Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Nå som så mange har sett Bleu så kan vi starte en diskusjon hvor vi prøver å finne ut hva i ***** Krzysztof Kieslowski prøver å få fram i sluttscenen, altså elskoven under jorden eller noe tilsvarende. Zizek hadde én teori i The Pervert's Guide to Cinema, noe slags freudiansk piss. Andre forslag?

 

Ingen store spoilers i grunn, men jeg skjuler det likevel for de som vil se filmen uten å lese analyser av den først:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Du mener der hun presser seg mot en glassrute eller noe lignende? Leste et sted en teori om at det symboliserte at hun ble gjenfødt (hun kommer over den verste sorgen over tapet på familien, og oppnår en slags frihet (som blåfargen jo symboliserer. Men den friheten jeg synes filmen i størst grad omhandler er den hun får ved å kvitte seg med fortiden. Ikke sikker på hva Kieslowski ville fokusere mest på.), og at det hadde en tilknytning til den scenen som kommer etter, hvor Sandrine ser barnet hun er gravid med i ultralyd. Syntes ikke den teorien var helt på jordet vaffal.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Commando

 

Så denne perlen av en actionfilm på tv'n igår. Et artig hjensyn siden sist gang jeg så den var den blitt ufortjent klippet ned av dvaske og konservative Statens Filmtilsyn. Men denne gangen var den uklippet og takk for det.

 

Schwarzenegger brekker, stikker, slår og skyter seg gjennom denne filmen på alle tenkelige måter og det er forferdelig moro å se på. Det er til tider cheesy og litt 80-tall over dette men herregud, så utrolig kult. Filmen har klart å overleve tidens tann og mange herlige one-liners kommer traust ut av Arnie gjennom filmen. Let off some steam ;)

 

Sluttscenen på øya når Arnold tar seg til takke med utallige maskingevær og hageredskaper er like effektivt som alltid. Actionfans som ennå ikke har fått sett denne perlen, gå å se den momentant.

 

Vernon Wells iført skinnbukser og nagle-genser og en ufyselig Mercury bart slår til som et brak. Ufattelig morsomt.

 

Action-klassiker som anbefales.

 

8/10

 

 

Jeg bare quoter den her som min anmeldelse, for jeg kunne ikke sagt det bedre sjæl. Du glemte å nevne en ting da; "I eat Green Berets for breakfast!"

Endret av Vintermåne
Lenke til kommentar

Mye bra film i det siste:

 

Blade Runner (1982) (Director's Cut)

 

Jeg hadde enorme forhåpninger til denne, og jeg tror det ødela opplevelsen en anelse. Da filmen endte, satt jeg igjen med noe av den samme følelsen som etter siste episode av Sopranos. Ikke i like stor grad riktignok, den gangen gikk jeg fra å sitte og måpe, til å spole tilbake et par ganger og bli overveldet av ekstase og tilfredsstillelse. Nå var det mer slik at jeg følte meg utilferdstilt rett etter filmen, men jeg har fundert litt over den i helga, og den har virkelig vokst på meg.

Stylistisk er den utrolig, fantastisk scenografi (byen ser ut som en slags 80-tallsversjon av Metropolis, og ja, det er like kult som det høres ut som) som underbygges av et enormt bra lydspor. Alt ligger perfekt til rette for en sci-fi noir (som ærlig talt burde vært en mye større sjanger), og ikke minst en klassiker. Karakterene, historien og enkelte replikker er ikoniske og udødelige. Flott at den åpner for egen tolkning (selv om jeg støtter meg til den vanligste teorien).

Stående applaus for Ridley Scott. Bare ikke la denne anmeldelsen gi deg for store forhåpninger.

 

9.5/10

 

Trois couleurs: Rouge (1994)

 

Jeg har ikke samlet alle trådene ennå, men det er ingen tvil om at filmen fortjener (minst) 9/10. God og kompleks historie, som til slutt samler alle de tre filmene til høyst verdig sluttpunkt for triologien. Stående applaus her også.

