Hvordan behandle mordere og annet kriminelt pakk?

[Christian86]

Så å drepe er drap?

 

Men i følge TS, ironisk nok ikke drap når samfunnet "avvliver" en som har drept før....ser logikken *sarkasme*

[Simon Aldra]

Ja. Drap er bare for privatpersoner, staten driver ikke med drap, det blir for vulgært.. la oss kalle det 'kattekos'.

 

"Tiltalte dømmes til kattekos. Måtte gud være med deg."

[flammekaster]

Og staten driver ikke med frihetsberøvelse; den kaller det fengsel. Og heller ikke ran; den kaller det bøter.

 

Dette er ikke noe som er unikt med drap/henrettelse i seg selv, kan vi komme videre fra den argumentasjonen?

[boffeeen]

Voldtekstforbrytere

 

Det er ikke mye godord, om noen å si om voldtektsforbrytere heller! Men voldtekt er alikevell en mindre allvorlig forbrytelse enn mord ettersom voldtektsoffrene, trass i hva de har gjennomgodt kan få hjelp/ rehabilitering og forhåpentligvis greie seg godt gjennom livet.

 

Men det er INGEN sjans I DET HELE TATT for at en morder OVERHODET kan forandre seg? Altså INGEN?

[tom waits for alice]

Og staten driver ikke med frihetsberøvelse; den kaller det fengsel. Og heller ikke ran; den kaller det bøter.

Jo, staten driver faktisk med frihetsberøvelse, uttrykket brukes i lovverket om blandt annet varetektsfengsling. Og det brukes synonymt med fengsel i offentlige dokumenter. Noen eksempler fra Stortingsmelding nr. 37:

 

Straffens tilsiktede virkninger kan deles inn i tre hovedgrupper. Tiltak som skal virke individualpreventivt, er å hindre nye lovbrudd med frihetsberøvelse (inkapasitering), avskrekkende tiltak og forbedrende tiltak.

 

I vår straffelovgivning er straffens uskadeliggjørende virkning først og fremst knyttet til ulike former for frihetsberøvelse (fengsel) eller frihetsinnskrenkende reaksjoner (for eksempel samfunnsstraff eller Narkotikaprogram med domstolskontroll).

 

«Kvalitet i kriminalomsorgen skal likevel ikke måles bare ut fra effekten av tiltak for å forebygge videre kriminell atferd. Det er et selvstendig mål å gjøre livet under frihetsberøvelsen verd å leve.»

 

Både i internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner og i norsk lov er det nedfelt at domfelte har de samme rettigheter som andre borgere. Tilværelsen under straffegjennomføringen skal så langt som mulig være lik tilværelsen ellers i samfunnet. Det er selve frihetsberøvelsen som er straffen. Straffegjennomføringen skal ikke være mer tyngende enn nødvendig, og ingen skal bli underlagt tiltak som føles som tilleggsstraff.

Merk det siste avsnittet. "Straffegjennomføringen skal ikke være mer tyngende enn nødvendig,..." Dødsstraffen strider diamentralt mot dette punktet, det er aldri nødvendig å ta livet av et menneske, siden man (fra et uskadeliggjørende synspunkt) alltid kan benytte en livstidsstraff istedet. Det eneste punktet en dødsstraff skiller seg ut på er i den antatte følelsen av å ha hevnet offeret. Hvilket som kjent ikke hjelper offeret det spøtt, selv om det kan få de etterlatte til å føle at gjerningsmannen fikk som fortjent.

 

Fengsel er frihetsberøvelse, og dermed også å bekjempe ondt med ondt. Derfor skal heller ikke fengselsstraff benyttes lettsindig. Det er - i motsetning til dødsstraffen - et nødvendig onde, men et onde like fullt. Jeg er riktignok en av dem som mener at vi bør ha strengere straffer for kroniske gjengangere, men det er ikke av almenpreventive årsaker eller som straff eller hevn, men for å spare fremtidige offere.

 

Om bøter er ran kan faktisk diskuteres. Det finnes de som mener det, men det er politisk/filosofisk spørsmål. Men bøter er uansett ikke-korporlige straffer. Utgangspunktet for en bot er at en gjerningsmann skal erstatte det han skadet. At det i moderne tid er blitt en institusjonalisert form for straff, hvor boten er knyttet til lovbruddet og ikke skaden er en annen sak. (En fartsbot ilegges fordi du har kjørt for fort, ikke fordi du skadet noen. Det er faren for skade som rettferdiggjør en proaktiv straff.) Men det er litt off topic.

