Imsvale Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 (endret) Hva med to skapere, hvor den første skapte den andre? Tre skapere? Fire? Og hvilken er den første? Hvorfor bare én? Hvorfor ikke åttitre? Hvorfor skal man ta forbehold for én skaper når man ikke tar det samme forbeholdet for hundre skapere? Endret 14. september 2008 av TrondH86 Lenke til kommentar
Strappado Skrevet 14. september 2008 Del Skrevet 14. september 2008 (endret) For meg virker det som at du ikke helt vet hva agnostiker er, eller kjenner alt for få som er det. En agnostiker stiller seg nøytral til deister vs. ateismisk oppfatninger. Skaper eller ikke-skaper. Vi er fortsatt fullstendig klar over at det finnes liten(vel), ingen, grunn til å tro på en deistisk eller teistisk oppfatning. Schönigers katt: Giften er sluppet ut, og katten er enten død eller levende. Vi vet ikke, men katten lager ikke lyd. Ikke en bevegelse kan oppfattes. I sammenligningen tror en ateist at katten er død, en deister at katten er levende, en teister at katten er levende og beveger seg. En agnostiker sier at en vet ikke. -- Ser du hvor jeg vil hen? Man er agnostiker p.g.a. man er bevisst på hvor bevismengden strekker seg. Vi er bevisst på at man ikke har et svar, og man velger å ikke tro på det ene eller det andre. En sannsynlighetsoppfatning er selvfølgelig fortsatt lov, og en teisters oppfatning er ikke en gang sannsynliggjort, og du kan jo selv gjøre matten. Den er tilnærmet null. Men alt som er plausible skal stå som plausible i svaret, alt annet er bare dårlig matte. Agnostiker(Ingen meningsoppgjøring.) ------------ Ateist(Ingen skaper kreves for et univers.) Deister(Universet er en konsekvens av en skaper, en intelligens.) ------------ Teister(Gud, Allah(eller andre Guder) skapte universet, og har utført handlinger, vært i kontakt med folket etc etc.) Det er helt klart at deistisme og ateisme er, elelr kan være, filosofi-vitenskap, teistisme er uten unntak tro, og agnoisme er vitenskap. Bevisbyrden er på de som mener at spesielle hendelser har tatt sted, uten at vi kan se noe spor av det(Jesus på vannet, Buddah i Nirvana etc.). Jeg er helt innforstått med hva en agnostiker er(og vet utmerket godt forskjellen på deist og teist). Jeg synes bare ikke at agnostisisme er et særlig rasjonelt standpunkt. Man kan skille mellom en som sier at "Påstanden om at guder eksisterer er ikke-falsifiserbar" og en som sier "Vi kan ikke vite om det finnes guder". Det ene er et korrekt utsagn om vi skal vurdere noe logisk. Det andre er et dagligdags utsagn som går mot overveldende beviser i favør av ateisme. Men spørsmålet om guders eksistens avgjøres ikke med logikk, som eksempelet ditt under viser utmerket: Schönigers katt: Giften er sluppet ut, og katten er enten død eller levende. Vi vet ikke, men katten lager ikke lyd. Ikke en bevegelse kan oppfattes. I sammenligningen tror en ateist at katten er død, en deister at katten er levende, en teister at katten er levende og beveger seg. En agnostiker sier at en vet ikke. Hvis ikke katten til Schrödinger har beveget seg på 2000 år er den død og bare idioter vil påstå noe annet. Da forstår du kanskje bedre hvorfor jeg har så lite til overs for agnostikere. De vet mye om logikk, men ingenting om statistikk. Logikk er nemlig ikke anvendelig til alt mulig, for faktum er at da vet vi nesten ingenting. Endret 14. september 2008 av Strappado Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 15. september 2008 Del Skrevet 15. september 2008 (endret) Hvis ikke katten til Schrödinger har beveget seg på 2000 år er den død og bare idioter vil påstå noe annet. Da forstår du kanskje bedre hvorfor jeg har så lite til overs for agnostikere. De vet mye om logikk, men ingenting om statistikk. Logikk er nemlig ikke anvendelig til alt mulig, for faktum er at da vet vi nesten ingenting. Da ser det for meg ut som at du ikke greier å skille mellom prinsipp, korrekthet, og forståelse for