Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Cuneax]

Satantango

 

Speik håpet på at jeg ville dele mine meninger om denne filmen etter endt visning på Rosendal i Trondheim i dag, og jeg skal vel ikke skuffe!

 

Satantango (eller Sátántangó med de rare aksentene de bruker i Ungarn) er ikke en klassisk fortellende film. Møter du denne filmen med forventinger til en vanlig Hollywood-film vil du bli skuffet. Mest av alt vil man kjede seg noe helt for jævlig. Satantango har blitt en legendarisk film på grunn av sin vanvittige lengde på over 7 timer. Den er i tillegg svarthvit og ungarsk. Og regntung. Dette er en europeisk kunstfilm, med de normer som gjelder for dét. Er du klar over dette før du ser Satantango, da går det kanskje litt bedre å se den.

 

Satantango er ekstremt langdryg, men jeg kjedet meg ikke så altfor ofte. 7 timer + pauser gikk unna forholdsvis fort nå som jeg tenker på det i ettertid. Filmen er vanskelig å få fatt på for min del, jeg klarer ikke å bli dratt inn i magien som mange andre har blitt. Jeg blir mer suggerert av for eksempel enkelte scener på starten og slutten i Terrence Malicks The New World og minneklippingen i David Yates' Harry Potter and the Order of the Phoenix. Satantango har noen sekvenser som kan minne om slik suggerering, men ikke mange nok til at jeg skal bli fullstendig trollbundet.

 

Det det er snakk om er at øynene mine blir sperret opp, pulsen stiger og tårene presser seg frem. Det var antydninger til det i Satantango, men det slo dessverre ikke ut i full blomst. Allikevel har filmen noen veldig gode sekvenser, som når bøndene først kommer inn i den gamle herregården, når doktoren går vekk fra kirketårnet (og forøvrig det forut) og sluttscenen. Flere av gåscenene er også litt trollbindende. Andre scener som gjorde inntrykk involverte ei katte, og det var oppriktig fælt å se på. Er ikke sikker på om dette tjente til filmens fordel, men å skape slik engasjement er vel egentlig positivt, selv om jeg mislikte det jeg så sterkt.

 

Alt i alt er filmen en grei opplevelse. Det er ikke bortkastet tid (det hadde vært det om jeg gikk halvveis), da film i sin helhet aldri er det for min del. For folk som er interessert i tradisjonell, konsis underholdning med kausale hendelser og karakterer med klar psykologisk motivasjon, styr langt unna denne filmen. Den dveler og tar seg tid, skaper stemning og sitt eget rom. Kirkebjelledronen er fantastisk. Jeg joiner ikke koret med hyllest, men syns filmen er å anbefale likevel.

 

En stor pluss for å ha med en ugle!

 

7/10

[Dotten]

Dotten, jeg er ikke enig i at filmen preges av hastverksarbeid. Det er bare regissørene som har prioritert å gjøre enkelte ting korte. I Legend Of Zorro er ikke dette noe problem derimot. Men i Star Trek skulle jeg kanskje likt litt mer referanser. [...]

 

 

Nå vet jeg ikke om det er hastverkarbeid eller annet, jeg bare spekulerte. For det er min klare oppfatning at Orzi og Kurtzman i sine manus, både til filmer og TV-serier, lar vær å fikse enkelte småting som fint kunne gjøres bedre. Jeg har vel sett alt de noensinne har skrevet og er jo en fan av dem (Orzi har jeg til og med chattet med, en kar som virkelig er opptatt av fans og hva de ønsker). Med Star Trek så har man en så flott film som virkelig respekterer originalen, samt at den har en genial måte å tilpasse franchisen til vår tid. Det gjøres på en genial og gjennomtenkt måte. Her kan man enkelt forklare hvorfor Enterprise ikke er klin like den fra originale serien, men samtidig er den ingen re-start på franchisen. Det plot-pointet er jo noe av det mer geniale som er gjort i en slik re-hvadetnåskalhete. Filmen er jo også alt-etende hva målgruppe angår, den gjør kunststykket å både tilfredsstille hvermansen og trekkies. Hvem skulle trodd det var mulig?

