Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Rectuma

 

 

Mark Pirro gjør sjelden noe konvensjonelt. Rectuma er intet unntak.

 

Vår mann besøker en rumpespesialist etter store smerter i rumpa. Han finner ut at han har blitt voldtatt av en meksikansk rumpe-padde under den siste ferien, og får vite at han ikke har mange dagene igjen å leve. Eneste redning er å se en lege som driver med høyst eksperimentelle behandlingsmetoder. Vår mann får en radioaktiv stang oppe der sola aldri skinner, og får beskjed om å skylle med saltvann -- noe vår helt selvfølgelig dropper...med fatale følger. Snart lever rumpa hans et eget liv (bokstavelig talt), og utvikler seg snart til en godzilla-rumpe som er opptatt med å ødelegge hele LA. Selvsagt med et par små syngende japser i bakgrunnen.

 

 

Veldig spesiell og skremmende film. Visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke den, men jeg likte den.

Filmen har den ekleste atmosfæren jeg har sett og jeg elsker det skitne og fremmede, marerittaktige miljøet vår...

 

...nei, glem det.

 

B-filmer er ikke som det var i gamledager (høhø). Dette er helt klart ikke Mark Pirro i toppform. Filmen er selvsagt skutt digitalt, noe Pirro bruker til sin fordel ved å legge til mye (MYE) skikkelig, skikkelig kjip CGI. Av disse grunnene mister filmen helt klart store deler av sjarmen. Og selv om det er morro å le av den dårlige CGI'en, blir det ikke helt det samme siden det virker som Pirro ikke har prøvd å gjøre det halvveis bra en gang.

 

Likevel klarer den syke historien og tullete vitser å holde meg godt nok interessert. Helt grei film.

Endret av Juℓenissen
Lenke til kommentar
Eraserhead

 

Veldig spesiell og skremmende film. Visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke den, men jeg likte den.

Filmen har den ekleste atmosfæren jeg har sett og jeg elsker det skitne og fremmede, marerittaktige miljøet vår helt, Henry Spencer, lever i.

Skal definitivt se mer av Lynch.

 

Fint du likte den. Atmosfæren og stemningen er nesten viktigere enn å tolke alt du ser, men jeg slet aldri med å henge med i handlingen. Heller ikke første gang jeg så den. Er dette din første Lynch-film? Isåfall en spenstig film å begynne med.

Lenke til kommentar

Capturing the Friedmans (2003)

Jeg klarer egentlig ikke å skrive noe fornuftig om denne filmen. Enhver anmeldelse vil være av mer verdi enn det jeg skriver her. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke nå som jeg har sett den ferdig, jeg vet ikke en gang om jeg kan ha sympati for denne familien. Jeg vet at jeg har det, men jeg vet ikke om jeg kan innrømme det. Jeg har sett en del dokumentarer i det siste, og ingen av dem har vært som denne. Ingen av dem har klart å holde seg så distansert fra problemstillingen at man gjennom nyheter, naboer, pårørte og familien, sitter igjen med en oppriktig problemstilling - hva faen skjedde egentlig her?

 

Det eneste man kan si med sikkhet er at en familie ble revet i stykker av denne saken. Og det var nok ikke noe mer enn det denne dokumentaren prøvde å få frem. En mindre sensasjonalistisk dokumentar skal du lete lenge etter. Man kan si at Michael Moore er flink til å lage dokumentarer før man ser denne filmen, men jeg tror ikke man kan si noe sånt etterpå.

10/10

 

edit: Det er verdt å legge til at jeg ikke likte verken filmen eller hvordan jeg følte meg etter jeg så den ferdig, og jeg kommer aldri til å se den igjen.

Endret av Dorian Gray
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Regissøren jobbet faktisk først med en film om klovner, ironisk nok, da han kom over denne historien gjennom den ene Friedman-sønnen. Godt er det at han byttet tema, for det er en historie som absolutt er verdt å fortelle. Den setter sitt merke, og det er vanskelig å få orden på følelser og tanker om de involverte, men jeg er glad jeg har sett den selv om det, som du sier, holder med én runde.