sannsynlighet. Veldig få, inklusivt meg, av agnostikere innehaver noen av de manglene du nevner, ikke en gang en. Derfor blir dine fordommer helt på viddene, da eneste forskjellen mellom en ateist og en agnostiker kan være at agnostikeren erkjenner at vi ikke har beviser som forteller A: Universet ble ikke skapt, eller B: Universet ble skapt. x delt på uendelig er ikke null. Det er en deling som er umulig. Men bare en idiot greier ikke å se at desto nærmere uendelig vi kommer, desto nærmere null blir svaret. Da forstår du kanskje bedre hvorfor jeg har så lite til overs for agnostikere. Nei, det du baserer den uttalelsen på her er utelukkende fordommer og feilinformasjon. Så jeg forstår deg veldig lite i din konklusjon. Men spørsmålet om guders eksistens avgjøres ikke med logikk, som eksempelet ditt under viser utmerket: Nei. Eksemplet mitt viste at dette er et spørsmål som ikke avgjøres. Enkelt og greit. Eneste regnefaktoren er sannsynlighet, der hvor ikke alle sider er sannsynliggjort. Dette er enkel mattematikk. Katten er etter all sannsynlighet død, men det finnes ikke av den grunn noe som helst grunnlag til å si at den er det. Alt er da logikk, men på mange områder mangler vi referanserammer og midler til å gjøre en sann logisk oppsummering. Om du tror at agnostikere bare holder linjen: "Vi kan ikke vite om det finnes guder", så er du en tosk. Eneste forskjellen mellom meg og deg, er at jeg er klar på definasjonen av viten. Endret 15. september 2008 av cuadRo Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 15. september 2008 Del Skrevet 15. september 2008 Herre Jesus for et flisespikkeri. Vi liker å gjøre det innviklet, ser jeg. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 15. september 2008 Del Skrevet 15. september 2008 Ville bare si at jeg har lite sans for agnostikere. Det er ikke noe intellektuelt (i positiv forstand) over å vifte med sin tvil når den ene siden helt innlysende mangler enhver form for kredibilitet. Nå skuffer du meg. La oss si vi visste om to metoder universet kunne få sin "begynnelse" på, om den så hadde en. Vi vet at det finnes to veldig populære trosretninger: Ateismen - Av seg selv. Deisten - Av en skaper. Teister og deister er ikke det samme. En teister tror på en bestemt skaper, eller en Gud, kanskje flere. En deister tror, og tror bare, at universet er blitt skapt. Det er her agnostikerene kommer inn, ikke som deister, teister eller ateist, men noe annet. Vi vet at vi ikke vet endelig om ateismen eller deisten er løsningen, dette er et faktum, og det er hva vi vet. Dette er agnostikeren, han vet at han ikke vet. Som en agnostiker kan jeg fortsatt si at teistene sitter med hele bevisbyrden, da de har navigert mulighetene enda lenger ned. Det agnostikere og religiøse aldri helt forstår når det gjelder dette spørsmålet er at historien taler mot dem, selv om det finnes en viss mulighet rent logisk. Hvis jeg kom ut fra skogen i dag og aldri hadde hørt om verken guder eller religioner, så hadde jeg kanskje tenkt at her er det ikke godt å vite. Det ville vært litt som om en uten noe økonomisk erfaring skal prøve å si noe fornuftig om aksjer. Da må man rett og slett være forsiktig. For meg virker det som at du ikke helt vet hva agnostiker er, eller kjenner alt for få som er det. En agnostiker stiller seg nøytral til deister vs. ateismisk oppfatninger. Skaper eller ikke-skaper. Vi er fortsatt fullstendig klar over at det finnes liten(vel), ingen, grunn til å tro på en deistisk eller teistisk oppfatning. Schönigers katt: Giften er sluppet ut, og katten er enten død eller levende. Vi vet ikke, men katten lager ikke lyd. Ikke en bevegelse kan oppfattes. I sammenligningen tror en ateist at katten er død, en deister at katten er levende, en teister at katten er levende og beveger seg. En agnostiker sier at en vet ikke. Eksempelet med katten er litt feil. Først og fremst: Boksen må være tom. Det at det er en katt i den er den eneste påstanden som kan sammenlignes med påstanden om en guds eksistens. Teister tror det er en usynlig utenforfysisk katt i den tomme boksen. Ateister flest tror ikke at det er en usynlig uttenforfysisk katt i den tomme boksen (fordi det ikke er bevis for noen usynlig uttenforfysisk katt i boksen). Noen ateister tror verken det ene eller det andre fordi de ikke er gjort oppmerksomme på spørsmålet. Agnostikere vet ikke hva de skal tro. Katte-eksempelet feiler på så mange punkt. