SSD-tråden: info om og diskusjon rundt SSD

[GullLars]

SSD-tråden

 

 

Dette er en tråd som tar for seg alt som har med SSD å gjøre og relevante relaterte emner. Denne første posten inneholder informasjon til forkunnskaper for å delta i tråden, og videre fordypning i emnet for de som er interessert. For mer grundig diskusjon rundt ytelsen av SSDer og benchmarking av disse se SSD-benche tråden: Info og Diskusjon, Tweaking og Benchmarks av SSD. (SSD benche-tråden)

Før man stiller spørsmål som åpenbart blir spurt ofte, sjekk post #3 i tråden som er dedikert til FAQ. link

 

Kjapp oppdatering 25.04.2012:

Om du går for en SSD med en kjent god kontroller må du som privatperson omtrent gå aktivt inn for det for å drepe en SSD (ved slitasje fra bruk eller fysisk mishandling).

Det største faremomentet med SSDer er firmware bugs og inkompatibiliteter.

Som med alle komponenter har også SSDer infant deaths, dvs enheter som har en produksjonsfeil som ikke ble plukket opp i validering, og som fører til at den dør før ankomst (DOA) eller etter kort tid i bruk (infant death). Jo bedre validering produsenten kjører, jo lavere vil sansynligvis antallet firmware bugs og infant deaths være, men validering koster.

 

Rådet mitt til alle andre enn entusiaster i dag er å gå for en SSD som har vært ute lenge nok til at den er kjent problemfri, og så gå for den billigste i den kapasiteten du vil ha som fortsatt er av grei kvalitet og ytelse.

I praksis er det vanskelig å skille SSDer fra hverandre i blindtester av generell bruk. Om alle er av samme kapasitet og ytelsessegment (value / mainstream / performance) er det omtrent umulig (utenfor syntetiske tester).

(en full oppdatering kommer senere)

 

Index

1. Regler og retningslinjer for denne tråden.

2. Introduksjon til SSD.

3. SSD ordliste med kort forklaring og forkortelser.

4. Liste over SSD kontrollere.

5. Anbefalte SSDer.

6. Linker til videre dybdeinformasjon.

7. Linker til gode reviews/benchmarks.

8. Linker til videoer.

9. Linker til diverse kjekke SSD-relaterte saker.

10. Intern-linker i tråden til interresante/viktige poster.

 

 

1. Regler og retningslinjer for denne tråden

 

 

I denne tråden tar vi for oss NAND Flash SSDer med mindre annet blir spesifikt uttrykt. NAND flash er den type minnebrikker som blir brukt i minnepenner, memory cards, mobiltelefoner, MP3-spillere osv. I tillegg vil denne tråden hovedsaklig fokusere på 2,5" SATA enheter med mindre annet blir nevnt, dette er samme standardiserte format som harddiskene i bærbare datamaskiner. Når det gjelder størrelser brukes som oftest KB, MB, GB, og TB, men for kapasiteter og størrelser på lagringsmedier menes som regel KiB (2^10 bytes), MiB (2^20 bytes), GiB (2^30 bytes), og TiB (2^40 bytes). For overføringshastigheter regner man som regel 10^n.

 

Diskusjonen i denne tråden er for det meste blant brukere som har erfaring med og/eller eier SSD, men alle er velkomne til å delta, og ingen spørsmål er for dumme. I verste fall blir du referert tilbake til første post (denne). Det er derimot anbefalt at du leser emnet 2. Introduksjon til SSD før du poster om du ikke har gode kunnskaper om emnet fra før.

 

Denne tråden har gått lenge, og mye av informasjonen tidlig i tråden er utdatert eller irrelevant, så det er bare å lese/skumme første post, og muligens den nyeste siden og bli med eller bryte inn i diskusjonen.

 

Om det er noe veldig spesifikt for deg og din maskin relatert til SSD du lurer på eller vil ha mye hjelp med kan du lage en egen tråd i lagringsmedier og poste en link til den i denne tråden, du vil da sannsynligvis få hjelp fra de som er aktive i denne tråden. Dette gjelder også dybdediskusjon av èn spesifik SSD.

 

Og vær så snill, ikke bruk unødvendig mye sitater og sitater av sitater, dette gjør tråden uoversiktlig og rotete, og gjør sidene unødvendig lange. Unngå og sitere hele posten direkte før deg, og om du svarer på en spesifikk del av et innlegg, siter den delen som er relevant.

 

 

 

2. Introduksjon til SSD

 

 

SSD står for Solid State Drive. Dette omfatter alle lagringsenheter som er basert på minnebrikker. Definisjonen innebærer alt fra RAM, til NOR og NAND flash, men normalt blir SSD brukt til å beskrive lagringsenheter som bruker NAND Flash.

 

NAND flash lagrer data i NAND celler. Disse cellene kan leses uendelig mange ganger, men grunnet måten data lagres kan de kun skrives/slettes en begrenset antall ganger. Dette tallet er derimot såpass høyt at de fleste forbrukere aldri vil trenge å tenke over dette.

 

Siden AnandTech.com har en veldig god (men lang) artikkel fra mars 2009 som heter "The SSD Anthology" som forklarer grundig hvordan SSDer virker fra bunn av og opp, og gir et veldig godt utgangspunkt for å diskutere SSDer og delta i tråden. For de som ikke har tålmodighet til å lese kommer de viktigste sidene her, bruk dropdown menyen i bunn av siden på anandtech til å bla frem: Side 5, Arkitektur av celle, page, og block, og hvordan disse fungerer. Side 6, intern parallellitet og begrensninger ved skriving/sletting. Side 7, hvordan operativsystemet snakker med SSDen. Side 8-9, forklaring av ytelsesdegradering, overskriving, og punkter rundt dette. Side 10, TRIM som løsning til punktene på side 8-9.

AnandTech.com ga senere ut et oppfølger-artikkel i august 2009 som heter "The SSD Relapse" som tar for seg en del fler uttrykk og sider ved SSDer. For de som ikke har tålmodighet til å lese hele er de viktigste sidene: Side 4, Garbage Collection (GC) og Write Amplification. Side 5, Fragmentering og write combining. Side 7, Spare Area og forskjellen mellom oppgitt GB og obeservert formattert GiB. Side 8, TRIMs effekt på spare area og write amplification. Side 9-10, en nyere og grundigere titt på ytelsesdegradering. Side 14, idle GC som alternativ og effekten av det. Og side 20, "why you absolutely need an SSD".

