BK: På vei mot et bedre liv? Et bilde med budskap (sic.) Det gikk bra til slutt (nytt bilde)

[PMnormal]

Jeg blir ofte forbundet med bilder av døde ting, noe jeg personlig synes er litt urettferdig. Det er fordi jeg har postet veldig mange portretter her på forumet, men det er kanskje bildene som er en del av serien Decline of a Culture folk husker best. Kanskje fordi de ligger i siggen min?

 

Dette bildet har jeg kalt "På vei mot et bedre liv" fordi det gir meg assosiasjoner til flyktninger. De nedslitte omgivelsene, og min nevø Espens litt innbitte uttrykk får det til å se ut som om den lille familien ønsker seg langt bort. Slik er det kanskje når man er på juleferie med to små barn (et på Espens rygg), og to små hunder. Selv har jeg bare et barn, og han er så reisevant at han ikke er noe problem. Men lesser du på med en ekstra baby, og to hunder (hvorav en ironisk nok heter Baby), så kan stresset lett synes på utsiden av og til.

 

Kanskje bildet kan få oss til å tenke litt på at det er noen som har det vanskeligere enn vi har det i Norge i julen. Modellene i bildet blir i så måte modeller, slik at det som bilde ikke strengt kan kalles portrett. De har det egentlig som plommen i egget i virkeligheten, men fotografier kan jo lyve mer enn tusen ord. Og i dette tilfellet kan vi for enkelthets skyld kalle det "skuespill", selv om enhver småbarnspappa kan skrive under på at den offer-rollen ikke er vanskelig å spille. Method acting i dagliglivet...

 

Jeg valgte å ha Nikkor 50/2 sitte på hele dagen, og det var ganske artig. Angrer nesten på at jeg ikke tok meg tid til å være med på Uke 50 som pingle. Bildet er tatt i farten, som dere ser. Fokus sitter ikke helt, men jeg føler at det bidrar til budskapet. Det var bare en så slående scene at kun en blind fotograf ikke ville ha utnyttet den. Kjapt opp med kamera, foreta et utsnitt samtidig som det fokuseres - og klikk, der satt det.

 

Takk til Espen og Veronica for tillatelse til publisering. Jeg tok flere bilder av dem den dagen, så det dukker kanskje opp en oppdatering av denne tråden med et nytt bilde.

 

Edit: Lenger nede i tråden kan dere se hvordan det gikk med den lille familen

Endret 28. desember 2008 av PMnormal

[Rubyred]

Forstår dine asosiasjoner til flyktninger. Nedslitt, grått, og trist.

Bra bilde. Litt trangt, og hadde ønsket litt mer luft nederst i bildet.

 

Bra med tanke på tiden du hadde til rådighet, men slik er det med snapshots.

 

Ser ellers det er mange fotomotiver i bakgrunnen.

 

Flere bilder?

[k.n.b]

Jeg blir ofte forbundet med bilder av døde ting, noe jeg personlig synes er litt urettferdig. Det er fordi jeg har postet veldig mange portretter her på forumet, men det er kanskje bildene som er en del av serien Decline of a Culture folk husker best. Kanskje fordi de ligger i siggen min?

Hvis man kikker bak det karbonbaserte livet her, så mangler det da ikke noe på "Decline of..." her heller.

 

Når det gjelder offer-rolle så synes den å være til dels selvvalgt i dette tilfellet. Bildet er for øvrig harmonisk, med nevøen tronende med sitt intense blikk i forgrunnen og resten av familien som (i dette bildet er) statister i bakgrunnen. Det skal som regel litt til for at bilder der mennesker er det bærende element fenger meg, men dette fungerer ikke så aller verst.

[PMnormal]

Hvis man kikker bak det karbonbaserte livet her, så mangler det da ikke noe på "Decline of..." her heller.

