Jeg har det helt jævlig.

[Gjest Guest_ole_*]

Hei..

 

Nå skal jeg prøve å forklare alt så kort som mulig, skriver dette i gråtende stund.

 

Jeg er en gutt på 13 år. Jeg har en far og en mor som er skilt. Moren min er fra Polen, og hun er der stadig.

Jeg vet at hun giftet seg med faren min kun for å skille seg igjen og få halve av alt han eide. Moren min har nå tilsammen 5 barn, der 3 er uønsket. Grunnen er at hun faktisk er en hore, som tar seg betalt for å drive, ja du vet, knulle andre menn, 1 barn har de fått etter at de ble skilt.

Hun reiste til Polen sommeren 2007, og der ble hun helt til hun kom tilbake våren 2008 med en baby. Dum som pappa er, så mente han at han fikk seg et par knull, og slapp henne inn i det store huset vårt, her visste hun at hun fikk bo gratis. Hun har forresten egen klesbutikk, som egentlig har gått rett til helvete.

Haken med det hele er at hun pisker og slår meg, og prøver alltid å vri på sannheter som hun forteller til faren min, som f. eks. at jeg slo henne og babyen, eller en av brødrene mine. Dessuten har jeg fersket henne i å prøve å putte kjemikalier i maten min, som endte med at "hvis du sier det til noen, så stikker jeg ut øynene dine".

Så til faren min, som egentlig er et stor drittsekk som ikke bryr seg om oss i det hele tatt. Jeg er 99% sikker på at det første han tenker om jeg hadde dødd, var at det ble en dyr begravelse. Han er en skikkelig gjerrigknark, og det er kanskje grunnen til at jeg jobber for å kjøpe mine egne klær. Nei for ingenting sånt får jeg, og det jeg får er veldig lite. Skal vi se, klokken er 22.48 akkurat nå, og dette døgnet her har ikke jeg fått spist noe i det hele tatt, mange vil vel synes at det her er unormalt, men det her er egentlig ganske vanlig i det huset her. Eneste som ligger i kjøleskapet er noe uspiselig polsk mat og mugne syltetøy fra 2006 og en muggen ost og litt ekstra, som har gått ut på dato.

Har ingen venner, det er akkurat som om jeg ikke er der, usynlig.

Jeg vet ikke om jeg klarer det her så veldig mye lengre. Jeg har en stor lidenskap som jeg gjerne vil få bygd på, det har med film og gjøre. Jeg har så ufattelig lyst til å starte på nytt, et nytt sted, en ny familie. Jeg har så ufattelig lyst til å leve et normalt liv, dere aner ikke. Foreldrene mine hater meg.

Selvmordstanker er faktisk noe jeg tenker på når det er helt ekstremt. Men det er jo noe som jeg aldri kommer til å utføre heller, for jeg vet jeg kan få et normalt liv, jeg drømmer iallefall om det. Tenker på at det hadde vært knall med noen som brydde seg om meg i det hele tatt.

Det hadde vært så deilig å kunne starte på nytt, på blanke ark et annet sted. Er det en mulighet?

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg har det helt jævlig. Og jeg vet ikke om jeg klarer det her lengre.

[Eirzik]

Hei

 

Det er jo en veldig kjedlig situasjon du er i. Barnevernet er jo noen du kan ta kontakt med for å hjelp om du sliter hjemme. Men ver obs på at det kan ende med at du i verste tilfelle "mister" foreldrene dine. Utplassering i fosterhjem er vel alternativer for barn som har det vansklig hjemme. Vet om flere som er fosterforeldre der barn har fått en ny sjanse og har det kjempebra - så det vil jeg tro er et godt alternativ. Ellers vil jeg anbefale deg om å oppsøke annen familie (slektninger etc)/ noen du stoler på eller har god kontakt med før du eventuelt kontakter barnevernet.

 

Lykke til

[pululf]

Herregud, ring barnevernet, du kan jo f*en ikke leve slik.

Endret 7. november 2008 av pululf

[kakesjef]

Jeg blir veldig lei meg når jeg leser dette, jeg har lyst til å dra rett til deg, ta deg inn i varmen å få deg på rett kjøl. For all del ikke gi opp håpet, det er muligheter!