 

Perfume: The Story of a Murderer (2006)

 

Jeg er stor fan av boka, den er blant de aller beste jeg har lest. Mens jeg leste den (det var en stund før denne filmen kom) slo det meg hvor utrolig kult det hadde vært med en filmatisering, men også hvor utrolig vanskelig det måtte være, da spesielt det å skildre lukt på film. Selv Kubrick ga det opp. Men her er det svært godt gjennomført, og det beste er at man har unngått worst case scenario; å vise lukten som en slags synlig eim (sånn som på tegnefilm, vet du).

Filmen har et fabelaktig grunnlag å bygge på, nemlig den fantastiske historien, med den fascinerende karakteren Jean-Baptiste Grenouille i spissen. Han har en enormt velutviket luktesans, men fremstår samtidig som et slags dyr, som handler kun av instinkt og besettelse. Ben Wishaw er et perfekt valg, både som skuespiller og utseendemessig. Rachel Hurd-Wood er også godt castet som hans største besettelse, hun er selve definisjonen på pur og ren skjønnhet.

Ellers er det noen gode gamle kjenninger her; både Alan Rickman og Dustin Hoffmann leverer fine roller, selv om det kanskje ikke er noen Oscarer å hente for dem. John Hurt er et godt valg som forteller.

Men alt dette gjør ikke alene en god film. Historien har få forandringer, men er i stedet svært forenklet. Noe som jo er fullt forståelig, for ellers kunne denne 150-minutters filmen fort blitt dobbelt så lang. Men feilen som blir gjort er at man haster gjennom mange deler av historien, som om man er fast bestemt på å inkludere alle elementene. Derfor føles film enkelte ganger som et litt overfladisk handlingsreferat. For meg som har lest boka blir det derfor utilfredstillende at filmen bare så vidt titter innom elementer som er viktige for å f.eks. forstå Jean-Baptiste. Men verre er det for de som ikke har lest den (antar jeg), da noen ting fremstår som usaklige irrelevante for filmens gang.

 

6.5/10

 

Annie Hall (1977)

 

For å si det kort (litt lei av å skrive nå): fantastisk morsom innsiktsfull og åpenbart innflytelsesrik komedie, en ny favoritt hos meg. Gleder meg til å se mer Woody.

 

9/10

Lenke til kommentar

The Rock

Link til anmeldelsen

 

The Rock er en film som byr på spenning og action fra start til slutt. Michael Bay kan dette med å lage en actionfilm. Og med The Rock har han laget sin beste film hittil.

 

Som sagt så er altså dette etter min mening den beste filmen Michael Bay har laget. Actionfilmer er Bay’s spesialitet, når han lager film er du garantert en film med store eksplosjoner og fete biler. Det bruker som regel å gå på bekostning av manuskriptet som kan bli noe dårlig enkelte ganger. Men med The Rock klarer han jammen meg å lage en god historie også! Historien fungerer veldig godt, ikke blant de beste, men absolutt godt nok til Bay å være. Humoren er også på topp og det hele passer prefekt til

 

Skuespillerprestasjonene er også gode. Nicholas Cage gjør en god rolle som den nervøse labrotten, Dr. Stanley Goodspeed, som så vidt har holdt en pistol før. Sean Connery er som skapt for rollen som utbryter kongen John Mason. En harhaus som aldri blir for gammel for litt real action. Ed Harris passer glimrende som filmens badboy og en veteran innen taktisk krigføring. Det er også andre roller som er gode, men disse fyller bare en liten del av filmen. For eksempel, stylisten, er som alle andre stylister. Litt feminin.

 

Actionscenene i denne filmen er gode. Det er her Bay viser seg fra sin aller beste side. Han får også god hjelp fra soundtracket, som er helt fantastisk. Soundtracket er neste halv filmen i seg selv. Filmen hadde aldri blitt den samme uten det.

