Melk og frukten blir dyrere!

[DaddyYankee]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10006424

 

Hva mener dere? Det blir jo ikke såpass dyr, 1-2kr mer, men allikevel. Ting og tang blir dyrere for hverdag som går, og melk og frukt er sunt! Det burde bli billigere, slik at folk spiser/drikker det enda mer enn til vanlig.

 

Ohh, gud! Jeg tror jeg må be pappa og mamma å handle melk fra sverige neste gang de drar ditt.

[H80]

Det er snakk om noen få prosent økning i prisene til forbruker, ikke stort mer enn den årlige prisøkningen på andre varer og tjenester i samfunnet.

 

Hva mener du, burde bøndene få mindre betalt for produktene sine? Eller burde de få mer statstøtte? Eller bør vi åpne for mer import og fjerne toll på matvarer slik at prisene går ned og bøndene må legge ned produksjonen fordi den blir ulønnsom?

 

Mat er ganske billig i Norge sett i forhold til husstanders gjennomsnittlige inntekt. Vi bruker en en mindre andel av inntekten vår på mat enn de som bor i de fleste andre land. Også svenskene bruker en større andel av sin inntekt på mat enn det vi gjør.

 

 

[ole_marius]

3 alternativ. Reduser avgiftene

 

Ah.. Husker da jeg kunne kjøpe boller med rosiner til 2,50, dog så koster de 8 kr nå..

[Quote]

Så lenge det er lønnsomt for bøndene å drive melkeproduksjon, så er det det viktigste. Jeg er født og oppvokst på landet. Da jeg var liten (er 17 år nå), så var det melkeproduksjon på nesten hver gård i bygda. Nå er det ingen igjen. Dette kommer av at det rett og slett ikke har vært lønnsomt å drive gårdsbruk.

[WarpX]

Synes ikke jeg bruker penger på annet enn mat, jeg. Skulle vært sånn at jo rikere du er, jo mer koster maten.

[Yavel]

selv om maten er dyrere i kroner og øre, så bruker vi mindre i prosent av lønna vår på mat

[Gavekort]

Snakk om mafiavirksomhet.

[Feltherre]

Kan anbefale denne tråden: Bønder og statlig sponsing.

[sinnaelgen]

hva er det matmomsen egentlig skal dekke ?

 

selv om det ikke er så mange kronene så kan de likevel være det som gjør maten for kostbar for mange

[Blåbær]

Momsen skal dekke statens utgifter.

[Simen1]

G: Fjerne matmomsen? Du mener vel likebehandle matvarer med andre varer og dermed sette momsnivået likt for alle varer?

 

Elgen: Inntektskatt, moms, skatt på fortjeneste osv er en rekke måter å kreve inn penger til staten på. Inntektene skal selvsagt betale utgiftene til sykehus, skoler, veier, flyplasser, havner, broer, tunneler, rettsvesen, politi, brannvesen, forsvar, osv. Det er ikke nødvendigvis noen direkte kobling mellom inntektskilder og utgiftsposter fordi det er ugunstig å ta direkte betaling fra "kundene" av de offentlige tjenestene.

[Simen1]

Nå begynner avsporingen å ta av så jeg skal nøye meg med en kort og forhåpentligvis avsluttende kommentar på avsporingen.

 

Lik mva på alle varer er rettferdig og skaper ikke urettferdige konkurransevilkår mot andre typer varer. Derfor bør det være likt. Spesielt viktige varer kan subsidieres på langt bedre måter enn gjennom mva-reduksjon. F.eks har vi i Norge det sånn at fattige får trygd til å dekke innkjøp av essensielle varer som mat og medisiner. Rike får ikke tilsvarende statlig støtte. Med mva-reduksjon ville de fattige og rike blitt like mye subsidiert på mat og medisiner og det er åpenbart dyrere enn å bare trygde de fattige slik at de kan kjøpe disse basisvarene.

 

Når det gjelder Canada så må du se mva opp mot velferdsnivået og lønnsnivå. I Norge har vi et bedre velferdsystem enn i Canada og høyere lønnsnivå gjør at hver velferdstjeneste koster staten mer penger. I tillegg tror jeg vi har mer idiotisk penger ut av vinduet-politikk enn Canada, men jeg kan ikke nok om Canadas politikk til å være sikker på det.

