Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?

[granny]

Beklager - men dette blir litt sånn: "hvis bare jeg hadde hatt Røkke til far isteden for deg så hadde livet mitt vært så uendelig mye bedre for da hadde jeg fått alt opp i hendene helt av seg selv og sluppet å gjøre noe som helst.." Jeg tror hver og en må gjøre det beste ut av det livet de har fått og vi har faktisk mye å lære av våre "små søsken" Hadde enda de "vellykkede" hatt den samme livsgleden, ærligheten og herligheten som disse mennskene er utstyrt med så hadde verden vært et bedre sted å leve Og siden disse menskene ut i fra din mening jo mangler evnen til å se sin egen situasjon så er det vel ikke noe problem for dem heller? De lever det livet de har fått og er fornøyd med det og er det da synd på dem?

Edit: Dette var en kommentar til trådstarter sitt innlegg til meg

Endret 13. oktober 2011 av granny

[After Dark]

Det er ingen i denne tråden som ønsker å avlive folk med Downs Syndrom. Det vi diskuterer er hvorvidt det er moralsk eller etisk å velge det bort.

 

I min oppfatning er dette helt baklengs. Det som burde diskuteres er hvorfor folk ønsker å sette mennesker med lidelser til verden dersom det kan unngås.

 

Jeg synes det er umoralsk og egoistisk å velge å sette barn med f.eks Downs til live dersom man har et valg.

 

Så enig som det går ann å bli! Jeg fatter virkelig ikke hvordan folk kan ønske å dømme et uskyldig barn til noe sånt!

[granny]

Det er ingen i denne tråden som ønsker å avlive folk med Downs Syndrom. Det vi diskuterer er hvorvidt det er moralsk eller etisk å velge det bort.

 

I min oppfatning er dette helt baklengs. Det som burde diskuteres er hvorfor folk ønsker å sette mennesker med lidelser til verden dersom det kan unngås.

 

Jeg synes det er umoralsk og egoistisk å velge å sette barn med f.eks Downs til live dersom man har et valg.

 

Så enig som det går ann å bli! Jeg fatter virkelig ikke hvordan folk kan ønske å dømme et uskyldig barn til noe sånt!

Jeg savner fortsatt et godt svar på hva "noe sånt" er for noe? HVA er det som er så forferdelig med å ha downs syndrom som gjør at dere har så sterke meninger? Og da mener jeg sett fra de som faktisk har syndromet sitt ståsted og ikke fra de som mener at det ikke skal være plass for å være annerledes her i verden.

[Nesa_til_Nuffene]

Vel jeg har sagt det jeg har å si å innlegget mitt er vel egoistisk det også for jeg er jo egoistisk så tror jeg takker for meg!

[After Dark]

Til dere som argumenterer for at ekstra oppfølging vil fikse saken for downsbarna så har samfunnet problemer bare med å følge opp friske og raske barn. Ta en titt her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1340805&st=0

[BuffyAnneSummers]

Til dere som argumenterer for at ekstra oppfølging vil fikse saken for downsbarna så har samfunnet problemer bare med å følge opp friske og raske barn. Ta en titt her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1340805&st=0

 

Det er ikke de samme ressursene og avdelingene som tar for seg de to individuelle gruppene, så det å sammenligne dem blir for dumt. Barnevernet trenger mer ressurser, og må GJØRES OM på grunn av et så tungt system at de aller fleste slutter i jobben etter 2 år. Dette er IKKE saken for andre instanser som vil hjelpe barn, unge og voksne som har ett handicap.

[After Dark]

Det er dette som skremmer meg så med denne diskusjonen og også med de mulighetene vi nå har fått til å kunne teste foster for ulike feil og mangler... jeg synes det er helt greit at man har fått et valg - MEN er livredd for at det neste skrittet vil bli det du nå snakker om! At man ikke lenger har et valg men at det blir et KRAV at man skal fjerne alle slike såkalte uønskede individer!!