 

Da er det smått "flekkete" at man i manus ikke har fikset på slike mindre aspekter som jo skinner gjennom som vanskelig å svelge, selv for denne filmens premisser. Det er ikke tvil om at Orzi og Kurtzman fint kunne skrevet dette møtet på en måte som ikke var avhengig av gigantiske tilfeldigheter, men av uante grunner så gjorde man ikke det. Perfeksjonering man rett og slett ikke gjorde. Da blir man fort fristet til å småpirke i det, slik jeg ble. Små detaljer som forhindrer meg fra å bruke ordet perfekt og da blir man litt grumpy

[Trashyman]

Meget skeptisk til denne såkalte star trek filmen,

 

Jeg er en relativt konservativ trekkie, og syns ikke det var noe feil med TNG universet, vi fikk 3 gode og lange serier ut av dette universet pluss et par gode filmer, det er fremdeles masse historier igjen å gjøre der, men i stede fikk vi servert makverket ST: Enterprise

Og nå denne filmen. Har liten tro på den, men den gjør seg sikkert bra på Blu-Ray

Jeg skjønner godt skepsisen din. Jeg var veldig redd før jeg så den på kino første gang. Jeg prøvde å se den med et åpent sinn, og jeg må si at jeg verken ble skuffet eller blåst av banen. Det var en del ting i filmen jeg ikke likte mtp det originale universet, men alt i alt godtar jeg filmen som Star Trek hvis legger godviljen til (takket være Leonard Nimoy, Bruce Greenwood og Karl Urban). Personlig ble det litt for mye tempo og action i filmen. Filmen begynner i warp 10 og slutter i warp 15 (km/h referanse for de som ikke tok den). Når det er sagt, så er actionssekvensene er helt utrolige og banker Star Wars, Transformers og all annen sci-fi CGI.

 

Hvis jeg skal komme til en konklusjon, vil jeg nok si at det er en actionfilm satt i Star Trek-universet (legg godviljen til, så forstår dere hva jeg mener) Den mangler en del sentrale elementer til å være en 'skikkelig' Star Trek-film. Dog, ser du den med et åpent sinn vil du nok kose deg. Jeg hadde hvertfall to greie timer på kino.

 

mvh. likesinnet konservativ Trekkie

Endret 27. september 2009 av TobiasFunke

[BadSmile]

Caché (2005)

Director: Michael Haneke

 

 

Troll i esken ble vist på min lokale kino på en tirsdags kveld. Troll i esken er da en overraskeleses film, da dem ikke ville røpe hvilket film som ble vist før man satt i salen. Michael Haneke ble først snakket om, ble hallveis glad da jeg trodde det var han nyere film det var snakk om (altså Das weiße Band). Det var det dessverre ikke, skal visstnok ha premiere i norske kinoer i desember. Da ble jeg redd for at Funny Games skulle bli vist. Har sett den 3 ganger allerede, og hadde absolutt ikke lyst til å se den igjen, da det ikke var lenge siden jeg så den. Heldigvis var det ikke tilfelle, Caché ble nevnt og jeg pustet lett ut. Skulle gjerne ha sett noe av Haneke som jeg ikke hadde sett før, men ble vist ikke noe av, Caché er dog en liten stund siden jeg så, så den passet godt med ett gjensyn.

 

Hva kan man egentlig si om filmen? Filmen er ekstremt nervepirrende. Ihvertfall noe jeg synes, filmen har denne rolige spenningen som setter god stemning. Med utrolige lange tagninger og scener så blir filmen veldig realistisk i grunn. At det er ingen som helst musikk hjelper også på realismen. Filmen inneholder noen fantastiske tilbakeblikk som gjør at filmen ikke blir altfor langdryg. Meget godt skuespill gjør også filmen til en sterk opplevelse. Caché etterlater endel spørsmål som gjør bare at filmen tåler gjensyn. Sorry for at det var dårlig flyt i anmeldelsen, skylder på trøttheten.