 

Så vil jeg prøve å komme tilbake på riktig spor. Hvorfor har vi den nevnte selvmotsigelsen over? Avismediet blir subsidiert for at folk skal bli opplyste, men opplysning gjennom NRK utløser en regning på ~2400 kr i året. Hvor er logikken?

Endret 19. august 2010 av Simen1

[sinnaelgen]

når jeg leser de 2 siste innleggene dine Simen1 (spesielt det siste) så er det noen ting der som jeg ikke får helt til å stemme.

 

hvis mat momsen taes bort så får de fattigste bedre råd til skikkelig mat.

Det finnes det en del som må ha økonomisk støttet. den støtten de får ligger helt i grenseland.

Kiwi hadde for en stund siden en kampanje som skulle få flere til å kjøpe frukt og grønsaker.

Målet var tilsynelatende å få fjernet moms på frukt og grønt

Hvis man tar det til etterretning så er prisen på frukt og grønt noe høy, noe som går utover de som vil leve sunt men samtidig har dårlig råd

 

 

hvis de som er fattige får støtte til medisiner og andre ting som skal hjelpe på helsen ( som de ellers ikke har råd til) hvordan henger det da sammen at det finnes uavhentede medisiner på apotekene som de ikke har råd til å betale ?

 

 

Hva er poenget med å skule statens avgifter ?

hadde det ikke vær bedre om man fikk hvite hava vær eneste krone ble brukt til ?

[Simen1]

hvis mat momsen taes bort så får de fattigste bedre råd til skikkelig mat.

og de rike, og alle et sted i mellom fattig og rik. En sånn løsning er som å gi penger til alle og en hver fordi det blant annet hjelper noen fattige. Derfor er det mye lurere å støtte de fattige ved å gi målrettet støtte direkte til de og ikke til "alle og en hver" slik mva fungerer.

 

Vi har også et gradvis skattesystem med null skatt til alle som tjener under ~75 000 kr og deretter gradvis økende prosentvis skatt jo mer man tjener. Det er slik man støtter fattige, så kan de fattige selv velge hva som er essensielt og ikke. Dersom tamponger er essensielt den ene dagen og sokker uten hull den andre dagen så hjelper det fint lite med mva-reduksjon på andre typer varer. Ser man på kostnaden av å hjelpe alle med mva-reduksjon vs kostnaden av å hjelpe kun de som trenger det så er det klart at mva-reduksjon blir langt dyrere. Staten har alt for mange gode formål å bruke pengene på så vi kan ikke sløse de bort på alt for kostbare tiltak når det finnes billigere tiltak som hjelper like bra eller bedre. Trygd er jo langt bedre enn mva-fritak fordi staten betaler hele varen, ikke bare mva-beløpet for den fattige.

 

Kiwi vil ha bort fruktmomsen fordi de kan ta fetere marginer på frukt uten at folk synes det er dyrt. Det hjelper veldig mye bedre når staten betaler 100% av maten til den fattige gjennom trygd enn om de betaler 12% av maten til absolutt alle.

 

Hva er poenget med å skule statens avgifter ? hadde det ikke vær bedre om man fikk hvite hava vær eneste krone ble brukt til ?

Jepp. Helt enig. mva-fritak er en slik skjult kostnad som man ikke finner nevnt hverken på inntektsiden eller utgiftsiden av statsbudsjettet. Det samme gjeler mvafritaket til aviser, bøker og NRK-lisensen. Den kommer heller ikke fram noen steder på statsbudsjettet og er dermed ikke synlig når man skal forhandle hvilke poster som skal økes og minkes i budsjettforhandlingene.

[G]

Har kopiert innholdet i spoileren under fra en annen tråd, da den passer bedre i denne tråden.

 

 

Simen1 skrev:

G: Fjerne matmomsen? Du mener vel likebehandle matvarer med andre varer og dermed sette momsnivået likt for alle varer?

 

Elgen: Inntektskatt, moms, skatt på fortjeneste osv er en rekke måter å kreve inn penger til staten på. Inntektene skal selvsagt betale utgiftene til sykehus, skoler, veier, flyplasser, havner, broer, tunneler, rettsvesen, politi, brannvesen, forsvar, osv. Det er ikke nødvendigvis noen direkte kobling mellom inntektskilder og utgiftsposter fordi det er ugunstig å ta direkte betaling fra "kundene" av de offentlige tjenestene.

