Datalagringsdirektivet - Den dagen privatlivet og personvernet forsvant.

[del_diablo]

AHP3475: Hadde det vært så enkelt.

Det har vært mistanke over lenger tid, med småbeviser på siden. For bedriften sin side så var det bare en bekreftelse, og ikke et fellende bevis.

Jeg er enig i at ethvert ulovelig bevis ikke skal være et bevis.

[Getingar]

Inget rike kan undfly världsherraväldet. Nordanrikena äro endast judens slavar och mjölkkor.

Bereden eder på datalagring och övervakning à la storbrittanien.

 

Steg ett söndra och härska är genomfört. Nästa steg är maktövertagande.

[snartenkt]

Kravet om 4 års strafferamme er en ren løgn.

 

https://nytale.wordpress.com/2011/01/17/de-32-unntakene/

Hva slags unntak er dette? Hva er de unntatt fra?

[Bozzeye]

Kravet om fire års strafferamme.

[snartenkt]

Kravet om fire års strafferamme.

Dette klarer ikke jeg å finne i selve dokumentet. Hvor står det?

[Blåbær]

Les om det her:

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3057128.ece?utm_source=twitterfeed&utm_medium=laconi

[Rudde]

Les om det her:

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3057128.ece?utm_source=twitterfeed&utm_medium=laconi

 

Ja for det er jo lettere å spørre om tilgivelse en tillatelse....

 

Fuckers!

[snartenkt]

Les om det her:

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3057128.ece?utm_source=twitterfeed&utm_medium=laconi

Hvor? Jeg fant ikke dette med at kravet om fire års strafferamme er løgn.

[Blåbær]

Storberget skriver også at det kun er politiet som skal ha tilgang til informasjonen om «det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år». Heller ikke dette er korrekt.

 

- Hovedregelen er fire år, sier Moland Pedersen og vedgår at det er over 30 unntaksbestemmelser

 

- Og lovforslaget legger også opp til at private skal få tilgang til informasjonen.

[snartenkt]

Storberget skriver også at det kun er politiet som skal ha tilgang til informasjonen om «det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år». Heller ikke dette er korrekt.

 

- Hovedregelen er fire år, sier Moland Pedersen og vedgår at det er over 30 unntaksbestemmelser

 

- Og lovforslaget legger også opp til at private skal få tilgang til informasjonen.

Men hvor står disse bestemmelsene beskrevet?

[Alt-Ctrl]

Skulle hatt noen med makt som hadde turt å si akkurat det de mente.

 

 

 

 

[Turtlefence]

Fy flate han var god til å prate for seg.

[dravisher]

Storberget skriver også at det kun er politiet som skal ha tilgang til informasjonen om «det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år». Heller ikke dette er korrekt.

 

- Hovedregelen er fire år, sier Moland Pedersen og vedgår at det er over 30 unntaksbestemmelser

 

- Og lovforslaget legger også opp til at private skal få tilgang til informasjonen.

Men hvor står disse bestemmelsene beskrevet?

Jeg er også interessert i å se nøyaktig hvor i loven det fremkommer at påtalemyndighetene kan få utlevert data uten at de må gå via domstol. Så vidt jeg har fått med meg så er det kriminalitet av typen listet opp i artikkel 2 i 2002/584/JHA som er valgt som unntakene, men jeg har ikke lyktes i å finne det i selve loven (har lett f.eks. i prop. 50).

[ShadowMaster]

Utlevering til private i prop 49 som er den som er vedtatt, se punkt 14.5.3 som lyder

14.5.3 Om bruk av trafikkdata som bevis i sivile saker

Departementet legger til grunn at de begrensninger i adgangen til trafikkdata og lokaliseringsdata som skal gjelde for andre myndigheter enn Finanstilsynet, jf. ovenfor for så vidt gjelder trafikkdata, også bør gjelde i sivile saker. Det innebærer at tvisteloven § 22-3 bør endres slik at den taushetsplikt som gjelder for tilbyderne i medhold av ekomloven § 2-9 for så vidt gjelder trafikkdata og lokaliseringsdata, skal gjelde uten mulighet for at Post- og teletilsynet eller eventuelt retten kan oppheve denne. Dette er i tråd med prinsippet om at dataene lagres for kriminalitetsbekjempende formål.