 

Dette er ikke noe som er unikt med drap/henrettelse i seg selv, kan vi komme videre fra den argumentasjonen?

Det er i siviliserte rettssamfunn faktisk unikt jo, så lenge vi snakker om korporlig avstraffelse. Det faller nærliggende å sitere et innlegg i den indiske debatten om dødsstraff: "Hvis vi skal drepe mordere, hvorfor ikke brenne brannstiftere eller voldta voldtektsmenn?"

 

Jeg finner ikke det opprinnelige sitatet, men her er samme spørsmålet stilt i den amerikanske debatten:

 

«The empty echo of the death penalty asks for simple retribution. Proponents advocate that some crimes simply deserve death. This argument is ludicrous. If a murder deserves death, I ask you why then we do not burn the arsonist or rape the rapist? Our justice system does not provide for such punishments because society comprehends that it must be founded on principles different from those that it condemns. How can we condemn killing while condoning execution?»

-- Henry B. González, Congressman, San Antonio, Texas.

 

"... society comprehends that it must be founded on principles different from those that it condemns." Så enkelt kan det sies.

 

Geir

Endret 21. november 2008 av tom waits for alice

[Hrodebert]

"... society comprehends that it must be founded on principles different from those that it condemns." Så enkelt kan det sies.

Hadde det bare vært så enkelt, Geir!

[tom waits for alice]

Jeg tror det er det. Både enkelt og nødvendig. Det er bare i et kortsiktig perspektiv at det er enklere å fordrive ondt med ondt. Men siden våre politikere lever i nuet og skal vise handlekraft, så blir løsningen altfor ofte "an eye for an eye", selv om konsekvensene er kjente. Det gir effekt i nuet, mens blåmandagen kommer senere.

 

Blindheten, som Gandhi ganske riktig påpeker som konsekvens, kommer snikende i ettertid, og rammer oss alle.

 

Geir

[Skugga]

Så enkelt er det.

[Simon Aldra]

Siterer gjerne en mafiadommer fra Sicilia:

 

"..å kvitte seg med mafiaen er ikke vanskelig [...] Mussolini arresterte for eksempel alle som så ut som en mafiosi i en tyveårsperiode, og mafiaen mistet sin makt i Italia [...] problemet ligger i å kvitte seg med mafiaen med de midler demokratiet gir oss, altså uten å fjerne selve fundamentet vi rettferdiggjør vår autoritet med [...]"

 

Jeg mener dette er et svært godt sitat. Nettopp fordi det forklarer hvorfor en ikke gå på akkord med prinsippene sine for å opprettholde nettopp de prinsippene. Gjør en det kan en like gjerne kaste prinsippene på sjøen.

 

[Hrodebert]

Nå har vi en rekke eksempler på at lovverket blir brutt av de som formulerer og nedsetter lover og regler.

[Simon Aldra]

Det er korrekt, og slik skal vi ikke ha det.

 

Det betyr ikke at vi skal legge opp til å bryte enda flere prinsipper. Det blir helt ulogisk.

[After Dark]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Som en annen nevnte tidligere tråden er ikke systemet bedre enn morderen om man begynner å praktisere dødsstraff. Du sier det er en stor forskjell mellom morderen og henretteren/systemet, og begrunner det ved å henvise til avlivningsmetode. Kanskje er det forskjell på hvor store lidelser de avdøde går gjennom. Men hva med en morder som bruker giftsprøyte da? Hvis morderen bruker samme henrettelsesmetode som du foreslår rettsstaten skal gjøre kan det vel ikke være noen forskjell i dine øyne? Uansett hvordan du vrir og vender på det er det i prinsippet ingen forskjell mellom morderen og systemet representert ved bøddelen. Begge tar et menneskeliv. Faktisk vil henretterne ansatt av rettsystemet faktisk ta flere menneskeliv enn det morderne gjør. Hvem er isåfall den umoralske av dem? Hvem er monsteret? I mine øyne de som har stemt igjennom et slikt forslag, og de som har sagt seg villige til å utføre henrettelsene.

