avstandsforhold er noe dritt

[Gjest trist]

Hei,

 

dette er nok en sytetråd. Jeg synes slikt som det her er litt vanskelig å snakke om, og har ingen venner jeg føler jeg kan snakke med sånt om.

 

Jeg er 25, hun er 19. Vi var sammen i ca 5mnd før hun dro vekk for å gå på skole et annet sted. Hun kommer tilbake til våren.

 

Etter at hun hadde vært borte etpar uker begynte det å føles som om noe var galt. Hun begynte å bruke lang tid på å svare på meldinger og virket lite interessert i meg. Jeg dro og besøkte henne og var veldig trist hele tiden, for hun virket ikke som om hun hadde savnet meg, eller som om hun følte at hun måtte nyte de 2 dagene vi hadde sammen før jeg måtte dra igjen.

 

De påfølgende 2 ukene føltes det bare enda kaldere, og jeg begynte i tillegg å se tegn på facebook at hun flørtet med andre, og at hun var våken og sammen med gutter i mange timer etter at hun hadde sagt til meg at hun hadde lagt seg. Jeg begynte å vurdere å be om en pause i forholdet, for jeg orket snart ikke mer.

 

Neste gang kom hun til meg og vi hadde det kjempefint i halvannen dag før hun foreslo at vi skulle ha en pause frem til hun kommer tilbake til sommeren. Det var ikke så veldig overraskende, og jeg hadde jo på en måte litt lyst til det jeg og, men det var fremdeles vondt at det var hun som ba om det.

 

Jeg har fremdeles følelser for denne jenta, og for min del så er det ikke noe anternaltiv å gå videre før jeg vet det er helt slutt med mindre følelsene bare måtte forsvinne... I det siste har jeg sett litt nye bilder av henne på facebook, og hun kler seg virkelig som en sexmagnet. Og det gjør vondt, for hun kan vel umulig kle seg sånn uten at det er med hensikt å tiltrekke seg andre gutter Det er i hvertfall ikke meg hun prøver å tiltrekke. Jeg orker nesten ikke snakke med henne engang når det er sånn her.

 

Har ikke ringt henne nå på 3 uker, og sendt under en melding om dagen i gjennomsnitt. Jeg har rett og slett ikke noe mer å si til henne, jeg vil ha henne tilbake og det vet ho veldig godt.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg har det generelt ganske kipt etter at dette skjedde. Kommer meg fremdeles på jobb og trening, men har ikke noe overskudd og bruker mesteparten av tiden min på å bare sitte foran pcen så jeg ikke får tid til alt jeg egentlig vil. bare orker ikke å gjøre noe annet om dagen

[Kloever]

Pause er noe tull, og i praksis er det nok slutt mellom dere nå. Bare å komme deg videre og sørge for å ha noe å gjøre.

 

Det dummeste du kan gjøre nå er å sitte hjemme og deppe. Kom deg ut, tving deg selv til det.

[AnaXyd]

Her er det dødt løp. Du er MYE mer voksen enn henne virker det som. Hun er enda "ung og dum", og trenger enda å riste ifra seg litt.

 

Det er bare å glemme denne jenta. Det bør være ganske lett også, da hun bor langt borte. Glem henne totalt, og finn deg en hobby å sysle med! Og dra ut med gutta dine på fester!

[StianGH]

Hei trist. Jeg skal ikke skrive noe særlig om situasjonen rundt forholdet ditt, men heller prøve å trøste deg på en annen måte.

 

Når du skrev at du ikke har mye energi følte jeg meg truffet. Har nemlig vært gjennom noe lignende. Det jeg skal fortelle deg kan virke veldig rart og høres ut som tull, men jeg kan forsikre deg om det ikke er det, og kan det skade deg å prøve det?

 

Du skjønner mennesker kan ikke påvirke andre menneskers interne "state", det er det kun du som kan. Andre kan ikke manipulere dine følelser. Det er det kun du som kan. At denne jenta tilsynelatende har denne kraften over deg og dine følelser er det du som har bestemt. Og på samme måte kan du gjøre om dette (dette skal jeg ikke skrive om). La oss ta et kort eksempel på en øvelse. Jeg vil at du skal gjøre dette hver gang du kommer inn i en tankegang som munner ut i at du føler deg trist.

