Norsk brød kosthold HELT PÅ TRYNE?

[TheFighter94]

Ok?

 

Var det ikke du som var helt imot lavkarbo? Men samma det. La oss si at du veide sånn 53kg før du startet og etter 5 dager på en lavkarbo diet så har du gått ned mot 49kg. Det er forsåvidt vann og glukose du har gått ned i vekt på.

 

Og før du anbefaler noe så må du nesten prøve det ut noen par månder eller to. Det tar uansett ca 7-14 dager å switche over på forbrenningsmekamisken.

 

edit: Pollador du var raskere enn meg, pff

 

Jo, var det... men etter va folk sier etter at de har prøvd det ut, så tenkte jeg at jeg kunne prøve det ut, det sa jo jeg over her

Sorry for at jeg anbefalte det, er bare ganske overrasket over at jeg har gått ned 2kg etter 2 dager.

[TheFighter94]

Jeg bare følger rådene. For å få frem sixpacken hjelper det ikke å trene situps for harde livet, men du må ned i fettprosent. Og for å si det sånn, jeg har ikke tenkt å ligge på 48 kg, men erstatte fettet med muskler.

[Knife]

Du klarer ikke å erstatte fettet med muskler og ligge på den samme vekten. Du finner nok ut av det

[Plecto]

Du klarer ikke å erstatte fettet med muskler og ligge på den samme vekten. Du finner nok ut av det

 

En lavkarbo diett gjør akkurat det for veldig mange.

[wingeer]

I denne tråden, som alle andre tråder rundt dette emnet, virker det å være veldig mange misforståelser/mistydninger osv.

Jeg tenkte jeg kanskje skulle prøve å greie opp i noen av temaene som har blitt diskutert i denne tråden. For det første må jeg bare si at jeg ikke har veldig mye peiling på diabetes, og lar heller plecto stå for den delen da det virker som om han er bedre kjent på dette emnet.

En ting jeg vet er at karbohydrater kan øke blodsukkeret. Om en da ser på årsaken til diabetes, kan det vel ikke være mye annet enn overload av karbohydrater. Da er det vel logisk å kunne trekke en konklusjon at karbohydrat-kost KAN føre til diabetes. Hva som skjer når en først har pådratt seg diabetes er jeg ikke den rette mannen å spørre.

Når sant skal sies, er det da stor forskjell på karbohydrater. Det virker som om de fleste som går god for at brød er sunt, kan ha misforstått dette, eller evt spiser et sunt brød. I de fleste butikk-kjøpte brød er det store mengder av hvetemel, vegetabilske oljer og faktisk sirup for å få brødet til å virke mørkere/grovere. DETTE er ikke et sunt brød! Et sunt brød er et surdeigsbrød bakt av f.eks rug. Det hersker ingen tvil om at fullkorn er den beste korntypen. Denne typen brød kan brukes til å supplementere kostholdet, men burde heller ikke stå for mesteparten av inntaket vårt. Så hva burde da stå for mesteparten av kostholdet vårt? Mitt svar, er frukt. Gjennom frukt får en et stort inntak av vitaminer og mineraler. De har hvertfall fått den rett, 5 om dagen (gjerne mer) er bra for kroppen. Det er derfor jeg sier at riktig korntyper kan brukes til å supplementere de dagene en ikke får spist nok frukt. Såvidt jeg vet, rett meg om jeg tar feil, har heller ikke frukt generelt stor virkning på blodsukkeret.

 

Jeg leste også at eleganten skrev noe slikt som:

""Mennesket trenger ikke karbohydrater for å overleve, men hjernen og immunforsvaret stimuleres godt av denne energiformen."

