Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Flin]

Hvis du får inntrykk av at jeg prøver å sette deg i bås sammen med kommunister så får du feil inntrykk. Dine idologier er vel ganske langt unna kommunismen. Det jeg sier er iden din virker kanskje grei nok på papiret, men sett den ut i live så vil du antagligvis se at det ikke fungerer så godt i praksis.

 

Forskjelder på New Zeland og Norge? Som jeg har skrevet før så er hver enkel går mye større enn de er i Norge. Sett i forhold til landbruks areal har man færre større gårer, mens man har flere mindre i Norge. De mange små og mellomstore gårende i Norge vil få problemer uten statsstøtten.

[oldboy]

Forskjelder på New Zeland og Norge? Som jeg har skrevet før så er hver enkel går mye større enn de er i Norge. Sett i forhold til landbruks areal har man færre større gårer, mens man har flere mindre i Norge. De mange små og mellomstore gårende i Norge vil få problemer uten statsstøtten.

 

De små og mellomstore gårdene i Norge er fryktelig in-effektive, og dermed burde de reduseres i antall, og økes i areal og effektivitet. Logisk, ikke sant?

[Simen1]

Nå går også Bob Geldof ut mot de norske landbrukssubsidiene. I seg selv ikke viktig eller interessant, men det kan sees som et signal om at det er konsensus rundt budskapet.

Jepp, jeg så det innslaget og tenkte jeg skulle poste det her.

 

Det er ganske kraftig kost når en av verdens mest kjente forkjempere for rettferdighet mot u-land kommer til Norge for å lange ut mot Norges politikk på et lite område. Det bør sette en hver person i respekt og skape en del ettertanke.

 

Jeg legger også merke til at Petter Stordalen støtter Geldofs fredsaksjon og begrunner det med samfunnsansvar for de svakeste.

 

Jeg skulle likt å høre resten av talen.

 

Her er forresten flere linker:

Kjendis.no: Geldof prater om frihandel (video + artikkel)

Aftenposten: Geldof ber Norge arrangere toppmøte

Aftenposten: Latterliggjør Norge som «humanitær stormakt»

E24: Petter Stordalen og Bob Geldof blir ny fredsduo

 

For Geldof mener at korrupsjon ikke er Afrikas problem. Det er verre at rike land som Norge bygger høye tollmurer.

 

– Det er helt meningsløst at Norge skal subsidiere landbruket og bygge høye tollmurer. Det er helt meningsløst at de skal holde afrikanske land ute, sier han.

Framtredende næringslivsfolk som Petter Stordalen og Olav Nils Sunde satt som tente lys i salen da Geldof snakket om sammenhengen mellom handel og fred.

 

- Vi kommer jo sammen for å snakke om blant annet de spesifikke norske og europeiske problemene. Slik som proteksjonisme, sa Geldof, som fra podiet gikk steinhardt ut mot norske myndigheters subsidiering av landbruket.

 

- Dere har en av verdens høyeste levestandarder, og bare en brøkdel av befolkningen i Norge er bønder. Likevel insisterer dere på å subsidiere landbruket. Jeg fatter det ikke, sa Geldof da han sto på scenen.

 

- Men hvis globalisering faktisk eksisterer, vil den gjøre flere mennesker mindre syke, mer utdannet og lykkeligere, fastholder iren etterpå.

 

Geldof: - Hovedårsaken til fattigdom, krig og nød er at andre lands handelshindringer stenger afrikanerne ute fra markedene. Norge er ikke noe unntak.

 

- And in Norway, which is not a part of this 2,4% of your economy is agriculture. 2,4%! And yet, one of the richest countrys in the world, with the highest standards of living subsidize your farmers, WHY?

 

Stordalen: - Vi har et ansvar, ikke bare for å tjene penger og gjøre det bra, men også for andre mennesker som ikke har det så bra.

 

Jeg håper og tror slike uttalelser gjør inntrykk på folk. De eneste jeg regner med lukker øynene og ørene er bøndene og stortingsbøndene.

[Simen1]

I lys av Geldofs tale i går er det en skam at regjeringen gir etter for bøndenes krav om ytterligere snylting.