 

Et kort sammendrag av SSD arkitektur:

Den minste størrelsen i SSDer er celler. En celle holder en eller flere bits, èn bit er SLC (Single Level Cell), flere bits er MLC (Multi Level Cell). De fleste forbruker-SSDer bruker MLC med 2 eller 3 bits. Når en celle er "tom" er alle bits satt til 1 (høy spenning).

 

Når data skrives til NAND flash skrives det en del av gangen, kalt page (side), ved å senke spenningen for valgte celler (utvalgte bits byttes fra 1 til 0). En page kan være alt fra 512 bytes og oppover så lenge det følger 2^n bytes, de fleste moderne flash brikker har 4KiB (4096 bytes) page størrelse. En slik page er altså den minste delen man kan skrive til en SSD.

 

Når man skal overskrive NAND flash celler må man først slette cellene (sette verdien tilbake til 1) før de kan skrives på nytt, da flash kun kan senke spenningen på page-nivå og ikke øke den. Siden det krever høyere spenninger og fler ledere for å øke spenningen gjør man dette for alle celler i et større område av gangen som kalles en Erase-Block. En erase-block består av 128 pages eller fler (2^n multiplum). I de fleste moderne SSDer er en Erase-Block 512KiB (4KiB page * 128 pages).

 

Forskjellen mellom SLC og MLC er at SLC kan skrive, lese, og slette raskere, men på bekostning av lavere lagringstetthet siden cellene i SLC og MLC tar like stor plass. MLC kan lese nesten like raskt som SLC, men er en del tregere på skriving og sletting (siden man trenger mer tid på å heve/senke spenningen pga høyere maks-spenning og/eller mer nøyaktige mål for bits mellom min og maks spenning. MLC har i tillegg bare ca 1/10 av skrivesyklusene i forhold til SLC pga høyere maks spenning, men dette er irrelevant for forbrukere (det er derimot viktig i servere).

 

 

Det viktigste momentet for ytelsen til en SSD er kontrolleren. Når du skal kjøpe en SSD bør derfor det første spørsmålet være "hvilken kontroller" og ikke "hvilken leverandør", siden mange leverandører leverer SSDer med samme kontrollere men med forskjellige navn.

På forbrukermarkedet (i Norge) i dag finnes det i området 10 kontrollere, der halvparten er foreldet, mens det finnes hundrevis av SSDer (på verdensbasis).

 

Det som skiller kontrollerne fra hverandre er følgende punkter:

- Hvor mange flash-kanaler de har. Dette er det maksimale antallet minnebrikker de kan arbeide i parallell mot, og vil direkte påvirke ytelsen.

 

- ECC og CRC (Error Correction Codec og Cyclic Redundancy Control). Dette avgjør hvor høy toleranse for lese/skrivefeil fra minnebrikkene SSDen har, og vil direkte påvirke levetiden til enheten, og sikkerheten til data lagret på den. I alle moderne SSDer er disse på et nivå der forbrukere ikke trenger å bry seg med dette, men det er betydelige forskjeller.

 

- Wear Leveling. Dette er hvordan SSDen sørger for at ingen av flash-cellene når maks antall skrivesykler før resten. Det finnes to brukte varianter: Statisk og Dynamisk. Kort sagt er dynamisk mye mer optimalt for forbruker-SSDer, og forlenger levetiden betraktelig sammen med god Garbage Collection. Man skriver da hele tiden til de minst brukte erase-blokkene og flytter de minst brukte dataene til de mest brukte blokkene.

 

- Garbage Collection (heretter GC). Dette er måten SSDen resirkulerer pages etter de har blitt ugyldige og før de kan skrives på nytt. Pages blir ugyldige når dataene i dem blir slettet. Siden det er mange pages i èn erase-block ender man derfor ofte opp med en blanding av gyldige og ugyldige pages, der de ugyldige må resirkuleres og de gyldige må beholdes. De gyldige blir da lest ut og skrevet til en ny erase-block, og den gamle blir deretter slettet.

 

- For å unngå ekstremt mye omstokking pga GC og et ytelsestap pga skrivingen og slettingen dette medfører reserverer produsentene av SSDer av en del av lagringsplassen (normalt ca 7-10% i forbruker-SSDer) til å stokke om på. Denne reserverte plassen blir kalt Spare Area.

 

- TRIM: Operativsystemer opererer med noe som kalles LBA (Logic Blokk Adress), og ikke fysiske dataplasseringer. Standard størrelse for en slik LBA for NTFS filsystem (standard for interne lagringsmedier for Windows XP og nyere (NT-basert Windows)) er 4KiB. Operativsystemet kaller selv LBA for Cluster. Når Windows sletter filer gir den ikke beskjed til lagringsmediet, men forandrer bare statusen til LBAene filen brukte til ledige i sitt eget filsystem register. SSDen får da ikke vite når pages blir ugyldige, og må arbeide med å stokke om på falskt gyldige pages (den tror de er gyldige men de er faktisk ugyldige). Dette skaper ekstra mye arbeid for GC. For å løse dette problemet har det blitt utviklet en kommando som heter ATA TRIM (heretter TRIM), denne tillater Windows å si i fra til SSDen når LBAer blir ugyldige slik at SSDen kan slette de i neste runde av GC og slipper å stokke om på unødvendig mye. Alle SSDer støtter ikke TRIM, og heller ikke alle versjoner av Windows. Det er kun Windows 7 som støtter TRIM, og foreløpig bare med Microsofts standard drivere for IDE eller AHCI (Advanced Host Controller Interface). Undersøk om SSDen støtter TRIM før du kjøper den. (TRIM for Linux er under utvikling)

 

- Og det siste viktige punktet når man skal skille forskjellige produsenter med samme kontroller er Firmware. Dette er den interne programvaren som kjører på SSDen. Det er stor forskjell mellom kontrollerprodusenter om de gir ut firmware-oppdateringer, og hvor ofte. Støtte for TRIM har blitt lagt til gjennom slike oppdateringer for flere SSDer i løpet av 2009.

 

 

Siden SSDer bruker minnebrikker og ikke en roterende plate med lesehoder som må hoppe frem og tilbake for å lese dataene tillater det dem å få mye lavere responstider (heretter accesstime) enn harddisker, som igjen tillater dem å svare på fler forespørsler pr sekund, heretter IOPS (Input/Output Operations Per Second). Med mindre annet blir definert snakker man normalt om 4KiB IOPS i tilfeldig tilgangsmønster (heretter random), altså 4KiB random IOPS. Disse to punktene, accesstime og IOPS, er det som leverer den reelle ytelsesforskjellen mellom harddisker og SSDer. En standard ny 3,5" harddisk (stasjonær pc) klarer i området 75-150 IOPS les og 100-200 IOPS skriv, mens de fleste nye SSDer klarer over 10.000 (10k) IOPS les og godt over 1000 IOPS skriv (Intel x25-M klarer ca 30-40k les og 15-20k skriv. Indilinx Barefoot klarer ca 16K les og 3K skriv). Harddisker har accesstime i området 10ms (millisekunder, 1ms = 1/1000 sekund), mens SSDer har i området 0,1ms.