Til det har jeg en ting å si; fytinsyre. Fytinsyre er en syre som finnes i korn, belgfrukter, nøtter og frø. Blir ikke disse kornartene med fytinsyre tilberedt ordentlig, vil fytinsyren blokkere vårt opptak av livsviktige mineraler. Dette henger nøye sammen med hvorfor surdeigsbrød er optimalt. I surdeigsprosessen blir det laget enzymer, som for øvrig ikke finnes i mennesker, som kan bryte ned disse syrene. Det gjør at alt egentlig burde prepareres riktig, for optimalt inntak av mineraler og vitaminer gjennom korn, nøtter, belgfrukter og frø.

 

Videre kan jeg gjerne ta for meg fett. Dette er egentlig et kontroversielt område, men forskningen viser at mettet fett IKKE bidrar til hjerte- og karsykdommer i den graden mennesket har trodd tidligere. Dette er en utdatert hypotese som stammer fra 1950-tallet. Derfor har mettet fett fått et veldig dårlig rykte, som faktisk er totalt ufortjent. Jeg vil også trekke frem at det finnes større fordeler ved å spise mettet fett. Blandt annet styrker det immunforsvaret, styrker benstrukturen og har også god effekt på cellene i kroppen vår. Jeg ser at kolestrohol allerede har blitt tatt for seg i denne tråden, med forklaring på de forskjellige typene LDL-kolestrohol o.l og ser derfor ingen grunn til å repetere dette. Jeg siterer heller Tarzan99:

Vil bare legge til litt om kolesterol her. Kroppen vår produserer mesteparten av det kolesterolet som vi har (ca 80 %).

Med et høyt karbohydratinntak, trigger vi et høyt insulinnivå, og det setter kroppen igang med å lage en god del LDL kolesterol, såvel som HDL. Men dette LDL, er ganske lite og hardt. Når det blir transportert rundt i kroppen, legger det litt fett i den cellen der, så litt i den osv, der det trengs, til det er bittelitte, og hardt, og DET kolesterolet, er potensielt farlig. Det KAN feste seg i en blodåre som er skadet (ikke en frisk). Som regel er det betennelse i blodåren, som gjør at den trekker seg sammen og blir trang, som skaper denne tilstanden.

Mye fett i maten, gjør at insulinet forblir lavt, og dette trigger leveren til å lage STORE LDL partikler, som er "fluffy". De reiser runt i blodet, til en celle som trenger fett, og svupp, så er det tomt. No problemo. HDL vil så frakte det tilbake til leveren så det kan brukes på nytt. Men når man måler kolesterol på vanlig måte, vil dette LDL slå negativt ut, fordi de er så store, så vil du ofte få et høyt kolesterol tall (som jo er bra). Disse små, harde og potensielt farlige LDL kan det være svært mange av, men de er så små, at de ofte ikke utgjør de helt store tallene på vanlige målinger. Man må ta en APO test, for å sjekke HVA slags type LDL man har.

Fett kan ikke legge seg på innsiden av en blodåre, da har man misset en viktig del av fysiologi timene. Måtte bare nevne det.

Jeg vil derimot trekke mer fokus mot vegetabilsk olje. Vegetabilsk olje bør heller få et dårligere rykte. Oljer som er laget av f.eks soya, solsikke, o.l varianter inneholder som regel en ubalanse mellom omega-3 6-fettsyrer. Dette er ugunstig for mennesket, ettersom vi allerede har for lavt omega-3 nivå. Vi har ingenting å tjene på å spise mer omega-6. Dette kan faktisk bidra til hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsessykdommer som f.eks artritt.

I tillegg er som oftest disse oljene varmebehandlet og derfor er de hydrogenisert. Dette bringer automatisk med seg trans-fettsyrer som jeg tror de fleste her inne vet at ikke er bra.

Personlig holder jeg meg til en type vegetabilsk olje, og det er olivenolje. Hvilket har beviste helseeffekter. Dog, liker jeg å steke i noe som kalles "ghee" som er en form for klarnet smør.

 

Jeg håper jeg har fått klarnet opp litt i denne debatten.

[ΣΙΝΔΡΕ]

Bra innlegg

Husk at det finnes to typer diabetes, den ene typen kan en få, fordi man har fått i seg altfor mye karbohydrater, mens den andre er medfødt og man får ikke i seg nok med mindre man tar sprøyter med insulin.