 

9/10

 

Reservoir Dogs (1992)

Director: Quentin Tarantino

 

Kul film regissert av Quentin Tarantino. Er vel egenltig alt det er å si om filmen. Kul musikk, kule skuespillere og kule dialoger. For å ikke snakke om en hallveis kul historie. En av de bedre bildekvaliteten jeg har sett på BD hittil, ett pluss for det.

 

8/10

 

Drag Me to Hell (2009)

Director: Sam Raimi

 

Raimi går tilbake til røttene sine, snakker da om en grøsser komedie. Åja, dette funker helt greit, masse skvettescener til dem som skvetter av filmer. Noe greit humor, selv om det ble litt for mye av det "gode" etterhvert. Og en slutt som jeg faktisk likte. Alt i alt en helt grei grøsser, ihvertfall en av de bedre som har kommet i det siste.

 

7/10

 

Take the Money and Run (1969)

Director: Woody Allen

 

En av de første filmene til Woody Allen. Funket greit dette, lo høyt til tider. Filmen er upolert og kan lett se at dette er en film fra en nybegynner. Men jeg koste meg, Allen har enda tilgode å skuffe meg.

 

7/10

 

Sold Out - A Threevening with Kevin Smith (2008)

Directors: Joey Figueroa, Zak Knutson

 

Filmen varer kun i 4 timer, noe som gjorde dette til en kort opplevelse. Tiden går fort unna når denne personen forteller sine opplevelser av diverse saker. Her snakker han om rollen sin i Die Hard 4, hvordan hunden hans ble voldtatt av en mye større hund, og hvordan livet hans gikk da han hadde problemer med rasshølet. Snakker om flere ting også, men trenger ikke nevne alle. Fyren er morsom, han vet hvordan man skal fortelle saker, som gjør at de 4 timene går relativt fort unna. Ikke like god som den første filmen, men uansett verdt en titt.

 

7/10

Endret 27. september 2009 av Mr.BadSmile

[Speik]

My Dinner With André

 

 

A baby holds your hands, and then suddenly, there's this huge man lifting you off the ground, and then he's gone. Where's that son?

 

Overnevnte sitat avslutter den monumentale samtalen mellom Wallace og André, og representerer et punkt i min filmopplevelse hvor jeg var så engasjert, så tilstede i samtalen, at jeg glemte at det var en film jeg så på. Hva sitatet betyr, kan være så mangt. Men det viktigste er at det ganske tydelig oppsummerer det André har snakket om på en spørrende måte. Vi, som seer, blir gående rundt med dette spørsmålet hengende over oss. Hva svarer vi? Kommer vi med motargumentasjon?

 

My Dinner With André er akkurat hva tittelen sier. Hele filmen er Wallace som har en middag med sin gamle venn André. Manuset er briljant og utrolig engasjerende. Skuespillerne (som også skrev filmen sammen) representerer to ganske forskjellige karakterer. Den ene, en down-to-earth humanistisk, vitenskapelig fyr. Den andre, en mer spirituell, eksistensialistisk filosof. Ved flere anledninger tok jeg meg selv i å ikke huske at kameraet zoomet inn til nærbilde, jeg var rett og slett i en transe når André la ut om sine mildt sagt fantastiske historier. Samtalen har en helt naturlig flyt, og stagnerer aldri.

 

95/100

[Søppelsveitt]

De dødes tjern (1958)

 

Jeg valgte den Norske filmen De dødes tjern fra 1958 som Søndagsfilm. Jeg hadde ikke sett den før, men har hørt snakk om at det er en klassiker og en god film.

 

Filmen handler om en gjeng ungdommer(damene ser ut som ungdommer, men mennene ser ut som 40-åringer) som drar på hyttetur. Klassisk "feil" i skrekk/thriller kategorien, men dette er jo tross alt en pioneer i sjangeren. Ved hytten ligger et tjern som de får høre et par skumle historier om. Han som i sin tid bygget hytten tok sitt eget liv og går igjen i nærheten. Han har en slags kraft som lokker folk til tjernet og ned i det bunnløse. Flere mennesker har blitt sporløst borte i området rundt. Det skjer følgelig ett og annet med denne muntre gjengen på hyttetur også.