 

NA24: Bøndene får trolig 1,9 milliarder

Beløpet tilsvarer 40.000 kroner brutto per bonde per år.

Det kommer i tillegg til at antall bønder har gått ned fra 52 000 til 48 000 siden i fjor og dermed får ca 19 000 kr brutto mer per bonde fordi det er færre som deler på kaka. En gjennomsnittsbonde får altså 59 000 kr mer å rutte med det kommende året enn det foregående. Gjennomsnittet øker fra omtrent 220 000 kr til 279 000 kr i tilskudd. Penger som kunne gått til distriktsutvikling, arbeidsledighetstrygd, rehabilitering av rusmiddelbrukere, sykehjem, bedre kollektivtilbud i distriktene osv.

[Patri Ot]

Jeg prøver meg. En ting er sikkert og det er at å være bonde nå i forhold til for 15 år siden er stor. Bøndene får nå 32 tusen mere pr årsverk etter årets oppgjør. Problemet som landbruket har er at nettverket (les naboen) rakner sakte. Færre bønder betyr færre "slåssere" som kjemper for bøndenes krav. Melkebøndene spesielt har lange dager med arbeid både kveld, helg og helligdager. De mottar også mest tilskudd pr årsverk. Men det er også disse som slutter og legger ned driften. I distriktet her hvor jeg kommer fra har over 50 % sluttet de siste 10 årene. Jeg er sikker på at landbruket kunne ha produsert billigere, men da med utstyr og kostnader på u-landsnivå. Traktorene og utstyret som brukes til den daglige drift er laget av pesoner som skal ha lønnsøke hvert år. Traktor til prisen av to gjennomsnittelige personbiler. Disse må skiftes ut etter hvert. Dieselen som skal brukes er av den dyreste i verden. Kunstgjødselen skal bli dobbelt så dyr. Det betales forsikringer til selskaper som har en kostnadsvekst tilsvarende et normalt lønnstillegg hvert år. Hvis staten gir bonden et svakt lønnstillegg et såkalt nulloppgjør vil det ta kun få år før han ikke greier å betale for seg. Det har skjedd flere ganger fordi oppgjør ikke kunne reforhandles. Altså et oppgjør der de havner på MINUS pga lønns og prisvekst hos andre. Hvis kjøttprodusenten og kornbonden osv. ikke kan betale strøm mat og hus er jo greit, han MÅ slutte. Er det bare hobbybønder samfunnet vil ha ? Firmaer som selger utstyr legger på prisene fordi det selges færre enheter. Disse krever også lønnsøke hvert år. Et utopia er det at Norge blir lagt øde men denne utviklingen med at så mange slutter med landbruk idag er en sakte kvelning av livet på landsbygda. Mange bønder er dobbeltarbeidende med jobb pluss gårdsarbeide for å overleve. Jeg tror ikke det jobbes dobbelt fordi de vil ha tilskudd men for å betale hus og hjem. En utrivelig virkelighet, naboer og folk på bygda har ikke tid til hverandre, de mangler kapasitet til alt sammen. Frivillige organisasjoner fotballlag, Idrettslag, skytterlag har problemer med å opprettholde virksomheten da folk slutter pga. økonomi og søker seg inn til steder der det er jobb å finne. Den oppvoksende generasjon nekter å overta driften gårdene da det er arbeid med for liten inntekt. Folk er slitne. De går mindre på besøk til hverandre. Nå, hvis det skal tjenes penger må man ha så stor gård at man ikke har tid til annet. Potetplukking har det blitt slutt på for lenge siden pga lite folk og liten betaling, det gjelder jorbærdyrkerne også. Antall folk på gårdene er så redusert i at det må kjøpes maskiner i stor stil for å få jobben gjort, maskiner som i de fleste tillfellene bonden ikke har råd til. Om naboen legger ned så er det ofte at naboen ikke kan kjøpe naboens jord da det blir for dyrt. Mange banker sier nei, og det er fordi det er ikke sikkerhet nok i eiendommene. Folk har lånt for mye penger. Allikevel tjener ikke bankene nok. Om man kjører stasbil betyr ikke det at den er betalt. Det er den i skjeldne tilfeller. Med den utviklingen vi har hatt til nå så blir det store forandringer i løpet av fem til ti år. Jeg tror at det er grunnen til at årets oppgjør ble slik det ble. Reservene er brukt opp. Det måtte en forandring til.