 

Det som skremmer meg er at ingen av dem som forsvarer å få barn med downs syndrom ser ut til å prioritere utifra barnet, men bare utifra seg selv! Greit nok, man ønsker å få barn og opplever den største lykken i livet når man får vite om graviditeten enten det en er enslig kvinne eller et par. Men får man så vite at barnet kommer til å bli født med downs syndrom er det utrolig at alt man tenker på er at man vil elske barnet uansett og vil kunne gi det nok hjelp og oppfølging. Tenk på hvor mye mer styr og vanskeer det vil bli for barnet å lære noe og på alle de mulige yrkene barnet vil være uaktuel i bare for å komme med to eksempler. Tenk på hvor mye mer strevsom hverdag barnet får pga. problemer med å lære de enkleste ting.

 

Om det er akkurat egoistisk å føde når man vet at barnet vil ha downs syndrom slik enkelte i tråden hevder har jeg ikke tatt stilling til, men at man utelukket tenker på seg selv framfor hva slags liv barnet får synes jeg er grusomt av enn! Fosteret har ikke begynt på livet her på jorden og vil ikke merke at det blir abortert. Tenk på hvor mye mer du kan gi et friskt barn og hvor mye mer det vil oppleve... Det er virkelig en god handling!

[BuffyAnneSummers]

Dessuten så er det de SAMME avdelingene og menneskene som tar for seg rehabilitering av ''friske'' mennesker som tar for seg de som har alle andre typer medfødte handikapp, så skal vi kutte i det tilbudet for å puste liv i en død instutisjon som trenger en omfattende omgjøring? Ja jøss!

[BuffyAnneSummers]

Det som skremmer meg er at ingen av dem som forsvarer å få barn med downs syndrom ser ut til å prioritere utifra barnet, men bare utifra seg selv! Greit nok, man ønsker å få barn og opplever den største lykken i livet når man får vite om graviditeten enten det en er enslig kvinne eller et par. Men får man så vite at barnet kommer til å bli født med downs syndrom er det utrolig at alt man tenker på er at man vil elske barnet uansett og vil kunne gi det nok hjelp og oppfølging. Tenk på hvor mye mer styr og vanskeer det vil bli for barnet å lære noe og på alle de mulige yrkene barnet vil være uaktuel i bare for å komme med to eksempler. Tenk på hvor mye mer strevsom hverdag barnet får pga. problemer med å lære de enkleste ting.

 

Om det er akkurat egoistisk å føde når man vet at barnet vil ha downs syndrom slik enkelte i tråden hevder har jeg ikke tatt stilling til, men at man utelukket tenker på seg selv framfor hva slags liv barnet får synes jeg er grusomt av enn! Fosteret har ikke begynt på livet her på jorden og vil ikke merke at det blir abortert. Tenk på hvor mye mer du kan gi et friskt barn og hvor mye mer det vil oppleve... Det er virkelig en god handling!

Jeg skjønner hva du vil fram til her, JEG GJØR FAKTISK DET selv om du tror noe annet, men det blir feil av deg å påstå noe så bastant om livskvaliteten til noen andre uten at du er i situasjonen selv. Det finnes de som har downs og andre handikapp som ønsker at de ikke var født, det er klart, men denne gruppen er IKKE represantiv for resten, og det burde da ikke være en grunn til hvorfor man skal kunne påstå at abort da er bedre for barnets skyld.

 

Mange ''friske'' skulle og ønske at de ikke var født.. skal vi konkludere med at om man føder i det hele tatt så ønsker man ikke det beste for sitt barn på grunn av en BEGRENSET gruppe med mennesker som skulle ønske de ikke var født?

 

Og en annen ting: ALT vi gjør i livet er egoistisk, så det er liten vits i å spille på egoisme. Om man beholder barnet, aborterer det, om det så er friskt eller ei, det hele handler om egoisme.