 

Filmen er i sort/hvitt og jeg er i utgangspunktet litt anti, men synes det funker knakende her. Karakterene er kvikke i replikken og jevnt over godt skuespill. Selv filmen er fra en annen tid, lever jeg meg helt inn i filmen og finner den rimelig spennende. Ingenting slår en god gammeldags spøkelseshistorie! Har egentlig bare to "negative" ting å trekke frem. Man ser ved en scene en kråke som selvfølgelig er redigert inn. Dette er så tydelig at jeg henger meg opp i det, men det går fort over. Det andre er at det spilles noen raske "piano-skalaer?" i beste/dårligste "Reisen til julestjernen- stil". Dette skjer jevnlig i filmen, men igjen så klarer jeg å overse det.

 

Alt i alt en knakende Søndagsfilm over forventningen! Anbefales

 

8/10

[Merk.]

Mang jing (2003)

Filmen omhandler to menn som arbeider i gruver for å tjene til livets harde opphold i Kina. Det som skiller dem fra alle andre er at de dreper sine kollegaer og får betalt for å holde tett om "arbeidsulykken". Etter deres siste drap har de funnet ett nytt offer, en 16 år gammel gutt.

 

Mang jing viser godt hvordan de jævlige forholdene arbeiderne i Kina må leve i. Den stiller dessuten noen moralske spørsmål, men jeg kan ikke si at de egentlig traff meg noe særlig. Derfor blir dette bare en, likevel interessant, skildring som jeg observerer, og ikke noe mer.

Jeg gir den 6/10

 

Fong juk (2006)

En meget kul og underholdende film, og den andre av Johnnie To jeg har sett. Det hele stemmer så bra: Den tøffe musikken, de stilige bildene og selvfølgelig de moteriktige frisyrene. Totalt usannsynlig, og man finner klisjeer overalt, men jeg ble underholdt og da oppnådde vel regissøren det han ville. Jeg antar dog at noen vil irritere seg over det uoriginale, men som jeg likte meget godt, sluttoppgjøret.

En slags Hong Kong-western som jeg anbefaler glatt 7.5/10

 

Dogville (2003)

Fantastisk! Jeg ble tatt fullstendig på senga, og er fortsatt målløs. Vanskelig å finne ord som kan beskrive denne filmen. Det eneste jeg kan gjøre er å si at du må se den. Uten tvil verdt de tre timene den varer. Veldig original, og aldri kjedelig. Skal definitivt sjekke ut mer av Trier

9/10

 

Men hvorfor i alle dager fikk Dogville en aldersgrense på 11 år? Ingen på denne alderen vil "forstå" hva den handler om, dessuten inneholder jo filmen

 

Et visst antall voldtekter pluss en massakre, som selv om den var blodløs inneholdt barnedrap hvor moren måtte se på

 

Hva faen?

[Infenso]

Dogville er en fantastisk film, ja. Få med deg oppfølgeren Manderlay og alt annet av von Trier. Mannen er genial.

Endret 27. september 2009 av Infenso

[co2]

Jeg var mer eller mindre sjokkert over at filmen greide å formidle historien så bra, ved de virkemidler den bruker. Hadde i utgangspunktet null tiltro for at det skulle gå.

[tjalla]

Personlig synes jeg Manderlay skuffet. Kjedelig hovedrolle og historien var rett og slett treig i forhold til Dogville.

[Speik]

Blowup

 

Klassisk tilfelle av en film som ikke gir meg all verden mens den står på, men som jeg ikke klarer å slutte å tenke på når jeg leser tolkninger og artikler i ettertid. Slo meg som vimsete og retningsløs, helt fram til slutten hvor alt plutselig falt på plass. Genialt av regissør Antonioni, han spiller rett og slett på det faktum at vi som filmseere stoler blindt på det filmen viser oss. Jeg ble tatt på sengen.