 

G skrev:

Jeg mener i utgangspunktet at momsen (MVA) må være lik, men for noen viktige varetyper som mat, apotekvarer og kanskje noen få andre ting, så kan de simpelthen innføre null moms.

 

Det vil gjøre disse varene billigere til forbruker, når konkurransen virker som best. For hvilken kjøpmann vil ikke benytte en sånn gylden mulighet for å være den billigste som så igjen selger flest varer? Kun den grådige, som ikke har sett potensiale mener nå jeg!

 

Merverdiavgiften må Stortinget endre på. Jeg ønsker ikke høyere merverdiavgift enn 25 prosent. Faktisk er 25 % veldig høyt om en sammenlikner for hva andre land klarer å drive statens økonomi med.

 

Kan ta Canada som eksempel land. De har høyere populasjon enn oss, hvor Norge har omtrent 12,7 mennesker per kvadratkilometer og Canada har omtrent 3,43 mennesker per kvadratkilometer.

 

Norge har som kjent 25 % MVA, mens en av de dyrere provinsene å leve i som f.eks. British Colombia har 12 % slik skatt på varer, de kaller det for HST, PST og GST. Hvor det ser ut til at HST er 12 % (som er total skatt for dette), som kan brytes ned til 5 % PST (Provincial Sales Tax) og 7 % GST (Goods and Services Tax). HST står for Harmonized Sales Tax.

 

Alberta har tradisjonellt vært lav på slik skatt. Husker den var på 7 %, og om tabellen i lenken nedenfor stemmer så er den 5 % nå. Er ikke skråsikker på om det er sant. Men uansett, så er Alberta en av de beste provinsene å bo i materiellt sett. Det er også oljeprovinsen for Canada og de har supert åkerland for bøndene, pluss skog og fjell i tillegg.

 

Oversikt for Canada:

http://www.cra-arc.gc.ca/tx/bsnss/tpcs/gst-tps/rts-eng.html

 

Grunnen for å sammenlikne oss med Canada kan f.eks. være at de også har en råvareøkonomi som motor for sin økonomi. En kan også trekke frem at de er like vestlige som oss, og sånn sett likner på oss. I tillegg har vel både Norge og Canada raget høyt på listen over land som er best å leve i. Norge har hatt førsteplassen, Canada har hatt førsteplassen, men dette veksler for hver gang det blir utført undersøkelse på dette.

 

Lenke1, Lenke2

 

 

Canada er 3 land høyere på listen enn Norge for dette året sett alene.

 

Oppfordring, ikke bli kornbonde i Canada. Selvmordsraten blant disse er skyhøy. De har meget varierende innkomst per år. Av og til dumpes (ødelegges) kornet bare for å holde prisene høye nok. Men det er mange andre fine yrker. En tommelfingerregel for Canada er at jo bedre stilling jo enklere er det å overleve. Folk som jobber bak kassen i butikk sliter med å ha det så fett som en nordmann med tilsvarende yrke. Så alt er ikke helt rosenrødt. Men det er mange mange andre fordeler. Det er jeg overbevist om.

 

Nå gadd jeg bare ta ett land som jeg kjenner bittelitt som ett eksempel. Jeg er overbevist om at vi kan lete fram andre fine land å sammenlikne oss med.

 

Simen 1 skrev:

Nå begynner avsporingen å ta av så jeg skal nøye meg med en kort og forhåpentligvis avsluttende kommentar på avsporingen.

 

Lik mva på alle varer er rettferdig og skaper ikke urettferdige konkurransevilkår mot andre typer varer. Derfor bør det være likt. Spesielt viktige varer kan subsidieres på langt bedre måter enn gjennom mva-reduksjon. F.eks har vi i Norge det sånn at fattige får trygd til å dekke innkjøp av essensielle varer som mat og medisiner. Rike får ikke tilsvarende statlig støtte. Med mva-reduksjon ville de fattige og rike blitt like mye subsidiert på mat og medisiner og det er åpenbart dyrere enn å bare trygde de fattige slik at de kan kjøpe disse basisvarene.

