Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Solaar]

En del over the top-actionscener jeg lo litt av, og det er vel litt av poenget? Vil ikke røpe dem her for de som ikke har sett DH4.

 

Greit man kan le av scenene, men ikke når det blir for overdrevet og dratt for langt.

 

"You killed a helicopter with a car!"

"Yeah, I was out of bullet."

 

Det sier jo sitt...

 

? Det er vel akkurat da man ler? Jeg sitter ikke akkurat og ler meg ihjel til skytescenene i Heat f.eks. Ikke det at jeg skrattler av DH-filmene, men når det er overdreven action så synes jeg det som regel er morsommere enn virkelighetsnær action.

[Gunfreak]

Die Hard 4 virker som en dårlig PG versjon av true lies

[Infenso]

Kortfattet om filmene som ble sett i helgen:

 

Stand by Me (Reiner, 1986)

Solid om oppvekst og vennskap. Filmen er fortalt på en enkel, men effektiv måte der vi har en forteller som ser tilbake på hendinger fra sin barndom. Historien er rørende, morsom og interessant.

 

8,5/10

 

I'm a Cyborg, but that's OK (Park, 2006)

Forventningene var store da jeg puttet Parks nyeste verk i spilleren. Etter hevntrilogien ville Park lage noe som også datteren kunne se. Resultatet er en sær og fascinerende kjærlighetshistorie som tar plass på et mentalsykehus. Fin humor og visuelle godbiter er med på å gjøre dette til en riktig god opplevelse. I’m a Cyborg og JSA er to filmer som har havnet i skyggen av hans hevntrilogi, men jeg vil så absolutt anbefale dem begge på det sterkeste.

 

8/10

Punch-drunk Love (Anderson, 2002)

Etter å ha sett Andersons fantastiske There Will Be Blood og Magnolia var forventningene til denne store. Adam Sandler og Emily Watson fungerer greit i denne kjærlighetsfilmen, men jeg savner kjemi dem imellom. Underholdningsverdien er stort sett bra, men jeg føler ikke denne har så mye nytt å by på. Et grusomt lydspor og musikkbruk trekker også ned.

 

6/10

Children of Men (Cuarón, 2006)

Nydelig post-apocalypse med Clive Owen i hovedrollen. Dystert, brutalt og visuelt sett nydelig. En rekke pene lange tagninger og et svært passende lydspor. Michael Caine leverer også en minneverdig birolle.

 

8/10

 

12 Angry Men (Lumet, 1957)

90 minutter nesten uten sceneoverganger og musikk. 12 jurymedlemmer skal avgjøre skjebnen til en 18-åring, og det hele er uhyre interessant gjennomført. En engasjerende historie som hele tiden tar nye og uventede vendinger. En sann klassiker.

 

9/10

Smultronstället (Bergman, 1957)

En åndelig reise gjennom en gammel leges sinn og omgivelser. Uhyre velspilt, rørende og filosoferende. Bergman fortsetter klatringen på favorittregissørlisten min.

 

8/10

 

A Bittersweet Life (Kim, 2005)

Sør-Korea er utvilsomt en av de mest spennene landene på filmfronten for øyeblikket. A Bittersweet Life kan minne en god del om Parks hevntrilogi, og hvis du har sett denne har ikke Ji-woon Kims film mye nytt å by på. A Bittersweet Life har en ganske treg start, men den siste timen utvikler seg til et fyrverkeri av en film. En rekke stilige scener, karakterer og musikk. Absolutt verdt en titt.

 

7,5/10

Endret 9. februar 2009 av Infenso

[tjalla]

Stand By Me.. herlig film. Nitrist til tusen. Så en lignende film i dag:

 

Mickeybo & Me

Belfast 1970 - byen er delt i to mellom protestanter og katolikker. To unggutter tvers over trosretningene blir kjent med hverandre. Etter å ha sneket seg inn på Butch Cassidy & The Sundance Kid så planlegger de å dra til Australia. Underveis foretar de "bankran" og leker nettopp Butch og Kid. Er en enorm sucker for barneskuespillere(!) og når man kombinerer det med irsk dialekt så er jeg solgt. Det er nærmest en form for exploitationfilm når filmen satser alt på sjarmen til disse to ungguttene med brei dialekt. Om filmen hadde fungert like godt med amerikanske skuespillere vet jeg sannelig ikke.

 

7/10

[Hopperesque]

Rachel Getting Married. En overraskelse for min del. Demme har laget noen godbiter før, eksempelvis Something Wild (1986) og The Silence of the Lambs, men dette var et etterlengtet comeback. Hathaway fungerer strålende i hovedrollen. Kan ikke si annet enn at Oscar-nominasjonen er fullt fortjent. Hovedteamene er kanskje ikke de mest originale, men manus, regi og skuespillerprestasjonene er bunnsolide. Et lite minus for et par langdryge sekvenser.

