, så kan man ikke ha så høy minimumslønn.

 

Du er kanskje ute etter noen som sier at de skal invisterer ditten og datten i jobber, men det er ikke hva som skaper jobber. Arbeidsledighet betyr at ingen er villig til å ansette en person over minimumslønn. Så hvordan skal statlige invisteringer føre til at private ansetter mer. Selvfølgelig kan man få dem alle til å jobbe for staten, men det er ikke bærekraftig. Statlige invisteringer vil ikke føre til at private skaper masse jobber (om det ikke er massiv mangel på etterspørsel), og det har historien vist godt. Sosialdemokratene førte valgkamp i 2002 om å redusere arbeidsledigheten og den gikk opp. Arbeidsledigheten i dag er nesten på samme nivå som 2006, på tross av krisen. Det tyder på at de borgelige har gjort noe korrekt.

Jeg har ikke sagt noe om at staten skal lage unødvendige jobber for å sysselsette folk, arbeidsplasser må i hovedsak skapes i det private næringsliv. Det jeg mente er at man trenger ikke å presse syke i jobb når man har arbeidsledige man heller burde fokusere på å få i jobb. Jeg støtter gode vilkår for næringslivet, senk gjerne skatten for bedrifter og gjør det lettere å ansette folk, det skaper arbeidsplasser.

 

Om du ønsker å heve skatten kan du stemme SV. Men jeg er ingen sosialdemokrat og mener heller ikke at enda høyere skatter for Norge er løsningen. Hva de rike trenger er irrelevant for meg. Det er ikke hva det handler om.

Har ikke sagt jeg ønsker å heve skatten, men jeg ønsker ikke å ødelegge sykelønnen for at jeg skal få råd til dyrere champagne i helgen. Det er flere skatter i Norge som burde senkes og omlegges, men om det står mellom lavere sykelønn eller noe høyere skatter for de rikeste, velger jeg sistnevnte. SV står ikke meg akkurat veldig nært.

 

Det er ikke slik det er i Europa. De fleste land i Europa har en tendens til å skape universielle programmer. Faktisk i mange europeriske land så er staten mer for deler av middelklassen enn de fattige. Ta f.eks. en titt på Hellas. Staten gir ekstremt høye lønninger til offentlig sektor. Hvordan tjener det de fattige? Eller ta en titt på USA. Å kutte i matkupponer er helt greit, men å kutte i medicare eller social security er umulig. Staten skal være livredderen og politimannen, ikke mamma.

 

Hva kan vi lære av østasia? De sparer f.eks. mye mer enn vi gjør. De er realister og ikke idealister. De har ikke en avhengighet til staten som vi har. De er langt mer arbeidsomme enn vi er. Det er mye vi kan lære av østasia, men det blir for mye å skrive om det her.

For høye lønninger i det offentlige har vel ikke noe med velferdstat å gjøre, men en dårlig offentlig sektor og politikere som øker lønningene til sine egne velgere. Jeg tror ikke det gjelder hele Europa. Sparing, god arbeidsmoral, mindre avhengighet til staten finner du også i Tyskland, men de har også en slags velferdsstat, bare mindre og mer privatisert enn norges.

[Gjest Slettet+9871234]

Hva kan vi lære av østasia? De sparer f.eks. mye mer enn vi gjør. De er realister og ikke idealister. De har ikke en avhengighet til staten som vi har. De er langt mer arbeidsomme enn vi er. Det er mye vi kan lære av østasia, men det blir for mye å skrive om det her.

Så vårt oljefond som FrP var mot at ble etablert er ikke sparing?

 

La

 

R=Nettonasjonalprodukt.

C=Privat konsum.

I=privat investering.

G=Offentlige utgifter = CO + IO = Offentlig konsum + Offentlig investering.

T=Skatter.

 

For ikke å komplisere abstraherer vi bort prisnivået ved å sette det til 1 så alle størrelser er reelle størrelser. Vi har også en lukket modell uten utenriksøkonomi siden det bare kompliserer ressonementet uten å tilføre noe fundamentalt nytt.

 

Følgende enkle Keynes modell

 

R=C + I + G

C=a(R-T)

I=Eksogent gitt

 

Konsumfunksjonen innsatt i generalbudsjettet gir.

 

R = aR - aT + I + G

 

R - aR=-aT + G + I

 

(1-a)R=-aT + G + I

 

R= [-a/(1-a)]T + (1/1-a)G + (1/1-a)I

 

Antar vi at a=0.75 får vi.