Endret 16. mai 2008 av Patri Ot

[Flin]

Forskjelder på New Zeland og Norge? Som jeg har skrevet før så er hver enkel går mye større enn de er i Norge. Sett i forhold til landbruks areal har man færre større gårer, mens man har flere mindre i Norge. De mange små og mellomstore gårende i Norge vil få problemer uten statsstøtten.

 

De små og mellomstore gårdene i Norge er fryktelig in-effektive, og dermed burde de reduseres i antall, og økes i areal og effektivitet. Logisk, ikke sant?

 

Nei, hvis man fjerner småbrukene så fjerner man storparten av Nogres bønder. På grunn av landskapet i Norge er det veldig vansklig å slå alle de små gårdene sammen til en stor.

 

Det logiske er at vi må utnytte alt det jordbruk areale vi har til å produsere kvalitet mat til folket.

[klilleng]

Nei, hvis man fjerner småbrukene så fjerner man storparten av Nogres bønder. På grunn av landskapet i Norge er det veldig vansklig å slå alle de små gårdene sammen til en stor.

Ja, det er jo problematisk å flytte seg fra sted til sted..

 

Det logiske er at vi må utnytte alt det jordbruk areale vi har til å produsere kvalitet mat til folket.

For hvem er dette logisk? Hvis folket ønsker å kjøpe norsk mat, og betale prisen for det, så er det helt fint. Det tror jeg de fleste er, så du bekymrer deg helt unødig.

[Andy Dufresne]

Det er i den siste tiden foretatt såkalt slakting av gårder, det vil si at du kan selger jorden til en nabo sitt bruk. Dette har ført til større bruk som er i gjen mer konkurransedyktige. Nå jobber flere sentrale personer for at denne ordningen skal endres, begrunnelsen er at det ikke vil ha fritt omsatte boliger i LNF område. Ut i fra myndighetenes politikk vises det klart at de ikke ønsker store gardsbruk men beholde mest mulig med bønder.

 

Når jeg var yngre jobber jeg på titalls gårder som syke avløyser, og fekk en relativ god innsikt i hvordan den gjennomsnittlige bonde driver sitt bruk. Etter min erfaring blir norske bruk drevet på en svært urasjonell måte. Og det er to hovedproblemer, 1. Areal og 2. Spesialisering.

 

I dag produserer en bonde flere produkter, dette fører til økt investeringkostnad, urasjonell jobbing, alle faste utgifter blir høyere osv. Vist han i stede hadde spesialisert seg på ett produkt, hadde utgiftene blir mindre pr produsert enhet.

For og få det til dette må bøndene få frie tøyler.

[Simen1]

Andy: Du bidrar med verdifull innsikt.

 

De små og mellomstore gårdene i Norge er fryktelig in-effektive, og dermed burde de reduseres i antall, og økes i areal og effektivitet. Logisk, ikke sant?

Nei, hvis man fjerner småbrukene så fjerner man storparten av Nogres bønder. På grunn av landskapet i Norge er det veldig vansklig å slå alle de små gårdene sammen til en stor.

"Hvis man fjerner ..". Det høres ut som at staten skal bestemme dette for bøndene. Det er jeg i mot. Bøndene må få lov til å bestemme selv hvordan de skal styre bedriften sin.

 

Det logiske er at vi må utnytte alt det jordbruk areale vi har til å produsere kvalitet mat til folket.

Nå vet jeg ikke om du mener "vi på gården" eller "vi bønder", men det får være deres logikk. Gjør som dere vil med arealet deres men ikke send regninga til oss (99% av det norske folk).

 

Nå skal jeg forsøke på nytt å lese det tunge innlegget til Patri Ot.

[Simen1]

Jeg prøver meg. En ting er sikkert og det er at å være bonde nå i forhold til for 15 år siden er stor. Bøndene får nå 32 tusen mere pr årsverk etter årets oppgjør.

ca 60 000 kr mer etter mine beregninger.

