Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jeg har vært i trondheim i nå snart ett og ett halvt år, og som aktiv dragvoller blir det mange turer på byen. Jeg har faktisk til gode å se en slåsskamp. Believe it or not.

 

Etter å ha vokst opp i byen så har jeg i grunn bare hørt av kompiser om slosskampen, sett et par selv (et slag slengt her og der, ikke noe stort) og aldri vært i noen slosskamp selv. Kan jo ha noe med at jeg henger mer i brattrøgata enn nordrø på sene nattekvelder. Til gjengjeld gikk jo også hjem olav trygvasonsgata når det brant i fjordgata en sen nattekveld, uten å registere noen brann...

 

Studenter er vel ikke de mest aktive på den fronten, tenkte mer på åpenlyst hasjsalg, knivstikking på åpen gate, politiet som ikke har ressurser til å komme etter innbrudd osv.

 

Mulig problemene er ett Oslo spørsmål, men pr dags dato så klarer de ikke å opprett holde ro og orden.

 

Noe slikt er så absolutt ikke noe problem i Trondheim, og åpenlyst hasjsalg kan jeg iallefall ikke huske å ha vært vitne til (i Trondheim må en kjenne noen for å få tak i slikt). Så tror nok dette er problemer Oslo sliter med, og ikke resten av Norge.

 

Edit:

 

Ganske morsomt til dette temaet. Hengte en del med en backpacker fra Nederland når jeg var i India som rett og slett var skuffet over hvor snill Trondheim var som by. Han hadde tross alt dratt opp hit for å oppleve god trøndersk punk, men sa at byen virka som kardemommeby :)

Endret av smoothie
Lenke til kommentar

Kvoteringsmaset er det som for meg bekrefter udugeligheten til flere av politikerne. Ros til FRP for å være det eneste partiet på tinget som tør å stå imot denne kjønnsdiskriminerende praksisen. Synd partiet er så håpløst på andre områder.

 

Men det er jo ikke rart når partier som AP og SV også kjører kvotering i sine egne valg av representanter og i tillegg snakker om å innføre kvotering i kommunale valg. En trussel mot demokratiet. Det avles oppover i systemet.

 

Prosentjaget teller mer enn noe annet. Om Høyre eller Venstre forkaster kvoteringspolitikken de støtter opp under så vil de være mye nærmere min stemme. Men jeg akter ikke stemme et eneste parti som er for slik diskriminering og FRP er uaktuell av helt andre grunner.

 

Det irriterer meg at vi har flyttet kjønnsdiskrimineringen fra det private og over til at staten skal stå for den. Det hadde vært greit om folk var litt mindre kjønnsfokusert og behandlet mennesker som mennesker og ikke utifra hva de har (eller ikke har) mellom bena. :)

Lenke til kommentar
Den 52 år gamle kurdiske mullaen fra Irak, som egentlig heter Najmuddin Faraj Ahmad, klaget i sommer Norge inn for Strasbourg-domstolen.

Mulla Krekar hevder at norske myndigheter har plassert ham i indre eksil, uten rett til å arbeide, studere eller være en del av samfunnet. Nå har domstolen avvist klagen, skriver VG.

I kjennelsen heter det at domstolen”ikke under noen omstendigheter fant noe som tydet på at det hadde funnet sted en krenkelse av rettighetene og frihetene slik de er beskrevet i og beskyttet av Konvensjonen og dens Protokoller”.

Mulla Krekars advokat Brynjar Meling er ikke overrasket og vil nå vurdere om det finnes organer i FN-systemet å klage til.

– Utfallet kom ikke som noen stor overraskelse, men det var verdt et forsøk, sier Meling.

Hvis jeg noen gang skal ha en advokat så skal det ALDRI i livet være Brynjar Meling. Faens idiot.