 

Når det gjelder Canada så må du se mva opp mot velferdsnivået og lønnsnivå. I Norge har vi et bedre velferdsystem enn i Canada og høyere lønnsnivå gjør at hver velferdstjeneste koster staten mer penger. I tillegg tror jeg vi har mer idiotisk penger ut av vinduet-politikk enn Canada, men jeg kan ikke nok om Canadas politikk til å være sikker på det.

 

Så vil jeg prøve å komme tilbake på riktig spor. Hvorfor har vi den nevnte selvmotsigelsen over? Avismediet blir subsidiert for at folk skal bli opplyste, men opplysning gjennom NRK utløser en regning på ~2400 kr i året. Hvor er logikken?

 

Lik mva på alle varer er rettferdig og skaper ikke urettferdige konkurransevilkår mot andre typer varer. Derfor bør det være likt. Spesielt viktige varer kan subsidieres på langt bedre måter enn gjennom mva-reduksjon. F.eks har vi i Norge det sånn at fattige får trygd til å dekke innkjøp av essensielle varer som mat og medisiner. Rike får ikke tilsvarende statlig støtte. Med mva-reduksjon ville de fattige og rike blitt like mye subsidiert på mat og medisiner og det er åpenbart dyrere enn å bare trygde de fattige slik at de kan kjøpe disse basisvarene.

 

Når det gjelder Canada så må du se mva opp mot velferdsnivået og lønnsnivå. I Norge har vi et bedre velferdsystem enn i Canada og høyere lønnsnivå gjør at hver velferdstjeneste koster staten mer penger. I tillegg tror jeg vi har mer idiotisk penger ut av vinduet-politikk enn Canada, men jeg kan ikke nok om Canadas politikk til å være sikker på det.

 

Så vil jeg prøve å komme tilbake på riktig spor. Hvorfor har vi den nevnte selvmotsigelsen over? Avismediet blir subsidiert for at folk skal bli opplyste, men opplysning gjennom NRK utløser en regning på ~2400 kr i året. Hvor er logikken?

Og jeg kommer med ett nytt svar på Simen1's innlegg:

 

Av og til må du også gi de samme godene til de rike. Det er jo også en rettferdig tankegang.

 

Å leve på trygd med dagens satser er for veldig mange veldig hardt og for noen blir det uoverkommelig alt etter situasjonen. Dette er også ett helsemessig spørsmål. Det går inn på folk mentalt, for de er i en fortvilt situasjon hvor de aldri ser at de går klar og får hode over vannet igjen. Dette kan forsvares delvis gjennom visse undersøkelser som er utført på at folk med høyere utdannelse lever lengre. Men, her tør jeg ikke konkludere med at det nødvendigvis henger slik sammen. Det var føles riktig og logisk ut, ihvertfall for meg.

 

Konkurransevridende? Hva med konkurransefordelene dette legger opp til, og da ser jeg meg nødt til å forklare litt:

 

Flere kjøpmenn vil med null matmoms se fordelen av å bytte levebrød. Og vi vil få flere matvareutsalg, som gir sterkere konkurranse i markedet. Jeg kan for eksempel ikke helt forstå at melk skal være så dyrt som det en gang har blitt. Omtrent ingen butikker velger å gå med tilbud på en slik vare i dag. Bare når datoen går ut, kommer de med halv pris, eller så kaster de varen. (Hos kiwi kan du tjene penger som kunde på at datoen går ut, som ett unntak). Vi har i dag veldig mange matvarekjeder som har for sterk regulering på prisene til at de noen gang vil bli anstendige nok. En kan shoppe etter tilbud da. Om de finnes, og det krever mer planlegging for forbrukeren

 

Er enig i at at vi nok har "idiotisk penger ut av vinduet politikk" i Norge.

 

Å gi litt tilbake til alle, og spesiellt de fattige vil merke at forskjellen blir stor. Spesiellt fattige småbarnsfamilier med mange barn.

 

Vi ønsker oss jo en sterk arbeidsstyrke, og da stimulerer det til at folk velger å lage barn når det er rimelig å fø dem opp. Selv om få tenker slik, så tror jeg tanken streifer folk innimellom. Som med: Søren så dyrt det er å ha unger. Vi vil også trenge mindre arbeidsinnvandring med å bringe flere egne barn til verden. Ett alternivt stimuli på den fronten kunne være å redusere byråkratiet med å adoptere barn fra den tredje verden, og forsøke så godt en kan å gjøre det billigere å få til, om mulig.