2007: 13 milliarder delt på 52 000 bønder = 250 000 kr

2008: 14,9 milliarder delt på 48 000 bønder = 310 400 kr

Differanse: 60 400 kr

 

Problemet som landbruket har er at nettverket (les naboen) rakner sakte. Færre bønder betyr færre "slåssere" som kjemper for bøndenes krav.

Nei, problemet er at argumentene rakner mer og mer for hver dag. Forøvrig kan man lett lese bøndenes holdninger mellom linjene i det du sier her: At det handler om å grabbe til seg mest mulig penger uten tanke på at det går på bekostning av andre. Det finnes et par ord for akkurat det: egoisme og griskhet. Argumentene rakner og bøndenes skinte agenda kommer til syne mellom linjene.

 

 

Melkebøndene spesielt har lange dager med arbeid både kveld, helg og helligdager. De mottar også mest tilskudd pr årsverk. Men det er også disse som slutter og legger ned driften. I distriktet her hvor jeg kommer fra har over 50 % sluttet de siste 10 årene. Jeg er sikker på at landbruket kunne ha produsert billigere, men da med utstyr og kostnader på u-landsnivå. Traktorene og utstyret som brukes til den daglige drift er laget av pesoner som skal ha lønnsøke hvert år. Traktor til prisen av to gjennomsnittelige personbiler. Disse må skiftes ut etter hvert. Dieselen som skal brukes er av den dyreste i verden. Kunstgjødselen skal bli dobbelt så dyr. Det betales forsikringer til selskaper som har en kostnadsvekst tilsvarende et normalt lønnstillegg hvert år. Hvis staten gir bonden et svakt lønnstillegg et såkalt nulloppgjør vil det ta kun få år før han ikke greier å betale for seg. Det har skjedd flere ganger fordi oppgjør ikke kunne reforhandles. Altså et oppgjør der de havner på MINUS pga lønns og prisvekst hos andre. Hvis kjøttprodusenten og kornbonden osv. ikke kan betale strøm mat og hus er jo greit, han MÅ slutte. Er det bare hobbybønder samfunnet vil ha ? Firmaer som selger utstyr legger på prisene fordi det selges færre enheter. Disse krever også lønnsøke hvert år. Et utopia er det at Norge blir lagt øde men denne utviklingen med at så mange slutter med landbruk idag er en sakte kvelning av livet på landsbygda. Mange bønder er dobbeltarbeidende med jobb pluss gårdsarbeide for å overleve. Jeg tror ikke det jobbes dobbelt fordi de vil ha tilskudd men for å betale hus og hjem. En utrivelig virkelighet, naboer og folk på bygda har ikke tid til hverandre, de mangler kapasitet til alt sammen. Frivillige organisasjoner fotballlag, Idrettslag, skytterlag har problemer med å opprettholde virksomheten da folk slutter pga. økonomi og søker seg inn til steder der det er jobb å finne. Den oppvoksende generasjon nekter å overta driften gårdene da det er arbeid med for liten inntekt. Folk er slitne. De går mindre på besøk til hverandre. Nå, hvis det skal tjenes penger må man ha så stor gård at man ikke har tid til annet. Potetplukking har det blitt slutt på for lenge siden pga lite folk og liten betaling, det gjelder jorbærdyrkerne også. Antall folk på gårdene er så redusert i at det må kjøpes maskiner i stor stil for å få jobben gjort, maskiner som i de fleste tillfellene bonden ikke har råd til. Om naboen legger ned så er det ofte at naboen ikke kan kjøpe naboens jord da det blir for dyrt. Mange banker sier nei, og det er fordi det er ikke sikkerhet nok i eiendommene. Folk har lånt for mye penger. Allikevel tjener ikke bankene nok. Om man kjører stasbil betyr ikke det at den er betalt. Det er den i skjeldne tilfeller. Med den utviklingen vi har hatt til nå så blir det store forandringer i løpet av fem til ti år. Jeg tror at det er grunnen til at årets oppgjør ble slik det ble. Reservene er brukt opp. Det måtte en forandring til.