Og ikke bare frukt er en viktig kilde til karbohydrater, grønnsaker er vel egentlig en viktigere kilde, som inneholder mindre fruktsukker.

Men det blir lettere bilringer med for mye fett enn med for mange karbohydrater

[Sitronsaft]

Hvordan stiller du(og andre) seg til rapsolje, wingeer? Bra innlegg forresten Jeg holder meg jo så best jeg kan borte fra mettet fett, så kanskje det er på tide å legge om livsstilen litt. Rapsolje derimot går det mye av, samt fett fra smør (vita hjertego', som har nesten bare umettet fett). Spiser også ekstremt mye karbohydrater, da spesielt fra skiver..

[ΣΙΝΔΡΕ]

Den viktigste regelen for et kosthold er å få i seg noe av alt. Det skal være variert. Ikke bare mye fett, eller bare mye karbohydrater. Hvis umettet fett harskner får det samme egenskaper som mettet fett, så det trenger ikke å være noe spesielt sunnere.

Vil også anbefale olivenolje.

[TheFighter94]

Vil bare si at det er diabetes type 1 vi har diskutert her, wingeer. Altså den som er medfødt og som du ikke får av for mye karbohydrater.

Endret 27. januar 2010 av TheFighter94

[Lou]

Transfett er faktisk forbudt i Danmark. Burde vært det i Norge òg.

 

Helt enig! I New York er det forbudt for restauranter og andre som tilbyr ferdig tilberedt mat å bruke transfett.

Faktisk jobber de nå også i New York med restriksjoner på saltinnholdet i ferdigmat. Litt kult.

[different]

Transfett er faktisk forbudt i Danmark. Burde vært det i Norge òg.

 

Helt enig! I New York er det forbudt for restauranter og andre som tilbyr ferdig tilberedt mat å bruke transfett.

Faktisk jobber de nå også i New York med restriksjoner på saltinnholdet i ferdigmat. Litt kult.

Heh. Av en eller annen grunn er det salt i ALL mat du finner i USA.

[Plecto]

Godt innlegg wingeer

 

Jeg føler fortsatt jeg vil rydde opp i det jeg fortsatt finner i tråden (gir meg ikke med det første )

 

Så hva burde da stå for mesteparten av kostholdet vårt? Mitt svar, er frukt. Gjennom frukt får en et stort inntak av vitaminer og mineraler. De har hvertfall fått den rett, 5 om dagen (gjerne mer) er bra for kroppen. Det er derfor jeg sier at riktig korntyper kan brukes til å supplementere de dagene en ikke får spist nok frukt. Såvidt jeg vet, rett meg om jeg tar feil, har heller ikke frukt generelt stor virkning på blodsukkeret.

 

Her må jeg si du har totalt feil. Riktig at frukt er bedre enn veldig mye annet, men forskning viser at man klarer seg helt fint uten frukt. Fruktose som finnes i frukt (som gir lavere blodsukkerstigning ja) er og forblir totalt ugunstig for kroppen, dette trenger vi ikke. Vitaminer og mineraler som finnes i frukt viser faktisk en del forskning kan være mer gunstig å få gjennom grønnsaker og vegetabilske produkter. Husker ikke nøyaktig hvilke vitaminer og mineraler det var snakk om, men konklusjonen var at det er en rekke vitaminer og mineraler du ikke får i deg gjennom frukt, mens det kun er vitamin C du ikke får gjennom vegetabilske produkter. Får man i seg noe grønnsaker derimot vil man få mer enn nok vitamin c (det var en rekke type grønnsaker som ble nevnt som inneholdt rikelig mengder med vitamin c).

 

Jeg er fortsatt uenig at virkelig grovt brød er noe som er "bra" for oss. Dette blir det samme som med frukt, grovt brød inneholder en rekke stoffer vi trenger, men karbohydratene følger fortsatt med. Disse næringsstoffene fra kornprodukter er igjen ikke noe problem å hente fra vegetabilske produkter.