 

 

Oppsop av eventuelle senere svar fra den andre tråden:

 

når jeg leser de 2 siste innleggene dine Simen1 (spesielt det siste) så er det noen ting der som jeg ikke får helt til å stemme.

 

hvis mat momsen taes bort så får de fattigste bedre råd til skikkelig mat.

Det finnes det en del som må ha økonomisk støttet. den støtten de får ligger helt i grenseland.

Kiwi hadde for en stund siden en kampanje som skulle få flere til å kjøpe frukt og grønsaker.

Målet var tilsynelatende å få fjernet moms på frukt og grønt

Hvis man tar det til etterretning så er prisen på frukt og grønt noe høy, noe som går utover de som vil leve sunt men samtidig har dårlig råd

 

 

hvis de som er fattige får støtte til medisiner og andre ting som skal hjelpe på helsen ( som de ellers ikke har råd til) hvordan henger det da sammen at det finnes uavhentede medisiner på apotekene som de ikke har råd til å betale ?

 

 

Hva er poenget med å skule statens avgifter ?

hadde det ikke vær bedre om man fikk hvite hava vær eneste krone ble brukt til ?

 

hvis mat momsen taes bort så får de fattigste bedre råd til skikkelig mat.

og de rike, og alle et sted i mellom fattig og rik. En sånn løsning er som å gi penger til alle og en hver fordi det blant annet hjelper noen fattige. Derfor er det mye lurere å støtte de fattige ved å gi målrettet støtte direkte til de og ikke til "alle og en hver" slik mva fungerer.

 

Vi har også et gradvis skattesystem med null skatt til alle som tjener under ~75 000 kr og deretter gradvis økende prosentvis skatt jo mer man tjener. Det er slik man støtter fattige, så kan de fattige selv velge hva som er essensielt og ikke. Dersom tamponger er essensielt den ene dagen og sokker uten hull den andre dagen så hjelper det fint lite med mva-reduksjon på andre typer varer. Ser man på kostnaden av å hjelpe alle med mva-reduksjon vs kostnaden av å hjelpe kun de som trenger det så er det klart at mva-reduksjon blir langt dyrere. Staten har alt for mange gode formål å bruke pengene på så vi kan ikke sløse de bort på alt for kostbare tiltak når det finnes billigere tiltak som hjelper like bra eller bedre. Trygd er jo langt bedre enn mva-fritak fordi staten betaler hele varen, ikke bare mva-beløpet for den fattige.

 

Kiwi vil ha bort fruktmomsen fordi de kan ta fetere marginer på frukt uten at folk synes det er dyrt. Det hjelper veldig mye bedre når staten betaler 100% av maten til den fattige gjennom trygd enn om de betaler 12% av maten til absolutt alle.

 

Hva er poenget med å skule statens avgifter ? hadde det ikke vær bedre om man fikk hvite hava vær eneste krone ble brukt til ?

Jepp. Helt enig. mva-fritak er en slik skjult kostnad som man ikke finner nevnt hverken på inntektsiden eller utgiftsiden av statsbudsjettet. Det samme gjeler mvafritaket til aviser, bøker og NRK-lisensen. Den kommer heller ikke fram noen steder på statsbudsjettet og er dermed ikke synlig når man skal forhandle hvilke poster som skal økes og minkes i budsjettforhandlingene.

 

 

 

Endret 19. august 2010 av G

[pk2010]

Hva med å tja, f.eks holde inflasjonen i sjakk? Prisen på varer og tjenester stiger fortere enn det generelle lønnsnivået.

[G]

Inflasjonen ja. Det er ett interessant spørsmål, som jeg ikke er ekspert på. Men jeg mener at det ville vært ille om vi overdrev og drepte inflasjonen, da økonomien i ett land er ganske avhengig av å ha litt inflasjon.

 

Hvor mye som er sunt å ha i inflasjon får økonomer svare på. Det finnes økonomi-tråder på forumet. Blant annet en som kalles Den store Aksjetråden. Kanskje ikke helt ideell tråd, men det diskuteres mye makro relatert økonomi der også. Absolutt interessant ting som dukker opp innimellom.