 

Det siste punktet jeg vil ta opp i denne introduksjonen er noe som heter NCQ (Native Command Queue). Dette er en funksjon som tillater lagringsenheter å selv velge hvilken rekkefølge de vil behandle forespørsler fra operativsystemet (OS), og kan betydelig øke ytelsen. For harddisker tillater dette disken å optimalisere hvordan lesehodene skal flyttes slik at den slipper å bevege hodet så langt eller rotere så langt mellom hver plass som skal leses og skrives, og derfor slipper å vente så lenge på de mekaniske delene. Harddisker kan øke IOPS ytelsen med 1,5-2x på denne måten.

SSDer kan benytte denne funksjonen til å ta i bruk alle flash-kanalene sine for å arbeide med mange små operasjoner i parallell. De fleste forbruker-SSDer har 4-10 kanaler, og kan derved få flere ganger høyere IOPS ytelse når de kan bruke denne funksjonen. For å kunne ta i bruk NCQ må man bruke enten AHCI modus eller RAID (Redundant Array of Independent Disks). Med mindre annet blir spesifisert snakker vi om RAID-0 i denne tråden, dette er en variant av RAID der 2 eller fler enheter blir slått sammen til èn logisk enhet operativsystemet ser og leverer ytelse ca lik antallet enheter ganger ytelsen til èn enhet. Nedsiden ved dette er at om èn enhet feiler mister man all informasjon på RAIDet. SSDer er generelt mye mer driftssikre enn harddisker siden det ikke finnes noen mekaniske deler som kan krasje, og tåler mye større fysiske påkjenninger enn harddisker, så dette er ikke noe betydelig problem for noen få enheter brukt i forbruker-scenarioer. I tillegg har SSDer lavere lagringskapasitet enn harddisker, så det er naturlig å ta sikkerhetskopi av viktige ting fra RAIDet på harddisker, eller eventuelt lage en kopi (image) av hele RAIDet som man kan kopiere tilbake (montere image) på kort tid om innholdet skulle gå tapt eller bli korrupt.

Som standard er alle hovedkort stilt inn til å ha SATA modus som IDE og ikke AHCI eller RAID, så man må manuelt forandre denne i BIOS for å kunne få fordelene av NCQ.

Uten NCQ klarer de fleste SSDer i området 20MB/s les ved 4KiB tilfeldig plasserte pakker (5000 random read IOPS), mens med NCQ aktivert klarer de fleste 4-kanals SSDer ca 60MB/s (15.000 IOPS), og Intel x25-M med sine 10 kanaler klarer 120-160MB/s (30-40.000 IOPS). Det er derfor ganske viktig å bruke AHCI eller RAID modus med SSDer.

 

Bildene viser en 10-kanals kontroller og en 4-kanals kontroller med en farge for hver kanal, og pakker som skal til kanalene har samme farge som kanalene. Med NCQ aktivert kan kontrolleren selv velge rekkefølgen forespørslene skal besvares, og besvare opp til # flash kanaler i parallell så lenge det finnes forespørsler for alle kanaler.

Antall utestående forespørsler blir kalt Queue Depth (heretter QD).

 

 

 

 

3. SSD ordliste med kort forklaring

 

 

* SSD / SSS: Solid State Drive / Solid State Storage.

 

* Page: Minste enhet som kan skrives i en SSD, 512 Byte og oppover, 2^n størrelser.

 

* Erase-Block: Minste enhet som kan slettes i en SSD, 128 eller fler pages, 2^n størrelser.

 

* LBA: Logic Block Address. Et abstraksjonslag for fysisk adresse for data. Lar lagringssystemet organisere data uavhengig av OSet.

 

* NCQ: Native Command Queue. Lar lagringsenheten bestemme rekkefølgen forespørsler besvares i, støtter opp til 32 forespørsler i kø hos hver lagringsenhet. Krever AHCI eller RAID modus.

 

* AHCI: Advanced Host Controller Interface. En utvidelse for SATA som gir støtte for NCQ og hot-plug (at enheter kobles fra/til mens systemet kjører).

 

* IOPS: Input/output Operations Per Second. Om det ikke spesifiseres snakker man om 4KiB random.

 

* QD: Queue Depth, antall utestående forespørsler mot lagringsenheten.

 

* Wear Leveling: Slitasjehåndering av flash celler, pages, og erase-blocks. Sørger for at ingen blir skrevet mange ganger fler enn andre så man unngår å slite ut noen plasser raskt.

 

* Garbage Collection (GC): Metoden som brukes for velge blokker med blandet gyldig og ugyldig data for mest optimal sletting og frigjøring av pages, virker i samarbeid med wear leveling.

 

* Write Amplification: Forholdet mellom mengden data SSDen blir bedt om å skrive og mengden data som faktisk skrives. Oppgis som kommatall (eks 1,1 for Intel x25). 1 er optimalt, høyere er dårligere.

 

* TRIM: ATA TRIM, en kommando som lar OS fortelle SSDen når LBAs blir ugyldige så den ikke trenger å ta vare på dem. Fører til mer effektiv Garbage Collection, og gjør at all ubrukt plass på enheten i praksis behandles som spare area uten at det behøves å reservere.

 

* Write Attenuation: Samling av data som skal skrives for å redusere write amplificatio, enten i cache eller streaming til dedikert flash område. Kan sette sammen pakker mindre enn page size og samle de i færre pages enn brukte LBA, eller sende mange pages som ikke er sekvensielt i LBA for skriving av sekvensielle pages.

 

* Write Endurance / skrivesykler: Antall ganger en gitt celle kan skrives/slettes i oppgitt levetid. Normalt ansees dette som at når dette punktet blir nådd vil UBER passere oppgitt feilrate og fortsette å bli værre.

 

* S.M.A.R.T.: Self-Monitoring, Analysis, and Reporting Technology. Lar brukeren sjekke statusen til lagringsenheten og se avansert informasjon.

 

* BER / UBER: Bit Error Rate / Uncorrectable Bit Error Rate. Antall lese/skrive feil som oppstår, og antallet slike som ikke kan rettes.

 

* ECC: Error Correction Codec. Gjør det mulig å rette single eller multi-bit errors.