 

Du skal huske tilbake til en gang, en tid, da du følte deg bra. Prøv å husk en tid da du følte deg bra uten jenta, det er lettere. Dette skal du gjøre når du har lest ferdig innlegget mitt. Du skal se for deg situasjonen du var i og, dette er veldig viktig, la sansene dine gjenoppleve inntrykkene. Ta tak i minnet om denne tiden, denne situasjonen eller episoden, og se for deg det som skjedde da du følte deg godt. Du skal se for deg det som skjer i livlige farger, og veldig lyst og klart. Du skal passe på at bildene du ser kommer fra dine øyne, at "kameraet" er deg. Du skal høre etter lydene som var rundt deg på det tidspunktet. Kjenne på hvordan miljøet rundt deg påvirket deg, var det kjølig, varmende, hadde du fysisk kontakt med noe, var det lukter i miljøet? Alle sansene dine skal du bruke og gjenskape øyeblikket i hodet ditt. Og du skal kjenne på følelsen, følelsen av godt. Kjenner du? Kjenner du følelsen?

 

Denne følelser er ikke på noen måte "falsk", "uekte" eller "uvirkelig". Du har skapt en følelse på samme måte som kroppen din alltid skaper følelser i deg. Og dette kan du gjøre når som helst, og du skal godta at det er kun du som kan kontrollere dette.

 

Til slutt vil jeg fortelle deg en annen ting, og det gjelder din identitet. For det er du som skaper din identitet. Selv om du kan få impulser utenfra, så er det i bunn og grunn du som bestemmer hva du skal godta som "deg". Ut fra posten din er det lett å se at du på en måte har brukt jenta til å fylle et slags tomrom i din identitet. Dette skal jeg ikke kreve av deg at du ikke gjør, fordi det er så vanskelig og kan ta mange år med selvransakelse å mestre. Men jeg skal trøste deg på en annen måte. For denne vissheten kan hjelpe deg å takle situasjonen du er i. Vissheten om at det er en indre kjerne i din identitet som ikke kan forandres. Det er noe ved deg som ingen kan ta i fra deg, forandre på, eller på noen måte manipulere. Denne kjernen består uansett hva som skjer i forholdet ditt. Uansett hvor stor del av tankene dine, kroppen din og livet ditt jenta har blitt, så vil du alltid ha denne uforanderlige kjernen. Og med denne vissheten kan du tenke at "uansett hva som skjer, så består jeg".

 

Selv om ordlaget og begrepene jeg bruker kan diskuteres, er disse prinsippene/konseptene udiskutable. Dette er ikke vås eller hokkus pokkus, men heller generelt lite allment kjent, og kan virke litt for eksentrisk for noen - noe som på ingen måte gjør prinsippene/konseptene mindre riktige/virkelige.

[Smurstafa]

Pauser i forhold er kun tullball. Det er en unskyldning for å kunne ha det morro med andre uten å ha dårlig samvittighet for det. Pause er noe som finnes i TV-spill og har ikke noe i et forhold å gjøre.

Enten er man sammen, eller så er man ikke sammen. Det er mulig å ta det rolig en stund i et forhold for å gi hverandre muligheten til å kjenne på savnet, men man er da fortsatt sammen og de vanlige reglene for forholdet gjelder fortsatt.

 

Jeg var selv så dum og godtok en pause i et av mine tidligere forhold, noe som endte med at hun lekte seg med noen andre, kom tilbake til meg og kom med unskyldningen "Men vi hadde jo pause.."

 

Jeg vil tyde denne situasjonen til at forholdet deres er på vei til å avsluttes, men at hun vil ha deg som en backup til når hun kommer hjem. Det er noe du ikke skal godta, og du virker som en real fyr, så du fortjener bedre enn å bli behandlet på den måten.

Mitt råd vil være å fortelle henne at du ikke godtar noen pause, og at forholdet er over. Så begynner du på prosessen med å komme deg videre. StianGH har noen veldig bra tips, så les innlegget hans nøye.

 

Det er en klisje, men det er fordi det stemmer: Det finns mange flere fisker i havet.

[DeadManWalking]

Det er sånn det er. Avstandsforhold er så skremmende at jeg kjenner to stykker som skal gifte seg fordi en av de skal være bortreist 6 måneder. That's how it is. Alle vet det. Det er nok å ta av der ute. Happy hunting.

 

Vi har musikk for alt her i verden; http://www.youtube.com/watch?v=NHOf3s70w-c...feature=related

Endret 21. oktober 2009 av Algific