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 (endret) Hm, nei, det innlegget der var rimelig tåpelig. Parabelene er lagt, men du feiler å observere de tydeligvis. En så enkel sammenligning orker jeg ikke å forklare for deg. Teistene tror at katten er i livet og beveger seg, noe det ikke finnes grunn til å tro, og noe man burde kunne skaffet indirekte bevis på. Agnostikere vet ikke hva de skal tro. Haha. Dette utsagnet er helt feil på flere måter. Slik idioti samlet opp i en setning.. Agnostikere er klar over sannsynlighetsregningen som kan -og ikke kan gjøres, agnostikere er klar over bevismengden som strekker -og strekker ikke til, og agnostikere er klar over at det endelige fasitsvaret er: Ligningen er umulig. Dette er som x delt på null, det er veldig enkelt å forstå. Det er ikke slik at vi agnostikere går rundt og tror at det like så kan finnes en Gud som at ateismen treffer full score, dette er helt feil. Det vi vet, merk: vet, er at uansett hvilken retning observasjonene "peker", så har vi ikke, merk: ikke, bevisgrunnlag. Ergo: Det spiller ingen rolle hva vi føler, mener eller tror, den matematiske og korrekte løsningen på svaret er, vent i spenning, ugyldig! Tendenser er ikke vitenskap. Ateisme er en form for tro, slutte seg til en følelse(selv om den er begrunnet på bedre og mer falsifiserbare forutsigelser en en teisters). En deister følger også en tro. Dette er en tro der hvor forutsetninger som ikke, merk: ikke trenger å utgjøre noen forskjell for våres referanserammer. Ergo; den er en ad-hoc. En teister følger en tro, bygget videre på en teisters tro. Dette gjør den mindre, merk: mindre sannsynlig. Men det er fortsatt bare snakk om sannsynlighet, og det er ikke vitenskap. En agnostiker, er det vi i dag kan si til å ikke tro. Det er dette som ikke er en trosretning. Hva som er lagt til grunn for å vite, kan vites. Hva som ikke er lagt til grunn, er udefinert/ugyldig. Få med deg det siste sitatet nå da, siden det kanskje kan forklare det litt for deg: So many people go out in the public, and uses the name of science; telling it led them to be an atheist, and some tells it led them to be religious. I laugh equally hard each and every time. You see, science lead only to profound definitions. If you truly go by science and its method, you are bound to be neither an atheist nor a religious person En idé om en Gud er for min del helt latterlig, og bygger bare på ad-hoc-løsninger. Jeg prøver ikke å si at en Gudeteori er fullt mulig og/eller like sannsynlig som et verdensbilde uten en Gud. Nei, jeg prøver å gjøre dere oppmerksom på at en agnostiker kan ha akkurat de samme holdningene rettet mot religiøse aspekter som de fleste ateister. Forskjellen blir liggende her; En ateist vil utelukkende tro at Gud ikke finnes. En agnostiker vil kunne ha dette synet: Jeg tror ikke Gud finnes, ei heller tror jeg at han ikke-ikke finnes. Det er ikke en dobbelfornektelse, eller en selvmotsigelse slik det virker med første øyeblikk. For å oppsummere hva denne oppfatningen betyr, kan jeg si det kort og enkelt: For meg finnes det inget, absolutt inget, grunnlag for å tro på en Gud. Derfor gjør jeg ikke det. Men en Gud, eller skaper, er mulig, hvorenn urimelig det er. Man kan være en agnostiker, og fortsatt fnyse av de kristnes hengivenhet til å tro på noe det ikke er gyldig grunnlag til å tro på. Endret 16. september 2008 av cuadRo Lenke til kommentar