 

Henrettelse som avstraffelsesmetode er ikke bare utelukkende et onde på grunn av det overstående moralske poenget. Argumentet om at henrettelse som straff for mord vil virke almennpreventivt er lite gjennomtenkt. Som det er blitt poengert flere ganger i løpet av tråden blir de fleste mord gjort i affekt eller beruset tilstand. For ikke å snakke om uaktsomme drap ... Og man kan jo aldri være helt sikker på at et drap er uaktsomt, gjort i affekt, eller om det er med overlegg. For ikke å snakke om sjansene for uskydlig dømte individer. Du kan argumentere for at det er systemet som er feil og ikke straffen i et slikt tilfelle. Men kan man noen gang lage et perfekt system? Et system fritt for feil og mangler? Nei, det tror jeg ikke. Så lenge det finnes en mulighet for at systemet kan gjøre feil kan man ikke ha straffer som går utover uskyldige mennesker i den grad en henrettelse ville gjøre. Om man fengsler en uskyldig dømt kan man slippe ham ut igjen. Om man henretter (dreper) en uskyldig dømt er det gjort. Da kan man ikke angre.

 

Når det gjelder voldtekt tror jeg ikke løsningen er å kastrere de respektive voldtektsmennene. Selv om det høres ut som noe de kanskje hadde fortjent. Men nå skal ikke jeg være den som bedømmer hva andre fortjener eller ikke! Rikspøbelen var innom problemstillingen, og argumenterte for å legalisere og opprette bordeller for å ha et tilbud til de seksuelt frustrerte. Selv om man måtte være uenig i at prostitusjon burde bli lovlig er han inne på noe viktig. Man må bekjempe symptomene, ikke sykdommen. Alle barn får vaksine mot stivkrampe på barneskolen. Man lar ikke være å vaksinere dem, og satser på at det går bra om de noen gang skulle få stivkrampe. Nå er det selvsagt ikke så lett å se symptomene her. Det finnes mange årsaker til voldtekt, og svært få av dem ville nok være mulig å oppdage uten at det går utover individets demokratiske rettigheter. Å skulle tvinge alle individer til å ta en psykologisk test for å se etter symptomer som kan lede til voldtekt, ville være et steg nærmere et totalitert samfunn. Men å legalisere prositusjon og få det inn i kontrollerte former ville kunne bidra til en nedgang i antall voldtekter.

 

Et annet tiltak ville kunne være å bedre muligheten for voldtektsofre å anmelde forholdet. Det er gang på gang blitt rapportert i media at det er store mørketall i voldtektstatistikken. Svært få voldtektsmottak er døgnåpne, og mange jenter/kvinner, og gutter/menn for den saks skyld, unnlater å rapportere forholdet fordi de er redd for ikke å bli trodd. Dette er noe myndighetene og rettsvesenet kan jobbe med. Ved å opprette flere voldtektstmottak, ruste opp de vi allerede har (tenker også på å ansette mer kvalifisert personell) kan man bidra til å gjøre det lettere for voldtektsofre å anmelde forholdet. Et annet område for forbedring er få voldtekstofre til å føle seg tryggere ved at rettsvesenet i større grad viser tillit til dem, og passer på å tro på dem så lenge det er grunnlag for det. Man skal ikke utelukke at det finnes feilrapporteringer. Det er alt for mange voldtekter som ikke blir rapportert, og det er først og fremst det man bør jobbe med å forbedre. Å kastrere de som blir tatt ville kanskje virket almennpreventivt til en viss grad. Men siden det er en relativt liten andel som faktisk blir tatt er ikke effekten så stor som den kanskje ville vært.

 

Det synes å være enighet om at mange seksualforbrytelser ikke blir anmeldt til politiet. Mørketallene antydes å være store, uten at vi med sikkerhet kan si bestemt hvor mange overgrep som skjer i Norge. Vi vet imidlertid at det i perioden fra 1980 og frem til i dag har vært en betydelig økning i antall anmeldte seksualforbrytelser (Ellingsen og Lilleaas 1999 s.14-15).

]

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

 

For mange blir rammet

Voldtektsutvalget mener det er et konservativt anslag at mellom 8000 og

16000 personer opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. Virkeligheten kan være verre.