 

R=-3T + 4G + 4I

 

Det sier at om skattene reduseres med 100 miliarder (omtrent FrP's skattelette) som balanseres med et like stort utgiftskutt så faller brutteonasjonalproduktet også med 100 milliarder kroner.

 

Endring i R = -3(-100 milliardere) + 4(-100 milliareder)= 300 milliarder - 400 milliarder = 100 milliarder.

 

Samfunnets totale produksjon faller og dermed øker arbeidsledigheten om sysselsettingen er en positiv funksjon av produksjonen.

 

Vi kan ha overinvestering, overkunsum, men intet tyder på at vi ikke beveger oss langs en optimal konsumbane.

 

Vil du ha mer realistiske modeller kan du lese mer i

 

http://mitpress.mit.edu/catalog/item/default.asp?ttype=2&tid=8122

 

The main purpose of Lectures on Macroeconomics is to characterize and explain fluctuations in output, unemployment and movement in prices. The most important fact of modern economic history is persistent long term growth, but as the book makes clear, this growth is far from steady. The authors analyze and explore these fluctuations.

 

Topics include consumption and investment; the Overlapping Generations Model; money; multiple equilibria, bubbles, and stability; the role of nominal rigidities; competitive equilibrium business cycles, nominal rigidities and economic fluctuations, goods, labor and credit markets; and monetary and fiscal policy issues. Each of chapters 2 through 9 discusses models appropriate to the topic. Chapter 10 then draws on the previous chapters, asks which models are the workhorses of macroeconomics, and sets the models out in convenient form. A concluding chapter analyzes the goals of economic policy, monetary policy, fiscal policy, and dynamic inconsistency.

 

Jeg har ledet seminar over to kapitler i den boken i Norges Banks forskningsavdelingen. En annen meget relevant bok er:

 

http://www.amazon.com/Unemployment-Macroeconomic-Performance-Labour-Market/dp/0199279179/

 

This broad survey of unemployment is a benchmark summary of the authors position which became hugely influential. This second edition brings the analysis up to date by relating it to recent empirical developments. This book is a major source of reference for both scholars and students.

Den boken har inspirert økonomiske modeller som brukes i økonomiske analyser og prognoser i Norges Bank.

 

Jeg fester langt større lit til den enkle statiske modellen som er skissert ovenfor enn dine løse tanker tatt fra en mental modell som med overveidende sannynlighet ikke bare vil øke konjunktursvingningene, men også bidra til massearbeidsledighet og rasering av velferdsstaten som jo er en målsetting for deg.

Endret 6. januar 2012 av Slettet+9871234

[Camlon]

Blant verdens mest høyrevridde land da, men sa vel egentlig demokratier, for å være pirkete Poenget er uansett at det blir litt merkelig å ta de mest høyrevridde landene og si at de som ikke er som dem er sosialdemokrater. Gjennomsnittet er mer nyansert enn fløyene.

Demokrati fører til at landene har omtrent like modeller. Det at f.eks. USA er så fryktelig forskjellig fra f.eks. Sverige er bare en myte. De moddellene på fløyene eksisterer ikke i et ordentlig demokrati, fordi de fleste er ikke på fløyene. Det eneste landet jeg vet som er i nærheten er Taiwan, og det er fordi de prøver å være forskjellig fra Kina. Det

 

Men hva er egentlig fløyene. Hvilke land er det som er midten. Sånn ca dette er rekkefølgen fra høyrevridd til venstrevridd av demokratiske land. Hvor jeg legger mer fokus på offentlig forbruk

 

 

Taiwan

Australia

Sveits

New Zealand

Kanada

USA

Sør Korea

Irland

Danmark

Nederland

United Kingdom

Tyskland

Finland

Sverige

Norge

Israel

Hellas

Italia

Frankrike

 

 

Nå er det ganske klart at Denmark er et sosialdemokrati. Og at USA ikke er det. Mellom de landene så er det 4 land. Du kan kanskje bruke andre måleenheter, men du vil få det samme problemet. Det er altfor liten forskjell mellom danmark og USA til at man kan ha en modell som er i mellom USA og Danmark. Ergo, folger du ikke den anglo-saxon modellen så følger du den sosialdemokratiske modellen. Saken er at iforholdtil økonomi, så ønsker FRP veldig små forandringer. Du vil ikke merke økonomisk forskjell mellom en FRP-regjering og en AP-regjering. økonomik sett vil de være nesten identisk.