Endret av rikspøbel
Lenke til kommentar

Dag och natt

 

Mitt første møte med den danskfødte regissøren Simon Staho var under Berlinalen 2007 hvor jeg så Himlans hjärta. En ubeskrivelig bra film og en av mine beste kinoopplevelser noensinne. Så i kveld Dag och nat med enorme forventninger og de ble utvilsomt innfridd. Filmen begynner en morgen hvor vi ser hovedpersonen Thomas og sønnen gå mot bilen akkompagnert av en voice-over som forteller at Thomas skal ta selvmord i dag. I det de to setter seg inn, vil resten av filmen bestå av to innstillinger - begge inni bilen. Det ene kameraet er vendt mot førersete, det andre mot passasjersete. Hele filmen går ut på at Thomas plukker opp alt fra nære relasjoner til kolleger til totalt ukjente for å snakke. Det er alt som skjer og jeg har ingen problemer med å skjønne at folk kan kjede seg, noe som gjenspeiles på imdb. Derimot for de som setter pris på sylskap dialog og jeg nevner gjerne 70talls-Bergman som et referansepunkt - det er SÅ forbaskade bra skrevet og spilt. Du sitter på kanten av sofaen og måper over det svenske språkets utrolige kraft og hvor kyniske mennesker kan være i pressede stunder. Har dere muligheten til å se denne og Himlans hjärta, så ikke tvil.

 

10/10

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Eraserhead

 

Veldig spesiell og skremmende film. Visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke den, men jeg likte den.

Filmen har den ekleste atmosfæren jeg har sett og jeg elsker det skitne og fremmede, marerittaktige miljøet vår helt, Henry Spencer, lever i.

Skal definitivt se mer av Lynch.

 

Fint du likte den. Atmosfæren og stemningen er nesten viktigere enn å tolke alt du ser, men jeg slet aldri med å henge med i handlingen. Heller ikke første gang jeg så den. Er dette din første Lynch-film? Isåfall en spenstig film å begynne med.

 

Ja, det er den første Lynch-filmen min. Men det meste Lynch har laget er vel ganske så "spenstig"? Grunnen til at jeg begynte med den var vel at jeg tilfeldigvis fikk øye på DVD-en i platesjappa og rett og slett kjøpte den. Noen tips til hva jeg bør fortsette med?

Endret av Spetz
Lenke til kommentar

Watchmen

 

Filmen omhandler en alternativ fremtid, der Nixon blir gjenvalgt en tredje gang, og den kalde krigen begynner å bli varmere enn en kokeplate på full styrke.

Tidligere eksisterte det en gruppe superhelter ved navn "Minutemen", som hjalp politiet med å sørge for lov og orden i New York og omegn.

Men som Bob Dylan synger i en nesten alt for nydelig intro-scene, "Times are a changin'".

 

"Minutemen"s åndelige oppfølgere "Watchmen" blir tvunget oppløst av President Nixon, da en av de tidligere Watchmen lar ting gå litt for langt i sitt "forsøk" på å opprette ro og orden under politi-streiken.

Watchmen blir enda mer upopulære, og Presidenten tar valget om å ulovligjøre "maskerte ordensmenn".

 

Så dør et tidligere medlem..

 

 

 

Som stor fan av både Alan Moore, og selve boken "Watchmen", var det ganske åpenlyst for meg hvilken film jeg så mest frem til i det herrens år 2009.

Ikke bare grunnet løfter om at bokens innhold skulle følges så slavisk som mulig, men også fordi det ville gi meg muligheten til å få sett en av tegneserie-romanenes ultimate mesterverk på skjerm.

 

Og selv med skyhøye forventninger ble jeg ikke skuffet.

 

Sant skal sies, har du lest boka og i tillegg er veldig "dypt" inne i historien til boka, er det mye større sjanse for at du vil like filmen enn om du aldri har hørt om Watchmen før, uten tvil.

For når folk synes The Dark Knight virker langdryg, selv med en skuespiller-prestasjon som Heath Ledger utførte i histen og pisten, så kan denne filmen virke som en slags "action biograf", da filmen er veldig sterkt preget av forhistoriene til karakterene, og virker å fokusere lite på selve plottet og action-sekvensene.

 

Men så er det ikke action-scenene boka er kjent for.

 

Boka er kjent for sine moralske grå-soner, og absurditeten ved superhelter i en "virkelig" verden (så virkelig en alternativ fremtid kan bli), og det er fortsatt liten tvil om at historien evner seg best i perm-format.

Samtidig må jeg få si at jeg applauderer for Snyder, da han virker å gjøre sitt aller ytterste for å tilfredstille de av oss som likte boka, men samtidig mikse inn nok blod og gørr som erstatning for de få action-scenene som er med i filmen.

 

Atmosfæren og stemningen er tidvis til å ta på, og jeg merker fort at jeg er helt slukt inn i skjermen og det som utspiller seg der.

Moralske gråsoner som får betydning på katastrofalt plan, vel-regisserte actionscener (kanskje litt for 300 til tider, men oh well), og veldig gode karakter-tolkninger.

Det er også veldig kjekt å se at Snyder har fulgt boken nærmest som en bibel til tider.

Selvfølgelig taes det friheter mtp at vi snakker om et helt annet format enn en tegneserie, men slikt burde være lov.