 

Resten av innlegget er stort sett syting over privatøkonomien eller bedriftsøkonomien til bønder. Slike argumenter bommer fullstendig på målet. De belyser over hodet ikke hva Norge får igjen for å betale ennå mer penger til bøndene. Privatøkonomien er bøndenes private ansvar, bedriftsøkonomien er landbruksbedriftens ansvar. Slik masing om mer penger oppfattes som ungdom som bor gratis hjemme hos foreldrene til de blir 40, spiser gratis og klager på at de ikke får nok ukepenger fra mor/staten.

 

Sympatifiskingen gir ikke fangst her i gården. Min sympati går til fattige bønder. Norske bønder er blant verdens rikeste bønder.

[Robocoop]

Forskjelder på New Zeland og Norge? Som jeg har skrevet før så er hver enkel går mye større enn de er i Norge. Sett i forhold til landbruks areal har man færre større gårer, mens man har flere mindre i Norge. De mange små og mellomstore gårende i Norge vil få problemer uten statsstøtten.

 

De små og mellomstore gårdene i Norge er fryktelig in-effektive, og dermed burde de reduseres i antall, og økes i areal og effektivitet. Logisk, ikke sant?

 

Nei, hvis man fjerner småbrukene så fjerner man storparten av Nogres bønder. På grunn av landskapet i Norge er det veldig vansklig å slå alle de små gårdene sammen til en stor.

 

Det logiske er at vi må utnytte alt det jordbruk areale vi har til å produsere kvalitet mat til folket.

 

Vanskelig å øke størrelsen? Det er det verste jeg har hørt.

 

Vi kan kutte ned til en tredjedel. I dag sitter hver bonde med sin egen store traktor som ikke utnyttes i det hele tatt. Skulle tro det var en konkuranse om å ha størst traktor og størst pick-up.

[Flin]

At alle bønder konkurerer om å ha størst traktor er bare tull.

 

Med vi mener jeg samfunnet. I en tid med populosjonsvekst og mangel på mat burde man satse hardt på matproduksjon.

Jeg tror desuten den aller største delen av det Norske folk er vilige til å ta den regninga. Når alt kommer til alt.

[klilleng]

At alle bønder konkurerer om å ha størst traktor er bare tull.

Med vi mener jeg samfunnet. I en tid med populosjonsvekst og mangel på mat burde man satse hardt på matproduksjon.

Jeg tror desuten den aller største delen av det Norske folk er vilige til å ta den regninga. Når alt kommer til alt.

Da burde det ikke være noe problem å la kostnadene ved å ha et landbruk, reflekteres i prisene man betaler, fremfor å skjule det gjennom subsidisordninger.

[tåa]

I dag sitter hver bonde med sin egen store traktor som ikke utnyttes i det hele tatt. Skulle tro det var en konkuranse om å ha størst traktor og størst pick-up.

At alle bønder konkurerer om å ha størst traktor er bare tull.

Det gjelder ikke alle, men noen gjør det, faktisk. Da min far skaffet seg en traktor (til vedproduksjon, han er ikke bonde) som var marginalt sterkere enn naboens, tok det ikke lange tiden før denne naboen fikk seg en større en. Så vidt jeg vet hadde han ingen problemer med den gamle.

[Simen1]

At alle bønder konkurerer om å ha størst traktor er bare tull.

Det er det ingen som har sagt. Men er du enig i at det virker som bøndene konkurrerer om å ha størst traktor?

 

Et år har 8760 timer. Hvor mange timer i året tror du en gjennomsnittlig norsk trator er i bruk?

(87,6 timer = 1% av året)

(175,2 timer = 2% av året)

osv

 

Med vi mener jeg samfunnet. I en tid med populosjonsvekst og mangel på mat burde man satse hardt på matproduksjon.

Når det er matmangel er det logisk å satse på økt kvantum selv om det går ut over kvaliteten.

 

Markedet regulerer dette veldig fint selv. Jo større matmangelen blir jo mer er folk villig til å gi for matvarene og jo mer lønnsomt vil det bli å være bonde og utvide produksjonskapasiteten. Økt etterspørsel = økte priser og økt produksjon.

 

Jeg tror desuten den aller største delen av det Norske folk er vilige til å ta den regninga. Når alt kommer til alt.