Er du frekk, din slask? Nå er Espen ikke noe offer i virkeligheten, men fantasien skaper det egentlige bildet. Og jeg håper at jeg med dette bildet kan få dere til å tenke litt. Jeg håper også at det kan få enkelte til å tenke litt utover det teknisk perfekte, for jeg synes at litt mangel på perfeksjon er viktig for å skape det rette totalinntrykket til et bilde.

 

Takk for fin kritikk

[PMnormal]

Flere bilder?

Det får vente til det blir litt mer aktivitet. Jeg legger ikke ut mer i denne tråden uten at jeg har et publikum som leser tråden. Ingen vits i å bruke opp gode bilder for ingenting. Men det tar seg vel opp i morgen, når folk våkner til etter lørdagens festing.

[arnold_layne]

Dette var et litt anderledes bilde fra deg ja (i forhold til de bildene jeg har sett i hvert fall). Likte det godt. Den innbitte og lutende posituren til Espen og det minst like slitne huset i bakgrunnen forteller en fin historie. Tittelen din passer meget godt i så måte. Jeg tror kanskje jeg hadde likt bildet enda bedre uten mor og eldstemann da jeg ikke føler de bidrar like mye til historien du forteller.

 

Men et veldig bra fanget øyeblikksbilde.

[PMnormal]

Jeg tror kanskje jeg hadde likt bildet enda bedre uten mor og eldstemann da jeg ikke føler de bidrar like mye til historien du forteller.

De figurene hadde kanskje fungert bedre for deg hvis jeg kalte bildet "Det kan også hende her", hvis du skjønner hva jeg mener. De som har fulgt med meg siden starten i 05 synes nok ikke at dette er så veldig uvanlig til å være meg, men det at du har et annet inntrykk synes jeg bare er kult. Det er fint at folk har forskjellig inntrykk av hva og hvem jeg er.

 

Dette er kanskje det nærmeste jeg har kommet Henry Cartier-Bresson på lang tid

[Mirror]

Dette var et ganske spennende bilde, må si det falt godt i smak. At fokus ikke sitter helt gjør ikke noe her, synes nå jeg. Budskapet kan være så mangt hvis man leker litt med fantasien, og det er appelerende. Vil ikke si det er noe som trekker ned, annet enn kanskje en litt større forgrunn som tidligere blir nevnt (dette er forøvrig såpass irellevant for min del at det ikke egentlig bør nevnes, men valgte nå å ta det med).

 

Spennende fotografi, så absolutt.

[gregor]

Hva er dette blå båndet han har surret rundt seg?

 

gregor

[tomsi42]

Med serien "Decline of a Culture", så har du på en måte parkert deg i en sjanger; og da er det vanskelig å komme seg videre. Dvs. det er vanskeligere for oss å skjønne at du har kommet det videre.

 

Dette bildet bør jo fortelle oss det (Og det gjør det).

 

Men jeg lurer på om du har falt i fellen å ha med for mye i bildet? For jeg tror bildet haddet blitt bedre om du kun hadde hatt hundepasseren og hundene i bildet. Jeg synes de forteller historien godt nok alene.

 

Et alternativ som kunne fungert er to bilder, et av hundepasseren og hundene, og et av mor og datter (?), men med samme bakgrunn.*

 

Tom

 

*) PS. Og da begynner cella mi å overarbeide og tenke ut flere situasjoner med samme bakgrunn ...

[PMnormal]

Her tror jeg dere har problemer med å koble tekst og bilde. Det hadde ikke vært mye flyktninger uten at det var en hel familie. Uten det hadde det bare vært en innbitt mann med to små hunder. Nå ser det ut som en tragedie, mener jeg. En stakkars familie som forsøker å komme seg bort fra et sted som ikke er blivende lenger.