Samtidig bør dagens adgang til å få utlevert abonnementsopplysninger, herunder også elektronisk kommunikasjonsadresse, beholdes jf. kapittel 14.2.2. Dette er mer alminnelige opplysninger som likevel kan ha stor betydning i private saker, typisk for å avsløre hvem som står bak immaterialrettskrenkelser, jf. ovennevnte kjennelse fra Høyesterett i den såkalte Altibox-saken. Her slo domstolen fast at retten med hjemmel i tvisteloven kapittel 28 sammenholdt med tvisteloven § 22-3, kan tillate at visse opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt etter ekomloven, sikres som bevis utenfor rettssak. Slike data er underlagt et mindre strengt vern, jf. Høyesteretts syn om at «denne type opplysninger ved strafferettslig etterforskning har et svakere vern enn for eksempel trafikkdata» (dommen avsnitt 41). I begrunnelsen slutter Høyesterett seg videre til lagmannsrettens lovforståelse om at private bør få tilgang til slike opplysninger for å ha mulighet til å fremme erstatningssøksmål uavhengig av sakens strafferettslige side (i avsnitt 52):

«Lagmannsrettens flertall har også som et vesentlig moment, vist til at Internett på mange måter fungerer tilnærmet på linje med ordinær telefonbruk, og at dette tilsier at brukerne forventer at deres bruk er skjermet for offentlig innsyn. Flertallet mente videre at den omstendighet at ankemotpartene ikke har meldt forholdet til politiet ikke kan tillegges vekt når siktemålet med begjæringen er å fremskaffe grunnlag for et erstatningskrav for krenkelsene av deres rettigheter. Flertallet oppsummerer sitt syn slik:

‘Etter en samlet vurdering – blant annet særlig hensyntatt at det dreier seg om en handling som antas å være både straffbar og erstatningsbetingende, politiets manglende prioritering av slike saker, den omstendighet at abonnenten av den aktuelle IP-adressen ikke kan ha en berettiget forventning om rettsstridig bruk av denne og de motstridende hensyn som er nevnt over – kan ikke flertallet se at det vil være uforholdsmessig å gi Sandrew m.fl. tilgang til identiteten til abonnenten av den aktuelle IP-adressen.’»

Departementet foreslår ikke endringer i tvisteloven § 22-3 annet ledd. Dette innebærer at Post- og teletilsynets fritak fra taushetsplikten som utgangspunkt fortsatt er et vilkår for at retten kan tillate at abonnements- eller brukerdata føres som bevis under sivile søksmål.

 

Merk her at det er Post og Teletilsynets tillatelse, og ikke en rettskjennelse som skal til for at private, deriblant advokatkontoret simonsen osv, får tilgang til abbonements opplysninger.

 

Prop 49 i sin helhet http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-49-l-20102011.html?id=627826

Lovendringer som følge av Prop 49: http://lovdata.no/ltavd1/filer/nl-20110415-011.html

 

Les også Advokat Jon Wessel-Aas sin artikkel om utelevering i forbindelse med sivile søksmål: http://www.uhuru.biz/?p=250

 

Prop 49 punkt 12.6 nevner unntakene fra krav om 4 års strafferamme som er skjult bak paragrafer i lovtekstendringene

 

I både straffeprosessloven § 210 b om trafikkdata og § 210 c om basestasjonssøk foreslås dessuten tilføyd en uttømmende oppregning av straffebud som har en lavere strafferamme enn henholdsvis 4 år eller mer eller 5 år eller mer. Felles

for disse bestemmelsene er at de gjelder forhold

som vil kunne være særlig vanskelige å etterforske uten tilgang til data. Generelt har en sett hen

til hvilke bestemmelser som er føyd til i kapittelet

om kommunikasjonskontroll i strpl kap 16 a (strpl

§ 216 a og 216 b).