 

The Rock er og forblir Michael Bays beste film. Han har skapt en skikkelig god actionfilm med fantastisk musikk som du kan se om og om igjen uten å bli lei. Godt skuespill gjør denne filmen ekstra god. Historien blir kanskje litt for rett fram, noe som trekker den ned en del.

 

Karakter: 8/10

 

Legg gjerne igjen en komentar til anmeldelsen på siden min.

Lenke til kommentar

28 Weeks Later

 

Det hele starter med en voldelig scene hvor han allerede får en pekepinn på hvordan filmen kommer til å bli. De neste scenene blir vi kjent med de forskjellige characterene i filmen og man aner en litt mystisk stemning i det fjerne. Så øser det på med vold, blod, zombies og masse griserier. Elsker at zombiene er hyperaktive, spytter blod og vræler som pinte sjeler. Slutten var nesten skremmende, og jeg blir nesten aldri redd av film. (ikke for å skryte)

 

Filmen er mer hollywood-aktig enn den første og har ikke den samme atmosfæriske stemningen, men når jeg får se scener hvor en mann med et helikopter splatter zombies over en svær eng er jeg nødt til å kose meg :wee:

 

8/10

Lenke til kommentar

StarGate

 

fin fin film, kjempe gode effekter med tanke på alderen, musikken er hærlig.

og jeg sitter med en god følelse gjennom hele filmen, ikke på grunn av filmen, men pga. serien som ble laget senere.

serien er 100 ganger bedre enn filmen.

 

så jeg gir Stargate 8/10

og StarGate SG-1 800/10

Lenke til kommentar

Rovdyr

 

Norsk skrekkfilm

 

Filmen begynner nesten rett på. Her tuller ikke fortellingen seg vekk som i mange lignende filmer jeg har sett. Skuespillerprestasjonene er overraskende gode og greie korte dialoger gjør slik at det er lett å henge med. Blod og gørr ja, det er det nok av.

Filmen holder koken gjennom alle de 78 minuttene filmen varer.

En ting jeg missliker med denne filmen er at det ikke er så særlig skummel, jeg vil ha mer kvepping og mer som fester seg til netthinnen.

En ting jeg la merke til er at Rovdyr er nesten en tro kopi av den amerikanske skrekkfilmen ”Wrong Turn”.

Alt i alt en sterk norsk skrekkfilm, kanskje en av den bedre?

 

6/10

 

Edit: Endret karakter og skrev litt negativt om filmen siden den er bedre fordøyd nå.

Endret av ultimatedeskjet
Lenke til kommentar

Shadows (1959)

 

I dag ga jeg meg i kast med Cassavetes, og jeg kan si det først som sist at dette ga mersmak.

Filmen er i bunn og grunn et lite innblikk i hverdagen til en gjeng vanlige (og intellektuelle og hippe anno 1959) mennesker, og tar bl.a. rasefordommer.

Den sliter en del med klipping og kontinuitet, og det er mye rotete filming her. Det siste passer riktignok godt sammen med improvisasjonsskuespillet (på slutten av filmen får man vite at 'hele filmen er improvisert', noe som sannsynligvis bør tas med en klype salt (må jo være jævla vanskelig å fortelle en historie kun ved improvisasjon), men innenfor visse rammer har det nok vært rom for mye improvisasjon), får det ikke til å fremstå som 'oppstilt'. Det er noe stivt skuespill her, men denne måten å spille på skaper autensitet og troverdighet. Det var noen scener som jeg virkelig følte meg involvert i. Dessuten klarer skuespillerne å skape karakterer med substans, og det ligger mye mellom linjene her.

Ganske solid som debutfilm.

 

7.5/10

 

Forgotten Silver (1995)

 

Peter Jacksons 'dokumentar' om det uvurdelige historiske funnet av Colin McKenzies verker, en newzealandsk fyr som var banebrytende på alle måter innen film rundt forrige århundreskifte. Han eksisterte riktignok ikke, og PJ lurte hele New Zealand trill rundt. Hvem setter vel ikke pris på en god, om ikke århundrets bløff? Man er rett og slett nødt til å elske denne filmen for idéen alene. I tillegg er den utrolig godt gjennomført (med unntak av enkelte småting som ikke er så troverdige, men det er bare småpirk. Jeg visste jo tross alt at det var en bløff fra før, og kan ikke sette meg i de uvitende newzealendernes spor.