 

Mørketall – ute og hjemme

I 2006 ble 974 voldtekter og voldtektsforsøk anmeldt. Samtidig vises det i utvalgets utredning til at 8 av 10 anmeldelser blir henlagt av politiet.

[

Kilde: Regjeringen.no

 

Så av mellom 8000 og 16000 personer som opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år er det omtrent 1000 som faktisk anmelder forholdet. Og av de 1000 personene er det bare 200 som får saken sin gjennom rettsystemet. Nå er det vanskelig å si hvor mange voldtektsofre/-forsøk det blir utført per voldtektsmann/-kvinne. Men hvis vi anslagsvis sier (for poengets del) at det går gjennomsnittlig fire voldtekter/voldtektsforsøk per voldtektsmann/-kvinner har vi anslagsvis opp imot 3950 individer ute i samfunnet som har begått eller forsøkt å begå voldtekt. Det hjelper lite å kastrere dømte voldtektsmenn/-kvinner, når maksimalt 200 (så mange saker som ble tatt opp av rettsystemet på et år, uten å bli henlagt) av de nevnte individene blir tatt. Det vil rett og slett ikke ha en almennpreventiv effekt fordi kun 5% av dem blir tatt.

 

De landene med de hardeste straffene er også landene med mest kriminalitet. Motsatt har landene med de mildeste straffene færrest kriminelle. Nå skal jeg ikke si noe om det kun er snakk om en korrelasjon eller en faktisk sammenheng. Kanskje har landene med flest kriminelle de hardeste straffene nettopp på grunn av kriminaliteten. Kanskje mener land med lite kriminalitet at de ikke trenger harde straffer, og at det er derfor de har milde straffer. Prøvde å finne noen offentlig tilgjengelige vitenskapelige artikler om emnet, men uten hell. Hadde jeg hatt tid skulle jeg sett mer etter. Men om vi forutsetter at det er en faktisk sammenheng kan vi trygt si at strengere straffer ikke er veien å gå.

 

Jeg er en av de som tror på behandling og integrering av kriminelle inn i samfunnet igjen. Det finnes sannsynligvis noen mennesker som det ville være vanskelig, om ikke umulig, å integrere inn i samfunnet igjen. Men som det tidligere har blitt slått fast blir de fleste drap begått i affekt, under beruselse og i uaktsomhet. Det er dermed sannsynligvis ikke noe grunnleggende galt med normene og den psykiske helsen til de nevnte individene. De har gjort en mest tragisk feil i livet, men det er ikke dermed sagt at de ikke skal få lov til å leve videre. Jeg ville faktisk tro at det ville være en større straff for disse menneskene å måtte leve med mordet resten av sitt liv, enn å slippe unna med døden. De som begår mord i affekt, beruselse og uaktsomhet vil i mange tilfeller få psykiske problemer etter dette. Mange vil sikkert slite med en vanvittig skyldfølelse. Ikke alle mord begås av mennesker som kan sammenlignes med primitive beist som kun følger dyriske innstinkter.

 

Jeg ser at du ikke er like brutal ovenfor de som begår mildere forbrytelser. Og det er godt å vite. Også ved slike forbrytelser bør man etterstrebe å få de kriminelle moralisert og integrert i samfunnet så fort som mulig. Fengsler er ikke et bra sted for førstegangskriminelle (eller noen kriminelle for den saks skyld) å befinne seg. Spesielt ved førstegangskriminalitet vil det virke kontraproduktivt å sette dem i fengsel. Disse vil nemlig ende opp med å vanke i et enda mer kriminelt miljø enn de gjorde tidligere (I fengsel sitter det jo bare kriminelle, mange av de ganske hardbarkede også), og man gjør dermed saken bare verre. Førstegangskriminelle (som kun har begått mildere forbrytelser) burde kun få samfunnsarbeide som straff. Dette ville inngå som en del av å integrere dem i et sunnere miljø. Tror jeg skal avslutte her før det blir så langt at ingen gidder å lese det. Nå orker forhåpentligvis noen få av forumets mest dedikerte brukere å lese det.

 

Good night, and good luck.

 

Snorre

 

 

Forskjellene mellom drap og henrettelse fra statens side har faktisk en enorm forskjell.