 

Jeg er litt forundret over at dere ikke ser historien her, og isteden ønsker å se en mann med to hunder. Det er jo ikke den historien tittelen og teksten hinter til. Jeg ser for meg en situasjon der det utenkelige har skjedd i vår egen nærhet. Dette er ikke et av DeViSoRs stilistiske portretter, men et nitty gritty "reportasjebilde fra et ukjent sted i Europa". Jeg hadde håpet at dere skulle få assosiasjoner til reportasjebilder av den typen vi ser fra konfliktområder. Far beveger seg innbitt mot en ukjent fremtid, mens mor plukker opp småtten som ikke klarer å holde følge. "My name is Legend" er fiction, Kosovo var virkelighet. Og jeg har alltid vært mer opptatt av virkeligheten enn Hollywood. Kanskje jeg har misslykkes da?

 

Når det gjelder det å sette meg i bås så synes jeg det er rart at dere glemmer at jeg blant annet jobber som fotograf for et magasin. Og det er ikke magasinet "Forfall og Rust", men et magasin som handler om mennesker. Så jeg er hovedsaklig portrettfotograf, både privat og på jobb. Estetiske studier av forfall er bare et av konseptene mine. Jeg har flere på gang, men trenger lenger tid på å utvikle dem.

Endret 28. desember 2008 av PMnormal

[M_Par_Excellence]

Det er da også litt vanskelig å komme med konstruktive tilbakemeldinger til et øyeblikksbilde som du selv annonserer ble fanget nærmest ved en tilfeldighet, -siden dine muligheter til å påvirke komposisjonen og personene i bildet dermed også var sterkt begrenset.

 

Det eneste mulige er vel derfor å ta for seg innholdet og din valgte vinkling.

Studeres bildet i detalj, vil vel de fleste se at illusjonen den valgte tittelen legger opp til på svært mange måter slår brister. Deler av klærne personene i bildet bærer er for velflidde, nye til at den annonserte assosiasjonen til flyktninger, eller noe slikt, holder vann, -det er dessuten noe med utrykket i ansiktet, vagt, til herremannen i front som virker å signalisere at han er bevisst at han blir avfotografert, det forstyrrer. I tillegg virker ganglaget hans å være noe avventene, for meget på stedet vil, til at flukt-ideen bærer videre frukter.

 

Selv om bygningen i bakgrunnen virker sørgelig neglisjert, og detaljer på gaten, grove motordeler, dekk, en skrukket og slitt presenning med mer, virker tildels avstøtende, setter fantasien i liv, -hva skjuler seg under. Gjør det som kan se ut som et nylig reparert et hull i asfalten i venstre hjørne sitt til at assosiasjonen til et samfunn, infrastruktur i generell forfall forvitrer. Et samfunn som koster på seg veireperasjon, merking i veibanen med mer, er antagelig også ikke fult så galt i andre sammenhengen heller, kan en tenke.

 

Det at fokus ikke virker å være veldefinert lider bildet meget av, samtidig er komposisjonen grei, men samtidig ikke veldig spennende. Kanskje det hadde vært bedre å la personene i bildet speile sin faktiske natur, og ikke pådytte de en slags tenkt og villet nød slik du legger opp til. Hva er det så det heter; ærlighet varer lengst, -selv om det kanskje noen ganger kan være en akk så kjedelig realitet.

 

Videre kan en kanskje si at virkelighetsflukt kan beta, men en må aldri glemme at det kun er stor kunst som virkelig, selv i dybden, har evne til å bedra, -eller noe der omkring.

 

Gode bilder trenger kanskje ingen historie i tillegg, de snakker selv, nærmest gauler, skriker skjødesløst ut sitt budskap, -for å spisse det. Det kan virke for meg som om du tror andre skal se mer i bildet enn de faktisk gjør. Det å ha ambisjoner for det egenprodusertes gjennomslagskraft kan være både en bedervelse og en berikelse. Fører det en dit hen at en duller, fantaserer og koser seg mer med resultatet, istedet for å forholdet deg kritisk til det, kan det fare galt avsted, i billedkvalitetens navn.

