Gå til innhold

Ber du i nødstilfeller?


Anbefalte innlegg

Husker jeg en gang snakket med en kar på fest, jeg selv var ikke kristen da, men vi begge var intressert i en ærlig diskusjon om dette med religion og Gud og sånn. Etter en lang samtale innrømmet begge at vi gjerne ba i situasjoner da vi selv eller noen vi kjente var i nød på en eller annen måte. Vi tok som eksempel en person som sitter alene på en liten flåte langt uti havet, uten mat og drikke eller varme klær, og som ikke vet hvor land er og ikke vet om han noensinne vil komme seg til land igjen, vi var da enige om at de fleste ville tydd til bønn i et slikt tilfelle selv om de ikke er religiøse til vanlig. Noen dager etter dette fikk jeg høre at denne personen var omkommet i et trafikkuhell, mest sannsynlig hadde han sovnet bak rattet. Og jeg har tenkt i ettertid at han hadde nok aldri mulighet til en siste bønn selv om han nok gjerne hadde gjort det om han hadde visst hva som kom til å skje.

 

Så jeg lurer på om noen av dere andre som ikke er religiøse til vanlig har opplevd å være i nødsituasjoner, eller vært redd for noen andre og begynt å be? Hva er det såfall dere har sagt til Gud i slike tilfeller?

 

REGLER FOR TRÅDEN:

-Vær 100% ærlig.

-Ikke skriv noe hvis det ikke har å gjøre med emnet i tråden.

-Ikke gjør dette til "det er ikke bevis for Gud"-tråd.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg ville bedt til høyere myndigheter, de mest sakkyndige legene eller advokatene eller ekspertisen i verden dersom det var noen jeg kjente som var i nød.

 

Dersom det var snakk om meg, og jeg var alene ville jeg ikke bedt til noen selv om jeg kanskje ville ropt i håp om at noen skulle høre meg.

 

Det finnes ateister i skyttergraver.

Endret av Andre1983
Lenke til kommentar
Husker jeg en gang snakket med en kar på fest, jeg selv var ikke kristen da, men vi begge var intressert i en ærlig diskusjon om dette med religion og Gud og sånn. Etter en lang samtale innrømmet begge at vi gjerne ba i situasjoner da vi selv eller noen vi kjente var i nød på en eller annen måte. Vi tok som eksempel en person som sitter alene på en liten flåte langt uti havet, uten mat og drikke eller varme klær, og som ikke vet hvor land er og ikke vet om han noensinne vil komme seg til land igjen, vi var da enige om at de fleste ville tydd til bønn i et slikt tilfelle selv om de ikke er religiøse til vanlig. Noen dager etter dette fikk jeg høre at denne personen var omkommet i et trafikkuhell, mest sannsynlig hadde han sovnet bak rattet. Og jeg har tenkt i ettertid at han hadde nok aldri mulighet til en siste bønn selv om han nok gjerne hadde gjort det om han hadde visst hva som kom til å skje.

 

Så jeg lurer på om noen av dere andre som ikke er religiøse til vanlig har opplevd å være i nødsituasjoner, eller vært redd for noen andre og begynt å be? Hva er det såfall dere har sagt til Gud i slike tilfeller?

 

REGLER FOR TRÅDEN:

-Vær 100% ærlig.

-Ikke skriv noe hvis det ikke har å gjøre med emnet i tråden.

-Ikke gjør dette til "det er ikke bevis for Gud"-tråd.

 

Er atheist og har aldri bedt til gud i sånne situasjoner. ville ikke vært atheist om jeg gjorde det.

Lenke til kommentar
Er atheist og har aldri bedt til gud i sånne situasjoner. ville ikke vært atheist om jeg gjorde det.

 

Hvis jeg bruker logikken din så blir det jo det samme som å si at en kristen opphører å være kristen hvis han i et lite øyeblikk tviler på Gud. Det kan jo tenkes at også ateister tviler på ateismen i blant.

Lenke til kommentar

Det har ikke skjedd de siste 20 årene, men forekom da jeg fortsatt hadde litt av det en kan kalle "barnetro".

Men død og annet forekom helt uanfektet av hva jeg ba om, det siste jeg ba om var vel at enhver gud kunne dra til det helvete den selv foreskrev og konsentrerte meg om viktigere ting.

Lenke til kommentar
Husker jeg en gang snakket med en kar på fest, jeg selv var ikke kristen da, men vi begge var intressert i en ærlig diskusjon om dette med religion og Gud og sånn. Etter en lang samtale innrømmet begge at vi gjerne ba i situasjoner da vi selv eller noen vi kjente var i nød på en eller annen måte. Vi tok som eksempel en person som sitter alene på en liten flåte langt uti havet, uten mat og drikke eller varme klær, og som ikke vet hvor land er og ikke vet om han noensinne vil komme seg til land igjen, vi var da enige om at de fleste ville tydd til bønn i et slikt tilfelle selv om de ikke er religiøse til vanlig. Noen dager etter dette fikk jeg høre at denne personen var omkommet i et trafikkuhell, mest sannsynlig hadde han sovnet bak rattet. Og jeg har tenkt i ettertid at han hadde nok aldri mulighet til en siste bønn selv om han nok gjerne hadde gjort det om han hadde visst hva som kom til å skje.