 

Mordere dreper andre uten å nøle, noen for hat, noen for hevn, noen for sjalusi og noen uten grunn. Du har flere mord der morderne velger seg ut en eller flere tillfeldige og drper vedkommende med forskjellige metoder, feks. kniv, drukkning eller kveling.

Statsansatte "bødler" henretter mordere med en enkel giftsprøyte. De er ansatt i staten, dette er jobben deres og dem de henretter er selv mordere. De går ikke rundt og dreper folk på fritiden.

Det er forøvrig likegyldig hvordan morderne utfører drapet. Om de kveler eller drukkner eller stikker ned offerene, drap er det uansett. Om de hadde brukt giftsprøyte slik du nevner så hadde det ikke forandret noe annet enn drapsmetoden.

Slik jeg ser det er de groteske og onde i denne saken morderne, ikke statens ansatte "bødler" som henretter mordere, men ikke går rundt og dreper folk på fritiden.

 

I mange saker kan man være sikker på at drapet var gjort i viten og vilje, feks. Baneheia. Mener å huske at det kom fram under rettsaken at de to skyldige hadde gått rundt og observert barn før de bestemte seg for å drepe de tå småjentene. Hvilke unnskyldninger vil du bruke i den saken? At de skyldige var berset? At de utførte det i affekt eller at de ikke var beregnlige? De var jo friske nok til å bli domsfelt og fengslet. Det samme kan man si om Anders Eklund i Englasaken i Sverige for kort tid siden.

Du kan gjerne si at uskyldige kan bli dømt slik så mange alt har sagt, men jeg har alt gitt mitt svar på det. Rettssystemet er en del av det som skjer, utførelsen av straffen er en annen del. Straffen er det som rammer de dømte, men det er systemet som skal sørge for at bevisene granskes godt nok, at uskyldige fjernes fra saken og at kun de skyldige står igjen. Om man gikk inn for det ville det nok vært mulig å gjøre systemet langt mer sikkert enn det er i dag.

 

La oss si at legalisering av prostitusjon slik du nevner vil være et godt fungerende tilltak som vil redusere voldtekter kraftig, men ikke eliminere dem. Er du da fortsatt imot at voldtekstforbrytere skal tvangskastreres? Selvom voldtekter ble kraftig redusert så ville det fortsatt være nødvendig å straffe dem som faktisk begår voldtekter.

 

Ellers er jeg enig i at det burde prioriteres å gjøre det enklere for voldtteksoffre å rapportere voldtekter.

 

Det er vanskelig å si hva man skal kalle ideen om å slippe mordere ut i samfunnet igjen. Ord som dumsnilt, uannsvarlig, uforsvarlig og/ eller katastrofalt er blant de brukbare. Disse beistene har ingen ting å gjøre i samfunnet og heller ikke i verden. De hører til i en grav.

Voldtekstforbrytere kan man muligens få ut igjen dersom det er håp for at de kan ta seg sammen. Følgelig må de være kastrert og utav stand til å voldta igjen og de må selvsagt ha sonet en så hard og tøff straff at de forstår konsekvenser av det de har gjort.

Også mindre kriminelle bør fengsles da samfunnstjeneste er altfor mildt. Den slags kan man bruke på ufarligheter som tagging, hærverk ol.

Endret 21. november 2008 av cyclo
spoilertag på quote

[MemorY]

Det jeg lurer på når du snakker om tvangskastrere folk. Så du mener at de da aldri vil kunne gjennomføre en voldttekt ijgen? Hvis disse mennene som er så seksuelt frustert at de voldtar noen får kjønnsårganene sine fjernet så ville jeg tro at de ikke blir noe mindre frustret av den grunn? De vil nok heller da bli mer frustert å da er sjansen for at de begår voldtekter av en annen art opp.

 

Alle dine "løsninger" på ting er faktisk oppskrifter på å skape disse "monstrene" du beskriver.

[a_aa]

Statsansatte "bødler" henretter mordere med en enkel giftsprøyte. De er ansatt i staten, dette er jobben deres og dem de henretter er selv mordere. De går ikke rundt og dreper folk på fritiden.