Til straffeprosessloven § 210 b foreslås tilføyd:

– Straffeloven 1902 §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90: åpenbare statshemmeligheter

– Straffeloven 1902 §§ 270 første ledd nr. 2, 145

annet ledd, 145 a, 145 b, 190 a: datakriminalitet

– Straffeloven 1902 §§ 162 og 162 b: narkotikalovbrudd, herunder doping

– Straffeloven 1902 §§ 104 a annet ledd og 162 c:

danne kriminelle forbund

– Straffeloven 1902 §§ 201 a, 203, 204 a: grooming, seksuelle overgrep mot barn, barneporno

– Straffeloven 1902 § 317 jf. §§ 162: hvitvasking

av utbytte fra narkotikahandel etc.

– Straffeloven 1902 § 390 a: forstyrrelse av privatlivet

– Utlendingsloven § 108 fjerde ledd: menneskesmugling

Til straffeprosessloven § 210 c foreslås tilføyd:

– Straffeloven 1902 §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90: åpenbare statshemmeligheter

– Straffeloven 1902 §§ 162 og 162 b: narkotikalovbrudd, herunder doping

– Straffeloven 1902 §§ 104 a annet ledd og 162 c:

danne kriminelle forbund

– Straffeloven 1902 § 317 jf. § 162: hvitvasking av

utbytte fra narkotikahandel etc.

– Utlendingsloven § 108 fjerde ledd: menneskesmugling

 

 

Til straffeprosessloven § 210 c foreslås tilføyd:

– Straffeloven 1902 §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90: åpenbare statshemmeligheter

– Straffeloven 1902 §§ 162 og 162 b: narkotikalovbrudd, herunder doping

– Straffeloven 1902 §§ 104 a annet ledd og 162 c:

danne kriminelle forbund

– Straffeloven 1902 § 317 jf. § 162: hvitvasking av

utbytte fra narkotikahandel etc.

– Utlendingsloven § 108 fjerde ledd: menneskesmuglin

[dravisher]

Fint innlegg ShadowMaster, men anngående disse tilfellene hvor 4/5 års strafferamme ikke kreves kan jeg ikke se at domstolskontroll også fjernes. Vet du (eller noen andre) noe mer om akkurat den biten?

[ShadowMaster]

Det er ikke et særtrekk for unntakene at domstolskontroll bortfaller, men for all kriminalitet omfattet av DLD, men da kun for abbonent data. Mtp. sivile søksmål er det dog hovedsakelig unntakene som er mest relevant for hvermansen siden det er her man finner unntak som data relatert kriminalitet som også inbefatter piratkopiering som sannsynligvis er hvor man vil komme til å se mest av de sivile søksmålene. Merk at trafikkdata alltid krever domstolskontroll og så vidt jeg kan se kun kan benyttes av politiet.

[snartenkt]

Supre greier, ShadowMaster. Dette er nyttig lesestoff.

[dravisher]

Det er ikke et særtrekk for unntakene at domstolskontroll bortfaller, men for all kriminalitet omfattet av DLD, men da kun for abbonent data. Mtp. sivile søksmål er det dog hovedsakelig unntakene som er mest relevant for hvermansen siden det er her man finner unntak som data relatert kriminalitet som også inbefatter piratkopiering som sannsynligvis er hvor man vil komme til å se mest av de sivile søksmålene. Merk at trafikkdata alltid krever domstolskontroll og så vidt jeg kan se kun kan benyttes av politiet.

Alltid domstolskontroll? Det er i såfall en lettelse. I hw.no sin artikkel stod det at:

Men, det er hele 32 men. Det er nemlig så mange som 32 unntaksbestemmelser fra regelen om at en rettslig kjennelse må til. Disse bestemmelsene er definert i nok et EU-direktiv, nærmere bestemt i artikkel 2 i den europeiske arrestordren (direktiv 2002/584/RIA).

 

Unntakene slår i kraft om lovbruddet kan straffes med tre år eller lengre i fengsel. Legg merke til at kravet om strafferamme i disse tilfellene er senket med ett til to år, samtidig som kravet om en tur innom domstolen er frafalt.

[snartenkt]

Det er det jeg også lurer på, dravisher. Jeg mistenker at artikkelforfatteren har misforstått. Unntakene gjelder tydeligvis strafferamme, ikke krav til domstolskjennelse.

 

Eller?

[Blåbær]

Korrekt.