 

Nordmenn er nok ikke sykere i dag enn før nei, forskjellen er at færre blir tvunget ut i jobb. Det gjelder dessverre snyltere, men også syke. Før man hadde sykelønnsordninger måtte man jobbe selvom man var kreft eller hjertesyk f.eks, det var ikke bra. Reduserer man sykelønnen for å motivere de som egentlig bare ikke gidder, får man med dårligere ordninger for de som virkelig er syke på kjøpet. Man må heller bli flinkere til å luke ut de som ikke har noe på trygden å gjøre, man trenger ikke dårligere økonomi i tillegg når man er syk.

Men hvorfor skal de som virkelig syke ha rett til 100% av sin lønn. De har rett på at vi tar vare på dem, mens de er syke. Ikke å få like høy levestandar som da de jobbet.

 

Tror også du overvurderer litt hvor lett det er å få trygd, mange som er virkelig syke bruker masse krefter på å krangle med NAV. Kjenner folk som har stått helt uten lønn i nesten et år fordi NAV rotet bort papirer og lignende.

At systemet fungerer dårlig, betyr ikke at det ikke er lett å misbruke det. Når de ikke klarer en gang å gi ut pengene i tide, hvordan klarer de da kontroll?

 

 

Har ikke sagt jeg ønsker å heve skatten, men jeg ønsker ikke å ødelegge sykelønnen for at jeg skal få råd til dyrere champagne i helgen. Det er flere skatter i Norge som burde senkes og omlegges, men om det står mellom lavere sykelønn eller noe høyere skatter for de rikeste, velger jeg sistnevnte. SV står ikke meg akkurat veldig nært. \

La oss si at vi bruker pengene på infrastruktur istedenfor, så vil jeg forsatt støtte kutt. Faktisk, om pengene gikk i dass ville jeg forsatt støtte kutt. Vi kan ikke ha et system som belønner slapphet. Det er ikke bærekraftig. Vi kan heller ikke gjøre folk for avhengig av staten. Staten er livredderen, altså han redder deg men han passer ikke på deg og sørger for at du hadde det like bra som før du skadet deg.

 

For høye lønninger i det offentlige har vel ikke noe med velferdstat å gjøre, men en dårlig offentlig sektor og politikere som øker lønningene til sine egne velgere. Jeg tror ikke det gjelder hele Europa. Sparing, god arbeidsmoral, mindre avhengighet til staten finner du også i Tyskland, men de har også en slags velferdsstat, bare mindre og mer privatisert enn norges.

Det gjelder ikke hele Europa, men store deler av Europa er slik. Norge er også delevis slik, det er Tyskland også. F.eks. hvorfor har Norge et system hvor alle universitetselever får hele utdannelsen sin betalt, på tross av de blir blandt de rikeste i Norge?

 

Hvorfor er det ikke en minstesum man gir til alle pensjonister istedenfor en variabel sum etter hvor mye du har jobbet. Problemet i vesten er at store deler av befolkningen blir avhengig av staten. Om det bare var de fattige som var avhengig av staten, så ville det vært mye lettere å kutte om det var nødvendig.

Endret 6. januar 2012 av Camlon

[Gjest Slettet+9871234]

Saken er at iforholdtil økonomi, så ønsker FRP veldig små forandringer. Du vil ikke merke økonomisk forskjell mellom en FRP-regjering og en AP-regjering. økonomik sett vil de være nesten identisk.

Det er det vel bare du som mener. Og du har som mål å rive ned velferdsstaten. Det kan sammenlignes med en familierådgiver som sier at han har som mål å ødelegge familer. Velferdsteori er et stort felt innen økonomisk teori. En vanlig makroøkonomisk målsetting er velferdsmaksimering, blant annet via full sysselsetting og lav inflasjon. Jeg har ovenfor vist at din og FrPs politikk vil føre til det motsatte.

 

La oss si at vi bruker pengene på infrastruktur istedenfor, så vil jeg forsatt støtte kutt. Faktisk, om pengene gikk i dass ville jeg forsatt støtte kutt. Vi kan ikke ha et system som belønner slapphet. Det er ikke bærekraftig. Vi kan heller ikke gjøre folk for avhengig av staten. Staten er livredderen, altså han redder deg men han passer ikke på deg og sørger for at du hadde det like bra som før du skadet deg.

Hvor har du det fra? Fra den uformelle synsemodellen i eget hode? Før du fortsetter å strø ut ord i denne tråden anbefaler jeg deg å tenke mer over hva du skriver. Men jeg har ikke problemer med at en høyre mann så klart avslører seg og viser hvordan vedkommende tenker. Skremmende om mange andre i partiet har samme agenda som deg om å rive ned velferdsstaten.