I den situasjonen du er i nå vil jeg si du kan ta kontakt med barnevernet å få hjelp. Som sagt over, du kan få en ny mulighet, den er der og du må tro å håpe at du kan komme deg videre. Ta kontakt med noen du stoler på, annen familie, kanskje en lærer? hvem som helst du kan støtte deg til. Snakk ut om hvordan du har det, kanskje du kan får hjelp til å få dette opp i barneværnet hvis det er så ille.

 

Jeg føler med deg å håper virkelig ting ordner seg for deg! Det er ikke en slik oppvekst du skal ha eller fortjener!

[J@cob]

Stikk til barnevernet med en gang. Før du stikker så knipser du ett bilde eller to av kjøleskapet, bare for å illustrere håndfast hvordan det står til med foringen i huset. Ikke gi deg i din sak, stå på! Om foreldrene dine virkelig er slik, fortjener de noen år bak murene. Snakk om mangel på respekt for andre mennesker. Jeg blir helt tafatt her jeg sitter oO

[Bear^]

Ta kontakt med barnevernet. Faren din vil miste omsorgsretten grunnet neglekt og du vil bli omplassert til en familie som faktisk bryr seg om deg.

 

Jeg vil og at du putter bort selvmordstanker, det kan se ut som en løsning nå men tro meg, du har mer å leve for, ikke la noen få dra deg ned i driten på denne måten, som sagt, ta kontakt med barnevernet og du vil få det mye mye bedre.

 

Og så, ser du har lyst til å drive noe med film, kanskje jeg kan hjelpe deg litt. Driver selv å studerer opp, selvstudie vel og merke, til manusforfatter (script) men har generell kunskap innenfor en god del av filmskapning. Bare å send meg en PM eller eventuelt mail, du finner adressen min på profil siden min.

 

Håper du får det bedre og at du følger de råd jeg og andre har kommet med angående barnevernet. Det skal ikke være slik og du skal ikke få livet ødelagt grunnet 1 eller 2 menneskers idioti. Kom deg bort fra dem, drit i dem, ettersom de driter i deg.

[13375k1133z]

Dette er helt latterlig, kontakt barneværnet, om du ikke klarer det kan jeg sikkert være behjelpelig. Det er en tragisk situasjon du er i, noe jeg ikke ville unnet noen.

[Demantios]

Merker jeg blir aggresiv av å lese det du skriver, at folk kan behandle sønnen sin på den måten er helt utenkelig og hjerteskjærende. Og kjemikalier i maten din? Det kan drepe deg! Jeg bare sier kom deg vekk fra disse folka så fort som mulig, ingen fortjener å leve under sånne forhold.

Om du ikke vet hvor og hvordan du kan kontakte barnevernet så finner du det på denne siden HER, dem kommer til å hjelpe deg. Du virker sterk, og det blir nok hardt å kontakte dem, men håper du klarer det. Om ikke så kan du lage deg en bruker og sende meg melding, så kan jeg kontakte dem for deg, for du fortjener å komme deg ut av dette

 

Lykke til

Endret 10. november 2008 av Demantios

[Vikingspeider]

Har ingen venner, det er akkurat som om jeg ikke er der, usynlig.

 

Jeg vil være venner med deg. Send en PM hvis du vil!

[13375k1133z]

Ikke tenk at du ikke har noen venner trådstarter, du har nettop begynt på ungdommskolen, det er på dette stadiet du virkelig får deg venner. Bare kontakt barneværnet snarest å la de ta seg av deg, å plassert deg ett trygt sted. Du vil garantert få deg mange venner når du har lagt dette bak det og komt videre. Råder deg, også å fortelle barnevernet hva du har blitt utsatt for, moren din prøvde å putte kjemikalier i maten din, for så å true deg på mer eller mindre livet! Barneværnet vil reagere på det, om de ikke gjør det skal jeg få de til å reagere på en eller annen måte. Denne saken har satt sinne i kok hos meg. Når du har først komt deg på ett barnehjem å fått kontakt med de som arbeider der, må du få noen å snakke med om det du har opplevd, si alt! Dette kan være tungt, men det vil samtidig også hjelpe deg. Om du selv har vanskeligheter med å kontakte barneværnet, henvend deg i denne tråden snarest. Tror de fleste her er villige til å hjelpe deg.