[MrL]

Dark City

 

Digger konseptet til filmen, en film som er litt utenom det vanlige, men som var spennende stort sett hele tiden

 

8/10

Endret 27. september 2009 av MrLG

[Infenso]

Angst

Herre, for en film! Pulserende, kaotisk og grusom. Kameraarbeid og musikkbruk som fungerer helt utmerket. Alt klaffer! Frysninger gjennom hele filmen. Herlig, herlig, herlig.

 

Der Siebente Kontinent

Kjernefamilie fra middelklassen som gradvis går til grunne. Hvem kan fremstille dette på en mer grusom måte enn Haneke? Kaldt, tomt og vondt. Den siste halvtimen er mesterlig.

 

Violent Cop

Endelig en Kitano-film som falt i smak. En dyster sak med en flott atmosfære. Azuma må være en av tidenes tøffeste filmkarakterer.

 

Innocence

Drømmeaktig sak med flott stemning. Mystisk og urolig, men utviklet seg aldri videre til det jeg hadde håpet på. Fin opplevelse der og da, men ikke så veldig mye mer.

 

Dead Ringers

Min niende Cronenberg-film. Vet ikke helt, jeg. Hadde ganske høye forventninger til denne, men de ble bare delvis innfridd. Stemningen er fin og kald, men Cronenberg har vartet opp med mer interessante historier før.

Endret 27. september 2009 av Infenso

[DoktorBacon]

Det er ikke tvil om at Orzi og Kurtzman fint kunne skrevet dette møtet på en måte som ikke var avhengig av gigantiske tilfeldigheter, men av uante grunner så gjorde man ikke det.

 

Ja, huff, de burde gitt akkurat det møtet der en bedre overhaling. Mye av isplanet-sekvensen føltes litt ufokusert og overlesset egentlig, plutselig løp Kirk fra den ene monsteret etter det andre, uten at det hadde noe å si for resten av historien.

 

Ellers var filmen knall, og årets sci-fi pris får enten gutta på Enterprise eller innvandrerne i District 9. Helt frem til Moon dumper ned i postkassa om en måned, selvfølgelig.

[Merk.]

Violent Cop

Endelig en Kitano-film som falt i smak. En dyster sak med en flott atmosfære. Azuma må være en av tidenes tøffeste filmkarakterer.

 

Og dette er Kitano-filmen jeg liker minst. Dette var også den første av ham jeg så, og da var det forventet action, type Woo. Men savner forresten karakterer på de kortere anmeldelsene. Vanskelig å vite hvor[/b] mye du liker filmene.

 

Hva er forresten originaltittelen til Angst?

[Infenso]

Angst heter bare Angst.

 

Karakterer skal du få:

Angst: 100/100

Der Siebente Kontinent 80/100

Violent Cop 75/100

Innocence 75/100

Dead Ringers 70/100

[Onyx]

Ellers var filmen knall, og årets sci-fi pris får enten gutta på Enterprise eller innvandrerne i District 9. Helt frem til Moon dumper ned i postkassa om en måned, selvfølgelig.

Hmm, Moon blir utgitt rundt 16. nov. Har trua på den, selv har jeg også reservert meg et eksemplar. Elsker sci-fi.

Endret 27. september 2009 av Onyx

[Merk.]

Hellige makrell, 100/100? Da må den nok sjekkes ut. Er den vanskelig å anskaffe?

[Infenso]

Runder av til nærmeste femmer. Angst er en av syv filmer jeg har gitt 100/100. Går nok inn som nummer to på topplista. Tror ikke den er gitt ut på DVD, så det kan vise seg å bli litt problematisk. Jeg laster så og si aldri ned film, men måtte gjøre et unntak for å få med meg denne.

Endret 27. september 2009 av Infenso

[Aleks]

Transformers 2: Revenge of the fallen.

 

Dette er så nærme robotporno man kommer.

 

10/10