Lenke til kommentar

Kvotering er alltid en uting. Ikke fordi jeg ikke anerkjenner at kvinner kan gjøre en god jobb, det er egentlig bare idioter som tror noe annet. Poenget er at kvotering fører til at en person i teorien kan være mindre kompetent for en jobb og likevel får jobben på grunn av etnisitet, kjønn, legning eller noe annet som ikke er relevant for jobben.

 

Kvotering, nei, jeg kan styre meg.

Lenke til kommentar

En av de dyktigste medarbeiderne jeg noensinne har hatt var i forsvaret. Hun var kvinne og hadde minoritetsbakgrunn. Gjorde kometkarriere men ble stemplet som kvoteringsbefal og ikke tatt seriøst av mange. Spesielt de som følte at hun "tok jobben deres".

 

Voldsom backfire og grådig synd. Det ødela mye av miljøet i tillegg. Hun hadde kommet langt uansett, men å gi henne ekstra dytt grunnet etnisitet og kjønn gjorde bare skade.

 

Kvinner er dyktige nok til ikke å måtte trenge slik hjelp. Det er å anse som et hån mot dem. Det samme gjelder for menn i barnehageyrket, det er et hån å behandle dem som om de trenger kvoteringshjelp.

 

Det er slik som skjer når uberfeministene og akademikere uten bakkekontakt har styrt for lenge. De eneste folkene jeg egentlig treffer på som støtter kvotering er enten kvinner gamle nok til å huske 60-tallet eller unge studenter som ikke har peiling på arbeidslivet.

 

Bortsett fra meg er de største motstanderne av kvotering som oftest jevnaldrende kvinner.

 

Jeg er glad i fagforerninger, men skulle ønske LO, som er en klubb hvor folk hjelper hverandre opp i systemet, kunne blitt erstattet av mennesker med litt mer kunnskap og integritet. Jeg ble sjokkert over mine år i organisasjonen, det var kameratskap og tanken på sin egen kake som styrte. Det er ikke slik det skal være :(

Lenke til kommentar

Interessant med et innlegg som først viser avsky for kunnskap, for deretter etterspørre mer av det blant gutta på gulvet.

 

Mitt hovedpoeng: kultur, akademiker og boklig lærdom brukes ofte nærmest som skjellsord. Det er til å gremmes over. Jeg kan gledelig innrømme det, det er lite som irriterer meg like mye som anti-intellektulismen, kunnskapsfiendtligheten, som det finnes så mye av i Norge.

 

Det er som om man tror folk som har valgt en karriere hvor kunnskap er elementært ikke har levd et fullt liv. Ikke vokst opp i den samme verden som alle andre. Umulig kan ha samme bakkekontakt som en bussjåfør på Hadeland. Aner null om livet og har ikke livserfaringen som en fisker i Nordland.

 

Slik isolerer man deres meninger og synspunkter. Det kommer aldri noen begrunnelse for at 5 års høyere utdannelse fører til at man kobles av fra den verden man bor i. Aldri. Men anti-intellektualismen har det ikke med å føre bevis for sine påstander. Slikt er jo en tøvete akademisk øvelse.

Lenke til kommentar
Interessant med et innlegg som først viser avsky for kunnskap, for deretter etterspørre mer av det blant gutta på gulvet.

 

Mitt hovedpoeng: kultur, akademiker og boklig lærdom brukes ofte nærmest som skjellsord. Det er til å gremmes over. Jeg kan gledelig innrømme det, det er lite som irriterer meg like mye som anti-intellektulismen, kunnskapsfiendtligheten, som det finnes så mye av i Norge.

 

Det er som om man tror folk som har valgt en karriere hvor kunnskap er elementært ikke har levd et fullt liv. Ikke vokst opp i den samme verden som alle andre. Umulig kan ha samme bakkekontakt som en bussjåfør på Hadeland. Aner null om livet og har ikke livserfaringen som en fisker i Nordland.