[Nesa_til_Nuffene]

Det er dette som skremmer meg så med denne diskusjonen og også med de mulighetene vi nå har fått til å kunne teste foster for ulike feil og mangler... jeg synes det er helt greit at man har fått et valg - MEN er livredd for at det neste skrittet vil bli det du nå snakker om! At man ikke lenger har et valg men at det blir et KRAV at man skal fjerne alle slike såkalte uønskede individer!!

 

Det som skremmer meg er at ingen av dem som forsvarer å få barn med downs syndrom ser ut til å prioritere utifra barnet, men bare utifra seg selv! Greit nok, man ønsker å få barn og opplever den største lykken i livet når man får vite om graviditeten enten det en er enslig kvinne eller et par. Men får man så vite at barnet kommer til å bli født med downs syndrom er det utrolig at alt man tenker på er at man vil elske barnet uansett og vil kunne gi det nok hjelp og oppfølging. Tenk på hvor mye mer styr og vanskeer det vil bli for barnet å lære noe og på alle de mulige yrkene barnet vil være uaktuel i bare for å komme med to eksempler. Tenk på hvor mye mer strevsom hverdag barnet får pga. problemer med å lære de enkleste ting.

 

Om det er akkurat egoistisk å føde når man vet at barnet vil ha downs syndrom slik enkelte i tråden hevder har jeg ikke tatt stilling til, men at man utelukket tenker på seg selv framfor hva slags liv barnet får synes jeg er grusomt av enn! Fosteret har ikke begynt på livet her på jorden og vil ikke merke at det blir abortert. Tenk på hvor mye mer du kan gi et friskt barn og hvor mye mer det vil oppleve... Det er virkelig en god handling!

MEn å sitte igjen med en følelse av savn det er helt greit? Når da foreldrene får barn nr to sitter ved kjøkkenborde eller leker i stua eller går tur å tenker " DET MANGLER ETT BARN HER" DET er helt greit? Vet du den jævla følelsen der kommer jeg aldri til å ville oppleve jeg har ei venninne jeg som abborterte å ho sitter igjen med den følelsen hver eneste dag når ho ser på det andre barnet sitt å ser at det mangler ett barn til! Du er bare kynisk!

[granny]

Det er dette som skremmer meg så med denne diskusjonen og også med de mulighetene vi nå har fått til å kunne teste foster for ulike feil og mangler... jeg synes det er helt greit at man har fått et valg - MEN er livredd for at det neste skrittet vil bli det du nå snakker om! At man ikke lenger har et valg men at det blir et KRAV at man skal fjerne alle slike såkalte uønskede individer!!

 

Det som skremmer meg er at ingen av dem som forsvarer å få barn med downs syndrom ser ut til å prioritere utifra barnet, men bare utifra seg selv! Greit nok, man ønsker å få barn og opplever den største lykken i livet når man får vite om graviditeten enten det en er enslig kvinne eller et par. Men får man så vite at barnet kommer til å bli født med downs syndrom er det utrolig at alt man tenker på er at man vil elske barnet uansett og vil kunne gi det nok hjelp og oppfølging. Tenk på hvor mye mer styr og vanskeer det vil bli for barnet å lære noe og på alle de mulige yrkene barnet vil være uaktuel i bare for å komme med to eksempler. Tenk på hvor mye mer strevsom hverdag barnet får pga. problemer med å lære de enkleste ting.

 

Om det er akkurat egoistisk å føde når man vet at barnet vil ha downs syndrom slik enkelte i tråden hevder har jeg ikke tatt stilling til, men at man utelukket tenker på seg selv framfor hva slags liv barnet får synes jeg er grusomt av enn! Fosteret har ikke begynt på livet her på jorden og vil ikke merke at det blir abortert. Tenk på hvor mye mer du kan gi et friskt barn og hvor mye mer det vil oppleve... Det er virkelig en god handling!