[Camlon]

Så vårt oljefond som FrP var mot at ble etablert er ikke sparing?

Noe av årsaken til suksessen i Skandinavia er at man sparer mer, men jeg snakker om vesten generelt, og ikke bare Skandinavia.

 

R=Nettonasjonalprodukt.

C=Privat konsum.

I=privat investering.

G=Offentlige utgifter = CO + IO = Offentlig konsum + Offentlig investering.

T=Skatter.

 

Følgende enkle Keynes modell

 

R=C + I + G

C=a(R-T)

I=Eksogent gitt

 

Konsumfunksjonen innsatt i generalbudsjettet gir.

 

R = aR - aT + I + G

 

R - aR=-aT + G + I

 

(1-a)R=-aT + G + I

 

R= [-a/(1-a)]T + (1/1-a)G + (1/1-a)I

 

Antar vi at a=0.75 får vi.

 

R=-3T + 4G + 4I

 

Det sier at om skattene reduseres med 100 miliarder (omtrent FrP's skattelette) som balanseres med et like stort utgiftskutt så faller brutteonasjonalproduktet også med 100 milliarder kroner.

 

Endring i R = -3(-100 milliardere) + 4(-100 milliareder)= 300 milliarder - 400 milliarder = 100 milliarder.

 

Samfunnets totale produksjon faller og dermed øker arbeidsledigheten om sysselsettingen er en positiv funksjon av produksjonen.

 

Vi kan ha overinvestering, overkunsum, men intet tyder på at vi ikke beveger oss langs en optimal konsumbane.

 

Vil du ha mer realistiske modeller kan du lese mer i

 

http://mitpress.mit.edu/catalog/item/default.asp?ttype=2&tid=8122

 

Forstår du en gang keynesiansk teori? De teoriene du lager der er keynesiansk teori (langt ifra perfekt) som virker på kort sikt, ikke på lang sikt.

 

Hvis teorien du viste er korrekt, så vil økning i offentlig forbruk med skatteøkninger føre til høyere BNP, eller hva man kaller press på økonomien. Dette vil føre til at firmaene vil få problemer med å produsere nok produkter og vil sette opp prisene og BNP-en vil falle igjen. Men det er mange andre effekter som gjør kalkulasjonene dine meningsløse, f.eks. crowding out effect.

 

Iforholdtil arbeidsledighet, om teorien din er korrekt, noe den ikke er, så kan man sette ned renten og det vil ikke bli noe midertidlig fall i etterspørsel.

 

Jeg har ledet seminar over to kapitler i den boken i Norges Banks forskningsavdelingen. En annen meget relevant bok er:

 

http://www.amazon.co.../dp/0199279179/

Du klarer heller ikke å forstå at dette er bare et kortiktig lite fall i etterpørsel som lett kan veies opp med lavere rente. Og det er mange andre effekter som ikke har blitt tatt med.

 

Du har også bommet flere ganger. F.eks. ga du feil konsumformel og glemte å ta med autonomous konsum, og later som om du bare forenklet formlen. Og enda verre, du brukte marginal skatterate for å representere effektiv skatterate, og nå dette.

 

Du er en charlatan, og jeg er ikke interesert i dine røverhistorier.

 

men også bidra til massearbeidsledighet

Modellen min vil føle til lavere arbeidsledighet. De landene hvor det er mindre restriktivt arbeidsmarked har lavere arbeidsmarked. Det har jeg også data til å vise. Det er en klar korrelasjon.

Endret 7. januar 2012 av Camlon

[Camlon]

Det er det vel bare du som mener. Og du har som mål å rive ned velferdsstaten. Det kan sammenlignes med en familierådgiver som sier at han har som mål å ødelegge familer. Velferdsteori er et stort felt innen økonomisk teori. En vanlig makroøkonomisk målsetting er velferdsmaksimering, blant annet via full sysselsetting og lav inflasjon. Jeg har ovenfor vist at din og FrPs politikk vil føre til det motsatte.

Ikke alle er sosialdemokrater. Er det så vanskelig for det å respektere. Jeg trodde du var en tolerant person, siden du vil nesten ha fri innvandring til Norge.

 

Jeg har ikke som mål å maksimere offentlige tjenester. Jeg har som mål å skape et godt samfunn, og gir du folk alt de trenger så blir de avhengig av staten, og folk tåler ikke kutt. I tilegg så mener jeg prinsipielt at staten er der for å hjelpe de som sliter og holde orden i samfunnet. Jeg synes ikke staten skal være mamma.