 

Til det har jeg en ting å si; fytinsyre. Fytinsyre er en syre som finnes i korn, belgfrukter, nøtter og frø. Blir ikke disse kornartene med fytinsyre tilberedt ordentlig, vil fytinsyren blokkere vårt opptak av livsviktige mineraler. Dette henger nøye sammen med hvorfor surdeigsbrød er optimalt. I surdeigsprosessen blir det laget enzymer, som for øvrig ikke finnes i mennesker, som kan bryte ned disse syrene. Det gjør at alt egentlig burde prepareres riktig, for optimalt inntak av mineraler og vitaminer gjennom korn, nøtter, belgfrukter og frø

 

Jeg er ingen ekspert når det kommer til fytinsyre så der skal du få æren fjerner du "korn" og "frø" på slutten der er vi totalt enige.

 

Jeg vil derimot trekke mer fokus mot vegetabilsk olje. Vegetabilsk olje bør heller få et dårligere rykte. Oljer som er laget av f.eks soya, solsikke, o.l varianter inneholder som regel en ubalanse mellom omega-3 6-fettsyrer. Dette er ugunstig for mennesket, ettersom vi allerede har for lavt omega-3 nivå. Vi har ingenting å tjene på å spise mer omega-6. Dette kan faktisk bidra til hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsessykdommer som f.eks artritt.

 

Har du noen kilde på dette?

 

Og ikke bare frukt er en viktig kilde til karbohydrater, grønnsaker er vel egentlig en viktigere kilde, som inneholder mindre fruktsukker.

Men det blir lettere bilringer med for mye fett enn med for mange karbohydrater

 

Vel, vi var vel ganske enige om at karbohydrater av alle typer ikke gir noen positive effekter på oss. Man spiser ikke grønnsaker for å få i oss karbohydrater. Og nei, man får absolutt ikke lettere bilringer av for mye fett, bilringene står karbohydratene helt alene om (mer eller mindre )

 

Den viktigste regelen for et kosthold er å få i seg noe av alt. Det skal være variert. Ikke bare mye fett, eller bare mye karbohydrater.

 

Variert kost ja, men igjen, fjern karbohydratene. "For mye fett" er det heller ikke stort som støtter.

Endret 28. januar 2010 av Plecto

[wingeer]

Tusen takk!

 

ΣΙΝΔΡΕ (og litt Figter94):

Jo, det er to typer. Den ene er som kjent den en kan få. Den andre er arvelig. Slik jeg da tenker, er at for å påpdra deg den arvelige typen, må noen FØR deg ha spist mye karbohydrater, derfor generaliserte jeg det på den måten.

Grønnsaker er, selvfølgelig, også en fin ting. Men jeg vil på ingen måte sette grønnsaker over frukt. Ja, det inneholder mer druesukker, og derfor mer energi. Men det er på ingen måte usunt. Selv om det er fruktose i det, så er det ikke snakk om store mengder. I tillegg til at du får i deg store mengder av mineraler og vitaminer. Enda et bonus, det smaker MYE bedre enn grønnsaker.

Din kommentar om fett kontra karbohydrater må jeg dessverre avvise. Det er påvist at griser som blir fôret med riktig type fett (les: kokosnøttolje) mister vekt(!), mens griser fôret med vegetabilske oljer faktisk går opp i vekt. Ergo, mettet fett fører til vekttap overraskende nok. Jeg har selv prøvd det, og det fungerer.

 

Sitronsaft:

Spørsmål er alltid bra!

Rapsolje. Jeg tenkte jeg skulle inkludere det i det første innlegget, men jeg får heller ta det nå.