Så du mener faktisk at ikke noe liv er bedre en et litt vanskelig liv? Vanskelig for hvem? Igjen ønsker jeg svar på hvordan du underbygger at mennesker med downs syndrom synes at de har et så forferdelig liv?

[After Dark]

Når jeg leser litt gjennom tråden nå så kommer jeg på en ting.. Dette er en av de få tingene som skiller oss fra dyrene. Dyr dreper instinktivt sitt avkom hvis det er noe galt med det.. jeg trodde vi hadde kommet litt lengere enn det, spesielt siden vi har redskapene og ressursene til å gi dem ett verdig liv. Dyr kan ikke det.

 

Vi kan gi dem et liv ja, men ikke et slikt vi kan gi friske og raske barn. Så hvorfor "forvise" noen til å leve et liv med en lidelse når man kan fjerne vedkommende raskt og smertefritt allerede før han eller henne blir født? Hvordan du vil sammenligne dette med dyrenes verden og dem blant dyreartene som dreper eget avkom er for meg en stor gåte!

 

Syns fremdeles ikke at de som ikke ønsker ett barn med downs burde bli stigmatisert fordi hun ikke tror hun vil takle det, men jeg er også imot at vi skal stigmatisere de som ønsker å beholde det, noe flere her i tråden aktivt gjør ved å påstå at det moralsk forkastelig å sette ett liv til verden. Det er dere som er forkastelige, og jeg blir faktisk fysisk kvalm av tråden.

 

Som sagt ville jeg valgt å prioritere utifra barnets beste og ikke utifra de voksnes ønske om å få barn. Har man tatt abort en gang er det forøvrig ikke umulig å bli gravid igjen og forhåpentligvis da få et barn uten lidelser av noe slag.

 

At du kaller folk som vil prioritere det kommende barnet først for forkastelige er det man bør bli kvalm av!

[granny]

Når jeg leser litt gjennom tråden nå så kommer jeg på en ting.. Dette er en av de få tingene som skiller oss fra dyrene. Dyr dreper instinktivt sitt avkom hvis det er noe galt med det.. jeg trodde vi hadde kommet litt lengere enn det, spesielt siden vi har redskapene og ressursene til å gi dem ett verdig liv. Dyr kan ikke det.

 

Vi kan gi dem et liv ja, men ikke et slikt vi kan gi friske og raske barn. Så hvorfor "forvise" noen til å leve et liv med en lidelse når man kan fjerne vedkommende raskt og smertefritt allerede før han eller henne blir født? Hvordan du vil sammenligne dette med dyrenes verden og dem blant dyreartene som dreper eget avkom er for meg en stor gåte!

 

Syns fremdeles ikke at de som ikke ønsker ett barn med downs burde bli stigmatisert fordi hun ikke tror hun vil takle det, men jeg er også imot at vi skal stigmatisere de som ønsker å beholde det, noe flere her i tråden aktivt gjør ved å påstå at det moralsk forkastelig å sette ett liv til verden. Det er dere som er forkastelige, og jeg blir faktisk fysisk kvalm av tråden.

 

Som sagt ville jeg valgt å prioritere utifra barnets beste og ikke utifra de voksnes ønske om å få barn. Har man tatt abort en gang er det forøvrig ikke umulig å bli gravid igjen og forhåpentligvis da få et barn uten lidelser av noe slag.

 

At du kaller folk som vil prioritere det kommende barnet først for forkastelige er det man bør bli kvalm av!

Det sies da ikke noe sted? Heller tvert i mot!

[Hanske]

Tangerudbakken danner et veldig galt bilde. Langt fra alle med down syndrom er så glade i hverdagen sin. Mange er rett og slett deprimerte. De skjønner at de er annerledes, blir mobbet og klarer ikke leve noe godt liv. Jeg skal ikke dømme noen, men i mine øyne er det like egoistisk å bringe et barn med downs til verden, som det er å ta abort når du finner ut om barnets tilstand.