 

* CRC: Cyclic Redundancy Control. En bit-string for en mengde data for å kontrollere om noen bits har blitt forandret. 32-bit er mye brukt. 32-bit CRC for en page er en kost-effektiv metode for å sikre at data ikke er korrupt uten å lage mye overhead. Om CRC viser feil kan man benytte ECC for å rette feilen, CRC krever mindre ressurser enn ECC.

 

* Overhead: Mengden ekstraarbeid som gjøres, oppgis som brøker eller prosent. Eks: SATA protokollen har 2 bits overhead pr 8 bits (kontroll bits for å sikre integriteten av data). SATA 3Gbps har derfor 300MB/s (3000/10) teoretisk maks i stedet for 375 (3000/8).

 

* ASAP: Auto-tuning SSD Accelerated Pools of storage. En løsning som stiller seg selv inn og bruker SSDer for å øke hastigheten til harddisker. Typisk RAID oppsett som bruker SSD til caching av hotfiles.

 

* ONFI: Open NAND Flash Interface. En åpen standard for NAND flash, laget for kompabilitet og øking av hastigheter.

 

* DDR: Double Data Rate. Dobbel tilgjengelig overføringshastighet av data.

 

* Fat/regular/skinny SSD: Et mål for mengden (volatile) RAM til flash. 1:1 = RAMdisk med flash backup. 1:1 - 1:1000 = Fat. Ca 1:10.000 (typisk 1:5000 - 1:20.000) = normal. Skinny = &--#60; 1:100.000 . Så og si alle forbruker-SSDer faller inn under regular. SandForce SF-1200/1500 og WD Silicon Drive III er skinny.

 

* IDE/PATA (ZIF): Parallell ATA (ZIF er egen 1,8" tilkobling men med samme protokoll). Maks 133MB/s, støtter ikke NCQ.

 

* Duplex: Signalet bærer data begge veier samtidig, alså full båndbredde begge veier samtidig. Half duplex betyr at man bare kan sende data en vei av gangen og kun får full båndbredde èn vei, man får da halv båndbredde hver vei om man sender data begge veier samtidig (og med en puls ventetid mellom hver sending). SATA er halv duplex, SAS er full duplex.

 

* SATA: Seriell ATA, kommer i 3 generasjoner, normalt kalt hhv SATA 1, SATA 2 og SATA 3. 1,5Gbps (150MB/s max), 3,0Gbps (300MB/s max) og 6,0Gbps (600MB/s max). Protokollen har 2 bits pr 8 overhead for data integritet. Signalet er halv duplex.

 

* SAS: Kommer i 2 generasjoner. 3,0Gbps og 6,0Gbps. Signalet er full duplex. Normalt får man bare SAS fra hardware RAID kontrollere. SAS støtter SATA-over-SAS, så man kan bruke SATA enheter på en SAS kontroller om man har riktige kabler.

 

* RAID: Redundant Array Of Independent Disks. Kan brukes til å øke ytelse og/eller datasikkerhet. RAID 0 gir maks ytelse og ingen ekstra datasikkerhet, og er versjonen vi bruker i denne tråden om ikke annet er spesifisert. Ofte blir n enheter i RAID-0 forkortet til nR0 (eks 2R0 og 4R0).

 

* HBA: Host Bus Adapter. Kontrolleren som sitter mellom CPU og SSD og lar de snakke sammen. Dette er sørbroer (AMD SB### og Intel ICHx® /PCH) og RAID kontrollere.

 

* SLC: Single Level Cell. Hver NAND celle holder 1 bit informasjon. Høyere les/skriv/slett hastighet og ca 10x høyere write endurance, men lavere lagringstetthet og høyere kostnad. SLC koster normalt 2-3x av 2BPC MLC pr GB.

 

* MLC: Multi Level Cell. Hver NAND celle holder 2 eller fler bits informasjon. (normalt kan en regne) Jo fler bits, jo lavere skriv/slett hastighet og write endurance, les forandres lite. Lav kostnad og høy lagringstetthet er store positive sider.

 

* BPC: Bits Per Cell, brukes til å beskrive typen SLC/MLC.

 

* Kontroller: Chippen som kontrollerer flash brikkene. Blir normalt referert til som [produsent] [kodenavn/modellnummer]. eks Indilinx Barefoot, Intel x25-M, SandForce SF-1200.

 

* Flash-kanaler: En flash kanal er en uavhengig bus flash brikker kommuniserer med kontrolleren over. Alle flash kanaler er totalt uavhengige av hverandre og kan arbeide i full parallell. Om det er fler flash brikker pr kanal kan disse arbeides mot vekselvis for høyere hastighet så oppgaver som ikke krever bruk av kanalen kan gjøres i parallell (internt arbeid i flash brikken, som sletting av blokker og skriving av data i intern cache (register)).

 

* Plane: Minste enhet som kan jobbe i parallell i en flash brikke. Man kan ha fler planes pr die og stripe erase-blokker mellom dem for superblokker eller super-pages for økt hastighet, men blir mer komplisert å implementere og ødelagte celler/pages/blokker kan føre til oppblåst ubrukelig areal ved de enkleste implementeringene (tilsvarende RAID 0).

 

* Die: Det sammenhengende området av flash som blir produsert, det rektangulære silikonet. Man kan ha flere slike i en flash brikke. Hver die kan bli brukt som en LUN (logical unit number), uavhengig logisk enhet.

 

* IC / chip: Integrated Circuit. Dette er flash brikken, den sorte saken som plasseres på kretskortet og har ledere som kommer ut på sidene eller under. Det mest brukte er formatet TSOP (Thin Slim Outline Package).

 

* PCB: Printed Circuit Board, kretskort. Dette er kortet eller bordet som alt sitter fast i, som regel grønt, men av og til blått eller rødt.

 

* Accesstime/responsetime: Tiden det tar fra en forespørsel blir sendt til den er betjent.

 

* Overprovisjonering / spare area: Mengden reservert kapasitet som brukeren ikke har tilgang til. Normalt 7-10%, men kan være høyere. Høyere gir som regel lavere write amplification og høyere sustained write (spesielt random small block).

 

* Hotfiles / Coldfiles: Hotfiles = mye brukte filer. Coldfiles = lite brukte filer eller statisk data. En veldig nyttig definisjon for bruk med caching. Man definerer filer temperaturmessig etter som hvor ofte de brukes, og eventuelt hvor mye de har blitt brukt nylig. Optimalt velger man de minste og varmeste filene og holder disse i RAM cache enten i SSDen eller i RAID kontroller. Om man har batteri backup eller nvCache kan de LBAene som skrives mest holdes i RAM og kun skrives når man skrur av enheten for å potensielt levetid, redusere write amplification og garbage collection, og øke ytelsen (eller periodevis flushing).