Jeg tror den aller største delen av det norske folk ikke har sett regninga før de har uttalt seg. Jeg synes prisen burde vært mer åpenbar sånn at folk kan velge selv om de synes det er verd prisen eller ikke. For å ta kjøttdisken i butikken som eksempel:

Norsk fenalår til jul: 400 kr/kg

Svensk fenalår til jul: 250 kr/kg

New Zealandsk fenalår til jul: 200 kr/kg

Kenyansk fenalår til jul: 150 kr/kg

 

Så kan folk selv velge i hvilken grad de vil støtte det norske landbruket vs andre lands landbruk.

[Flin]

Som tiligeren nevnt kan du ikke gi bøndene skylden for de høye matprisene, det er en grunn til at de rikeste i Norge driver matvarehandel.

 

Og nei jeg er ikke enig det, hvis du tror at bønder kjøper traktor for å være tøffe så tror jeg du burde sett deg ned å tenke litt over ting. Når det kommer til hvor mye en traktor blir brukt så er det vansklig å si, men jeg vet at om vintren er det mange bønder som bruker traktoren mange timer nesten hverdag til brøyting i tillegg til dette er det vanlig å drive skogbruk om vintren. Dessuten brukes traktoren til blandt annet: pløying, harving, tromling, gjødsling, høsting og eventuel innlevering av korn.

 

Det blir noen timer.

[Robocoop]

Med vi mener jeg samfunnet. I en tid med populosjonsvekst og mangel på mat burde man satse hardt på matproduksjon.

Jeg tror desuten den aller største delen av det Norske folk er vilige til å ta den regninga. Når alt kommer til alt.

 

Det er fordi de er avhengige av offentlig støtte og oppdrag sjøl det. Som igjen finansieres av store summer oljepenger...

 

 

Bøndene er likevel i en særstilling når det gjelder subsidier. Må være det eneste yrket der du arver subsidiene fra faren din.

 

Huff, jeg blir forbanna på de bygdetullingene som sitter og håver inn penger, mens de bruker all tida som er tilovers på annen jobb utenfor jordbruket og på å sitte på den lokale MIX-kiosken og tippe på hest.

[Dux ducis]

Ro an på beregninger og bruk av statistikk. Påstander uten grunnlag er også farlige. Bare på den siste siden kan man finne mye å le av: bønder skiller mellom privatøkonomi og bedriftsøkonomi, traktorkonkurranser, at bønder bruker opp alle pengene sine på MIX osv.

 

Har Simen1 smakt New Zealandsk fenalår forresten? Personlig smaker jeg forskjell fra det Norske.

Endret 18. mai 2008 av Dux ducis

[Simen1]

Som tiligeren nevnt kan du ikke gi bøndene skylden for de høye matprisene, det er en grunn til at de rikeste i Norge driver matvarehandel.

Det er bøndenes lobbyisme som har gjort at vi har verdens mest subsidierte landbruk og verdens dyreste mat. Matvarekjedene i andre land skal også ha avanse og det sitter rike folk på toppen av de kjedene også. Forskjellen er at innkjøpsprisene i Norge er så mye høyere enn i utlandet.

 

Og nei jeg er ikke enig det, hvis du tror at bønder kjøper traktor for å være tøffe så tror jeg du burde sett deg ned å tenke litt over ting.

Les dette innlegget. Tror du det tilfellet er unikt?

 

Når det kommer til hvor mye en traktor blir brukt så er det vansklig å si, men jeg vet at om vintren er det mange bønder som bruker traktoren mange timer nesten hverdag til brøyting i tillegg til dette er det vanlig å drive skogbruk om vintren. Dessuten brukes traktoren til blandt annet: pløying, harving, tromling, gjødsling, høsting og eventuel innlevering av korn. Det blir noen timer.

Jeg vet hva en traktor brukes til. Jeg lurte på hvor mange timer i året du tror en gjennomsnittlig norsk traktor brukes. 2%? 5%? 10%? 20%?

[Simen1]

Har Simen1 smakt New Zealandsk fenalår forresten?

Nei, jeg har dessverre ikke smakt det pga dårlig tilgjengelighet her.

 

Personlig smaker jeg forskjell fra det Norske.

Flott! Det er godt med mangfold og valgmuligheter.

Tenk så kjedelig om alle av samme type matvare hadde smakt det samme.