 

8/10

Lenke til kommentar

30 days of night

 

30days of bullshit and hiding sier jeg. Bygger stemningen helt ok, men eskalerer for fort å alt forsvinner.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Den eneste gangen jeg følte spenning var når han senile gubben skulle på dass, å om han skylte ned eller ikke. Men så hoppet han ut av vinduet, jaja.

 

2

Lenke til kommentar

I Am Legend

(Francis Lawrence, 2007)

 

Filmen har nerve og spenning i den første halvdelen, men alt det gode tar slutt når man setter på rullebåndet og serverer klisjeer på, ja, løpende bånd. Del A legger opp til en litt filosofisk reise gjennom en sønderrevet verden, refleksjoner rundt sitt eget liv og en guffen stemning, mens del B gjør sitt beste for å ødelegge dette. I Am Legend faller mellom to stoler, på den ene siden har vi det stille og rolige nervedramaet, på den andre siden den mer eller mindre tanketomme blockbusteren. Filmen hadde tjent på å holde seg til én av veibanene, framfor å ligge i midten. En kompromisspreget film med et meget godt premiss og nesten fremragende start gjør at filmen havner litt over midt på treet. Forresten trodde jeg at de klarte å lage bedre CG-monstre i dag. Monstrene var ikke skremmende i det hele tatt, men det var derimot frykten for dem når de ikke var tilstede. Og her havner vi nok en gang i dilemmaet om å blidgjøre så mange som mulig. Det kunne muligens ha fungert, men sånn som denne filmen endte opp, ble det dessverre for middelmådig.

 

3/4

Lenke til kommentar
De beste skrekkfilmene er der vi aldri får se monstret/ene i det hele tatt.

 

Tildels enig. Synes det er mer skummelt når du får se såvidt monsteret.

 

feks som i Signs:

 

Først når man ser foten på alienen i kornåkeren, og andre gangen på bursdagen. Den filmen er igrunn den eneste som har gitt meg hjertebank igjennom hele filmen. Skikkelig trist at slutten var så elendig :( i min mening.

 

Lenke til kommentar

Desperado

 

Denne filmen var rett og slett en parodi på seg selv. Historien har blitt brukt hundrevis av ganger før (en mann er sur på en annen mann fordi den andre mannen drepte dama til den første mannen). Skuespillet var heller ikke spesielt imponerende, alle actionscene var latterlig dårlig laget og filmen serverte klisje etter klisje. Eneste som trekker opp er at alle skytescenene er så latterlige at du får deg en god latter...

 

Karakter 2/10 - Svært dårlig

Lenke til kommentar
De beste skrekkfilmene er der vi aldri får se monstret/ene i det hele tatt.

 

Tildels enig. Synes det er mer skummelt når du får se såvidt monsteret.

 

feks som i Signs:

 

Først når man ser foten på alienen i kornåkeren, og andre gangen på bursdagen. Den filmen er igrunn den eneste som har gitt meg hjertebank igjennom hele filmen. Skikkelig trist at slutten var så elendig :( i min mening.

 

 

Fyafen, jeg reagert akkurat som han fyren gjorde når han så det bursdagsselskapet. Jeg hoppa opp av stolen og bare "ahhh!!!" med puls på 130

 

De beste skrekkfilmene er der vi aldri får se monstret/ene i det hele tatt.

 

Nei, Blairwitch var møkk.

Lenke til kommentar

Tror ikke du hadde likt BWP noe bedre selv om du så et digert CGI-monster utafor teltet deres. Frykt kommer av det ukjente, og det er sånne situasjoner som er skumle. Å bare se en drøss digre monstre sprute blod og gørr utover er ikke skummelt, bare morsomt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...