RWS Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 Hm, nei, det innlegget der var rimelig tåpelig. Parabelene er lagt, men du feiler å observere de tydeligvis. En så enkel sammenligning orker jeg ikke å forklare for deg. Teistene tror at katten er i livet og beveger seg, noe det ikke finnes grunn til å tro, og noe man burde kunne skaffet indirekte bevis på. Agnostikere vet ikke hva de skal tro. Haha. Dette utsagnet er helt feil på flere måter. Slik idioti samlet opp i en setning.. Agnostikere er klar over sannsynlighetsregningen som kan -og ikke kan gjøres, agnostikere er klar over bevismengden som strekker -og strekker ikke til, og agnostikere er klar over at det endelige fasitsvaret er: Ligningen er umulig. Dette er som x delt på null, det er veldig enkelt å forstå. Det er ikke slik at vi agnostikere går rundt og tror at det like så kan finnes en Gud som at ateismen treffer full score, dette er helt feil. Det vi vet, merk: vet, er at uansett hvilken retning observasjonene "peker", så har vi ikke, merk: ikke, bevisgrunnlag. Ergo: Det spiller ingen rolle hva vi føler, mener eller tror, den matematiske og korrekte løsningen på svaret er, vent i spenning, ugyldig! Tendenser er ikke vitenskap. Ateisme er en form for tro, slutte seg til en følelse(selv om den er begrunnet på bedre og mer falsifiserbare forutsigelser en en teisters). En deister følger også en tro. Dette er en tro der hvor forutsetninger som ikke, merk: ikke trenger å utgjøre noen forskjell for våres referanserammer. Ergo; den er en ad-hoc. En teister følger en tro, bygget videre på en teisters tro. Dette gjør den mindre, merk: mindre sannsynlig. Men det er fortsatt bare snakk om sannsynlighet, og det er ikke vitenskap. En agnostiker, er det vi i dag kan si til å ikke tro. Det er dette som ikke er en trosretning. Hva som er lagt til grunn for å vite, kan vites. Hva som ikke er lagt til grunn, er udefinert/ugyldig. Få med deg det siste sitatet nå da, siden det kanskje kan forklare det litt for deg: So many people go out in the public, and uses the name of science; telling it led them to be an atheist, and some tells it led them to be religious. I laugh equally hard each and every time. You see, science lead only to profound definitions. If you truly go by science and its method, you are bound to be neither an atheist nor a religious person En idé om en Gud er for min del helt latterlig, og bygger bare på ad-hoc-løsninger. Jeg prøver ikke å si at en Gudeteori er fullt mulig og/eller like sannsynlig som et verdensbilde uten en Gud. Nei, jeg prøver å gjøre dere oppmerksom på at en agnostiker kan ha akkurat de samme holdningene rettet mot religiøse aspekter som de fleste ateister. Forskjellen blir liggende her; En ateist vil utelukkende tro at Gud ikke finnes. En agnostiker vil kunne ha dette synet: Jeg tror ikke Gud finnes, ei heller tror jeg at han ikke-ikke finnes. Det er ikke en dobbelfornektelse, eller en selvmotsigelse slik det virker med første øyeblikk. For å oppsummere hva denne oppfatningen betyr, kan jeg si det kort og enkelt: For meg finnes det inget, absolutt inget, grunnlag for å tro på en Gud. Derfor gjør jeg ikke det. Men en Gud, eller skaper, er mulig, hvorenn urimelig det er. Man kan være en agnostiker, og fortsatt fnyse av de kristnes hengivenhet til å tro på noe det ikke er gyldig grunnlag til å tro på. Bortimot det mest selv motsigende innlegget jeg har sett på lenge Selvmotsigende fordi det ikke er noe 50/50% sjanse at det finnes noen gud. Det er 99,999 til 0,0001% sjanse for at det finnes noen gud. Når agnostikere da blåser de stakkars 0,0001% sjansen opp i skyene og ut av alle proposisjoner er det agnostikeren som har feil.... Beklager å måtte si det, men hadde det vært så enkelt som 50/50 hadde du ikke vært agnostiker, men troende... Ateister vil utelukkende ikke tro at gud finnes sier du men en agnostiker både gjør og gjør ikke det... Vel, det underbygger det jeg nettopp sa, det er IKKE en 50/50 % sjanse for dette... Vil heller si at agnostikeren lever i et TROSvacuum her.... Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 (endret) Selvmotsigende fordi det ikke er noe 50/50% sjanse at det finnes noen gud. Det er 99,999 til 0,0001% sjanse for at det finnes noen gud. Er du inhabitant til å lese? Les innlegget mitt om igjen om du har så stor mangel på teksforståelse. Agnostikere veier aldri, aldri, sannsynligheten for 50/50. At du ressonerer fram til det etter så klar gjennomgang.. Uff, hvor har du vært? Problemet er at agnostikere runder 0,0000[..]1 ned til 0. Dette er feil. Det er agnostikere per dags definasjon som er vitenskapelige. Ateister vil utelukkende ikke tro at gud finnes sier du men en agnostiker både gjør og gjør ikke det... Vel, det underbygger det jeg nettopp sa, det er IKKE en 50/50 % sjanse for dette... Dette er ingen underbyggelse, dette er en påstand som er basert på dårlig tekstforståelse. Dersom min forklaring ikke er lettleslig nok, anbefaler jeg at du skjekker rundt på nettet. Agnostiker veier ikke sannsynligheten som 50/50. Det eneste vi gjør er å regne 0,00000[..]1 for det det er, og ikke null. Les da to ganger over før du poster noe så hull i hodet. men en agnostiker både gjør og gjør ikke det... Hvor i alle dager leste du det? Jeg skrev det ikke.. Det som står er at jeg personlig tror ikke på Gud, men tror heller ikke-ikke på Gud. Dette er vidt forskjellig fra å tro og ikke tro på Gud. Les to ganger over. Vil heller si at agnostikeren lever i et TROSvacuum her.... Vei definasjoner på definasjoner om hverandre, og kom frem til en mer fornuftig forklaring. Helt elementært er av nødvendighet alt en form for tro, men agnostikere er mer bundet av vitenskap enn en ateist. Dette er fakta, og trenger forsåvidt ikke jeg å krangle med deg om. av wikipedia: Agnostikeren (fra gr. agnostos «ukjent» egentlig: «en som ikke vet») tar derfor ikke stilling til om gud(er) eller guddom(mer) eksisterer. Guds eller gudenes eksistens kan derfor ikke absolutt fornektes eller bekreftes. «Svak» eller implisitt ateisme innebærer enten et absolutt fravær av tro på guddommelig(e) vesen(er) eller tar ikke stilling til om det finnes en gud eller flere. Man vil likevel leve som om det ikke fantes noen gud, og er dermed en praktisk ateist. «Sterk» eller eksplisitt ateisme innebærer en overbevisning om at guddommelige vesen(er) ikke eksisterer. I tillegg til en praktisk ateisme har denne typen ateisme en teoretisk, filosofisk begrunnelse. Her burde du kunne finne at agnostisisme kan være det samme som svak ateisme, og dette er et viktig punkt: Man kan vitenskapelig sett ikke benekte eksistens av en eller flere skapere. Det er ikke rimelig at de eksisterer av den grunn. Les to ganger over. Endret 16. september 2008 av cuadRo Lenke til kommentar
SEO Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 Det er agnostikere per dags definasjon som er vitenskapelige. Vitenskapelig på et heldyrket metafysisk område? Det lar seg riktignok ikke gjøre å bevise eller motbevise eksistensen av en allmektig skaper. Likevel synes det for agnostikere å være av den sunneste innstilling å erkjenne at man aldri kan vite, hvor enn obskur ideen måtte vise seg være. Det er sant at en ikke kan bevise alt, men man kan sette en sannsynlighetsverdi på det. Det finnes utallige ting man rett og slett ikke kan motbevise, dette gjelder blant annet enhjørninger og varulver, og utallige andre fenomen. Lenke til kommentar