[loathsome]

Jeg har en venn som var i en noe lignende situasjon, og når han ble 16 gikk det for langt så jeg hjalp han med å ta kontakt med barnevernet. Tok veldig kort tid, og så bodde han for seg selv i en egen leilighet med full støtte fra staten. Vet ikke hvordan det blir i din nokså lave alder, men jeg vil tippe du får en fosterfamilie e.l. - som selvsagt er mye bedre en din egen (og gjennomgår flere kontroller o.l.). Dette er selvsagt noe du må ville selv, og tenke igjennom. Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg ringt for lenge siden.

[Wartom]

Når jeg leser dette forstår jeg at mine foreldre ikke er så verst like vel.

[osse-mon waits for alice]

Det er ikke nødvendigvis trolling, selv om trådstarter ikke har svart mer i tråden.

 

Mange snakker om barnevernet, men det er for mange et stort skritt å ta.

 

Trådstarter: hvor i landet bor du? Det er mange empatiske og greie mennesker her i verden som gjerne hjelper deg, så legg vekk selvmordstankene! Jeg har sittet der med kniven i hånda sjøl, og veit hvordan du har det!

 

Hang in there!

[Thatssomebaadnews]

Ikke gi opp, gå til barnevernet i værste tilfelle

[Vault]

Selv det å stå frem på internett krever mot, godt at du fortsatt har selvtillit til å stå frem etter alt det der! Er helt sjokkert over at slikt kan skje her i Norge!

 

Som alle andre kan jeg bare råde deg til å kontakte Barnevernet!

Endret 11. november 2008 av Vault

[Grinchen]

Jeg vet hvordan du har det. Foreldrene mine prøvde ikke forgifte meg akkurat, men jeg fikk heller ikke noe særlig mat eller klær fra de nei. Stefaren min banka meg vel omtrent hver dag helt jeg begynte å banke han! De eneste klær jeg fikk var gamle filler fra frelsesarmeen og dermed ble jeg et naturlig mobbeoffer, det var heller ikke uvanlig at jeg gikk noen dager uten mat. Du er nødt til å gjøre noe med denne situvasjonen nå! Jeg vet det er mye å be om siden du bare er 13 år. Men det er bra at du har innsett det uholdbare med situvasjonen din. Ikke vær like dum som meg å vent til du klikker og begynner å sende folk på sykehus fordi de sier at genseren din er teit. Å sitte i fengsel eller på psykitatirsk avdeling på sykehus er IKKE noe særlig morsomt. Men det er lys i enden av tunnelen her sitter i min egen leilighet med min egen bærbare pc og skriver dette til deg jeg har det jeg trenger og lever et helt nomalt liv. Kontakt barnevernet med en gang det er ikke de omplasser deg heller. De vil bare at du skal ha det noenlunde de vil sørge for at ingen putter kjemikaler i tre store sunne måltidene en gutt på din alder skal ha. Du kommer nok til å gi foreldrene dine en støkk og etter det du har fortalt meg kommer aldri foreldrene til å få lov til å ha barn hjemme uten grundig oppsyn. Du må bare ta motet til deg det er ingen skam å be om hjelp når man virkelig trenger det og det gjør du!

[IntelAmdAti]

Kan nesten ikke tro du er bare 13 år når virker så reflektert og moden, og du skriver bedre enn mange voksne.. Hvis det du skriver stemmer tror jeg du kommer til å bli ganske dyktig til det du satser på senere, enten det er film eller noe helt annet.

 

Hvis du ikke får mat og i tillegg blir slått og pisket så høres det ut som en sak for barnevernet, du bør ihvertfall vurdere det, en som deg tror jeg det vil stå folk i kø for å hjelpe. Selv om du har det vondt nå så kan du få en god fremtid hvor den vonde barndommen blir din store styrke - kan du vise hva du får til selv med en så dårlig begynnelse.

Endret 17. november 2008 av Pycnopodia

[Gjest Gjest]

Kan ha noe med at det er et troll.

[Kris]

Og hvorfor tror du det?

[loathsome]

Slutt å kverulere på dette nå da. Uskyldig til det motsatte er bevist.

 

On-topic!