Så med dette mener du at alle såkalte "normale" er glad i hverdagen sin, ikke blir mobbet og ikke er deprimerte? Mennesker med handecap - uansett av hvilken grad er like forskjellige som alle oss andre og takk for det! Tenk så kjedelig hvis alle hadde vært like :-)

 

Du har misforstått innlegget.

[granny]

Tangerudbakken danner et veldig galt bilde. Langt fra alle med down syndrom er så glade i hverdagen sin. Mange er rett og slett deprimerte. De skjønner at de er annerledes, blir mobbet og klarer ikke leve noe godt liv. Jeg skal ikke dømme noen, men i mine øyne er det like egoistisk å bringe et barn med downs til verden, som det er å ta abort når du finner ut om barnets tilstand.

Så med dette mener du at alle såkalte "normale" er glad i hverdagen sin, ikke blir mobbet og ikke er deprimerte? Mennesker med handecap - uansett av hvilken grad er like forskjellige som alle oss andre og takk for det! Tenk så kjedelig hvis alle hadde vært like :-)

 

Du har misforstått innlegget.

Da bør du jo forklare hva du mener? Jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede i snart 20 år og vet utmerket godt at de har opp og ned dager som alle oss andre, men jeg har faktisk enda ikke møtt noen av de som har gitt utrykk for at de ikke ville ønsket å ha levd. Tvert i mot så viser de en livsglede som mange av oss andre kunne misunne dem og ikke minst - de klager langt mindre en andre på bagateller. Jeg er imidlertid fullt klar over at det for foreldrene er en økt belastning å ha et "annerledes" barn, men denne tråden vinkler det dit at det er best for "barna" at de ikke hadde fått lov å bli født og det blir for meg helt feil.

[After Dark]

At de ikke selv har klagd over tilstanden er uvesentlig ved mindre de er helt klar over hva slags tilstand de er født med i motsetning til alle andre.

[BuffyAnneSummers]

At de ikke selv har klagd over tilstanden er uvesentlig ved mindre de er helt klar over hva slags tilstand de er født med i motsetning til alle andre.

 

Ser du ikke hvor idiotisk det høres ut..? Da faller bort argumentet ditt med at vi ikke tenker på barnets beste, for her bryr du deg tydeligvis ikke om hva de selv har å si om sin egen situasjon.

[After Dark]

Selvsagt bryr jeg meg. Og jeg tar med det at de ikke klarer å vurdere det 100% selv nettopp pga. hemningen. Så nei, det er ikke mine argumenter som er idiotiske her.

[BuffyAnneSummers]

Selvsagt bryr jeg meg. Og jeg tar med det at de ikke klarer å vurdere det 100% selv nettopp pga. hemningen. Så nei, det er ikke mine argumenter som er idiotiske her.

 

De er i bedre stand til å vurdere sin egen livskvalitet enn det du er bare av den enkle grunnen at det er DE som må leve livet de har fått, og det er i bunn og grunn deres livskvalitet sett fra deres eget perspektiv som teller og som du baserer hele din argumentasjon rundt.

Hvis de da selv mener at de lever ett godt liv så hvem i helvete er du til å påstå noe annet om deres eget liv?

[granny]

Selvsagt bryr jeg meg. Og jeg tar med det at de ikke klarer å vurdere det 100% selv nettopp pga. hemningen. Så nei, det er ikke mine argumenter som er idiotiske her.

Og hvem skal vurdere det? Om ikke de psykisk utviklingshemmede selv! Ihvertfall ikke du som tydeligvis ser på dem som idioter uten noen verdi i det hele tatt! Som sagt før: Sett deg inn i en sak før du kommer med slike tåplige påstander! Hvor mange med downs har du spurt hvordan har det? Du vil bli overrasket over hvor reflekterte mange er over sin egen situasjon!