 

Fotografiet har da også sine iboende kvaliteter; positurene til personene er forsåvidt effekt-fulle i seg selv, men du føler samtidig ikke at deres faktiske personlighet kommer til syne. De gir heller assosiasjoner til at de nærmest er statister, generelle figurer, ikke mennesker med helt sin egen historie. Slik sett er bakgrunnen atskillig mer interessant, utleverende, -den har sannelig levd sitt liv, på godt og atskillig mindre godt. Så tydelig er det at nesten blir litt i overkant, alt etter som hvordan en vurderer det. Nesten så en lurer på om huset der i bakgrunnen selv ville likt å la seg bli avbildet nærmest halvnakent i en så begredelig, tilsølt tilstand. Hverken vær, vind, eiere, eller andre synes å ha vært snille, gode med det, -men det klarer nesten å kare seg til et slags skakt, innbitt smil likevel. Det gir sympati, derfor ruver også dette hvite, grunnmursgrønne, malingsavskallede og vinusknuste huset bildet, -det tar virkelig kaka, og det gjør det med glans.

 

En kan gjerne si bildet inneholder mye interessant; mennesker, kjæledyr, asfalt, bygninger, mekanikk, stakitt, noe som ligner graffiti, med mer, men samspillet skjærer seg, spriker alt for meget til at det virkelig klinger vel, -ihvertfall i mine øyne.

Endret 28. desember 2008 av M_Par_Excellence

[kaian]

Jeg liker bildet. Godt sett, som man sier.

 

Jeg henger ikke helt med på flyktningeassosiasjonen, men småbarnsforeldrehverdag og -helg er tøft nok det, og tittelen på bildet kan være like gyldig i en sånn setting. Sånn sett kan jeg oppfatte bygningens forfatning som en understreking av mannens indre i et trøtt øyeblikk. Jeg synes mor og barn er avgjørende i bildet her.

 

Edit: og det er en god idé å sende noen tanker til de som har mer prekære problemer enn å få bytta gaver.

Endret 28. desember 2008 av kaian

[PMnormal]

Jeg synes fremdeles ikke at dere helt tar budskapet på alvor. Tror dere at flyktningene i det tidligere Jugoslavia var uflidde og skitne individer? De var europeere som oss. Kanskje de hadde en annen form for mote, men de var ikke preget av mange års fattigdom og krig. Det skjedde over natten.

 

Kanskje noen er for unge til å tenke "det kan også hende her", men det gjelder jo ikke alle. Den tolkningen som gjorde at jeg valgte å publisere bildet går på at vanlige, velkledde og pene mennesker fra vesten ikke skal føle seg trygge på at de aldri vil oppleve denne form for nød. Det er jo den "illusjonen" jeg ønsker å skape, ikke illusjonen av en palestinsk familie som har krabbet ut av ruinene fra sitt nylig utbombede hus.

 

Jeg ønsker å røske litt i dere og opplyse om at det har skjedd i vårt nabolag, og kan hende igjen. Når problemene kommer må dere være forberedt på å flytte på dere, og kanskje det å se for seg noen av sine egne i rollen vil gjøre noe med tankene deres. Slik at dere ikke ser på de som er på flukt i dag som så fryktelig forskjellige fra dere.

 

Dessverre ser det ut til at jeg har gjort et skikkelig mageplask her, for det virker som om de fleste nekter å godta at en flyktningefamilie kan se ut som en vanlig norsk familie. For flyktninger er skitne og fillete med mørk hudfarge, og det kommer de til å bli til evig tid, ser det ut for

 

Men, det er jo klart at det er kaians tolkning som er virkeligheten her. Takk og pris for det. Jeg får heller bidra med noe harmonisk isteden.

Endret 28. desember 2008 av PMnormal

[kaian]

Jeg synes ikke du skal ta det som et mageplask. Det var et ærlig og godt forsøk, rettet mot et publikum som er mer opptatt av å leke med julegavene (en Epson R285 for min del) enn å eksersere empati.