 

Slik isolerer man deres meninger og synspunkter. Det kommer aldri noen begrunnelse for at 5 års høyere utdannelse fører til at man kobles av fra den verden man bor i. Aldri. Men anti-intellektualismen har det ikke med å føre bevis for sine påstander. Slikt er jo en tøvete akademisk øvelse.

 

Enhver akademiker med respekt for seg selv bør kunne takle kritisk søkelys. Nå var jeg vant til at postmenn ble irritert når jeg klaget på dem når jeg jobbet der, forsvarsfolk mislikte at jeg kritiserte forsvaret når jeg jobbet der, medstudenter irriterer seg når jeg kritiserer studentlivet og fagforeningsfolkene i LO ble smått sur når jeg kritiserte LO. Så det er vel ikke noe nytt om akademikere ikke takler kritisk søkelys mot dem heller.

 

Jeg antar også at oppadgående mennesker også skjønner at ens persons synspunkt er langt mer nyansert enn hva som kommer frem i et innlegg, det innlegget var et kritisk et. Jeg har heller ikke problemer med å rose akademikere på mange områder. Akkurat som jeg fint kan rose studenter, forsvarsfolk og postmenn på mange områder.

 

Tørrskodde akademikere har sine svakheter og det står jeg ved. Å forske på et felt man ikke har jobbet innen gir begrensninger. Å studere hvordan media virker uten å ha jobbet i media gir begrensninger.

 

Politikere som kun har vært politikere hele sitt liv har begrensninger. Dette kan også en akademiker som forsker på hjernen forklare hver og en. Men det gjør ikke at man må være pc-ekspert for å kunne forske pc'ens anvendelse i samfunnet. Men en forsker vil ikke hevde å være pc-ekspert av den grunn. Men det finnes de som gjør denne sammenblandingen, vi finner de blant annet i politikken hvor innavlede politikere tror de er mestre i felt de ikke er det. Det å kjenne sine egne begrensninger er en fin bil.

 

Ellers har jeg ikke forakt for kunnskap, snarere tvert imot. Det er din stråmann. Jeg har ikke brukt år og uanstendig mye penger for å tillegge meg flere års akademisk kunnskap om jeg mislikte det. Men jeg er ikke redd for å kritisere, uavhengig av om mottageren er istand til å absorbere kritikk eller ikke (ei heller innbiller jeg meg at mitt synspunkt er den absolutte sannhet. Det er som sagt et synspunkt). :)

Lenke til kommentar

For min del har jeg ingenting i mot akademikere, men jeg har erfart både her på forumet og i det private liv at den del akademikere har en tendens til å snakke ovenfra og ned hvis dere forstår hva jeg mener med det. Jeg personlig bryr meg ikke noe særlig om det, men jeg kan forstå at enkelte blir provosoert når de føler at en akademiker som er kanongod på teori skal komme å belære de om hvordan ting virker i den virkelige verden.

 

Angående kvotering så er det i mine øyner helt feil. Ansett folk på kvalifikasjoner. Ikke om de har innovertiss eller utovertiss.

Lenke til kommentar

Men det finnes også de akademikere som har jobbet innen feltet de er teoretikere på. Den kombinasjonen er utrolig sterk.

 

De verste er vel akademiker-light folkene. Studentene som ikke er ferdig utdannet, som har lite arbeidserfaring og lite livserfaring. Men allikevel har jeg inntrykk av at endel i 20-årene både opptrer som eksperter innen familieliv, samliv, arbeidsliv og mer.

 

Men det finnes også en "motsatt elitisme". Folk på gulvet som opptrer med en tung forakt for de som har tatt utdannelse.

 

Det er ikke mange akademikere som er Erasmus Montanus og det er ikke mange arbeidere som er Homer Simpson. De forskjellige gruppene er flinke til å være nedlatende mot hverandre, fote utilsiktet. Men ingen av gruppene er noe særlig glad i kritikk. I hvert fall ikke fra "den andre part".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...