 

Hvor har du det fra? Fra den uformelle synsemodellen i eget hode? Før du fortsetter å strø ut ord i denne tråden anbefaler jeg deg å tenke mer over hva du skriver. Men jeg har ikke problemer med at en høyre mann så klart avslører seg og viser hvordan vedkommende tenker. Skremmende om mange andre i partiet har samme agenda som deg om å rive ned velferdsstaten.

Jeg driver ikke kampanje for Høyre, så hvorfor skulle jeg bry meg.

 

Og vi ser jo hvordan det går med dine økonomiske teorier i praksis. Det er har jo vært veldig suksessfult i Europa.

[Gjest Slettet+9871234]

Forstår du en gang keynesiansk teori? De teoriene du lager der er keynesiansk teori (langt ifra perfekt) som virker på kort sikt, ikke på lang sikt.

Jeg skreller til benet på det som er fokus, skattelette kontra offentlig spleiselag og velferdsstat.

 

Hvis teorien du viste er korrekt, så vil økning i offentlig forbruk med skatteøkninger føre til høyere BNP, eller hva man kaller press på økonomien. Dette vil føre til at firmaene vil få problemer med å produsere nok produkter og vil sette opp prisene og BNP-en vil falle igjen. Men det er mange andre effekter som gjør kalkulasjonene dine meningsløse, f.eks. crowding out effect.

Det er avhengig av i konjunkturfasen vi er. Stimulans når økonomien er presset vil føre til inflasjon. Det er ikke aktulet her, ettersom jeg antar at vi er på en optimal konsumbane (det vil også si optimal sparebane, siden sparing er speilbildet til forbruk). Du har fått en seriøs kilde å bryne deg på.

 

Iforholdtil arbeidsledighet, om teorien din er korrekt, noe den ikke er, så kan man sette ned renten og det vil ikke bli noe midertidlig fall i etterspørsel.

Norge kan ikke sette renten uavhengig av landene som omgir oss. Akkurat nå betyr hensynet til valutakursen mer enn andre, ettersom der ikke er noen inflasjonsfare og det pengepolitiske mål om prisstabilitet ikke er noe problem nå. Vi har med andre ord en relativt lav rente for ikke å prise oss ut av verdensmarkedet med en altfor sterk kronekurs og forverret konkurranseevne.

 

Du har også bommet flere ganger. F.eks. ga du feil konsumformel og glemte å ta med autonomous konsum, og later som om du bare forenklet formlen. Det er ikke en forenkling. Det er feil formel. Og enda verre, du brukte marginal skatterate for å representere effektiv skatterate, og nå dette.

Alle modeller er feil. Ditt autonome konsum er are egnet til å forvirre. Det har jeg vist tidligere. Jeg bruker en modell for å gjøre mitt ressonement klarere. Som påpekt tidligere påviste Nobel pris vinner Trygve Haavelmo i det som er kalt multiplikatorvirkningen av en balansert busjettendring at virker ekspansivt når det er ledige ressurser i økonomien. Dette overser du galant og skriver

 

Du er en charlatan, og jeg er ikke interesert i dine røverhistorier.

 

men også bidra til massearbeidsledighet

 

Modellen min vil føle til lavere arbeidsledighet. De landene hvor det er mindre restriktivt arbeidsmarked har lavere arbeidsmarked. Det har jeg også data til å vise. Det er en klar korrelasjon.

Din modell. Hvor er den?

 

Mener du dine tenk på noen tall eksperiment i min første post?

 

Kaller du det en modell?

 

Hadde de tallene blitt plugget inn i en norsk økomomisk modell ville resultatet blitt katastrofalt.

 

På samme måte som personer med for høye egoer kommer til matematisk institutt for å vise at de har funnet en måte å kvadrere sirkelen på ved bruk av passer og linje blir blir oversett ville du blitt oversett om du kom til SSB eller Norges Bank med ditt talleksempel.

 

Du vil avskaffe velferdsstaten. Ingen bryr seg om hva du vil.

 

... og jeg er ikke interesert i dine røverhistorier.

 

Så slutt å svar da mann så vi kan slippe denne synsingen din?

 

Noen spørsmål du gjerne kan besvare om du fortsetter:

 

Vet du hva en økonomisk modell er?

 

Har du noen gang sett en makroøkonomisk analyse eller planleggingsmodell?

 

Vet du hvor lett det er å gi konkurrerende mer konsistente resultater?

 

Så hvor er modellen din?

 

Rettet

 

Vet du hvor lett det er gi konkurrerende mer konsistente resultater?