 

Et par poser med klær, en koffert, et eller annet ekstra å dra på ville gjort mye for å bygge opp under illusjonen. Tror jeg.

[PMnormal]

Ja, litt props kunne sikkert har hjulpet her. Men da ville sikkert noen ha syntes at det er for nye og fine kofferter, he he he.

Endret 28. desember 2008 av PMnormal

[Fotofashion]

syns utrykket hans er lite håpefull med tanke på tittelen din, men forstår også hvorfor du setter et ? bak.

 

Fotografiet i seg selv som virkemiddel syns jeg fungerer, kunne sett for meg bildet i ukeavisa eller noe.

 

Syns du kunne ha satt deg ned litt mer med PP, slik at du har kunnet forsterket budskapet.

 

Elleres god nyttår .

[PMnormal]

Lite håpefullt, ja. Men det gikk jo bra til slutt. De fant sitt paradis til slutt

[M_Par_Excellence]

Jeg synes fremdeles ikke at dere helt tar budskapet på alvor. Tror dere at flyktningene i det tidligere Jugoslavia var uflidde og skitne individer? De var europeere som oss. Kanskje de hadde en annen form for mote, men de var ikke preget av mange års fattigdom og krig. Det skjedde over natten.

 

Kanskje noen er for unge til å tenke "det kan også hende her", men det gjelder jo ikke alle. Den tolkningen som gjorde at jeg valgte å publisere bildet går på at vanlige, velkledde og pene mennesker fra vesten ikke skal føle seg trygge på at de aldri vil oppleve denne form for nød. Det er jo den "illusjonen" jeg ønsker å skape, ikke illusjonen av en palestinsk familie som har krabbet ut av ruinene fra sitt nylig utbombede hus.

 

Jeg ønsker å røske litt i dere og opplyse om at det har skjedd i vårt nabolag, og kan hende igjen. Når problemene kommer må dere være forberedt på å flytte på dere, og kanskje det å se for seg noen av sine egne i rollen vil gjøre noe med tankene deres. Slik at dere ikke ser på de som er på flukt i dag som så fryktelig forskjellige fra dere.

 

Dessverre ser det ut til at jeg har gjort et skikkelig mageplask her, for det virker som om de fleste nekter å godta at en flyktningefamilie kan se ut som en vanlig norsk familie. For flyktninger er skitne og fillete med mørk hudfarge, og det kommer de til å bli til evig tid, ser det ut for

 

Men, det er jo klart at det er kaians tolkning som er virkeligheten her. Takk og pris for det. Jeg får heller bidra med noe harmonisk isteden.

 

 

Det virker som du ønsker mye med bildet ditt, det kan forsåvidt være gunstig, men det hjelper dessverre ikke dersom ikke bildet i seg selv taler sitt eget språk. Du kan ikke forvente at det å tre et budskap over et fotografi skal være noe ideelt virkemiddel, få gehør hos andre: Det er dessuten et særdeles usympatisk trekk av deg å insinuere at du selv besitter en slik utsøkt, overlegen andres, innsikt i all verdens kulturer og dets skjebner; jeg er redd at det i sannhet heller virker virkelig såkalt harry eller innskrenket, dog nærmest ubegrenset ambisiøst, slik det gjerne kalles, i ordets rette forstand.

 

At du ikke evner å ta tilbakemeldingene til deg, men fortsetter å ture fram med din anmasende kverulering om hva bildet faktisk forteller, og hvor overlegent budskapet det har er publikummets her sin angivelig manglende livserfaring og innsikt, sier vel kanskje mer om dine juvenile, egenrådige tendenser, samt et mulig behov for å speile deg i det du selv anser som et suverent leie, for å vurdere all verden, tilogmed det du selv produserer av heller middelmådige bilder.

 

Hva er poenget med å legge ut et bilde for kritikk dersom du nærmest utelukkende bruker det som et middel til å speile ditt eget egosentriske verdensperspektiv, rakke ned på andre forumdeltakeres initiativ til å gi deg en konstruktiv tilbakemelding om bildets og din valgte vinklings mange svakheter.