 

* nvCache / nvRAM: None Volatile cache/RAM. Et mellomlager eller RAM som ikke mister informasjon om strømmen forsvinner.

 

 

 

 

4. Liste over SSD kontrollere

Jmicron: JMF; 601, 602, 602B, 612, 618 (Toshiba).

Indilinx: Barefoot, Barefoot Eco, JetStream.

Intel: Gen1 x[størrelseformat]-M/E. Gen2 x[størrelseformat]-V/M.

Samsung: PB22-J, RBB-YK40.

Micron: C200, C300.

Mtron: 30xx, 35xx, 70xx, 75xx.

SandForce: SF-1200, SF-1500.

Fusion-IO: ioXtreme.

 

 

5.Anbefalte SSDer

(oppdatert 09/09-10)

På generelt grunnlag vil jeg anbefale Crucial C300 64GB, eventuelt 128GB om man trenger mer plass.

Om ikke C300 er på lager er også SSDer basert på kontrolleren SandForce SF-1200 et godt kjøp og finnes i mange kapasiteter (Corsair Force, og OCZ Agility 2/Vertex 2, for å nevne et par produktnavn med denne kontrolleren)

 

For de som vil ha en liten billig SSD til OS for den snappy følelsen er Intel x25-V 40GB anbefalingen. Denne passer godt i f.eks. HTPC.

 

For de med noe mer kunnskaper som vil ha RAID for høyere ytelse uten mye ekstra kostnad er 2-3 C300 64GB i RAID-0 fra ICH10R, PCH, eller AMD SB850 anbefalt.

 

 

 

6. Linker til videre dybdeinformasjon

 

 

100+ SSD artikler fra storagesearch.com som går tilbake til 2005. Her er det mye bra å lese når man har tid til overs.

SSD nyheter fra storagesearch.com. Her kommer mange nyheter om SSD tidlig.

SNIA: SSD reliability white paper.

SNIA: Solid State Storage Initiative.

SNIA: index [/b]

AnandTech.com: The SSD Anthology (nr 1 i serien)

AnandTech.com: The SSD Relapse (nr 2 i serien)

AnandTech.com: The SSD Improv (nr 3 i serien)

AnandTech.com: SSD State of the Union (nr 4 i serien) + Vertex LE review.

SSD benchmark tråden

 

 

7. Linker til gode reviews/benchmarks.

-=innhold kommer=-

8. Linker til videoer.

-=innhold kommer=-

 

 

9. Linker til diverse kjekke SSD-relaterte saker.

 

 

- Trim for Kingston V 40GB os drive. Sluppet februar, ingen rapporter (ennå) om problemer, kjapp og relativt enkel prosedyre. Link til guide.

 

 

10. Intern-linker i tråden til interresante/viktige poster.

- Post #5837; oversikt over kilder til SSD tweaks med kort oppsummering.

 

- Intel x25-M eSATA IOmeter dybdeanalyse, Vertex 250GB, og sammenligning av disse. Post #1142 i SSD-benche tråden inneholder preteksten og påfølgende poster de neste 2 sidene inneholder massive mengder info. Noen få sider etter kommer masse grafer, diagrammer, og tabeller.

- Post #2425 i SSD-benche tråden inneholder en lang drøftning om ONFI 2, utnyttelse av NAND ytelse, og hvordan SSD arkitektur kanskje burde lages i tiden som kommer, og hva man kan fokusere på.

 

Link til AMD RAIDXpert for SB850 med W7 64-bit

 

Oppdatert 25.11.2010

Endret 25. april 2012 av GullLars

[P-in-P]

Ypperlig tråd!

 

Har vært veldig intressert hver gang jeg har kommet over artikler om SSD så en slik tråd som dette tror jeg at jeg skal trives godt i !

 

Selv har jeg ikke allverdens økonomi så jeg venter fortsatt på litt bedre priser på SSD.

[GullLars]

FAQ

 

kommer... Og jada, det er sagt før. Skal prøve å få gjort det dette året

Endret 19. oktober 2011 av GullLars

[P-in-P]

Veeel, den økningen du snakker om stemmer, men bare når det gjelder å flytte data fra/til disken. Etter å ha f.eks lastet innholdet til et spill inn i minne så vil det ikke lenger være noen økning i ytelse, før en så laster inn ett annet map eller lignende og der sparer loading time.

 

Men det er klart at jeg kunne tenkt meg at loading av spill, windows, utpakkinger av nedlastet innhold ( ) osv hadde gått raskere. Men for min del så er det FPS som setter standarden for ytelse på en PC. Så inntil jeg får nye brukbart til 1500-2000,- så blir det ikke noen invistering i SSD.

 

For 3000,- kunne jeg invistere i enda et 4870 samt en raskere prosessor.

[ticalOne]

Ikke under noen omstendigheter vil jeg anbefale noe som helst fra OCZ som inneholder ordet CORE eller er basert på MLC til å ha windows på. Det samme gjelder også G.skill's SSDer som har samme kontroller som CORE serien. For grunnen til dette se "garbage collection" i nederste punktet under.

 

Vet ikke om du har lest her? Hvis dette fikser problemet så får en jo bra ytelse til en veldig billige penge, hvis ikke så er jeg enig i din betraktning. Det er dog uansett dårlig at brukerne må løse et (eksisterende) problem ved et nytt produkt (noe ala Seagate sine 1.5TB disker..)uten at produsentene gjør oppmerksom på dette.

Endret 3. desember 2008 av ticalOne

[GullLars]

Vell P-in-P, hvis du er hardcore gamer, og ikke får nokk FPS i det du spiller, så kan du sikkert tjene mer på et ekstra grafikk-kort og slenge på crossfire. Du har også rett at i de fleste spill er det bare tiden det tar å åpne spillet og loading tider som blir forbedret. For noen gamere er dette viktig, og derfor tok jeg det med Dessuten er det en del gamere som allerede har så høy FPS at eventuelle oppgraderinger blir veldig dyrt, og gir lite økt FPS.

 

TicalOne: Jeg fulgte linken og skumleste gjennom posten. Det ser ut som du KAN omgå problemet ved å flytte mye over på en annen partisjon og bruke tredjeparts software. Og hvis du også skrur av pagefile vil nokk ytelsen være grei nokk, men dette ser ut til å kunne være ganske innviklet, så jeg har fortsatt ikke lyst til å anbefale de til OS disk, siden de fleste SLC SSD vil gi mange ganger bedre ytelse uten at du trenger så mye strev, men de kan funke helt fint til andre ting som nevnt over.

 

EDIT: De kan sikkert være greie i bærbare hvis man trenger mye plass og en disk som tåler å gå i bakken. De vil også gi en ytelsesøkning der.

Endret 3. desember 2008 av GullLars

[kilik]

Jepp, trenger en skikkelig SSD-tråd! Det blir nok en SSD på meg i løpet av neste år.

 

Har OCZ fikset ytelsesproblemene på den aller nyeste serien? Ser OCZ Value-diskene har dukket opp i norske butikker, blant annet 60 GB til 1600 kr.

 

GullLars: Kan du si noe mer om real-life forskjeller du har merket kontra tradisjonell disk? Tenker på oppstartstid og generell respons i Windows. Har du merket noen ulemper?

 

Et par andre fordeler:

- Faster start-up, as no spin-up is required.

- No noise: a lack of moving parts makes SSDs completely silent.

- Low power consumption and heat production when in active use.

- High mechanical reliability, as the lack of moving parts almost eliminates the risk of mechanical failure.

- Ability to endure extreme shock, high altitude, vibration and extremes of temperature: once again because there are no moving parts.

- Larger range of operating temperatures.

- Relatively deterministic read performance: unlike hard disk drives, performance of SSDs is almost constant and deterministic across the entire storage.

- Lower weight and size.

- When failures occur, they tend to occur either 'on write', or 'on erase', rather than 'on read'. With traditional HDDs, failure tends to occur 'on read'. If the drive detects failure on write, data can be written to a new cell without data loss occuring. If a drive fails on read, then data is usually lost permanently.

 

Kan legge til at Samsungs nye serie på 220 MB/s les og 200 MB/s skriv er like rundt hjørnet. Det kan være verdt å vente på den, om ikke annet for at Intel og Mtron får mer konkurranse på pris.

 

For også ta med at MLC NAND er framtiden på dette området selv om det har vært litt problemer rundt det nå i starten, men når det utnyttes skikkelig (som med Intel) er det ikke noe problem. Jeg tipper at om to år når folk får fikset kontrollerne sine er det kun MLC som eksisterer på SSD-fronten. Grunnen er kostnaden. SLC NAND koster ca. 4 ganger mer per GB.

 

Uansett meget spennende tider vi lever i og SSD er jo fortsatt bare i oppstartsfasen. Minner om at første magnetiske harddisken på 5 MB så slik ut

Endret 4. desember 2008 av kilik

[GullLars]

utdatert

Et fint innlegg kilik.

Jeg tror i motsettning til deg ikke at SLC vil utgå fra markedet selv om det er dyrere pr GB, av samme grunn som SSD kommer mer og mer inn på markedet selv om prisen er høy.

Bit-tettheten er lavere i SLC, men grunnet arkitektur har SLC ca 2-3 ganger raskere lese TILGANGSTIDER (accesstime), og mange ganger raskere skrive tilgangstider. Det er nettopp tilgangstidene som gjør at SSD gir den veldige ytelsesøkningen, og derfor vil det være mange områder der nettop dette har mer å si enn pris pr størrelse, og maksimal størrelse.

Det finnes mange kjekke teknikker som caching, mer effektiv "garbage collection", eller administrering av tvungen sekvensiell skriving i stedet for tilfeldig skriving, og ikke minst optimalisering av software og drivere. Disse tingene vil gjøre MLC SSD i stand til å takle random write på nesten samme nivå som SLC, men det vil fortsatt ikke forandre tiden det tar å slette en blokk, eller skrive en side.

Grunnen til at MLC bruker lengre tid på å slette og skrive data er nettopp flere lag samtidig, så selv om overføringshastigheten blir den samme tar fortsatt hver enkelt skriving lengre tid.

MLC SSD har som regel også større blokker enn SLC for å klare å gi samme overføringshastigheter.

 

Selve flash brikkene som brukes har ikke forandret seg stort fra 1. generasjons til en del av 3. generasjons SSD vi ser i dag, men det som gir økt ytelse er bedre kontroller arkitektur. Dette innebærer både firmware som bestemmer hvordan lesing, skriving, wear leveling, "garbage collection", og caching skjer, og det innebærer også at flash brikkene kjøres i flere "kanaler". Grovt sagt vil lese og skrivehastigheten kunne ganges med antall kanaler dersom kontrolleren er i stand til å takle det, og på denne måten har bland annet FusionIO laget ioDrive med 700MB/s les og 600MB/s skriv (@16kb random) ved å bruke massiv paralellisering internt på et PCI-e kort (som derved unngår SATA begrensningen på 300MB/s).

Det er ikke bare SLC eller MLC som gir forsinkelse i lesing og skriving, men det er også kontrolleren, og grensesnittet denne komuniserer med prosessor og ram over. Men å ha en bra kontroller koster mye, og derfor er Intels MLC like dyre som en del andre SLC SSD.

 

Når det kommer til real life forskjeller jeg har merket kontra tradisjonelle disker har jeg allerede beskrevet dette. Responstiden i windows er ekstremt rask, ting bare liksom ER der med en gang. Åpning av programmer går også ekstremt fort, og ofte bare blinker loading skjermen før programmet åpner.

Når det kommer til oppstart av windows går dette veldig tregt hos meg, på grunn av at hovedkortet bruker nesten et halvt minutt på å laste raid driverne, og jeg har mistanke om at dette også slår ut under selve windows loadingen. Men på enkle disker skal ikke dette være noe problem.

Installasjon av programmer går ekstremt fort, og ved å ha oppgavebehandling oppe har jeg sett at det ofte er quadcoren min som begrenser hastigheten på installasjoner der det er mange små filer. Det samme gjelder driverinstallasjoner.

Hittil har jeg ikke merket et eneste punkt der WD Velociraptor (300GB) er raskere enn mine 2 Mtron Pro i raid.

 

Endret 5. desember 2010 av GullLars

[kilik]

Godt poeng angående tilgangstider på SLC/MLC. Kan seg for meg SLC vil fortsette i hva man kan kalle "profesjonelle" systemer hvor tilgangstider er veldig viktig for ytelsen.

 

Jeg er spent på 2009. Kan seg for meg 250 GB til under 2000 kr. og full utnytting av SATA2 (300 MB/s) neste år.

 

Om tre år: 1 TB til under 1000 kroner?

Endret 5. desember 2008 av kilik

[GullLars]

Godt poeng angående tilgangstider på SLC/MLC. Kan seg for meg SLC vil fortsette i hva man kan kalle "profesjonelle" systemer hvor tilgangstider er veldig viktig for ytelsen.

 

Jeg er spent på 2009. Kan seg for meg 250 GB til under 2000 kr. og full utnytting av SATA2 (300 MB/s) neste år.