Scientia Skrevet 16. september 2008 Del Skrevet 16. september 2008 Vei definasjoner på definasjoner om hverandre, og kom frem til en mer fornuftig forklaring. Helt elementært er av nødvendighet alt en form for tro, men agnostikere er mer bundet av vitenskap enn en ateist. Dette er fakta, og trenger forsåvidt ikke jeg å krangle med deg om. Nå trekker du det temmelig langt. Det er ikke uvitenskaplig å gå ut fra at noe ikke eksisterer, hvis ikke vi har noen indikasjoner på at det gjør det. Du finner likevel veldig få ateister som sier at det er helt umulig at verden kan være skapt. Selv ikke Dawkins gjør det. Du ser uansett ut til å tolke definisjonen på en agnostiker ganske langt i retningen av det som egentlig er en ateist. En agnostiker vet ikke om det finnes en gud, og vil dermed i sine avgjørelser måtte ta hensyn til at det kanskje gjør det. En ateist vil ikke ta slike hensyn. Grensene her er selvsagt helt flytende. Noen agnostikere er på grensen til religiøse, mens andre heller mot ateisme. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Mulig jeg misforsto deg, det kan være, for du skriver ikke videre klart med "ikke-ikke tro på gud" osv, men deg om det. Da sier vi det er sånn Jeg også syntes du trekker det litt langt med å si at å ikke tro på noe med skrekkelig liten sannsynlighet er uvitenskapelig... Som om det er vitenskapelig å tro på tannfeer, troll, drauger, russels teapot, og spagetti monstret.... Vel, deg om det. Jeg anser ihvertfall ikke det som seriøst å komme trekkende med en argumentasjon om at alt som ikke kan tros på er uvitenskapelig, men det er sikkert jeg som leser det du har skrevet feil. For meg er ikke-ikke det motsatte av ikke..... Det koker egentlig ned til at vi er uenige om hvor mye vi skal legge i 0,000000...1 tror jeg. For deg er dette tydelige vitenskapelige bevis for et eller annet og må derfor tas med i beregningen, for meg er dette et så lite tall at jeg ikke regner med det. Jeg også MÅ jo tro på en gud når, eller hvis, vi finner spor av en, jeg har jo ikke annet valg , men i og med at sansynligheten er såpass liten anser JEG det som utelukende uviktig og lite sannsynlig at det finnes en gud og resonderer derfor deretter. Det gjør tydeligvis ikke du, for dette er tydeligvis mer enn nok til å holde døren åpen for en gud for ditt vedkommende... Vel, så sier vi det Ingen grunn til person angrep og kalle navn for det skjønner du Lenke til kommentar
unik42 Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Forløperen til jødedommen var polyeteistisk der Jahve var en av gudene. De 13 stammer i Israel trodde på hver sin gud, mens Benjamins stamme (tror jeg det var) bestemte at deres gud, Jahve, var den største. Etterhvert som dette utviklet seg gikk det over til at alle skulle be til Jahve siden han var størst, og da forsvant de andre gudene og jødedommen ble skapt. Kristendommen er en etterløper etter det igjen. Jesus var jo tross alt jøde. Lenke til kommentar
Strappado Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Eksemplet mitt viste at dette er et spørsmål som ikke avgjøres. Fordi agnostikere klarer ikke å skjære gjennom all møkka. Det er det som er problemet. Når agnostikere står overfor et problem der opphavsmannen/mennene til problemet har brukt forskjellige triks til å forvirre folk, så følger agnostikerne slavisk reglene (f.eks. "Gud er per definisjon ikke-falsifiserbar, dermed er jeg hjelpeløs") mens ateister skjærer igjennom og runder sannsynligheten (som allerede er 0,00000001 i følge mange agnostikere) helt ned til 0. Noe du ikke plukket opp i innlegget mitt var dette: "Logikk er nemlig ikke anvendelig til alt mulig, for faktum er at da vet vi nesten ingenting." Hvis vi skal ta alle de forbehold i det daglige som agnostikere tar når det gjelder guders eksistens, så ender vi opp som noen litt motløse postmodernister på bærtur. Eksempel: Hvordan kan jeg vite at Hiroshima ble atombombet? Strålingen er borte, byen er bygget opp igjen. De vitnene som er igjen kan være en del av en konspirasjon. Dokumentarfilmene kan være fabrikkerte. Så er dette selvsagt veldig lite sannsynlig, slik det er veldig lite sannsynlig at det finnes guder, men du trenger ikke se lengre enn til Holocaust-spørsmålet før du treffer på folk som er "agnostikere" eller at de rett og slett ikke tror det skjedde i hele tatt, på tross av overveldende beviser. At det er ekstremt usannsynlig at vi har blitt løyet til i 60 år om dette vil ikke bety noe med en agnostikers innfallsvinkel, for det er helt klart logisk mulig at det har skjedd. Det er også mer tenkelig at mennesker konspirerer enn at det finnes noe overnaturlig. (Og det er også interessant hvordan alle konspirasjonsteoriene etter 911 spiller på vår usikkerhet om hva som faktisk skjedde) Men jeg antar at du ikke går rundt og stiller deg agnostisk til alle hendelser som du ikke har observert med egne øyne, og synes folk er bastante når de sier at Holocaust var et faktum, eller? Lenke til kommentar