 

En kan videre få assosiasjoner til at du virkelig tror bildet er et slags mesterlig verk som mangler anerkjennelse, nettopp fordi ikke samfunnet, den såkalt vestlige verden har nok erfaring med krig og nød, heller ikke per dags dato. Det vitner vel like gjerne om hvor ung, kunnskapløs du selv i sannhet profilerer deg her, -men det står du selvsagt fritt til å gjøre, det er ingen som kan hindre deg i det.

 

Ønsker du å bruke dine egne fotografier til å fortelle en historie som vekker oppmerksomhet, tanker, refleksjoner tror jeg i anstendighetens navn du burde bruke mer tid bak linsen enn foran tastaturet.

 

Det er på mange måter ideelt at du ønsker å bidra til at klisjeer falmer, nye tanker vekkes, de etablerte normer sprenges med mer. Der er mange juvenile, av karakter, fremadstormende mennesker, ung som gammel, som har hatt et ønske om akkurat det. Det er på mange måter rørende, nærmest noe som gir medlidenhet, dog svært karakterisk for grupperingen. Men skal fotografiet i seg selv være verktøy for det som ønskes å formidles, krever det ikke bare vilje, lyst, en må også beherske det fullt ut, helt til fingerspissene, og vel så det. Fotografering er et alt for kompleks og krevende øvelse til at det holder og sove i timen, drømme seg avsted, for så å bestemme seg i etterkant at resultatet har et budskap selv om det i sannhet halter så det griner.

 

Da er det mulig å skyte ut verbale missiler både i øst og vest, argumentere, reflektere over alt annet enn bildets tekniske, kunstneriske svakheter. Men jeg er redd bildet ikke blir noe bedre av den grunn. Jeg mener også de som har et mulig oppriktig ønske om å hjelpe deg til å bli en bedre fotograf blir trett i lengden, lei av dine stadig usaklig vendinger her. I det lange løp er det ingen som gidder å snakke til ører proppet full av våt, klebrig bomull.

 

Det er harde realiteter; men jeg vil oppfordre deg til å lese gjennom den kritikken bildet har fått på en litt mindre overlegen måte enn det kan virke som du har gjort til nå. Kan det være noe ved de momentene, som gjentas av flere her, som rett og slett ikke fungerer opp mot bildets tittel og det budskapet du mener fotografiet innehar.

Er det videre mulig du har oversett noe i din iver etter å gi, som du selv gjentar gang på gang, andre forumdeltakere en ettertanke for livet de lever og nøden andre, og ikke dem selv, rammes av; men som, slik du velger å si det selv, også kan ramme dem selv, om så når som helst.

 

Som du selv skriver, er personene i bildet av din egen slekt, familie, ætt, kultur, -hvordan tror du det påvirker ditt syn på hva bildet formidler. Dette er personer du, vil jeg anta, har fulgt gjennom flere år, vet mye, kanskje noen ganger for mye om og.

Hvordan mener du det påvirker din egen oppfattning av hva andre ønsker å vite, eller ikke vite, om menneskene bak positurene, de rollene de nærmest innehar i bildet.

 

Ønsker du å skape bilder med det budskapet du virker å brenne så iherdig for, kan det overstående være en meget lærerik øvelse: kanskje du kan være så heldig at du evner å se et helt nytt budskap i bildet, selv om du fortsatt tar utgangspunkt i tittelen det bærer. Kanskje det hjelper deg på vei mot målet, dit du ser ut å ønske deg hen, som en hardtslående samtidsfotograf, eller noe der omkring.

 

Jeg får i såfall ønske deg lykke til på veien: På vei mot en bedre framtid (?), eller noe likt det, -om enn ment i overført betydning, i billedkvalitetens edle, sammensatte navn.

[kaian]

...

Charming!