WarpX Skrevet 2. mai 2009 Del Skrevet 2. mai 2009 At helsenorge er inkompetent har jeg oppdaget for lenge siden. Kommer man med et problem litt utenom det vanlige, så skal du ha flaks om de finner ut hva som feiler deg og klarer å fikse det. Lenke til kommentar
2ball_ Skrevet 2. mai 2009 Del Skrevet 2. mai 2009 (endret) jeg depper.. men jeg vet ikke hvorfor håper det er bedre i morgen.. *sukk* Endret 2. mai 2009 av 2ball(s) Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Prøv ihvertfall og la være og ligge og prøve og finne ut hva det er, siden det ofte bare ødelegger nattesøvnen din:( Noen dager er bare sånn at vi mennesker har det vondt. Håper dagen i morra blir bedre for deg;) Lenke til kommentar
2ball_ Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 takker.. føler meg mye bedre i dag dette var en bisarr følelse. jeg deppet skikkelig, tilsynelatende uetn grunn, og dagen etterpå er jeg blid som alltid.. mystisk.. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Noen ganger er man bare små-deppa uten grunn. Det er helt sant. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 (endret) Godt og høre, selv om man har lidelser eller ikke så får man slike dager som det der. Man kan våkne med tårer i øynene uten og forstå det, og man kan våkne som den mest glade personen i hele verden. Viktig og tenke det kommer en dag i morra som du klarte virker det som=) Sett på slipknot, det får meg ofte i godt humør igjen "headbange" Endret 3. mai 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Tre innlegg er slettet. Ett off topic, et svar på dette, og et ufint svar til siste som posteren bør vurdere hensikten med. Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden. Geir Lenke til kommentar
Bruktbilen Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Ja. Jeg gruer meg sånn til russedåp, russetid og så videre... Skulle ønske jeg kunne være sånn som alle andre; å gle meg i stedet. Langt fra alle gleder seg, ingen tør derimot å si at de gruer seg til å være russ. For min del var russetiden et par fester i starten, litt grilling og vannkrig, tok ingen knuter og hadde prøver gjennom hele russetiden så måtte uansett studere som vanlig. Glad jeg bor i Tromsø, ingen sosser som bruker en million på russebuss, hadde nok følt et større press til å gjøre noe hvis jeg var lengre sør i landet. Lenke til kommentar
Skugga Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 (endret) Man er ikke nødt til å være russ. Så enkel er den saken. Endret 3. mai 2009 av Skugga Lenke til kommentar
Galexon Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 (endret) Jeg er russ akkurat nå, og er ikke blant de villeste. Men å grue seg til russetiden er nok dessverre nytt for meg. Skyldes nok at jeg bor på Vestlandet, hvor man ikke har som mål å svi av mest penger på busser osv. Finnes lite press her til hva en skal gjøre/kjøpe, det er hvertfall min erfaring. Endret 3. mai 2009 av Galexon Lenke til kommentar
2ball_ Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Godt og høre, selv om man har lidelser eller ikke så får man slike dager som det der.Man kan våkne med tårer i øynene uten og forstå det, og man kan våkne som den mest glade personen i hele verden. Viktig og tenke det kommer en dag i morra som du klarte virker det som=) Sett på slipknot, det får meg ofte i godt humør igjen "headbange" den likte jeg oppdaget slipkont da jeg gikk på barneskolen. vert maggot siden Lenke til kommentar
Darthvulture Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 jeg savner min venn, kjente det nå plutselig, han er borte, jeg knakk rett og slett sammen når jeg bare leste om filmen "slipp jimmy fri" i avisa's-anmeldelses side, vi så den filmen så mange ganger, når gjør det bare vondt :/ Jeg er glad jeg har russetiden, her kan man finne på mye tull og ikke tenke på annet enn å ha det moro, men det er tider jeg plutselig tenker på ham når jeg er alene, heldigvis har jeg ikke fått vært det så mye i det siste, men nå satt jeg i ein haltime og stirret ut vinduet og håpet på ett svar om han faktisk har det bedre der oppe enn han hadde det her... Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Godt og høre, selv om man har lidelser eller ikke så får man slike dager som det der.Man kan våkne med tårer i øynene uten og forstå det, og man kan våkne som den mest glade personen i hele verden. Viktig og tenke det kommer en dag i morra som du klarte virker det som=) Sett på slipknot, det får meg ofte i godt humør igjen "headbange" den likte jeg oppdaget slipkont da jeg gikk på barneskolen. vert maggot siden Musikk er utrolig viktig for meg, har lært meg og få ut visse følelser som jeg har pga. det jeg har opplevd. Og musikk generelt ligger i genene til mennesker( denne teorien sprekker når man hører folk elsker Sputnik ) siden urtiden og vi satt og donka på kokosnøtter og ropte "boggabogga". Når jeg gikk på skolen så var det Rage against the machine og Prodigy husker jeg:P Lenke til kommentar
