Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[CypheroN]

Fear and Loathing in Las Vegas

 

I starten syntes jeg det var ganske interessant, to karer på dop-fylle-tur i Las Vegas. Filmen har inget spesielt plott og etterhvert ble det litt slitsomt med mye av det samme; spying, bli høy og rote rundt i leilighetene til hotellene de var på. Når karakterene var høye så man deres syn og perspektiv, noe som var ganske kult. Kamerabruken var også veldig god, realistisk og kamera var ofte skeivt og det så ut som en høy fyr fulgte etter karakterene og filmet de. Noen ganger ble det over-the-top (Benico Del Toro f.eks, i badekaret. "Greit, neste scene..." tenkte jeg), og jeg skal innrømme at jeg kjedet meg i noen av sekvensene som var så sinnsykt random, men alt i alt likte jeg filmen, og gliste når rulleteksten kom. 7 / 10

[Badering]

Badekar-scenen er jo heftig! White Rabbit! Røyk mer gutt!

[BadSmile]

Hele filmen er heftig, og hva mener du med realistisk kamera? Synes alt er helt annet enn realistisk i filmen.

[L4r5]

Røyk mer gutt!

Hvordan smaker gutterøyk? Og hvordan får man fyr på dem?

[:---{D]

Røyk mer gutt!

Hvordan smaker gutterøyk? Og hvordan får man fyr på dem?

Åh, du assa' Lars.

 

Men Fear and Loathing er strålende. Jeg kan forstå at du syns den er litt random, men jeg syns det er sjarmen. Kan også si at den ble bedre gang nummer to.

[CypheroN]

Badekar-scenen er jo heftig! White Rabbit! Røyk mer gutt!

Ja, musikken var fin. Det glemte jeg og si. Jefferson Airplane er flott.

 

Hele filmen er heftig, og hva mener du med realistisk kamera?

Figurene snakker noen ganger opp til kamera, og kamera er ofte/hele tiden skeivt/det ser ut som øynene til en person, etc. Klarer ikke spesifisere noe mer.

[BadSmile]

Det er vel ett fåtall med mennesker som går med huet konstant skeivt. Men jeg skjønner hva du skal frem til

Endret 26. april 2009 av BadSmile

[CypheroN]

Det er vel ett fåtall med mennesker som går med huet konstant skeivt. Men jeg skjønner hva du skal frem til

De er drugged som f da

[Hr. Jenssen]

Det er vel ett fåtall med mennesker som går med huet konstant skeivt. Men jeg skjønner hva du skal frem til

 

Jeg synes verden ser litt skjev ut når jeg får i meg for mye alkohol. Kan ikke tenke meg at ting ser spesielt mye mer normalt ut når man røyker.

[BadSmile]

Er nok realistisk ved dem sin perspektiv, så dere har nok rett.

[Atald]

Og historien i filmen er det lite å si på, den følger mer eller mindre boka til Hunter fra begynnelse til slutt. Tror jeg greide å finne 32 relativt små forskjeller, hvorav ingen hadde noen betydning.

 

Første gang jeg så filmen likte jeg den egentlig ikke spesielt godt, men mye på grunn særemnet i fjor har jeg nå sett den 7-8 ganger, og hadde fint greid enda en nå.

 

Kameraføringen og miljøet, spesielt inne på hotellene er fantastiske, og griper virkelig den følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest boken.

[Speik]

The Wrestler

 

And now, I'm an old broken down piece of meat... and I'm alone. And I deserve to be alone. I just don't want you to hate me.

 

Denne følte jeg. Akkurat slik det skal være. The Wrestler er en brilliant karakterstudie, og er like solid på regi som på skuespill. Mickey Rourke fortjener alle lovord han har høstet, han er jo "the ram". Rourkes utrolige prestasjon kunne ene og alene ha gjort dette til en god film, men sammen med Aronofskys atmosfære og stil er dette mye mer enn en god film. Filmens ytre, herunder cinematografi, klipping og musikk (hatten av for Mansells minimalistiske soundtrack) er like finpolert som dens hjerte: en sterk historie om hvordan alt kommer til en ende. Den kalde, subtile stilen fikk meg til å føle Randys smerte. Genialt.

 

92/100

[BadSmile]

Enig, The Wrestler er en realistisk godfilm med fantastisk skuespill av Rourke.

Endret 26. april 2009 av BadSmile

[Badering]

Klart hans beste. Veldig modent og subtilt fra Aronofsky, et lite steg fra den "hippe" mtv-stilen han har opparbeidet seg med de to første, og et steg fra den pretensiøse fontena.

[Speik]

Enig, The Wrestler er ikke like "in your face" som Requiem. Og det er bra.

 

Men The Fountain er og blir hans beste.

[athorb]

The Wrestler er fin ja, helt klart det beste jeg har sett av Aronofsky. Han har åpenbart sansen for det pompøse (noe som nærmest blir litt cheesy i The Fountain), hadde ikke regna med at han skulle levere så bra med noe så nedtonet som The Wrestler.

Men i den neste filmen var han tilbake med noe over-the-top-greier? Eller var det Malick?

 

Fear and Loathing tror jeg er en film som vokser på en, på samme måte som f.eks. The Big Lebowski. I alle fall har den steget sakte men sikkert i gradene siden jeg så den for første gang for vel 5 år siden. Sikkert sett den 6-7 ganger siden da. Begynner å nærme seg 10ern nå. Merker også at jeg liker den bedre og bedre etter hvert som jeg får mer sansen for Thompson, Gilliam og tidsperioden.

En ting er i alle fall sikkert, ingen passer bedre til å regissere den filmen enn Gilliam.

[CypheroN]

The Wrestler er fin ja, helt klart det beste jeg har sett av Aronofsky. Han har åpenbart sansen for det pompøse (noe som nærmest blir litt cheesy i The Fountain), hadde ikke regna med at han skulle levere så bra med noe så nedtonet som The Wrestler.

Men i den neste filmen var han tilbake med noe over-the-top-greier? Eller var det Malick?

Det er Aronofsky ja, RoboCop.

 

 

Malick kommer med 'Tree of Life' han, som etter kilder skal inneholde "the birth and the death of the universe." Gleder meg!

[Bytex]

Iik, Robocop, instant nerd-gasm!

[Lawliet]

Det er Aronofsky ja, RoboCop.

 

 

Malick kommer med 'Tree of Life' han, som etter kilder skal inneholde "the birth and the death of the universe." Gleder meg!

RoboCop er jo ikke direkte "over the top". Tror det var Three of life han tenkte på.

 

Men hva er dealen med å rakke ned på såkalte pompøse filmer? Når ble det negativt å være pompøs?

Endret 26. april 2009 av Lawliet

[Juleniss1]

Når ble RoboCop over the top? Bortsett fra over the top-knaill da.

 

 

Fear and Loathing in Las Vegas er en flott film. Og boka er en herlig opplevelse.