Jeg sysler litt med tanken om å starte firmaet Mord A/S - kanskje du kunne tenke deg å bli ansatt? Forretningsideen er enkel - vi skal fjerne velbemidlede folks problemer raskt, enkelt og smertefritt. Vår arbeidsmetodikk forutsetter kjennskap til bruk av sprøyter og kjemikalier. Vi foretrekker i utgangspunktet problemer som er åpenbare utskudd, men siden dette er en jobb vi skal leve av, må vi nok dessverre se litt stort på akkurat dette momentet.

 

Skulle Norge en gang innføre dødstraff, vil vi selvsagt kunne gi tilbud for å påta oss oppdrag for det offentlige (vårt firma vil være en sterk pådriver for bortsetting av offentlig virksomhet - dette vil utvilsomt gi skattebetalerne mest "bang for the bucks"). Inntil videre vil vi være en støtte for private initiativ.

 

Våre arbeidstakere forutsettes selvsagt å frastå fra svart arbeid i konkurranse med firmaet - problemfjerning i fritiden vil nok være oppsigelsesgrunn, og du kan bli betraktet som et problem for firmaet.

 

Dersom du skulle være interessert, kan det være nyttig å vite hva du ønsker som yrkestittel (pga trykking av visittkort, oppføring i telefonkatalog etc) - ønsker du: a) Bøddel, b) Leiemorder, eller simpelten c) Morder?

[GrandMa]

Så lenge man er ansatt til å drepe er det jo helt greit. "Det må du jo forstå a_aa"

 

Hehe. :!:

[scumbag]

...Hvordan bør man behandle folk som står bak slike forferdelige, bestialske og umennesklige handlinger? Hvordan bør samfunnet markere sin avsky mot slike allvorlige forbrytelser? Barnedrap og drap generelt er den desidert verste forbrytelsen å gjøre... ..For min egen del er mordere å annse som bestialske beist, umennesklige monstre og groteske skapninger! Politi og rettsvesen prioriterer sikkerheten til mordere og prioriterer forskjellig behandling/ rehabilitering slik at de en vakker dag kan slippe morderne ut på gaten igjen så lenge de ikke mener det er fare for gjenntakelse. Dette er latterlig!

Hva er det som er latterlig? At man skal faktisk skal få en ny sjanse etter å ha sonet straffen sin?

Jeg tror du ser veldig i svart-hvitt. Det er nemlig ikke alle som er kalde psykopatiske mordere som går fra hus til hus for å drepe så blodet flyter. Vi er alle mennesker, som noen ganger kan gjøre noe fryktelig dumt og være uheldige.

 

Mordere kan godt bli partert, få amputert både bein og armer, kuttes av tungen, kuttes av ørene, stikkes ut øynene, henges i solen, tortureres med elektriske støt, ende opp i gasskammer, kokes i olje eller slenges i nærmeste massegrav! Hva som skjer med mordere er helt uinterresangt!

 

Mordere fortjener ikke livet! De har selv tatt livet av andre og fortjener dermed ikke å leve selv. Når folk har begått en slik handling som drap har de forspilt sin sjanse og bør avlives så de ikke lenger utgjør noen fare og samfunnet ikke lenger trenger å tenke på dem.

Trass i at mordere kan totureres langsomt til døde så er det ikke noen god løsning i et moderne og vellfungerende demokrati som Norge. Morderne bør heller avlives med giftsprøyte, en henrettelsesmetode som er høyst human. Slik viser samfunnet at vi har kommet langt fremover og opprtrer på en sivilisert måte samtidig som vi slår hardt ned på kriminalitet!

 

...Først og fremst så bør voldtektsforbrytere kastreres så de ikke kan utsette flere offre for voldtekt. Hvorvidt de bør settes i fengsel for resten av livet eller ikke er en annen ting. Fra forskjell til mordere så kan man prøve å behandle/ rehabilitere voldteksforbryterne og vurdere om de skal få en ny sjanse eller om de skal idømmes livstid.

Leste du over dette i det hele tatt før du bestemte deg for å legge det inn?

 

Kanskje du kan svare meg på følgende: har noen av dine kjære blitt myrdet? Eller er det du som har blitt voldatt? Noe er i hvertfall veldig galt med deg. For ingen kan mene at det er rettferdig å behandle andre mennesker så vondt som det du foreslår over. Du kvalifiserer som sadist.