Galexon Skrevet 3. mai 2009 Del Skrevet 3. mai 2009 Problemet i dette landet, er at nordmenn er for "sjenerte" når det kommer til følelser. Vi klarer å snakke ut om tanker og følelser på et internett-forum, men vi klarer sjeldent å vise følelser i det daglige liv. Noen amerikanere reagerer blant annet på at ikke nordmenn hilser hverandre med "hei", selv om de aldri har møtt hverandre før. Vi er for reserverte. Dette, i tillegg til vårt kalde og til tider sure klima, er en selvsagt kilde til depresjon. Slik jeg føler det når jeg depper, er at alle andre ikke bryr seg i det hele tatt om mine følelser. Jeg føler meg altså alene i verden, og atpåtil i Norge, på Vest-landet, hvor været sjeldent er fint (har vært heldig med april da ) . Det hjelper egentlig å tenke på at det finnes folk i landet, og verden forøvrig, som vet hvordan jeg har det. Var blant annet dette som hjalp meg gjennom angst knyttet til søvn. Det var ufattelig grusomt, og rammet meg som lyn fra klar himmel. Det kom bare helt plutselig, og gjorde dagene mine til et mareritt i 3-4 måneder etterpå. Har fremdeles frykten for å få angst, men det har sjeldent oppstått i ettertid. Benytter anledningen til å stille spørsmålet; Er det andre her som har gått til sengs for å sove en kveld/natt, og plutselig fått helt panikk? Har ikke klart å ligge i sengen, må bare stå opp. Kaldsvetten kommer. En har panikk. Må bare opp av sengen. Løpe. Vet ikke hvor en skal gjøre av seg. Prøver å legge seg igjen, men følelsen kommer tilbake. Panikken kom etter at du ble liggende og tenke over ensomheten du opplevde av å være den eneste som fremdeles var våken. Noen som kjenner seg igjen? Noen hevdet at det var en variant av seperasjons-angst, morsomt nok sammenlignet med angsten små hundevalper opplever den første tiden i et nytt hjem. Angst for å være alene mens omverden sover. Angst for å bli liggende alene, med alle sine vanskelige tanker som må bearbeides, men ingen å inhente nye impulser fra. Bær med meg, jeg er trøtt, og ble plutselig veldig skrivelysten Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Vil bare slå av mobilen og rømme bort fra alt. Gi faen i alle bekymringer, mas og stress. Lenke til kommentar
Darthvulture Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 det er sant det du sier galexon, men du må bare finne noen å få snakket med, for internettet er en stygg ting til tider. Min venn skrev mye her og han endte opp med å ta sitt eget liv, han holdt alt inni seg og tilslutt ble det alt for mye.... men ha det gøy uansett, du må bare være med dine venner og finne på noe, ikke sitte alene, så blir du gla og du tenker ikke ås mye på det, men snakk med noen uansett, den største styrken ett menneske kan ha er å akseptere svakheten sin, hvis svakheten er å vise at man kan være lei seg. Jeg synes selv det er sinnsykt vanskelig, men bit i eple og bruk venner og veninner til det de er der for, og ikke lås deg inne. Og gjest, ikke mist kontakten med dine venner, de er der for deg, maset og stresset går over til slutt, foreldrer er der for oss, men de trenger å gi oss litt disiplin sånn at vi greier oss når vi blir eldre. Skolen er en lite periode i ditt liv som går over, men bruk skolen og dine klassekamerater bra, få en god kontakt med dem, skolen er egentlig en veldig god ting på grunn av alt det sosiale man får utav det. Lenke til kommentar
Galexon Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Jeg har det fint nå, og ser positivt på fremtiden Skal bare bli fantastisk å bli ferdig med sertifikatet, samt å bli ferdig med førstegangstjenesten jeg skal inn til i august. Det er sertifikatet som er min største bekymring nå, altså er bekymringene mine harmløse. Trist å høre om vennen din, virkelig! Min egen erfaring med angst, skjedde for flere år siden, og har mer eller mindre sluppet taket fullstendig nå i dag. Lenke til kommentar
Darthvulture Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 flott å høre det galexon ja det å ikke ha lappen gjorde jevli vont for meg og, jeg strøk 2 ganger før jeg greide det.... men bra du ser framover, det er en av de viktigste egenskapen en person kan ha, å kunne se fremover Lenke til kommentar
Llandari Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Møkkadag... Helga er over. Ergo, jeg sover ikke sammen med nydelig jente lenger. Det ene bakhjulet på bilen lekker luft. Jeg er drittlei jobben. Og for å toppe det hele, så har jeg hatt en elendig kveld på bowlingen Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 4. mai 2009 Del Skrevet 4. mai 2009 Alle kan egentlig dra til helvete. Men jeg vurderer å dra et sted, jeg vet bare ikke hvor. Men jeg må bort, jeg takler visst ikke dette så bra som alle forventet, og jeg visste det kom til å skje. jeg må bare bort i fra alle, denne byen, alle fjesene jeg ikke vil se, alle forventningene, presset, maset. Gi faen i alt. Jeg orker ikke mere, gir snart opp. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg