Gå til innhold

Vurderer å melde meg inn i politisk parti


Anbefalte innlegg

Det er jo selvfølgelig ett av mange vurderingsspørsmål. Hvor stor skal staten være? Hvor mye skal det skattes, hvor mye velferd har man råd til å gi til de som ikke kan jobbe på bekostning av de som jobber?

 

Først og fremst, hvis staten blir enda sterkere og skattene går opp, så får man en situasjon der enkelte bedrifter nedprioriterer prosjekter fordi de koster for mye for bedriften. Men ikke bare skattemengden det er snakk om, vi snakker også om pengemengden staten pumper inn (som kan føre til høyere renter fra sentralbanken, noe som går hardt utover bedrifter).

 

Kan statens rolle erstatte det bedriftene gjør? Nei, den kan ikke det. Men det den kan er selvfølgelig å investere i sosiale tjenester. Det som gjelder er å finne en balanse der. Personlig er jeg av oppfattelsen av at AP er langt mer praktiske i den tilnærmingen enn det SV er. Så med andre ord får du de tingene du ønsker, uten at det går altfor hardt utover private. Fordi at man svekker økonomien sin ved å ha en altfor sterk stat som ikke gir det private spillerom, noe som er en hardere og hardere trend jo lengre ut man kommer i "statssterke partier".

 

Problemet er jo selvfølgelig det at det blir for dyrt å oppretteholde ett høyt velferdsnivå for befolkningen som ikke er kapable til å jobbe. Vi har en god del gratispassasjer i systemet vårt, det får man selvfølgelig alltid ved slike system. Og man burde gjøre det man kan for å ikke gjøre det altfor lukrativt, men balansere de slikt at de fleste kan leve gode liv, uten at det går på bekostning av de som jobber. Du er enig her?

 

Du støtter individuell frihet, vel, med den friheten så får man også forskjeller selvfølgelig. Ett avisbud i Norge tjener ganske godt i all betraktning, en lege tjener betydelig mer, fordi han har en langt viktigere rolle i samfunnet, og en betydelig vanskeligere jobb. Det å skatte ihjel lukrative (men harde jobber) er kanskje ikke retningen å gå hvis man skal oppretteholde friheten og ikke minst rettferdigheten i samfunnet. Du sier jo du ønsker så tilnærmet nære lønner som mulig, men du burde vurdere om det virkelig er rettferdig.

 

Men, du kan jo ikke bare vurdere innenrikspolitikk, tenk utenriks også, SV ønsker såvidt jeg er bekjent å ha oss ut av NATO og vil aller helst ikke delta i internasjonale prosjekter. De vil med andre ord jobbe for å rasere det største sikkerhetspolitiske virkemidlet vårt internasjonalt.

 

Alt i alt så vil jeg anbefale AP av disse to alternativene, det langt mer rasjonelle alternativet.

 

Mye av det du nevner her er grunnen til at valget i utgangspunktet står mellom sv og ap.

Selv om jeg hater krig, og blir trist ved tanken er jeg av den oppfatning av at Nato er et nødvendig verktøy for Norge.

Det jeg ønsker er mindre klasseskiller enn de vi har nå (klasseskillene har meg bekjent bare økt i de senere år, selv nå AP har hatt makten), og mindre forskjell på lønningene. Om jeg har ordlagt meg slik at folk får inntrykk av at jeg ikke ønsker at en lege eller en forsker skal tjene mer enn et avisbud har jeg nok vært litt kjapp i svingene. Et samfunn må nok innebære et vist snev av konkuranse for at det skal fungere optimalt. Men om legene hadde gått ned i lønn kunne kanskje mye av de pengene staten sparer der gått direkte til å sponse slik utdanning, kanskje eventuelt lønne den? Fins jo folk som liker å studere, og på den måten kan kanskje slike yrker fortsatt gjøres lukrative selv om de dropper litt i lønn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Du er bare 17. Kanskje du burde la det bli med tanken. Det du mener i dag trenger ikke å ligne noe særlig på det du kommer til å mene om noen ganske få år, men ved å melde deg inn i en organisasjon bygget opp rundt bestemte meninger strammer du nærmest uungåelig inn rommet for utvikling av dine egne.

 

Ser hva du mener. Er allikevel så trygg på mine egne verdier og ståsteder at jeg tror ikke en innmelding i et parti vil skade noe særlig.

Endret av Bjarnemann
Lenke til kommentar

Selvfølgelig, men spør deg selv: Er det rettferdig? Er det rettferdig at en person som har brukt år for å tilegne seg kunnskaper slik at de kan bidra sterkt til samfunnet får ett såpass høyt skattetrykk at de bare tjener litt over andre som tilbyr tjenester til samfunnet som hvem som helst kunne gjort? Fordi det ikke krever kunnskap eller kompetanse?

 

Norge har ett skattesystem som gjør at de som tjener mye allerede betaler langt mer enn de som tjener mindre. Det er forsåvidt greit nok, men spør deg selv, vil du virkelig ta det enda lengre. Slik at forskjellene blir enda mindre? Konkurranse er selve drivkraften i en økonomi og ett marked, så ja, kompetanse og kunnskap er varer, og de er etterspurt, etterspørsel fører til at prisene øker. Så lønninger kommer til å gå opp for de kompetansene som er etterspurt. Lagerarbeid, avisbud, dagligvaremedarbeidere er ikke etterspurte, det er ingenører, leger og alle andre som besitter kompetanse og kunnskap innenfor ett gitt felt.

 

Så du foreslår nå at legene skal gå ned i lønn så lærerene skal få mer? Selvfølgelig finnes det folk som utdanner seg innenfor felt selv om det ikke er lukrativt. Men det betyr ikke nødvendigvis at ettertraktede kunnskaper skal bli skattet ihjel.

 

Men hva slags klasseskille er det du vil snevre inn? Hvorfor og hvordan? Hva er begrunnelsen? Jeg tar aldri den tilnærmingen til velferdsstaten, jeg spør, hvordan gjøre det best for flest mulig, der omfordelingen er rettferdig og individets interesser blir ivaretatt.

Lenke til kommentar
Selvfølgelig, men spør deg selv: Er det rettferdig? Er det rettferdig at en person som har brukt år for å tilegne seg kunnskaper slik at de kan bidra sterkt til samfunnet får ett såpass høyt skattetrykk at de bare tjener litt over andre som tilbyr tjenester til samfunnet som hvem som helst kunne gjort? Fordi det ikke krever kunnskap eller kompetanse?

 

Norge har ett skattesystem som gjør at de som tjener mye allerede betaler langt mer enn de som tjener mindre. Det er forsåvidt greit nok, men spør deg selv, vil du virkelig ta det enda lengre. Slik at forskjellene blir enda mindre? Konkurranse er selve drivkraften i en økonomi og ett marked, så ja, kompetanse og kunnskap er varer, og de er etterspurt, etterspørsel fører til at prisene øker. Så lønninger kommer til å gå opp for de kompetansene som er etterspurt. Lagerarbeid, avisbud, dagligvaremedarbeidere er ikke etterspurte, det er ingenører, leger og alle andre som besitter kompetanse og kunnskap innenfor ett gitt felt.

 

Så du foreslår nå at legene skal gå ned i lønn så lærerene skal få mer? Selvfølgelig finnes det folk som utdanner seg innenfor felt selv om det ikke er lukrativt. Men det betyr ikke nødvendigvis at ettertraktede kunnskaper skal bli skattet ihjel.

 

Men hva slags klasseskille er det du vil snevre inn? Hvorfor og hvordan? Hva er begrunnelsen? Jeg tar aldri den tilnærmingen til velferdsstaten, jeg spør, hvordan gjøre det best for flest mulig, der omfordelingen er rettferdig og individets interesser blir ivaretatt.

 

Først og fremst vil jeg bare si at du skriver kloke innlegg Rampage, og det er fint at du fant denne tråden.

 

Ja jeg mener at godt betalte yrker burde gå litt ned ned i lønn. Ikke ved å strupe lønnen i seg selv, men ved å øke skattesatsene for den rikere del av befolkningen.

Det som også er i ferd med å skje i Norge er at ingen lenger vil ha lavstatusyrkene, og vi blir nødt til å importere arbeidskraft. For selv om en leges kunnskap er veldig viktig for samfunnet mener jeg at lavstatusyrkene i mange tilfeller kan være vel så viktige. Leger blir ikke leger av seg selv, og maskiner kan ikke stelle gamle.

I utgangspunktet er det det økonomiske klasseskillet jeg vil utjevne, aldri på en slik måte at hardt arbeid ikke lønner seg, men prøve å balansere det litt bedre enn det er gjort i dag.

Poenget mitt er at det er ikke bare de med en lang utdanning som gjør en innsats for samfunnet, det er også bygningsarbeiderne og sykepleierne. De hadde kanskje ikke en like lang utdanning som legen, men de har i mange tilfeller en hardere jobb. Og selv om en ved økt beskatning vil gjøre slik at de med godt betalte yrker tjener mindre vil fortsatt disse høystatus yrkene forbli attraktive fordi en vil slippe hardt og ødeleggende arbeid.

 

Ble kanskje et litt rotete svar dette.

Endret av Bjarnemann
Lenke til kommentar

Men skattesatsene er jo tross alt allerede på det nivået at disse betaler særdeles mye, de betaler selvfølgelig langt mer enn de forbruker av velferden i Norge. Det er jo slik systemet fungerer. Hvor går grensen for å være rik og ikke?

 

Vel, du kan rett og slett ikke utjevne de økonomiske klasseskillene, de vil alltid være der, fordi privat eierskap og konkurranse, arbeid og inntekt fører til at folk uansett kommer til å tjene forskjellig, så har du noen som lever gnient og du har noen som bruker etterhvert som de tjener, mange setter seg i uføra selv og mange blir rike ved å leve relativt nøkternt. Disse menneskelig faktorene kan du ikke styre. Prøver du, så dreper du inititativ og man får disse systemene du har tidligere kritisert.

 

Riktig at "lavstatusyrkene" ikke er ønskelige lengre, det er fordi at man klarer seg såpass bra på den norske velferden at initiativ for å ta jobber som ikke betaler så godt faller. Velferden har presset opp lønnen her i Norge og selv de dårligst betalte jobbene er helt greit betalt, de økonomiske skillene vil bestå uansett.

 

Bygningsarbeidere og sykepleiere besitter også kompetanser og de får relativt greit betalt. Det varierer selvfølgelig der også, men ta en kikk her:

 

http://www.jobbfeber.no/artikkel.lasso?-KeyValue=32818

 

Lønningsnivået i Norge sørger for at de som jobber får nok til å leve relativt gode liv, er ikke det godt nok? Er ikke det rettferdig nok? Øker du velferden, så senker du initiativ til å ta jobber som ikke er godt betalt enda mer betraktelig, og det går da på bekostning av de som faktisk jobber.

 

Derfor jeg vil at du skal tenke gjennom hvor rettferdig en økt utjevningspolitikk er ovenfor de som jobber hardt og har jobber som er ettertraktet (som fører til økte lønninger).

 

Og jobber som krever mye ansvar og er psykisk krevende, gir godt betalt. De er slitsomme selv om de ikke nødvendigvis er fysisk krevende. Du skal ikke undervurdere stressnivået i godt betalte jobber.

 

Alderen ser du i profilen min, jeg er forøvrig 21.

Endret av Rampage
Lenke til kommentar

Jeg vil si at det er en typisk SV-feil å anta at disse problemene bunner i og lar seg løse med statlig tvungen utjevning. Grunnen til at nordmenn ikke vil ha lavstatusyrker er ikke lønnen, men egalitetstankegangen som gjør at vaskedamen føler seg berettiget (forpliktet) til å leve like bekvemt som en lege. Det er vanskelig å være fornøyd med en "drittjobb" i et slikt samfunn, men i andre land kan folk jobbe i kiosk hele livet og være stolt av det.

Jeg vil mene at vi egentlig ikke har klasser i Norge. Alle tilhører middelklassen, noe som også er et innsnevrende problem som gjør oss alt for like og lite åpne for forskjeller.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
Jeg vil si at det er en typisk SV-feil å anta at disse problemene bunner i og lar seg løse med statlig tvungen utjevning. Grunnen til at nordmenn ikke vil ha lavstatusyrker er ikke lønnen, men egalitetstankegangen som gjør at vaskedamen føler seg berettiget (forpliktet) til å leve like bekvemt som en lege. Det er vanskelig å være fornøyd med en "drittjobb" i et slikt samfunn, men i andre land kan folk jobbe i kiosk hele livet og være stolt av det.

Jeg vil mene at vi egentlig ikke har klasser i Norge. Alle tilhører middelklassen, noe som også er et innsnevrende problem som gjør oss alt for like og lite åpne for forskjeller.

 

Har du i hele tatt noen begrunnelse for noe av det her? Lavstatusjobber har da slettes ikke noe høyere status i USA enn her. Faktisk, så er det fra USA dette fenomenet med å se ned på folk som jobber i dritjobber kommer fra! Det å ha slike jobber har jo lenge blitt fremstilt som et symbol på at man er en taper i amerikanske filmer og TV serier. Så det har absolutt ingenting med egalitetstankegangen å gjøre.

 

Blir folk mer like bare fordi lønnsforskjellene er små? Hvorfor er det slik, og hva konkret sikter du til her?

Lenke til kommentar
I utgangspunktet er det det økonomiske klasseskillet jeg vil utjevne, aldri på en slik måte at hardt arbeid ikke lønner seg, men prøve å balansere det litt bedre enn det er gjort i dag.

Hvorfor? Det er bare penger og har ikke noen innvirkning på livskvalitet så lenge man har nok til det nødvendigste og litt til. Derimot har individuell frihet en enorm innvirkning på livskvaltiet - en "sterk stat" som prøver å presse folk inn i passende former vil være kontraproduktivt i så måte.

 

Det er mange problemer igjen å løse - mange som faller utenfor - men å kreve inn mer skatt, så vi har mer penger å kaste på problemene, løser ingenting.

Lenke til kommentar
Har du i hele tatt noen begrunnelse for noe av det her? Lavstatusjobber har da slettes ikke noe høyere status i USA enn her. Faktisk, så er det fra USA dette fenomenet med å se ned på folk som jobber i dritjobber kommer fra! Det å ha slike jobber har jo lenge blitt fremstilt som et symbol på at man er en taper i amerikanske filmer og TV serier. Så det har absolutt ingenting med egalitetstankegangen å gjøre.

 

Jeg nevnte ikke USA, så jeg skal ikke motsi deg for mye på det du sier om landet selv om jeg er uenig, jeg trenger ikke å forsvare noe jeg ikke har hevdet.

Det å se ned på folk som har drittjobber er et typisk vestlig fenomen, eller det vil si: den vestlige måten å se ned på dem på er egalitær (en tankegang vi deler med statene). Det er opp til en selv å "lykkes" i livet, og ender man opp med en dårlig jobb er det fordi man ikke er like god som de med suksess.

 

Blir folk mer like bare fordi lønnsforskjellene er små? Hvorfor er det slik, og hva konkret sikter du til her?

Jeg kan ikke helt se at jeg har sagt dette heller, men det kunne kanskje forstås slik hvis man tar "klasse" for å være et rent pengebegrep. Men det er jo klart at i et gitt samfunn vil to mennesker med like mye penger leve likere liv enn to med vidt forskjellig økonomi. Det jeg sikter til er Norges (og mange andre vestlige lands) likhetskompleks som problematiserer lønnsforskjeller mer enn hva sunt er. I stedet for å være fornøyd med det de har (noe som burde være mulig for de fleste) er folk misfornøyde fordi de ikke har det samme som naboen.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Bjarnemann: Jeg stemte SV forrige valg når jeg var på din alder, men jeg er svært sikker på at jeg ikke vil stemme på dem igjen. Når du sammenligner med leger, synes jeg det blir feil. Leger er et ganske spesielt yrke i Norge som tjener mye mer enn alle andre, likeledes med noen stillinger som advokat.

 

De fleste høyuttdannete jobber i Norge tjener mellom 300 - 550 tusen kroner. http://www.dinside.no/jobb/400+-+450.000+k.../art100460.html

De fleste jobber som ikke krever høy uttdannelse i det hele tatt tjener ca 210- 300 tusen, og de med et par år uttdannelse tjener ca 250 - 400 tusen. Du ser at lønnsforskjellene i Norge er ikke særlig store, og dette var tatt før skatt. Dermed etter inntektskatt får vi

 

220-340 tusen kroner (5 år uttdannelse)

190-285 tusen kroner (3 år uttdannelse)

165 -220 tusen kroner (0-1 år uttdanelse)

 

Jeg synes forskjellen i lønn er altfor liten sammenlignet med hvor mye uttdannelse man har og du ønsker å gjøre forskjellene enda mindre. Problemet er ikke bare at det er uretferdig, men det er også negativt for økonomien siden mange folk velger å ikke ta høy uttdannelse, og fordi at mange som har tatt høy uttdannelse velger å dra til utlandet hvor lønnen er mye bedre. Om du mener at vi bare skal gi mer skatter til de aller rikeste i Norge, som er leger, noen advokater og aksjemeglere og sånt, må du huske på at de aller rikeste bare stikker til utlandet, og det er heller ikke mange av dem. SV, ønsker uansett å øke skattene for de som tjener over 350K i bruttolønn. Jeg kan ikke nekte for at jeg kan litt mer enn de fleste på min egen alder i de fagene jeg studerer, og jeg har faktisk tenkt på å flytte i utlandet fordi lønnen er så dårlig for jobber som jeg er interesert i, men det som holder meg tilbake er at jeg har ikke lyst til å flytte fra familien min.

 

Det er grunnen til at jeg ikke liker skattepolitikken til SV, men det er andre ting som teller også. SV hater Israel, og klarer ikke å se nøytralt på konflikten i det hele tatt. Hvis du setter deg litt inn i saken vil du forstå at det er to sider og ikke bare en. De vil ha Norge ut av Nato, og det har jeg aldri forstått hvorfor. Vi kan også gå inneriks. Jeg liker ikke skolepolitikken til SV, fordi de bygger seg på prinsippet at alle er like og skal ha lik uttdanning. Dette er ikke sant. Noen barn er mer skolefline enn andre elever, og de trenger også mer utfordring enn andre elever ellers så begynner de å kjede seg. Når de begynner å kjede seg, så vil de bli mer bråkete. Desverre er SV også imot all form for disiplin sånn at læreren har ikke sjangs til å holde dem stille, og dette ødelleger for alle elevene i klassen. SV er ikke et parti som vil få elevene til å verdsette kunnskap, og da kan du jo tenke deg hvordan det vil gå på PISA-undersøkelsen senere. Vi er faktisk bak USA allerede, og ved å se hvordan skolepolitikken fungerer i USA er det utrolig dårlig. SVs metode for å få elevene til å bli flinkere er å gi mer penger til skolen, men vi er jo et av landene som gir mest penger i verden. Det er absolutt noe mer vi trenger, og det ligger i mer disiplin, mer ordentlig skole på grunnskolen og mer nivåinndeling.

 

Siste tingen jeg vil nevne er innvandring. SV ønsker å øke mengden med innvandre som kommer til Norge, men de tilbyr ingen løsning om hvordan vi skal løse dagens og morgendagens problemer med innvandring. AP forstår ihvertfall at det kan skape probemer med for mye innvandring.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Jeg kan ikke helt se at jeg har sagt dette heller, men det kunne kanskje forstås slik hvis man tar "klasse" for å være et rent pengebegrep. Men det er jo klart at i et gitt samfunn vil to mennesker med like mye penger leve likere liv enn to med vidt forskjellig økonomi. Det jeg sikter til er Norges (og mange andre vestlige lands) likhetskompleks som problematiserer lønnsforskjeller mer enn hva sunt er. I stedet for å være fornøyd med det de har (noe som burde være mulig for de fleste) er folk misfornøyde fordi de ikke har det samme som naboen.