Pricks Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Det er agnostikere per dags definasjon som er vitenskapelige. Ikke hvis han ikke tar stilling til spørsmålet om Gud eksisterer eller ikke. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Hm, nei, det innlegget der var rimelig tåpelig. Parabelene er lagt, men du feiler å observere de tydeligvis. En så enkel sammenligning orker jeg ikke å forklare for Forklar for meg. Virkelig. At en organsisme skal overleve gift er faktisk en sansynlighet hvor man bør være forsiktig før man uttaler seg, siden organismer hele tiden overrasker. Dessuten er analogien STERKT i favør agnostikerene. Det fantes en katt som levde. Det ER altså grunn til å tro at den KAN leve fremdeles siden den gjorde det før. Vel. Det fantes aldri bevis for en levende gud. Og det er her analogien feiler så fatalt. Det er ikke sansynliggjort at det finnes noen som helst sjanse for en gud og ei heller funnet noen bevis som tyder på at det kunne ha fantes en gud, mens det er en absolutt sansynlighet for at en katt kan overleve en forgiftning. Analogien min var da bedre, da det er klare sammenhenger. Teistene påstår at det finnes en utenfor-fysisk katt, uten bevis. Akkurat som de påstar at det finnes en gud fordi det står i en bok og fordi de ikke forstår seg på psykologi og hormoner. Hvor er parabelen hvor selve status quo er representert -- Den totale og endeløse ubeviseligheten for at det skal finnes noen mulighet for at det finnes noen som helst gud? Du kunne sagt at boksen ble forgiftet, brent, smeltet om og presset sammen til en tusenedel av den opprinnelige størrelsen og sendt gjennom sola og inn i et sort hull... og enda ville kattens fortsatte liv etterpå være MER sansynlig, bevismessig, enn noen guder. Fordi den på ett tidspunkt beviselig levde. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Dette med katten er jo så grunnleggende irrelevant at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Nevn én annen ting her i universet som nyter de samme goder som teisme når det gjelder forbehold for eksistens, inkludert flisespikkeri og annet tull (deriblant forbehold for infinitesimale «sannsynligheter» — som om noen har regnet ut sannsynligheten for en eller flere guders eksistens). Det er kun ett spørsmål som virkelig er interessant: Hvorfor tror så mange på én eller flere guder? Svaret har stirret deg rett i fjeset hele tiden: psykologi med felles opphav. Det viser seg nemlig at det ikke var et monster under senga likevel — det var bare innbilning. Og siden ingen faktisk har sett under akkurat denne senga engang sier det seg selv at Gud er en idé utelukkende med opphav i fantasien. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Det er kun ett spørsmål som virkelig er interessant: Hvorfor tror så mange på én eller flere guder? Svaret har stirret deg rett i fjeset hele tiden: psykologi med felles opphav. Det viser seg nemlig at det ikke var et monster under senga likevel — det var bare innbilning. Og siden ingen faktisk har sett under akkurat denne senga engang sier det seg selv at Gud er en idé utelukkende med opphav i fantasien. Ja, det er dette som det finnes rasjonelt trosgrunnlag for. Jeg vet ikke om dere entydige kranglefanter videre oppe er helt klar over de veldig viktige forskjeller mellom en navngitt Gud, og en skaper. Menmen, svak ateisme og agnostisisme er forøvrig