Endret 19. august 2010 av G

[Simen1]

Så lenge det er lønnsomt for bøndene å drive melkeproduksjon, så er det det viktigste. Jeg er født og oppvokst på landet. Da jeg var liten (er 17 år nå), så var det melkeproduksjon på nesten hver gård i bygda. Nå er det ingen igjen. Dette kommer av at det rett og slett ikke har vært lønnsomt å drive gårdsbruk.

Hvis jeg vil drive en eller annen ulønnsom bedrift, skulle jeg også bare mast på staten om å få nok penger til at det ble lønnsomt?

 

Evt. hvis alle i landet betalte 1 krone til meg hvert år (det er jo helt overkommelig) så hadde jeg blitt rik og svært fornøyd.

 

Poenget mitt er at man ikke bør se isolert på "lønnsomhet" for egoisten (den som kun tenker på seg selv), men se på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der kommer bøndene særdeles dårlig ut. Samfunnsøkonomisk er det vanvittig lønnsomt å fjerne absolutt alle subsidier og tollmurer på matvarer. Da får man frigjort ca 12 milliarder kroner i året på statsbudsjettet, importerte matvarer vil spare den norske befolkning for ca 13 milliarder kroner i året og ca 50 000 bønder vil flyttes over til trygd i første omgang (som koster samfunnet ca 4 milliarder i året). Siden bønder er meget god arbeidskraft så vil de aller fleste få jobb. Jobber som betaler skatter og avgifter til samfunnet. Etter en overgangsperiode (med arbeidsledighetstrygd) så vil 25 milliarder på utgiftsiden av statsbudsjettet bli til 50 000 * ~150 000 kr/år = 7,5 milliarder kroner på inntektsiden av statsbudsjettet. Fra -25 til +7,5 er 32,5 milliarder kroner i året i forskjell.

 

Pengene kan f.eks gå til å ruste opp infrastruktur (veier, strøm, internett, kloakk) i distriktene, samt skoler, bygdefestlokaler, flyplasser i distriktene, flere kulturtilbud, gangveger, osv. 32,5 milliarder kroner i året er ikke til å kimse av. Det er godt over 6000 kr per person i hele landet eller godt over 70 millioner kroner i året til hver eneste kommune.

 

Det er slike regnestykker for samfunnsøkonomi som får bøndene til å fossro bort til argumenter som forsyningssikkerhet og kulturlandskap.

Endret 20. august 2010 av Simen1

[pk2010]

Verdsett bondens arbeid.

[Simen1]

Antyder du at jeg ikke gjør det?

 

Som jeg skriver i innlegget over så er bønder meget god arbeidskraft. De har dessverre valgt et yrke som gir dem alt for dårlig betalt fordi de naturlig nok konkurrerer med bønder som tjener ennå mindre. Så hvem har jeg mest sympati med? Bøndene i Norge som tjener nok til å leve nogen lunde som andre yrkesgrupper i Norge, eller de bøndene som er så uheldige å bo utenfor Norges grenser og må jobbe ennå hardere for en brøkdel av inntektene norske bønder har? Sympatien går selvsagt til de som har det verst. De har det verst fordi norsk landbrukspolitikk straffer dem med skyhøye tollmurer dersom de prøver å selge varene til det norske markedet.

 

Et lite unntak fra de vanvittige tollmurene er bønder i noen av de aller fattigste landene i verden. Dette er forhandlet fram mellom landbrukspolitikere og politikere som styrer med ulands-støtte. Hjelp til selvhjelp er en god metode å drive ulands-støtte på fordi man lærer folk å klare seg selv, i stedet for å bli avhengig av gaver fra rike land. Problemet er bare at landbrukspolitikerne fryktet konkurranse og bare godtok at land som i praksis eksporterer nesten ingenting fikk tollfritak. Andre land som ikke er direkte lutfattige og sulterammede, men som likevel kunne hatt godt av å selge mat til oss sperres kunstig ute av markedet. Land som Polen, Tsjekkia, Finland, Irland, og mange andre. Bønder som lever under langt dårligere forhold enn norske bønder.

 

Bønder er bønder, uansett om de jobber på den ene eller andre siden av den usynlige røde tråden du ser på kartet. Begynn å verdsett bøndene på den andre siden også!

 

Verdsett mennesker for å være mennesker. Ikke for hvilken side av grensen de bor på.