 

Det å være opptatt av hva man tjener i forhold til andre er en del av den menneskelige natur. Det finnes ikke et eneste land hvor folk ikke er opptatt av det. Det er faktisk en minst like stor del av den menneskelige natur som egoismen. Hva man tjener i forhold til andre er ikke bare penger. Ens inntekt i forhold til andre avgjør i stor grad ens sjanse til å bli gift, få barn, få venner, leve lenge, bli syk også videre.

Lenke til kommentar
Problemet er ikke bare at det er uretferdig, men det er også negativt for økonomien siden mange folk velger å ikke ta høy uttdannelse,

 

Dette er jo bare løse påstander! Det er aldri påvist noen sammenheng mellom folks tilbøyelighet til å ta høyere utdannelse og lønnsforskjeller. Andelen som tar høyere utdannelse i Norge er blant de høyeste i verden.

Lenke til kommentar
Jeg kan ikke helt se at jeg har sagt dette heller, men det kunne kanskje forstås slik hvis man tar "klasse" for å være et rent pengebegrep. Men det er jo klart at i et gitt samfunn vil to mennesker med like mye penger leve likere liv enn to med vidt forskjellig økonomi. Det jeg sikter til er Norges (og mange andre vestlige lands) likhetskompleks som problematiserer lønnsforskjeller mer enn hva sunt er. I stedet for å være fornøyd med det de har (noe som burde være mulig for de fleste) er folk misfornøyde fordi de ikke har det samme som naboen.

 

Det å være opptatt av hva man tjener i forhold til andre er en del av den menneskelige natur. Det finnes ikke et eneste land hvor folk ikke er opptatt av det. Det er faktisk en minst like stor del av den menneskelige natur som egoismen. Hva man tjener i forhold til andre er ikke bare penger. Ens inntekt i forhold til andre avgjør i stor grad ens sjanse til å bli gift, få barn, få venner, leve lenge, bli syk også videre.

Nå tar du for hardt i. Jeg sier ikke at man ikke skal være opptatt av hva man tjener, men alt med måte. Verden er forresten full av eksempler på at det er mulig å ha et helt annet forhold til forskjeller enn det vi har (ikke bare at man i større eller mindre grad er opptatt av dem, men om man i det hele tatt er det).

Lenke til kommentar
Det å være opptatt av hva man tjener i forhold til andre er en del av den menneskelige natur.

Nei, det er ikke det. Misunnelse er en del av den menneskelige natur, men hva man vektlegger er forskjellig. Jeg misunner ikke en som tjener en million i året ved å bade i kloakken hver dag, men jeg kan godt misunne en som tjener 200.000 og har full frihet i sitt yrke.

Lenke til kommentar
Nå tar du for hardt i. Jeg sier ikke at man ikke skal være opptatt av hva man tjener, men alt med måte. Verden er forresten full av eksempler på at det er mulig å ha et helt annet forhold til forskjeller enn det vi har (ikke bare at man i større eller mindre grad er opptatt av dem, men om man i det hele tatt er det).

 

Kan du komme med de eksemplene? Det at de ikke er et tema i politikken, betyr da slettes ikke at folk ikke bryr seg om dem.

Lenke til kommentar
Problemet er ikke bare at det er uretferdig, men det er også negativt for økonomien siden mange folk velger å ikke ta høy uttdannelse,

 

Dette er jo bare løse påstander! Det er aldri påvist noen sammenheng mellom folks tilbøyelighet til å ta høyere utdannelse og lønnsforskjeller. Andelen som tar høyere utdannelse i Norge er blant de høyeste i verden.

Det er en stor forskjell mellom å ta doktorgrad og bachlor. Hvis du leste igjennom innlegget mitt ville du ha sett at man får høyere lønn, men mye uttdannelse i Norge er ikke annarkjent fordi dt gir ikke noe særlig høyere lønn, og det ville vært merkelig om den ikke fulgte markedspinnsippet. I tillegg teller kvaliteten på bachlorene også. Uansett, de andre tingene jeg nevnte holder også.