 

Så jeg lurer på om noen av dere andre som ikke er religiøse til vanlig har opplevd å være i nødsituasjoner, eller vært redd for noen andre og begynt å be? Hva er det såfall dere har sagt til Gud i slike tilfeller?

 

REGLER FOR TRÅDEN:

-Vær 100% ærlig.

-Ikke skriv noe hvis det ikke har å gjøre med emnet i tråden.

-Ikke gjør dette til "det er ikke bevis for Gud"-tråd.

 

Be til "gud" i nødsitvasjon sier du?

Tenker du på guder generelt eller en spesiell gud?

isafall, kan du navngi den guden man i dette tilfellet snakkes om?

Lenke til kommentar
Er atheist og har aldri bedt til gud i sånne situasjoner. ville ikke vært atheist om jeg gjorde det.

 

Hvis jeg bruker logikken din så blir det jo det samme som å si at en kristen opphører å være kristen hvis han i et lite øyeblikk tviler på Gud. Det kan jo tenkes at også ateister tviler på ateismen i blant.

 

-Hvis det var snakk om tvil i seg selv så har du rett. Hvis det er snakk om å BE, synes jeg en er forbi tvil. Agnostiker kanskje?

Lenke til kommentar
Noen dager etter dette fikk jeg høre at denne personen var omkommet i et trafikkuhell, mest sannsynlig hadde han sovnet bak rattet. Og jeg har tenkt i ettertid at han hadde nok aldri mulighet til en siste bønn selv om han nok gjerne hadde gjort det om han hadde visst hva som kom til å skje.

Sikker på at trafikkuhellet ikke skyldes bønn under kjøring?

Vet i alle fall at i mange muslimske land senker man farten og ber mens man kjører.....

Lenke til kommentar

Jeg er veldig sikker på at ingen emosjonelle kriser ville fått meg til å be til noen gud for hjelp, har hatt noen men finner heller styrke i meg selv til å overkomme de.

men jeg har bedt en bønn for kanskje et eller to år siden, men grunnen til dette var at moren til en kamerat av meg skulle operere en kreftsvulst en annen kamerat fortalte meg det og sa at jeg måtte putte henne inn i aftenbønnen min hvis jeg gjorde det, jeg følte at jeg ikke kunne si nei da og derfor for å ikke være uærlig sa jeg en bønn til den guden som eventuelt måtte eksistere. syntes det var veldig rart men jeg holder i hvertfall mitt ord.

Lenke til kommentar

Har vel vært en situasjon hvor jeg har gjort det. Litt dårlig å bare be om ting når man trenger det og ellers gi faen. Noen ganger så tenker jeg til meg selv at jeg tror på at det finnes en gud. Om jeg gjør det for at jeg virkelig mener det eller om jeg bare sier det for å "sikre" meg til da jeg dauer vites ikke. Det finner jeg nok aldri ut heller.

Endret av paa99
Lenke til kommentar

Hei, mitt første innlegg.

Jeg er ateist, altså tror ikke på noen gud, så jeg svarer at nei, jeg har ikke bedt siden jeg, som Herr Jalla påpeker i en post over her, hadde barnetroen min i behold. I dag så sliter jeg med det samme som Herr Kjetil02 tilsynelatende gjør, jeg ville ikke visst hvem gud jeg skulle adressere. Hvem gud er det som gir den mest lukrative avtalen i dag liksom? Og hvorfor har ikke den(de) gudene stoppet krig når dette helt sikkert er det som det har blitt bedt mest om oppover i tiden? Dette lurer jeg på om noen kan svare meg på/har en ide om hvorfor bønn ikke hjelper når så mange har bedt om dette?

 

Det er ingenting som kommer av seg selv har jeg erfart og jeg ser på bønn som akkurat det, det bes altså for at noe skal komme av seg selv. Men det gjør skjelden det. Det hender såklart at noe kommer av seg selv, men det har ingenting med at den store far hadde en finger med i det. At lemmer og øyne og andre ting mirakuløst vokser ut av seg selv i et nu har jeg like stor tro på som jeg tror noen vil servere meg sprøstekte isbiter, altså ingen.

 

Ser at det ønskes at vi skal forske skikkelig på tro og bønn her og ser til min forbløffelse at det ikke ønskes vitenskapelig fremgangs måter.... Skulle nesten tro at noen faktisk tror den vitenskapelige metode er forbeholdt ateister? Dette kan jeg forsikre om at det er helt feil, for den vitenskapelige metode forbeholder eller tilgode ser ingen. Det finnes ingen metode som er så grundig og "religiøst blind", om du vil, som den metoden og siden det ser ut til at det er flest på den kristne siden som tviler på denne metoden er jeg så frimodig og spør; er det fordi vitenskapen ikke har funnet noen bevis/lite med bevis på bønn og lignende at dere tviler på den?

Lenke til kommentar

Kommer an på hvor langt du velger å gå for å inkludere håp og bønn. Ja, jeg håper mye rart, men om jeg tenker "vær så snill, få en god karakter." eller noe for å overbevise meg selv om at jeg gjorde det bra på prøven. Eller snakker du om "kjære gud, ikke la (person) dø." og så takke gud for at (person) ikke døde?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...