nærere slektet enn sterk ateisme, så jeg antar dere er mer forvirret av hvorfor jeg kaller det agostisisme. Årsakene er ganske enkle though, jeg finner ikke grunn i Guds eksistens, men hadde jeg sakt at Han ikke eksisterte, kunne jeg ta feil, uavhengig av hvor lite sannsynlig det er. Dette sier ingenting om hvor relevant bildet er. Sannsynligheten for en Gud er ikke blitt gjort, derav er den tilnærmet 0. Jeg har ingen oppfatning av Gud, siden Gud ikke spiller inn i mitt liv. For meg eksisterer han ikke, selv om det teknisk sett er mulig. Fargen jeg ser og kaller rød, kan for deg og alle andre være grønn. Det er mulig, men det finnes absolutt ingen grunn til å anta eller ta forhold til at det er mulig, da det både er usannsynlig og irrelevant. Slik som Gud. Jeg vet ikke om jeg har vært klar nok på det, men for å si det en gang for alle da; - Jeg tror ikke på Gud, ei heller tar jeg forhold til om han eksisterer. Dette er fordi sannsynligheten for en Gud er tilnærmet 0, og det har aldri funnet grunner til å først begynne å tro på han. Gud er et tanskespill, som desverre ikke kan motbevises, ei heller bevises. Dette er en ad-hoc løsning, som det finnes mange av i verden. Min holdning er da ene og alene, "det hadde vært mulig". Når det gjelder spørsmålet om en skaper, blir situasjonen en annen. Det finnes ingen grunn til å anta at universet ble skapt, men det finnes heller ingen grunn til å anta at universet oppstod utifra ingenting, eller alltid har vært. Her er jeg bundet til å ikke gjøre en oppfatning. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Det koker egentlig ned til at vi er uenige om hvor mye vi skal legge i 0,000000...1 tror jeg. For deg er dette tydelige vitenskapelige bevis for et eller annet og må derfor tas med i beregningen, for meg er dette et så lite tall at jeg ikke regner med det. Jeg også MÅ jo tro på en gud når, eller hvis, vi finner spor av en, jeg har jo ikke annet valg , men i og med at sansynligheten er såpass liten anser JEG det som utelukende uviktig og lite sannsynlig at det finnes en gud og resonderer derfor deretter. Her er problemet. Vi behandler dataene likt, men bruker definasjonene om hverandre. For meg er 0,0000..1 ikke relevant. Det eneste det forteller meg, er at det ikke går ann å si med total absolutt sikkerthet at noe kan utelukkes. Men det er ingen, ingen grunn til å inkludere(anta at noe finnes, kan finnes). Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Hvor er parabelen hvor selve status quo er representert --Den totale og endeløse ubeviseligheten for at det skal finnes noen mulighet for at det finnes noen som helst gud? Du kunne sagt at boksen ble forgiftet, brent, smeltet om og presset sammen til en tusenedel av den opprinnelige størrelsen og sendt gjennom sola og inn i et sort hull... og enda ville kattens fortsatte liv etterpå være MER sansynlig, bevismessig, enn noen guder. Fordi den på ett tidspunkt beviselig levde. Hvorfor antar du det? Alt du hadde, var en eske med gift og katt i. Ingen bevegelse, ingen lukt, ingenting annet. En eske, en katt, og gift. Det er ingen andre opplysninger, foruten hva som ikke skjedde. Ergo; Dersom katten levde ved et tidligere tidspunkt er irrelevant, da du ikke en gang kan fastslå at den gjorde det. Analogien er laget enkel for at personer skal forstå den, menmen, slik går det vel med de værste kverulantene omkring. Forøvrig er dine videre kommentarer likegyldig på dette, da formålet var å forklare forskjellen med en ateist, teister, deister og agnostiker, noe den gjorde ypperst flott. Ateisten sier katten er død, deisteren sier katten er levende. Teisten påstår at katten er levende, og beveger seg inne i esken, mens agnostikeren forteller at det egentlig ikke går ann å fastsette om katten er levende eller død. Det er selvfølgelig mer rasjonelt å opptre som at katten er død, da det ikke finnes grunn for å tro annet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå