Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Badering]

Tja. Jeg er forsåvidt enig i at det konseptet er jævla teit og rett og slett oppbrukt. Men på en annen side funket det virkelgi godt. Når filmen ikke er skummel, er den veldig lett å gjennomskue da. Men heldigvis bruker ikke filmen så mye tid på slikt tullball, og konsentrerer seg mer om å skape et helvete, noe den klarer. Det er såklart ingen klassiker, men for hva det er er det solid nok. Absolutt habilt, og noe å være stolt over. Filmen er ingen Shining, men jeg tror den er klar over det.

[DoktorBacon]

Filmen bruker vel strengt tatt veldig mye tid på slik "tullball"? 90 % av skvettinga tror jeg kom fra fiksjonelle situasjoner/ting som foregår oppe i huet på hovedpersonen.

[Badering]

Akkurat det er jo bare tullball i retrospektiv, jeg satt i hvert fall godt festet til lerrettet under de skumlere partiene. Derfor ødela ikke det så mye av opplevelsen. Det jeg kanskje rettet meg mer mot var når ingenting spesielt skjedde, aka alt annet en når Joner går rundt og lusker; når jentene i salen skriker "ikke gjør det!" og forsvarsmekanismen går til verks. Når man er mer opptatt av å være skremt en å faktisk lure på hvorfor man blir det. Filmen måtte jo strengt tatt ha slike anti-perioder, men det bidrar jo til at filmen blr gjenomskuelig, sånn under filmen også. Litt rent kjedelig også kan vi vel si.

[husgutt]

Fikk endelig sett Wallace og Gromit- A matter of loaf and death igår.. Som stor Ardman og W & G fan, så ble jeg veldig skuffa.. Ikke bare varte den kun i 30 minutter ( forrige film var jo mye lengre), men den var rett og slett kjedelig..

 

Man får jo servert den vanlige Wallace blir lurt, Gromit må redde dagen historien, men til forskjell fra tidligere filmer, synes jeg ikke den var morsom i hele tatt..

 

Enten er jeg lei W & G, eller så har de gått tom for ideer...

 

Men jeg klarer jo ikke å la vær å bli i godt humør når jeg ser Gromit, så da får filmen 6/10 av meg.

[Gunfreak]

Dogma

 

Det er ikke lenge siden jeg faktisk fikk vite hva slags film dette var.

Jeg har hele tiden trodd dette var en film av type Chasing Amy bare med noe religiøst i tema,

 

At filmen var en eventry film satt i askveiw universet fikk jeg ikke vite før for noen uker siden og da måtte jeg jo bestille den. Smith må jo være en ganske oppgående kar egentlig, han sier jo selv at han er kristen, men her lager han ikke bare en film som lattligjør katolsk dogma, men han har jo meg folk fra forskjllige livsyns overbevisniger.

Filmen er en komi versjon av type filmer som omen, devils advocate og constantine, altså en film som bygger på kristen mytologi og himmelen og helvete osv. Selv syns jeg filmer som er i denne sjangeren er kulere enn filmer som baserer seg på jesus siste dager. Disse eldre mytene føles mye mer ut som andre mytologier som gresk osv.

 

Filmen er morsom og har mye Jay og Bob noe som altid er gøy. Matt og Ben spiller bra, Jeg er enig i det andre har sagt, Ben gjør seg helt klart best Smith sine filmer. Filmen er også latterlig blodig i forhold til hans andre filmer, de andre filmene har jo masse grovt språk men det er lite død of fordervelse.

 

Jeg må i jeg får mer og mer sansen Smith sine filmer, og jeg må se of få sett Mall rats og Chasing amy.

Filmen er kul og morsom vil si den er litt over Jay and Silent bobs egen film, men ikke like høyt som Clerks 2

 

8.3/10

[BadSmile]

The Man Who Fell to Earth (1976)

Regi: Nicolas Roeg

Sci-Fi / Drama

 

 

En meget god film dette her. Forventningene var ikke store, så denne overrasket stort. Stemningen kunne minne stort om den jeg hadde da jeg så "2001: A Space Odyssey" for første gang. Musikken var fantastisk, helt klart en av de bedre.

Kinematografien var perfeksjon, skuespillet var perfeksjon, omtrent hele filmen var perfeksjon. Har på følelsen at denne kommer til å vokse på meg etterhvert den synker inn. Og skal uten tvil ha gjennsyn med den.

 

★★★★★★★★★★

10/10

Endret 8. april 2009 av BadSmile

[athorb]

Faen, denne lover veldig godt, har vært spent på den en stund. Blir hypet fra så godt som alle kanter (spesielt Badering, om jeg ikke husker feil), og traileren satte ingen demper på forventningene. De står i taket nå, om det ikke kom klart fram.

[BadSmile]

Gled deg, var en helt fantastisk film.

[CypheroN]

Sin City (2005)

Nææh.. altfor overdrevent for min smak, men likte godt actionen (hvis det er noe som heter det). Fargene ble slitsome etterhvert, og alt ble bare surrete. Likte godt Rourke da, og kjedet meg ikke voldsomt under filmen heller. 6/10

 

The Bourne Supremacy (2004)

Jeg ble forklart eneren (!) i heite gran canaria mens jeg så denne. Irriterende som fy, jeg kjefta men det hjalp ikke stort. Men ok, jeg så den, og fikk med meg historien. Ikke spesielt imponert, men en middels thriller. Tviler på jeg gidder å sjekke ut de andre i trilogien, men allikevel en ok film. 6/10

 

What Happens in Vegas (2008)

På flyet. Dårlig lyd og flyet bråker, men man skal vel ikke klage på det? Jeg synes den var helt grei egentlig. Kutcher er kjent for å være teit i mine øyne, men Diaz er ganske pen her faktisk, og jeg lo et par ganger. Dette funker. Superteit slutt, men det driter jeg i. 7/10

[Infenso]

Burn After Reading (2008, Coens)

Oh my fuck... I just killed a fucking spook!