 

til

 

Vet du hvor lett det er å gi konkurrerende mer konsistente resultater?

 

etter svar.

Endret 7. januar 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Det er det vel bare du som mener. Og du har som mål å rive ned velferdsstaten. Det kan sammenlignes med en familierådgiver som sier at han har som mål å ødelegge familer. Velferdsteori er et stort felt innen økonomisk teori. En vanlig makroøkonomisk målsetting er velferdsmaksimering, blant annet via full sysselsetting og lav inflasjon. Jeg har ovenfor vist at din og FrPs politikk vil føre til det motsatte.

Ikke alle er sosialdemokrater. Er det så vanskelig for det å respektere. Jeg trodde du var en tolerant person, siden du vil nesten ha fri innvandring til Norge.

Gi deg. Hva har dette med innvandring å gjøre? Hvor har jeg sagt at jeg er for fri innvandring? Siter meg vennligst.

 

Og vi ser jo hvordan det går med dine økonomiske teorier i praksis. Det er har jo vært veldig suksessfult i Europa.

Vennligst ikke gi meg ansvaret for de økonomiske teorier som er brukt i andre land. Vi får holde oss til Norge.

Endret 7. januar 2012 av Slettet+9871234

[Rampage]

Hvorfor brukes konsummodellen din (Kgun) med BNP fremfor offentlige ytelser? Er år siden jeg hadde makro, men det virket rart. 100 milliarder i skattelette gir høyere konsumtilbøyelighet (og dermed produksjon på mellomlang/lang sikt) pga. at man sitter igjen med mer penger. Som igjen betyr at man kan bruke penger på det man føler man trenger selv, mer enn det staten ønsker å bruke penger på. Som både betyr at pengene blir brukt mer effektivt (i forhold til hver enkelte) og at BNP ikke faller tilsvarende kuttet.

 

Sysselsetting i seg selv er ikke nødvendigvis bra, det kommer ann på hva folk blir sysselsatt til, å sette samtlige mennesker uten jobb til å grave hull og fylle de inn igjen og lønne dem er sysselsetting, men bidrar ikke noe til BNP.

Endret 7. januar 2012 av Rampage

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg ønsker å rasere velferdstaten, men FRP har få planer om kutt.

Tror du at du får mange tilhengere i Norge?

[Gjest Slettet+9871234]

Hvorfor brukes konsummodellen din (Kgun) med BNP fremfor offentlige ytelser? Er år siden jeg hadde makro, men det virket rart.

Da burde du nok ta frem læreboka å repetere.

 

100 milliarder i skattelette gir høyere konsumtilbøyelighet (og dermed produksjon på mellomlang/lang sikt) pga. at man sitter igjen med mer penger.

Hvor har jeg skrevet det? Den marginale konsumtilbøyelighet i min modell er konstanten a.

 

Endringen i en konstant er som Camlons konsumfunksjon med konstantledd (b)

 

C=a(R-T) + b

 

lik null.

 

Bruker du den modifiserte konsumfunksjonene ovenfor blir ikke mitt resultat annerledes enn som vist ovenfor:

 

Endring i R = -3(-100 milliardere) + 4(-100 milliareder)= 300 milliarder - 400 milliarder = 100 milliarder.

 

Konstantleddet faller bort og det er dermed bare egnet til å komplisere ressonementet.

 

Jeg rendyrker en lineær konsumfunksjon. Det er for resultatet ovenfor uvesentlig om den går gjennom origo eller skjærer y-asken lenger oppe (det Camlon kaller autonomt konsum).

 

Begge er forenklede modeller, men langt bedre enn mentale modeller som antagelig ikke hadde tålt dagens lys om de ble satt på papiret.

Endret 7. januar 2012 av Slettet+9871234

[Rampage]

Hvorfor brukes konsummodellen din (Kgun) med BNP fremfor offentlige ytelser? Er år siden jeg hadde makro, men det virket rart.

Da burde du nok ta frem læreboka å repetere.

 

Har ikke læreboka her, men wikipedia-avnsittet støtter hukommelsen min:

 

The simple consumption function is shown as the affine function:

 

C = c0 + c1Yd

 

where

 

C = total consumption,

c0 = autonomous consumption (c0 > 0),

c1 is the marginal propensity to consume (ie the induced consumption) (0 < c1 < 1), and

Yd = disposable income (income after government intervention – benefits, taxes and transfer payments – or Y + (G – T)).

 

100 milliarder i skattelette gir høyere konsumtilbøyelighet (og dermed produksjon på mellomlang/lang sikt) pga. at man sitter igjen med mer penger.