 

..Hvordan behandles kriminelle? De blir satt i fengsel der de får servert mat og drikke samt for tillbud om fritidsaktiviteter. De for også gå ut i luftegård og trekke frisk luft. Etter å ha sonet så og så mye av straffen kan de også få permisjon. Og en vakker dag etter at de har sonet straffen er de fri og kan bevege seg rundt blant normale personer igjen..

...Opphold i fengsel bør også endres kraftig! Slikt som fritidsaktiviteter, luftegård, og permisjon bør fjernes fra fengslene øyeblikkelig! Fangene bør bli værende på cellen gjennom hele straffen, om det så måtte dreie seg om 21 år. Forøvrig burde det ikke være noen grense for hvor lang tid man kan bli idømt fengsel.

Fangene burde oppleve et langt tøffere og kaldere fengsel så de virkelig opplever konsekvensene av forbrytelsene sine og lærer å oppføre seg sivilisert i dagens samfunn!

Ditt forslag er altså å fryse ut de som har gjort noe galt? Og isolere og knuse dem helt? For noe vås. Du er ikke riktig naglet. Har du i det hele tatt lest dette pisset før du postet det?

 

Vi lever i 2008! I et sivilisert samfunn! Giljotinen er for lengst satt vekk og folk har faktisk menneskerettigheter!

Endret 21. november 2008 av scumbag

[Christian86]

Jeg vet ikke hva som sjokkerer meg mest, det at TS bruker Baneheia som et anekdotisk bevis på at siden de i den saken utviste slike tanker, så skal alle som ikke er i nærheten straffes tilsvarende?

 

Som en digresjon: vil gjetting, men jeg antar at begge i baneheia prøvde å skjule det de gjorde ved å drepe. Altså har jeg vel en sterk følelse på at drapene kan kalles mer affekt, altså skjule en handling som i seg selv var straffbar, noe de nesten greide, mer enn overplagt, altså planlagt drap.

 

TS later ikke til å gjøre denne vurderingen, men behandler saken mer ensformig enn media, noe som i seg selv vitner om ønsket bak å bruke den saken som argumentasjon.

 

Når det så gjelder straffene, så blir dette ren repistisjon av andre, men jeg kan virkelig ikke forstå at TS ikke evner å se følgene av tankene sine

 

 

A blir tatt for voldtekt av B, B har lagt falsk anklage, men A blir kastrert for det.

 

Hva er feil her?

 

A blir tatt for voldtekt av B, B har lagt en korrekt anklage, A blir kastrert og sitter inne, tja 20 år uten noe "tilnærmet samfunnskontakt".

 

TS antar her uten videre at å kaste A på gata skal gå seg til innen kort tid og bli perfekt samfunnsborger?

 

Og sånn fortsetter det, og ja, etter å ha sett TS ønsker om å gjøre ting med fengslete, og så slippe dem ut etterpå som om alt var bra, vel, den finner jeg forstyrrende.

 

dagens usaklighet: hvis vi som vil rehabilitere, tilpasse til samfunnet osv er dumsnille, kan du forklare meg hva i alle dager du er da TS?

 

Du nevner mordere som slippes ut igjen, men hvor ofte har vi at en som har drept før, dreper igjen?

Jeg kan ikke huske at det har skjed i NORSK historie de siste 20 årene, og hvis det har skjedd hvor stor prosent av de allerede eksisterende mordene utgjøre repitisjonen av tidligere handlinger?

[After Dark]

Støtter det som Snorre skriver her.

 

Ethvert mord kan nok på mange måter reflektere tilbake på feil i samfunnet, og gir derfor samfunnet i mine øyne ingen rett til å ta livet av en morder. Rehabilitering, og ikke minst forskning på og forståelsen av menneskelig adferd, er da viktig for at enkeltpersoner og samfunn skal kunne forandre seg til det bedre. Man skal lære av sine feil, ikke fjerne dem.

 

Et hvert mord? Ikke nødvendigvis. Noen kan kansje ha kommet galt ut pga. at de har blitt fryst ut av samfunnet og havnet på kjøret, men du har mange folk som har valgt å snu ryggen til samfunnet av seg selv.

Om man skal dømme hver eneste mordsak utav hvordan personen har levd de feks. tretten siste årene og deretter hvordan det har hendt begynner en lang og unødvendig prosses.