Starter sløvt, men tar seg opp etterhvert. Misforståelsene og komplikasjonene som oppstår er morsomme i seg selv. Dessverre overstiger latteren aldri humringsnivået, og det er flere tilfeller hvor humoren ikke treffer (meg). Samtidig har den sine kjedelige perioder, spesielt i starten, og jeg føler ikke den gir meg noe særlig.

 

En grei forviklingsfilm, men dette er skuffende til Coens å være. Men så hadde jeg ikke akkurat sett for meg at dette skulle bli en ny favoritt heller..

 

62%

Endret 8. april 2009 av Infenso

[Jan]

Problemet til Burn After Reading er Brad Pitt. Hans skuespill/karakter setter alle andre i skyggen.

[Infenso]

Hans karakter er litt voldsom, ja. Hadde dog ikke store problemene med det. De scenene jeg humret mest av var som regel de som inkluderte han. Som f.eks hans første møte med Clooneys karakter.

 

Pitts "lyse" og muntre karakter blir en artig kontrast til filmens andre karakterer og mørke handling og humor.

Endret 8. april 2009 av Infenso

[Merk.]

Wut? John Malkovichs raseri stjeler showet

[Infenso]

Hvis vi skal gå inn på andre karakterer, vil jeg si meg enig i at Malkovichs karakter er den mest minneverdige. Likevel ikke en karakter/skuespillerprestasjon som kommer til å holde seg unna glemmeboka særlig lenge.

[blured]

Manhattan 1979

 

Woody Allen er en kanskje den regissøren jeg har gitt flest sjanser. Tidvis er filmene hans svært morsomme, og vanligvis sitter jeg med en god følelse mens jeg ser de. Men idet rulleteksten dukker opp, ”Directed and Written by Woody Allen”, begynner jeg nesten alltid å tenke; var dette alt? Av en virkelig god film forventer jeg å få en følelse av ettersmak. Jeg forventer at jeg skal sitte igjen med en sterk følelse eller en ny tanke. Altså noe mer enn bare minnet av ett par gode replikker, og ett par korte latterutbrudd. Men Woody Allen sine filmer har aldri gitt meg noe mer enn det. Snarere har de pleid å gi meg en følelse av tomhet, monotonhet, følelsen av at noe mangler, altså mangelen på ettersmak.

 

Overraskende var det derfor at Manhattan skulle vise seg å være en av de beste filmene jeg noen gang har sett. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som gjorde den store forskjellen fra alle de andre filmene jeg har sett av ham. Men noe ved denne filmen gjorde at jeg betrakter denne filmen som en av de beste jeg har sett noen gang.

 

- You are so self-righteous, you know. I mean we're just people. We're just human beings, you know? You think you're God.

- I... I gotta model myself after someone.

Endret 9. april 2009 av macros.

[Badering]

Faen, denne lover veldig godt, har vært spent på den en stund. Blir hypet fra så godt som alle kanter (spesielt Badering, om jeg ikke husker feil), og traileren satte ingen demper på forventningene. De står i taket nå, om det ikke kom klart fram.

 

Du husker meget riktig. Hypemaskin.

 

Fantastisk film da! FOR en stilmessig sikkerhet Nicolas Roeg utstråler med denne filmen. Foto, og selvsagt klipp er bare helt utrolig. Eksperimentelt, men på en lettfundig måte, Og David Bowie er verdt filmen alene, det er en helt utrolig rolleprestasjon han leverer her. De første tretti minuttene med foto er rett og slett noe av det beste jeg har sett. Roeg's beste? Tar en knapp på denne, og når karen har laget Walkabout så sier det en del.

 

Faen, nå hyper jeg igjen. Se den, den suger.

[BadSmile]

Du glemte å nevne musikken som var skremmende godt.

 

BTW kjøpte Walkabout , så får se om den er noe god.

Endret 9. april 2009 av BadSmile

[Hr. Jenssen]

Jeg lo ikke en eneste gang da jeg så Burn After Reading. Til å være en komedie, synes jeg akkurat det var litt skuffende. Joda, det er Coen - og nei jeg forventet ikke noen ungdomskomedie (jeg hater de fleste filmer av den typen), men... tja, hva faen handlet den om da? Alt var så... dunno. Minnet litt om The Man Who Wasn't There. Den bare ruller og går, og når den er ferdig, så er den ferdig. Og that's it.

 

Det eneste jeg likte VELDIG godt i filmen var...

 

 

 

... Da Pitt døde. Jeg så *IKKE* den komme. Ikke nødvendigvis det at han ble drept, men bare måten det skjedde på. Sykt brå måte å dø på. Absolutt en realistisk måte å drepe en person, men slettes ikke klassisk for film.

 

 

Akkurat der ble jeg tatt på senga, og i så måte positivt overrasket.

[Shoegazer]

Hmm, jeg synes den var veldig god. Stemningen igjennom hele filmen var herlig. En litt lettere og mer åpenlyst humoristisk versjon av Fargo.

[Bob_3 The Builder]

Burn After Reading var en gedigen skuffelse. Luktet hastverks-prosjekt lang vei, og Brad Pitt er særdeles dårlig i filmen.