 

Skuespillet er desverre tidvis skrantende, spesielt merkbar er Malin Akermans tilfelle, da hun i tider virker totalt uengasjert når fillesaker som, vel, menneskers skjebner diskuteres.

På den annen side, så kunne man ikke ha funnet en bedre "Rorschach", som stjeler all oppmerksomhet når han er på skjermen, og med god grunn.

Ikke bare er karakteren Rorschach utrolig fasinerende, men skuespilleren som spiller Rorschach virker å enten være en gedigen fan av karakteren, eller så skjønner han bare hvordan andre ser/hører for seg Rorschach.

 

Dette ER Rorschach fra boka jeg elsker, og det er utrolig godt å se noen som nærmest hopper ut av boka og sier "vel møtt igjen", nok en gang, utrolig god rolle-prestasjon.

 

Musikken er noe jeg også omfavner, da den er veldig representativ for tiden som det omhandler i filmen (60-80tallet), og selv om det kanskje til tider kan virke litt "malplassert", så kan du ta deg tiden til å tenke på hva filmen faktisk handler om, for den syder av sort humor som kun undertrykkes av voldens og sakens alvor.

 

 

Jeg likte iallefall filmen utrolig godt, men jeg tror fortsatt at den vil virke nokså "midt på trèet" for de fleste som har ingen forhistorie med "Watchmen", men likevel anbefales den, for en ganske annerledes "superhelt film.

 

Personlig gir jeg den iallefall:

 

 

9/10

 

 

....Sorry, jeg klarer ikke å dy meg:

 

Who watches the Watchmen? You should.

Endret av NiXx
Lenke til kommentar

- The Curious Case of Benjamin Button: Først må det sies at jeg er henrykt over produksjonen og det tekniske ved denne filmen. Visuell begeistring fant sted i tidspunktet mellom natt og morgenkvist. Lekkerbisk. Så har vi handlingen, stemningen og karakterene. Benjamin er en av de mest spennende skikkelsene undertegnede har sett innen film, og Pitts fortellende stemme er behagelig, imøtekommende og koselig.

 

Stemningen er utrolig koselig og er stort sett nedtonet, passer i lag med Benjamins atferd. En stille, besindig og nysgjerrig vesen. Handlingen har utvikling jevnt over, satt hele tiden og ventet på mer; hva foregår med Benjamin nå, hvordan vil han se ut om noen år og forandring i personen selv. Musikken treffer godt, skaper magi. Vurderer filmen slik den står på egne ben, med sine premisser og konklusjonen etter litt overveielse; høyst koselig opplevelse av en film med mange sterke sider. Affære som gjorde en grå morgen til en særs koselig stund. Skal ikke se bort i fra at denne vokser. 9/10.

 

Button up! :thumbup:

Lenke til kommentar
Ja, det er den første Lynch-filmen min. Men det meste Lynch har laget er vel ganske så "spenstig"? Grunnen til at jeg begynte med den var vel at jeg tilfeldigvis fikk øye på DVD-en i platesjappa og rett og slett kjøpte den. Noen tips til hva jeg bør fortsette med?

 

Han har også laget mer streite filmer som The Elephant Man og The Straight Story, også disse er av høy kvalitet. Av hans utfordrende filmer er nok Mulholland Dr. den letteste å like. Lost Highway og spesielt Inland Empire kan fort by på en litt mer krevende opplevelse. Sjekk for all del også ut serien Twin Peaks.

Lenke til kommentar

Ice Station Zebra (1968)

 

Kappløp til Ice Station Zebra som har på mystisk vis stoppet all kommunikasjon. Gradvis får vi vite mer og mer årsakene bak dette. Det hele er typisk kaldekrigen plott.

 

Filmen er hele 2:40 timer lang, og den kunne glatt blitt kuttet ned til 1:30 dersom de hadde droppet all den tomme dialogen, og langtrukket scener...det er MYE av det her. Alle snakker kanon sakte, og særlig når de skal snakke om oppdraget er det mye tåpelig og unødvendig prat, tar flere minutter til de kommer til poenget! Det er som om de må mate publikum med teskje. Et forsøk å få ubåten opp igjennom isen varer i vel 10 minutter! Herregud...

 

Dårlig film egentlig, og det hele viser seg å være meiningsløst....

 

6/10

Lenke til kommentar
Blue Velvet er vel den minst rare jeg har sett av han. Se den og.

The Straight Story er iallfall ikke mye rar, er Blue Velvet enda mer normal? Jeg blir i skikkelig god stemning av å se TSS iallfall. Virkelig feel-good film, hvor man bare kan lene seg tilbake å nyte den.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...