Det finnes tilbud folk kan søke dersom de ikke klarer seg. Om man gir opp uten å prøve, havner galt ut og det ender med drap må man uansett stå til annsvar for drapet uansett om vedkommende kom skeivt ut for tretten år siden eller mer.

 

Jeg har alt kommentert hva jeg mener om rehabilitering av mordere. Hvorfor Rehabilitere dem og slippe dem ut igjen etter det de har gjort? Hvor sikre er bevisene/ anntagelsene på at de har forbedret seg? Hvor sikker kan man være på at det ikke finnes gjenntagelsesfare?

 

Det er altfor mange huller i dette. Det er totalt uforsvarlig å la mordere/ tideligere mordere få gå løs!

 

Med dødstraff for mord, vill hver morder gjør alt de kan for å ikke bli tatt?

 

Hvor lenge tror du en rettsak vill holde på hvis det er dødstraff det handler om?

 

Tror du mordere går inn for å bli tatt? Og hvordan skulle jeg vite hvordan mordere tenker?

 

En rettssak varer vel til man er fornøyd med bevisene og kan slå fast om vedkommende er skyldig eller ikke.

[Simon Aldra]

Hvorfor går de inn for ikke å bli tatt? Jeg trodde du sa at fengsel i Norge er ren luksus!

[tom waits for alice]

Jeg har alt kommentert hva jeg mener om rehabilitering av mordere. Hvorfor Rehabilitere dem og slippe dem ut igjen etter det de har gjort? Hvor sikre er bevisene/ anntagelsene på at de har forbedret seg? Hvor sikker kan man være på at det ikke finnes gjenntagelsesfare?

 

Det er altfor mange huller i dette. Det er totalt uforsvarlig å la mordere/ tideligere mordere få gå løs!

Nå finnes det desverre ikke gode norske tall på dette. Kriminalitetsstatistikken her i landet skiller ikke på gjentagelser generelt og gjentagelser av samme type lovbrudd. Dels fordi vi har så få drap her i landet at tallene ikke blir statistisk signifikante.

 

Men i USA har de slike statistikker, og der kan man lese at mens ransmenn har en tilbakefallsprosent på 70% og biltyver på nesten 80%, har voldtektsmenn "bare" 2,5% og drapsmenn er nede i 1,2%-1.3% tilbakefall. (Edit: Rapporten fra Bureau of justice er for gjentagelser i et tidsrom på 3 år, mens den fra State of Washington ikke har noen slik grense.)

 

Vi kan regne med at tallene i Norge i hvertfall ikke er høyere. Kanskje er de lavere, fordi vi antagelig har mindre drap begått i forbindelse med vinningskriminalitet. Sjansen for at en av dem skal drepe igjen er altså en prosent. Skal vi drepe 100 mennesker fordi statistikken sier at en av dem kommer til å drepe igjen? Hvor er meningen i det?

 

Samme med voldtektsforbrytere: Skal vi kastrere 40 mennesker fordi en av dem potensielt kommer til å forgripe seg igen?

 

I følge statistikken begås det i gjennomsnitt 24 drap og 47 voldtekter pr. år i Norge. Av dem kommer statistisk en av voldtekstmennene og ingen av drapsmennene å begå samme forbrytelsen igjen. Du vil straffe 70 mennesker utover alle prinsipper for proporsjonalitet i straffenivået fordi ett menneske potensiellt ikke vil lære av dagens straffenivå.

 

Det er i praksis ingen relevant fare for gjentagelse som forsvarer dine straffemetoder. Da står vi igjen med ideen om at de ikke fortjener bedre. Det er en moralsk idé som - i mine øyne - heldigvis står i strid med det mennesynet som ligger bak rettsprinsippene i Norge og land vi liker å sammenligne oss med. Land som ikke kapper hendene av tyver, til tross for at de faktisk i motsetning til drapsmenn har en betydelig tilbakefallsprosent. Vi gjør ikke det fordi samfunnet ikke skal kurere ondt med ondt utover rimelige proporsjoner. Straffene skal være så strenge som nødvendige for å tjene sin hensikt, men ikke strengere.

 

Geir

 

Kilder:

Bureau of justice: Recidivism of Prisoners Released in 1994

State of Washington: Recidivism of Adult Felons 2007

SSB: Straffereaksjoner, etter type hovedlovbrudd. 1999-2004

Endret 22. november 2008 av tom waits for alice