[Hopperesque]

The Vistor (2007). En annen overraskelse. Original tematikk og handlingsforløp. Stødig regi av, for meg, ukjente McCarthy. Jenkins er ikke annet enn suveren som den anonyme professor Vale. Sjeldent har jeg sett noen underspille på like fremragende måte. Et stort pluss for den snedige og passende avslutningen.

[tjalla]

The Vistor (2007). En annen overraskelse. Original tematikk og handlingsforløp. Stødig regi av, for meg, ukjente McCarthy. Jenkins er ikke annet enn suveren som den anonyme professor Vale. Sjeldent har jeg sett noen underspille på like fremragende måte. Et stort pluss for den snedige og passende avslutningen.

Kan forsåvidt anbefale hans debutfilm: The Station Agent. Som en av mine forelesere sier ofte sier: "en snedig liten film".

[Speik]

Kwaidan - 90/100

 

Et meget godt stykke kunst. Aldri har uttrykket "work of art" passet bedre om en film. De gigantiske håndmalte set'ene er bare fantastiske. Vi befinner oss midt mellom fantasi og virkelighet, akkurat der vi burde være. Filmens visuelle uttrykk er ikke fotorealistisk, og det er nettopp det som er så bra. Dette er en fantasiverden, og nettopp det klarer den å fremstille bedre enn de fleste andre filmer jeg har sett. "Kwaidan" betyr spøkelseshistore, men dette er ikke først og fremst en skummel film. Vi blir fortalt fire separate historier på en meget atmosfærisk, til tider hypnotisk måte. Denne filmen er meget pen å se på, og har veldig god bruk av lyd og stillhet. Jeg vil rangere historiene slik:

1. Hoichi The Earless

2. Woman of the Snow

3. The Black Hair

4. In a Cup of Tea

 

Den siste historien har et eksperimenterende og originalt narrativ, men den ble bare forvirrende og intetsigende for meg. De tre andre var meget bra. Filmen er litt for slapp, men det er fint at man kan se de fire historiene for seg selv separat, et tilbud jeg kommer til å benytte meg av raskt.

 

På søndag tok jeg også et gjensyn med Le Scaphandre et le Papillon, som helt klart er en av tidenes beste filmer. Jeg så også Clint Eastwoods Unforgiven, meeget bra.

[husgutt]

Så nettopp Frost/Nixon og må si meg totalt uenig med han ovenfor.. Likte den jævlig godt!! Finner ikke noe særlig negativt om filmen, så da blir det vel 6/6 da, eller noe sånt..

[Bob_3 The Builder]

Frost/Nixon var en knallfilm, akkurat hjemme fra kino. Jeg har null kjennskap til temaet, men gjorde litt overfladisk research før jeg dro. Det er en spennende historie, og jeg digger hvordan Frost vil gjøre det kun for seertallene, før han innser hvilken gigant Nixon er. Skuespillet er jevnt over godt, selv om det blir bittelitt langtekkelig til tider.

 

En solid Oscar-kanditat, 8/10

[Cuneax]

Eneste kandidaten som ikke fortjener å være det. Gjeeesp. Døll. Kjedelig. Standard.

[Bob_3 The Builder]

Såså, Benny Butts står ikke èn runde i ringen mot Frost/Nixon.

[Cuneax]

Nei, den står alle.

[Bob_3 The Builder]

Touchè. Frost/Nixon er en god kandidat til Oscar, selv om jeg holder en bitteliten knapp på Slumdog. Har ikke sett Milk og Reader, så skal ikke uttale meg for sikkert ennå.

[Cuneax]

Touché på feil aksentbruk. Jeg har sett alle kandidatene til beste film og hva Frost/Nixon gjør der (og på topp 250-lista for den saks skyld) er meg en gåte. Gjespedeedooda, gjespedeeda...

[Bob_3 The Builder]

Såvidt jeg har fått med meg, har alle Oscar-kandidatene vært på lista, og de ligger der vel ennå(Reader også?). De går nok fort ut, i det minste Benny Butts. Slike sentimentale, overfladiske filmer hører ikke hjemme på en slik seriøs liste. Den hører hjemme på They Shoot Pictures....-lista.

[SgtKabukiman]

Noen må da få synes at Frost/nixon fortjener nominasjonen, Cun. Andre godkarer kunne sikkert ønsket at Max Payne var nominert. Har ikke sett filmen enda, men er temmelig sikker på at den kan være interessant. Har lest litt om temaet, så håper det vil hjelpe med inntrykket.

[Cuneax]

Noen må da få synes at Frost/nixon fortjener nominasjonen, Cun.

Og så?

 

--------

 

Jeg visste ingenting om den på forhånd, og det pleier å gå i filmens favør. Det gjorde det ikke denne gang, ettersom filmen bare var "grei nok".

[Juleniss1]

Er enig i mye av det som er sagt om Benjamin Button den siste tiden, men den er likevel mye mer underholdende enn Frost/Nixon.

 

Heia cunt!

[DoktorBacon]

Man skulle tro at en mann som aldret baklengs skulle være mer fascinerende enn et pokkers intervju, men den gang ei.