Lord Augustface

[Lord Britishface]

OK, som Beethoven til romantikken, da. Tokien til high fantasy, Hamsun til modernismen, John Locke til opplysningstiden.

[Tomeito]

Kult og variert til nå. Hyggelig at du lot Milo Goes To College være igjen til meg.

[Illuminant]

Sonic Youth = Fantastisk!

[Lycantrophe]

OK, som Beethoven til romantikken, da. Tokien til high fantasy, Hamsun til modernismen, John Locke til opplysningstiden.

Høy fem.

[Lord Britishface]

1987: Dinosaur Jr. - You're Living All Over Me

 

Hadde det ikke vært for Dinosaur Jr. ville jeg sikkert gitt faen og tatt tre Sonic Youth-album på rad. Enda godt vi har Lou, Murph og Mascis – åttitallets nest viktigste band. Albumet høres ut som det er spilt inn på en kassettspiller, Mascis bryr seg ikke så veldig om småtterier som å synge rent og Murph tror jeg har plassert trommesettet på helt feil sted i rommet. Lou gjør enkelt og greit jobben sin, som bassister alltid gjør. Det hele er bråkete, ubalansert og skarpt, men det er så mye følelse i gitarspillingen og den slepende vokalen at resultat er direkte vakkert, og melodiene rocker noe uforskammet. Resultatet er et av tiårets beste, hvis ikke det beste, album.

 

(embedding disabled )

 

Som et plaster på såret for at dere måtte åpne en helt ny tab for å høre skal dere også få et lite utdrag fra et intervju av Mascis.

http://www.youtube.com/watch?v=V-G7OMnV478

Endret 7. august 2011 av Lord Britishface

[Vowels]

Både Sonic Youth og Dinosaur Jr. skivene er jævelig bra. Tommel opp :--D

[gard.]

Sonic Youth, The Fall og Dinosaur Jr. - fett!

Jesus og co. skal sjekkes ut!

Endret 7. august 2011 av blade-bunny

[Lord Britishface]

1988: Public Enemy - It Takes a Nation of Millions to Hold Us Back

 

Samme hvor bra det er så kan jeg ikke poste bare post-punk og alt rock, så nå som jeg midlertidig skifter spor, hvorfor ikke gjøre det med tidenes beste og viktigste hip-hop-album? Musikken er kompakt og voldsom, med tydelige doser funk og en innovativ bruk av sampling. Tekstene vitner om en klar visjon og samfunnsviten, presentert med styrke og intelligens, og fremførelsen like så. Det er et kombinert musikalsk mesterverk og politisk manifest.

 

Endret 8. august 2011 av Lord Britishface

["""]

Hohoh! Jævlig bra skive, men den er selvfølgelig langt ifra å være tidenes beste hiphop-skive. Men drøyt fet uansett.

[Lord Britishface]

1989: Beastie Boys - Paul's Boutique

 

Never been dumped 'cause I'm the most mackinest

Never been jumped 'cause I'm known the most packinest

 

Unnskyld til Pixies, men jeg tror alt rock-scenen har fått sin representasjon for nå, og slutten av åttitallet var en regelrett gullgruve av hip-hop-klassikere, og Beastie Boys var ikke langt unna å toppa heile driden. Paul's Boutique er det perfekte eksempelet på at sampling er en kunstform i seg selv (og et av de siste, siden plateselskapene innså at det var store penger å tjene, og dermed gikk rettens vei for å få betalt), og så fullpakket av referanser til hendelser, personer og populærkultur at du bruke månedsvis på å grave gjennom alt. Når det i tillegg er utrolig morsomt og har, ifølge selveste Chuck D fra nevnte Public Enemy, de beste beatene i bransjen, da blir resultatet storslått.

 

[Lord Britishface]

Jeg er klart over at det har blitt dårlig med det annonserte "unngå det opplagte", men jeg lover at det vil bedre seg nå som vi nærmere oss nyere tider og diskoteket mitt vokser.

 

1990: John Zorn - Naked City

 

Albumet er en blanding av originale Zorn-komposisjoner og cover av filmmusikk (samt én jazz-standard), fremført i en fusjon av jazz, grindcore, metal, country og et utall andre sjangre som ofte bare kan høres i noen få sekunder, før de forsvinner i et hav av støy. Naked City er forbløffende originalt, teknisk imponerende og uendelig givende. Det er så godt som umulig å forstå hvor vidt albumet spenner uten høre hvert eneste spor.

 

 

Flere klipp:

 

 

 

 

Endret 10. august 2011 av Lord Britishface

[Filmvenn]

Kan vel si at Paul's Boutique er den beste Beastie Boys-plata? Veldig mye jeg har likt godt før, og et par jeg ikke har hørt så særlig på før her som jeg har begynt å like etter denne lista.

 

Skal følge med på denne videre.

[SirUstinov]

Public Enemy!! Ville satt den på 1990 selv med Fear of a Black Planet.

[Lord Britishface]

1991: Slint - Spiderland

 

Albumet best kjent for å være det albumet som burde være bedre kjent. Spiderland kickstartet hele post-rock-sjangeren, og sounden – krystallklar, minimalistisk, kompleks og quiet/loud på et vis som aldri før hadde blitt gjort – inspirerte en hel generasjon av musikere.

 

 

NB! Bedre på tiende gjennomhøring enn første.

Endret 11. august 2011 av Lord Britishface

[internaut]

Supert valg for 1991 og definitivt ett av de største post-rock albumene. Jeg er enig med deg i at det ikke virker så utrolig på første gjennomhøring, litt tørt, men man blir kjapt moden på det.

[Vowels]

Finfint valg, hørt altfor lite på Spiderland egentlig. Setter den på nå :--D

[Lord Britishface]

1992: Kyuss - Blues for the Red Sun

 

UNNSKYLD JEG KAN IKKE HØRE DEG OVER LYDEN AV ROCK

 

Endret 12. august 2011 av Lord Britishface

[internaut]

Den beste skiva uten tvil fra Kyuss og stoner-rockens Første Mosebok, to tomler opp!

Endret 12. august 2011 av freeman87

[gard.]

Spiderland er sabla bra, og for lite kjent. Tommel opp!

 

Kyuss har jeg til gode å sjekke ut. Skal gjøres

[mpolden]

Kyuss er gull. Blues for the Red Sun er jo lett den beste plata deres, selv om Welcome to Sky Valley også er ganske solid.