 

Om tre år: 1 TB til under 1000 kroner?

Når vi er inne på diverse utgaver av SSD så har jeg noen interresante her jeg tenkte jeg skulle dele med de som ennå ikke har kikket seg godt rundt.

 

Monster SSD på størrelse (kapasitet): http://www.storagesearch.com/ssd-3.html

Denne har vært ute i over 1 år, men koster sikkert mange ganger mer enn en vanlig PC.

1" harddisk format = 640GB. 3,5" = 1,6TB (fiber kanal) 230MB/s. Ut i fra datatettheten i 1" utgaven burde man kunne lage over 2TB i 2,5", og 4-5TB i 3,5" dersom det ikke står på pris, og fart ikke er viktig.

 

Raskeste NAND FLASH SSD på markedet: http://www.fusionio.com/PDFs/Fusion%20Specsheet.pdf

Sjekk specs på 160GB utgaven. PCI-e x4 kort, 160GB (kommer i opp til 640GB, men 1,2TB til neste år). 700/600 MB/s les/skriv (@16kb random), 102.000 / 101.000 IOPS (@4kb random) les/skriv. 50µs (=0,05ms) responstid.

 

Raskeste RAM SSD: http://www.superssd.com/products/ramsan-440/

4U rack, 512GB RAM, 4.500 MB/s les/skriv (random), 600.000 IOPS, >15µs responstid.

 

 

Jeg synes du har ganske realistiske forhåpninger, og jeg venter også noe sånt, men jeg tror ikke det blir 3 år før vi får se 1TB SSD. Tror ca 2 år til 1TB vil være i prisklassen ca 1000kr, alså årsskifte til 2011.

Det jeg håper mest på er PCI form faktor SSD, og FuisionIO's ioXtreme som de har sagt skal komme i Q1 2009. De er sagt å skulle koste under $1000, og ha ytelse opp mot ioDrive. Hvis det stemmer må jeg ha meg en sånn. Ref: http://www.fusionio.com/PressDetails.aspx?id=46

Endret 5. desember 2008 av GullLars

[kilik]

Monster SSD på størrelse (kapasitet): http://www.storagesearch.com/ssd-3.html

Denne har vært ute i over 1 år, men koster sikkert mange ganger mer enn en vanlig PC.

1" harddisk format = 640GB. 3,5" = 1,6TB (fiber kanal) 230MB/s. Ut i fra datatettheten i 1" utgaven burde man kunne lage over 2TB i 2,5", og 4-5TB i 3,5" dersom det ikke står på pris, og fart ikke er viktig.

BitMicro reklamerte med en på 6,5 TB på Siggraph Tradeshow i sommer:

6,5 terabyte i laptopen

Disken er nok mest som markedsførings-gimmick foreløpig og blir nok neppe satt i noen masseproduksjon det nærmeste året i alle fall, men viser jo litt av potensialet.

 

Regner med det også er snakk om NAND-teknologi anno 2008 på 45- og 34-nm. Arealet på brikkene kan i alle fall halveres to ganger til, dvs. en fjerdedel av dagens størrelse. Det skal også være mulig å gå fra 3-bit til mer komplekst 6-bit MLC NAND som igjen vil doble kapasiteten. Da snakker vi i om rundt 50 TB i teorien. Prisen vil uansett gjøre at slike kapasiteter ikke blir en realitet (i alle fall ikke på gutterommet) før om minst fem år.

 

I 2008-2010 vil SSD først og fremst dreie seg om ytelse og som bruk av systemdisk (erstatte Raptoren) og i laptoper (erstatte 1,8" og 2,5"). Fra 2011 og utover vil SSD ta over for 3,5"-formatet for lagring av datamengder i terabyte-størrelse.

Endret 5. desember 2008 av kilik

[GullLars]

Monster SSD på størrelse (kapasitet): http://www.storagesearch.com/ssd-3.html

Denne har vært ute i over 1 år, men koster sikkert mange ganger mer enn en vanlig PC.

1" harddisk format = 640GB. 3,5" = 1,6TB (fiber kanal) 230MB/s. Ut i fra datatettheten i 1" utgaven burde man kunne lage over 2TB i 2,5", og 4-5TB i 3,5" dersom det ikke står på pris, og fart ikke er viktig.

BitMicro reklamerte med en på 6,5 TB på Siggraph Tradeshow i sommer:

6,5 terabyte i laptopen

Disken er nok mest som markedsførings-gimmick foreløpig og blir nok neppe satt i noen masseproduksjon det nærmeste året i alle fall, men viser jo litt av potensialet.

 

Regner med det også er snakk om NAND-teknologi anno 2008 på 45- og 34-nm. Arealet på brikkene kan i alle fall halveres to ganger til, dvs. en fjerdedel av dagens størrelse. Det skal også være mulig å gå fra 3-bit til mer komplekst 6-bit MLC NAND som igjen vil doble kapasiteten. Da snakker vi i om rundt 50 TB i teorien. Prisen vil uansett gjøre at slike kapasiteter ikke blir en realitet (i alle fall ikke på gutterommet) før om minst fem år.

 

I 2008-2010 vil SSD først og fremst dreie seg om ytelse og som bruk av systemdisk (erstatte Raptoren) og i laptoper (erstatte 1,8" og 2,5"). Fra 2011 og utover vil SSD ta over for 3,5"-formatet for lagring av datamengder i terabyte-størrelse.

NICE! Jeg mistenkte at de ville gi ut enda større, men jeg har ikke sett noe om den du henviser til der.

Jeg gleder meg egentlig til vi begynner å se eksterne 250GB-1TB SSD i 2,5" størrelsen med e-SATA og i stand til å maxe den. Jeg driter i om jeg måtte gi 5000-10000 for det, noe sånt ville jeg hatt!

Har en idyllisk drøm om noe slikt og e-sata(3) med 600MB/s les og skriv. Og så ha interne SSD over PCI-e slik som ioDrive eller den nye Micron kommer med med 1GB/s og 100.000+ IOPS pr enhet med mulighet for raid, i løpet av et par år. Gjerne også med en innebygd RAM del på noen GB for slikt vi ønsker oss SSD for i dag, med 1 million IOPS+ som kan dumpe til dedikert flash når den skrus av . (Hvorfor har ikke noen laget noe slikt enda? Det finnes forresten i rack format, men da 1U-4U. Hvis man bruker ioDrive's prinsipp skal det være mulig med mindre GB kapasitet)

Og selvfølgelig i en slik idyllisk drøm må man også inkludere GPGPU mulighet i både windows og de fleste programmer med støtte for CF og SLI.