Hvor har jeg skrevet det? Den marginale konsumtilbøyelighet i min modell er konstanten a.

 

Endringen i en konstant er som Camlons konsumfunksjon med konstantledd (b)

 

C=a(R-T) + b

 

lik null.

 

Bruker du den modifiserte konsumfunksjonene ovenfor blir ikke mitt resultat annerledes.

 

Du har ikke skrevet det, jeg har skrevet det, for færre skatter gir høyere konsumtilbøyelighet fordi man (private) sitter igjen med mer penger. Ifølge modellen overfor vil lavere skatter føre til høyere disponibel inntekt. Skattelette og redusering av offentlige utgifter på 100 mill vil med andre ord gi høyere privat konsum (og potensiell sparing), som hever I + C og senker G i modellen. Det er ikke gitt at 100 mill i skattelette gir 100 mill senkning i BNP.

 

Hvorfor bruker du marginal konsumtilbøyelighet som en konstant?

[Camlon]

Jeg skreller til benet på det som er fokus, skattelette kontra offentlig spleiselag og velferdsstat.

Du nevnte ikke det en gang. Du kom med noen teorier som er altfor enkle og dermed feil, som vil påvirke lite og som vil bare påvirke på kort sikt for å bevise at mine planer ikke ville fungere.

 

Det gir ingen mening.

 

Det er avhengig av i konjunkturfasen vi er. Stimulans når økonomien er presset vil føre til inflasjon. Det er ikke aktulet her, ettersom jeg antar at vi er på en optimal konsumbane (det vil også si optimal sparebane, siden sparing er speilbildet til forbruk). Du har fått en seriøs kilde å bryne deg på.

All stimulans i normale økonomier fører til noe inflasjon. Om man følger optimal sparebane eller ikke er irrelevant. Økonomier har en tendens til å konvergere mot strukturell arbeidsleighet. Ergo, om skattelettelser fører til noe lavere etterspørsel på kort sikt er irrelevant.

 

 

Norge kan ikke sette renten uavhengig av landene som omgir oss. Akkurat nå betyr hensynet til valutakursen mer enn andre, ettersom der ikke er noen inflasjonsfare og det pengepolitiske mål om prisstabilitet ikke er noe problem nå. Vi har med andre ord en relativt lav rente for ikke å prise oss ut av verdensmarkedet med en altfor sterk kronekurs og forverret konkurranseevne.

For det første er teoriene dine ingen verdi fordi de er altfor forenklet. For det andre, du kan ikke argumentere mot lavere offentlig forbruk på generelt grunnlag når det eneste du kan klare å vise er at det ikke er lurt å kutte akkuratt nå.

 

Alle modeller er feil. Ditt autonome konsum er are egnet til å forvirre. Det har jeg vist tidligere. Jeg bruker en modell for å gjøre mitt ressonement klarere.

Din modell er som å bytte ut gravitasjonsmodellen Gm1m2/r^2

med Gm1/r^2. Det gjør kalkulasjonene dine lettere, men det er ikke gravitasjonsformlen lenger. Om man skal bruke det, så må man si at m2 har unit weight og kan dermed trekkes fra. Det sa du aldri.

 

 

Din modell. Hvor er den?

 

Mener du dine tenk på noen tall eksperiment i min første post?

 

Kaller du det en modell?

http://www.thefreedictionary.com/model

 

A schematic description of a system, theory, or phenomenon that accounts for its known or inferred properties and may be used for further study of its characteristics:

 

Hadde de tallene blitt plugget inn i en norsk økomomisk modell ville resultatet blitt katastrofalt.

Nei, det ville det ikke. Bare fordi du sier det, gjør det ikke riktig. Det er mange land som har gjort som jeg ønsker uten katostrofale konsekvenser. Det har hatt positive konsekvenser.

 

blir blir oversett ville du blitt oversett om du kom til SSB

Det er ikke rart. Det er samme organisasjon som har underestimert innvandringen hvert år for å kunne lure befolkningen til å akseptere høyere innvandring.

 

Jeg vet ikke helt hva det har med saken å gjøre?

 

Så slutt å svar da mann så vi kan slippe denne synsingen din?

Jeg skriver at jeg ikke er interesert i høre på deg skryte av deg selv. Ønsker du å skryte av deg selv, vil jeg heller foreslår at du betaler for en annonse i Aftenposten.

 

Noen spørsmål du gjerne kan besvare om du fortsetter:

 

Vet du hva en økonomisk modell er?