 

Hvorfor skrev du påstander, når du mente påstand?

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Det er en stor forskjell mellom å ta doktorgrad og bachlor. Hvis du leste igjennom innlegget mitt ville du ha sett at man får høyere lønn, men mye uttdannelse i Norge er ikke annarkjent fordi dt gir ikke noe særlig høyere lønn, og det ville vært merkelig om den ikke fulgte markedspinnsippet. Uansett, de andre tingene jeg nevnte holder også.

 

Hvorfor skrev du påstander, når du mente påstand?

 

Hvor er argumentene? Jeg viser bare til at mange tar lang utdannelse i Norge. Hvor er bevisene på at store forskjeller er nødvendig for å motivere folk til å studere?

 

Uansett, så er det at de mest attraktive på arbeidsmarkedet kan flytte så lett en uting. Det gir de mest produktive alt for mye makt over resten. Vi risikerer jo å få et slags øvre middelklasse diktatur om det får fortsatte. Kanskje like greit å skyte noen av de smarteste å innføre en samfunn på DDR nivå, hvor resten kan være friere da de slipper å være så avhengig av en liten elite.

 

 

Ser ikke hvorfor jeg skulle gjøre det, jeg har bare motsagt en ubegrunnet påstand med en annen. Du kan heller begynne med å vise at det ikke finnes et land hvor man ikke er opptatt av lønnsforskjeller.

 

Ens lønn i forhold til andre er faktisk mindre viktig for ens lykke i Norden enn andre steder.

Lenke til kommentar
Det er en stor forskjell mellom å ta doktorgrad og bachlor. Hvis du leste igjennom innlegget mitt ville du ha sett at man får høyere lønn, men mye uttdannelse i Norge er ikke annarkjent fordi dt gir ikke noe særlig høyere lønn, og det ville vært merkelig om den ikke fulgte markedspinnsippet. Uansett, de andre tingene jeg nevnte holder også.

 

Hvorfor skrev du påstander, når du mente påstand?

 

Hvor er argumentene? Jeg viser bare til at mange tar lang utdannelse i Norge. Hvor er bevisene på at store forskjeller er nødvendig for å motivere folk til å studere?

 

Uansett, så er det at de mest attraktive på arbeidsmarkedet kan flytte så lett en uting. Det gir de mest produktive alt for mye makt over resten. Vi risikerer jo å få et slags øvre middelklasse diktatur om det får fortsatte. Kanskje like greit å skyte noen av de smarteste å innføre en samfunn på DDR nivå, hvor resten kan være friere da de slipper å være så avhengig av en liten elite.

 

Jeg ga jo argumentet, supply and demand, markedsprinsippet. Med markedsprinnsipet vil det ha en større sjanse for å uttdanne deg ordentlig hvis det fører til en støre forandring i inntekt. Det eneste som er igjen nå er statusen, og den er på vei til å forandre seg.

 

Hva? Det beste er å fjerne de med uttdannelse. Hvem er det som gir deg tegningene for broen/huset/bilen din? Hvem er det som sørger for økonomien i Norge ikke raser sammen? Hvem er det som sørger for at bygningene i Norge ikke raser sammen på grunn av dårlig konstruksjon? Hvem er det som hjeper deg når du blir syk? Hvem er det som oppdager nye ting innenfor vitenskapen og drar investorer over hit for å jobbe med de tingene de har oppdaget? Hvem er det som sørger for at du blir dømt ordentlig? Hvem er det som gir deg jobb?

 

Uttdanningseliten er viktig, og faktisk viktigere enn de dårligere jobbene siden de kan faktisk mer eller mindre bli tatt opp av roboter (aka Japan) og utlandsk arbeidskraft. Når vi skremmer folk vekk fra å ta tøffe uttdanninger og også synker kvaliteten på de som faktisk tar dem, vil dette skade økonomien våres. Vi ser det allerede nå, siden Asia tar mer og mer av markedet våres. Eldrebølgen kommer snart, og grunnen til at Japan ikke har forbedret seg er fordi eldrebølgen har allerde kommet der.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...