Jeg legger det i underkategorien vegetabilske oljer, og som sagt, er den eneste av disse oljene jeg bruker kaldpresset olivenolje. Tilbake til rapsolje. Dette er også enda en slik olje med skjev fordeling av omega-fettsyrene. Men la oss heller se litt historisk på rapsolje. Rapsoljen kommer fra rapsfrø, og er faktisk giftig for mennesker. Dette var før Dr Baldur Stefansson ifra Canada utviklet en type rapsfrø som ikke inneholdt disse giftige stoffene. Utingen med disse frøene er at de ikke er svært motstandsdyktige, og er derfor svært vanskelig å dyrke. Derfor blir flesteparten genetisk manipulert sterkere. Dette er nok til å holde meg unna, men det er kanskje ikke alle som tenker noe særlig over dette med GM-mat. På utsiden kan rapsolje, for mange, virke som en god olje på grunn av fettsyrene osv. Det viser seg dessverre at det ikke er gjort så veldig mange undersøkelser på hvordan effekt rapsolje har på den menneskelige kroppen. Det er dog gjort undersøkelser på rotter og griser, og de viser at oljen har en svært ødeleggende effekt. Videre er ikke prosessen for å lage rapsolje veldig bra. Den går gjennom høye temperaturer, som de fleste vegetabilske oljer, og det kan derfor danne seg transfett. I prosessen kan det også bli brukt heksan for å ekstraktere oljen ifra frøene. Dette blir sittende litt igjen, og er ikke veldig gunstig. Derfor vil jeg anbefale deg, og ingen andre, å bruke rapsolje. Det kan virke lovende og flott, men det viser seg at det ikke er så flott som de fleste skal ha det til.

Jeg har heller ikke noe godt å si om Vita Hjertego'.

 

 

Jeg er også enig med at det skal være variasjon. Variasjon er flott, men det burde være noen grunnlinjer som går igjen. Da tenker jeg spesielt på frukt (per se ganske lett å variere frukt imellom også), og proteinprodukter. Fisk og sjømat er flott, kylling er flott, og slik kan jeg holde på. Flott å spise litt av alt slikt.

[Sitronsaft]

Om det du sier om rapsolje er sant sitter jo jeg i deep shit. Får teste ut hvordan olivenolje smaker. Er det viktig at den er kaldpresset?

[War]

Det å bli feit er jo relativt, jeg spiser ikke brød, men hadde jeg bare spist brør for alle kcal jeg har i kvota mi , hele året hadde ikke jeg eller noen andre for den skyld lagt på seg ett gram.

Blir litt feil å si at man blir feit av brød.

 

Uansett hvordan man trener eller hva som er målet så kommer brød kanske langt ned på listen over hvilke karbohydrater kroppen vil ha mest nytte av.

Det mest irriterende er kvinner i 30+ årene som er avhengig av brød.

Brød og te til alle måltid, kom ikke her med forslag om å kutte ut det.

Det er også samme gjengen som mener at frokost er dagens viktigste måltid.

 

Som det står omtalt i H&F C

 

Min anbefaling er faktisk å kutte ut brødmat, hvete- og kornprodukter (stol på meg og bare GJØR det). Pasta er også et hveteprodukt og kuttes ut – det gjelder forresten fullkornspasta også. Frokostblandinger er ofte de rene sukkerbomber og inneholder også hvete/kornbaserte ingredienser. Ut med det også!

 

Bytter du ut prosessert mat og hveteprodukter i kostholdet ditt med mer frukt og bær vil du dempe inflammatoriske (betennelseslignende) tilstander i kroppen og få mer energi både mentalt og fysisk! Spis mye frisk ananas - det er virkestoffer i denne (bromelain) som demper betennelser i kroppen og støtter spalting og fordøyelse av protein.

 

Ris og potet bør begrenses til kun noen få dager i uka, og fortrinnsvis til måltid/middag etter tøffe treningsøkter. En porsjon tilsvarer da omtrent:

 

* 30-40g ris eller quinoa, veid før koking

* 100g ris veid ferdig kokt

* 150g potet eller søtpotet (1 mellomstor)

 

Havregryn er jo regnet som bygge- og fitnessmat nummer en, men det er faktisk flere som ikke tåler det. Jeg anbefaler en prøveperiode uten havregryn, erfaringsvis vil mange både få mindre vannretensjon, føle seg mindre oppblåste og mer opplagte.