[tha_lode]

Super tråd. Burde vært en sticky?

[GullLars]

Super tråd. Burde vært en sticky?

Vurderte en stund å forespørre det, men siden det ikke er så mye skriveaktivitet her så ville jeg ikke driste meg til det. Men det hadde vært fint.

 

EDIT: Jeg savner praktiske erfaringer fra andre her. Det hadde vært fint om andre som har SSD også hadde postet litt erfaringer med sitt merke og oppsett.

Endret 14. desember 2008 av GullLars

[tha_lode]

Skulle gjerne ha bidratt, men har ikke så mye erfaring.

 

Brukte en stund en 8 gig ssd (PATA)fra Samsung på en gammel maskin som jeg kjørte Linux Mint på. Funka fint det. Ikke noen synlige lags ihvertfall.

 

Jeg har også testet Ubuntu 8.10 ifra en Corsair Flash Voyager GT 16 GB, men da var det masse lags. Virket som det var den mye omtalte bufferen som ikke klarte å ta unna, og maskinen hang i opptil 30 sek. (Random writes eller hva det kalles)

 

Vil du si at en Mtron som OS disk også er fint? Viktigeste for meg er at det er stille og kalt. Dernest at den er kjapp. Får ikke til raid i min Acer Aspire L5100, så det kan bare bli en disk. Det eneste måtte være om den sliter med det samme som OCZ diskene gjør.

 

(Lurer fælt nå, og julestria ble ikke som dyr som ventet. Visakortet sitter løst i slira for å si det sånn)

Endret 15. desember 2008 av tha_lode

[b-real]

Virkelig bra arbeid.

En idè hvis dere har lyst til å utforme en ordentlig guide av noe slag er å melde ifra til Dotten at en ønsker tilgang på wiki.diskusjon.no så en kan få skrevet en ordentlig guide der folk som har info kan fylle det inn etter hvert

[GullLars]

@Thalode:

Ja, Mtron SSD (samme om det er mobi eller pro) funker fett som OS disk, og de sliter IKKE med random writes slik som OCZ gjør. Mine to i raid-0 klarer 1500 IOPS ved 100% random write @ 4KB blokker, men de klarer mer på en skikkelig raid kontroller, jeg kjører bare mine fra hovedkortet. Det eneste leie er at du ikke får Mtrons disker i større enn 32GB fra norske nettbutikker lenger, de var ute i 64GB en stund, men jeg tror de gikk tomme og ikke kjøpte inn nye. Eneste forskjell mellom mobi og pro er at mobi er lagd for single use i laptopper med 3 år garanti, mens pro er lagd for raid i servere og har 5 år garanti. Det er ca 10% ytelsesforskjell mellom de i single use.

 

Hvis du vil ha SSD i laptoppen og ikke klarer deg med 32GB så gå for en Intel MLC på 80GB, disse er omtrent like raske i generell bruk, og er billigere pr GB (og sliter heller IKKE med hakking slik som OCZ).

 

@b-real:

Jeg får se om jeg gjør det når jeg drar hjem i juleferien. I mellomtiden får denne tråden fungere som en plass å samle informasjonen og diskutere den før den går til wiki.

Jeg hadde satt veldig pris på fler erfaringer fra folk om forksjellige merker og hvilke oppsett de har vært brukt i.

 

Jeg kommer til å foreta mitt eget eksperiment i juleferien, jeg skal nemlig stappe en Mtron pro 32GB SLC (7000 versonen) i en ferdigbygd pc som ble bestilt fra multicom i våres. Tårn + innhold til ca 3500kr, AMD 4800+ basert med 4GB DDR2. SSD'en koster 3000kr, så blir spennende å se hvor stort utslag den får. Jeg har mistanke om at den blir omtrent som PC'n jeg sitter på nå (signatur) var når jeg hadde OS på velociraptoren og pagefile på. Men dette er kanskje litt for høye forventninger.

Uansett, jeg hadde store forventninger allerede for denne maskinen før jeg plasserte OS på SSD, og jeg ble ikke skuffa.

 

 

Jeg beklager hvis folk oppfatter det som spam at jeg linker til denne tråden i hver SSD artikkel som kommer på forsida, men jeg håper vi kan få samlet godt med informasjon her.

[gullfaks1]

En siste OBS! Hovedkort med Intel ICH 8, 9, og 10 sørbru kan ha problemer med SSD, hvis du har et hovedkort med Intel sørbru, kontakt hovedkortleverandør før du kjøper SSD.

 

Da ble jeg litt bekymret. Har bestilt et ASUS P5Q Deluxe med Intel ICH10 sørbru. Har noen erfaringer med å sette opp en Mtron SSD PRO MSP-SATA7025 på dette kortet?

 

Kjell Arne

[Nizzen]

Gullars: Den første posten er forferdelig å lese. Hvis du hadde hatt noen flere farger eller kanskje større tekst på overskriftene hadde det kanskje hjulpet. Sånn som det er nå er det litt vanskelig å finne frem synes jeg.

 

Det er faktisk FOR mye tekst og FOR lite bilder

 

Ellers synes jeg det er et flott tiltak du gjør med denne tråden

[GullLars]

En siste OBS! Hovedkort med Intel ICH 8, 9, og 10 sørbru kan ha problemer med SSD, hvis du har et hovedkort med Intel sørbru, kontakt hovedkortleverandør før du kjøper SSD.

 

Da ble jeg litt bekymret. Har bestilt et ASUS P5Q Deluxe med Intel ICH10 sørbru. Har noen erfaringer med å sette opp en Mtron SSD PRO MSP-SATA7025 på dette kortet?

 

Kjell Arne

Etter det jeg har sett rundt omkring har det spesielt vært eldre hovedkort eller eldre drivere som har vært problemet. Hvis du har kunskaper nok til å flashe bios, eller få hjelp til dette, burde det gå helt fint. Det kan også hende at du faktisk har en verson allerede som fungerer, men det finner du ikke ut før du gjør en benchmark.

 

I værste fall hvis bios flash ikke fungerer og du bare har èn SSD kan du få tak i 2 porters sata kontrollere til noen få hundrelapper. Hvis du har en ledig PCI port kan du for eksempel bruke denne. 2 porters kort til 200kr. PCI burde gi deg nok hastighet til at èn mtron disk ikke makser den.

 

Ser fram til å høre din erfaring når du putter vidunderet under panseret.

 

 

Til Nizzen: I'm on it. Dette startet egentlig som litt generell info, men jeg skal tilpasse den litt bedre. Jeg kommer til å ta et skippertak her i ferien, og kanskje prøve å få i stand en egen SSD side på wiki.diskusjon.no