 

Har du noen gang sett en makroøkonomisk analyse eller planleggingsmodell?

 

Vet du hvor lett det er gi konkurrerende mer konsistente resultater?

1. Ja

2. Ja

3. Beklager, gir ingen mening.

Endret 7. januar 2012 av Camlon

[Gjest Slettet+9871234]

Har ikke læreboka her, men wikipedia-avnsittet støtter hukommelsen min:

 

The simple consumption function is shown as the affine function:

 

C = c0 + c1Yd

 

Det er min funksjon om du setter

 

c0 = b

 

c1 = a

 

yd = R - T = Disponibel inntekt.

 

La oss ikke krangle om å bruke ulike bokstaver i alfabetet for å beskrive ulike størrelser.

 

Hvorfor bruker du marginal konsumtilbøyelighet som en konstant?

Den marginale konsumtilbøyelighet er en konstant i vanlige statiske keynes modeller.

 

Neste steg er dynamiske modeller hvor tiden innføres som egen størrelse og man opererer med differens (diskret tid) eller differensialligninger (kontinuerlig tid). Dette er gjort i Boken av Blanchard og Fischer sitert ovenfor.

 

Modeller med tidsvarierende parmetre representererer en ytterligere kompilkasjon.

 

Jeg ser ingen grunn til å sette a = f(t) der t = tiden. Kompliserer ytterligere.

 

Man kan også innføre ulik konsumtilbøyelighet a(i) for gruppe i. Ikke nødvendig her for å vise at multiplikatorvirkningen av offentlige utgifter enn multiplikatorvirkningen av skattelette. Googel også Haavelmos teorem for ytterligere forklaring:

 

Haavelmo theorem balanced budget change multiplier

Endret 7. januar 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg skreller til benet på det som er fokus, skattelette kontra offentlig spleiselag og velferdsstat.

Du nevnte ikke det en gang. Du kom med noen teorier som er altfor enkle og dermed feil, som vil påvirke lite og som vil bare påvirke på kort sikt for å bevise at mine planer ikke ville fungere.

 

Det gir ingen mening.

Så får du vise virkningene av ditt forslag i opprinnelig post satt inn i en enkel modell. Jeg har vist med en meget enkel modell at skattelette balansert med like stort utgiftskutt gir økt arbeidsledighet og dermed mindre velferd. Jfr. Haavelmos teorem vist til ovenfor.

 

Noen spørsmål du gjerne kan besvare om du fortsetter:

 

Vet du hva en økonomisk modell er?

 

Har du noen gang sett en makroøkonomisk analyse eller planleggingsmodell?

 

Vet du hvor lett det er gi konkurrerende mer konsistente resultater?

 

1. Ja

2. Ja

3. Beklager, gir ingen mening.

 

Skrev du

 

3. Beklager, gir ingen mening.

 

på grunn av at jeg utelot en bokstav, å i mitt spørsmål? Jeg kommenterer ikke dine skrivefeil da det florerer med dem.

 

Jeg kan presisere ytterligere:

 

Vet du hvor lett det er å gi konkurrerende mer konsistente resultater basert på en mental modell enn de som følger av en formalisert matematisk modell?

 

Hvor mange ligninger greier du å holde i hodet på en gang? Jeg tviler på at du greier en statisk.

 

Du har ikke vist noe som helst man kaster ut en rekke påstander. Like lett som det er for Høyre og FrP å bruke penger de ikke har for å kjøpe stemmer når de er i opposisjon.

 

Jeg spør igjen.

 

Hvor er din modell og hvordan viser den at det du skriver er riktig når tallforslaget ditt som nevnes i opprinnelig post settes inn i modellen?

 

Let opp Nobel pris vinner haavelmos ovennevnte teorem og si hva om er galt med det.

 

Jeg venter ikke noe fornuftig svar, men en fortsatt strøm med ord.

Endret 7. januar 2012 av Slettet+9871234

[Camlon]

Det er du som hevder at min forslag vil føre til katastrofe. Jeg kan bare peke på at det er mange land som har gjennomført mine forslag og de er ikke katastrofer.

 

Bevisbyren ligger altså på deg.

[Gjest Slettet+9871234]

Det er du som hevder at min forslag vil føre til katastrofe. Jeg kan bare peke på at det er mange land som har gjennomført mine forslag og de er ikke katastrofer.

 

Bevisbyren ligger altså på deg.

 

Et sitat

 

Det gjelder om å sno seg gjennom verden sa ormen.

er på sin plass.

 

Hvor er din modell?

Endret 7. januar 2012 av Slettet+9871234