 

Potetlumper med speltmel har blitt veldig populært, og her har Buer og Aulie en type som bare gir 9-10g karbohydrat per stykk - du kan da telle 3stk som en porsjon. De metter dessverre veldig lite, så jeg må bare gjenta at frukt med fordel bør utgjøre størsteparten av karbohydratinntaket.

[Sitronsaft]

Forslag til proteinporsjoner på skolen etc.? Annet enn kyllingfilét og proteinpulver.

[Plecto]

Grønnsaker er, selvfølgelig, også en fin ting. Men jeg vil på ingen måte sette grønnsaker over frukt. Ja, det inneholder mer druesukker, og derfor mer energi. Men det er på ingen måte usunt. Selv om det er fruktose i det, så er det ikke snakk om store mengder. I tillegg til at du får i deg store mengder av mineraler og vitaminer. Enda et bonus, det smaker MYE bedre enn grønnsaker.

 

Totalt enig i at det smaker mye bedre Men du gikk ikke imot argumentet mitt. De mengdene av mineraler og vitaminer du snakker om kan du helt fint, til og med enda finere få fra andre produkter. Karbohydratene i frukt blir som karbohydratene i annen mat, disse kan man umulig gå god for.

 

Det å bli feit er jo relativt, jeg spiser ikke brød, men hadde jeg bare spist brør for alle kcal jeg har i kvota mi , hele året hadde ikke jeg eller noen andre for den skyld lagt på seg ett gram.

Blir litt feil å si at man blir feit av brød.

 

What? Her tar du jo totalt feil, hvorfor mener du det?

[Sitronsaft]

Det han mener er at det har ikke noe å si om man får 3000kcal fra brød eller 3000kcal fra frukt, pasta og rapsolje, man legger på seg like mye da vektopp/ned-gang bare har med kcal-inntak i forhold til kcal-forbruk å gjøre. 1kg jern veier like mye som 1kg fjær..

 

Om man velger å spise brød eller ikke har vel aller mest å gjøre med hvor sunt det er i forhold til annen mat, hvordan man føler seg, hvor trøtt man blir, om man får reaksjoner som vond mage og/eller allergiske reaksjoner, osv.

Endret 28. januar 2010 av Sitronsaft

[Plecto]

Det han mener er at det har ikke noe å si om man får 3000kcal fra brød eller 3000kcal fra frukt, pasta og rapsolje, man legger på seg like mye da vektopp/ned-gang bare har med kcal-inntak i forhold til kcal-forbruk å gjøre. 1kg jern veier like mye som 1kg fjær..

 

Om man velger å spise brød eller ikke har vel aller mest å gjøre med hvor sunt det er i forhold til annen mat, hvordan man føler seg, hvor trøtt man blir, om man får reaksjoner som vond mage og/eller allergiske reaksjoner, osv.

 

1kg jern er 1kg jern, helt korrekt. Men hvis kroppen vil legge på seg (noe den så veldig gjerne vil med økt insulinnivå), vil den få det til. Kroppen er fantastisk til å regulere apetitten din og kaloriforbruket ditt. Overvektige personer vet ofte hvor ekstremt vanskelig det er å telle kaloriene når man spiser karbohydrater. Man får en økt apetitt samt at man kan spise større mengder av en karbohydratrikt kosthold før man blir like mett som fra et fettholdig kosthold. Det er en grunn for at den gamle kalori tellingen rett og slett ikke fungerer.

[wingeer]

Nå skal det jo nevnes at 100g med fett metter mer enn 100g med pasta. Ergo trenger en ikke spise like mye for å bli mett, og kan derfor spare på kcal-ene. Personlig tenker jeg aldri over kcal.

 

Frukt og grønnsaker er begge gode kilder til næring, men jeg foretrekker å spise frukt.