Myk makt, hard makt og EUs imperativ

[kag]

Har lyst til å ta opp EUs rolle i verden oppimot USAs dominans.

 

La oss se på noen realiteter: Før utvidelsen av EU hadde de 15 medlemslandene en samlet befolkning på 370 millioner mennesker, mens USA har 280 millioner. Etter utvidelsen har EU fått 500 millioner mennesker. EU er i dag verdens største handelsblokk.

 

Forholdet mellom USA og Europa preges derfor av gjensidig avhengighet på det økonomiske og handelspolitiske området. EU og USA har i kraft av økonomisk tyngde stor innflytelse på det som skjer i internasjonale handelspolitiske diskusjoner og legger premissene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.

 

Det er viktig å være klar over at hvis ikke EU hadde eksistert, hadde USA kunnet bestemme premissene alene. Hver for seg er ikke bare små land som Sverige og Danmark fortapte i det handelspolitiske spillet i verden, men også store land som Frankrike og Tyskland ville hatt lite å stille opp med. Men EU har klart å opptre som en blokk. Medlemslandene har delegert myndigheten til EU-kommisjonen, som representerer dem alle internasjonalt og fører ordet i WTO-forhandlingene. Medlemslandene kan være til stede på møtene, men kan ikke uten videre ta ordet på de områder som dekkes av EUs fellespolitikk og regelverk.

 

Nei til EU vil sikkert tolke dette som et bevis på at vi vil avstå suverenitet ved å bli medlem, men faktum er at EU gjennom en slik politikk fremstår med betydelig handlekraft på vegne av medlemslandene i en viktig del av utenrikspolitikken. Og det er ingen tvil om at de posisjonene EU har inntatt, ligger nær våre norske synspunkter. Ved å få gjennomslag for EUs posisjoner, vil vi oppnå mer enn ved å stå rene og ranke med våre egne posisjoner - uten muligheter til å få dem gjennomfort. For utviklingslandene og for miljøet er det resultatene som teller, ikke at vi kan reklamere med gode holdninger og posisjoner på hjemmebane.

 

Det har vært en rekke handelskonflikter mellom USA og EU den seneste tid, og det er derfor lett å måle hvor viktig det har vært å ha en ha en handelsblokk som EU til å skape balanse i bildet. Eksempler på dette er konflikten knyttet til EUs tollsatser på import av bananer fra amerikanske selskaper i Latin-Amerika og importforbudet som EU har gjennomfort på hormonbehandlet kjøtt fra USA. Vi har også hatt konflikter knyttet til USAs beskyttelsestoll på stål fra Europa og den amerikanske skattesubsidiering av bedrifter som eksporterer til EU.

 

La oss ta det siste som eksempel også på EUs konsekvente politikk når det gjelder å la internasjonalt anerkjente organer og konvensjoner være bestemmende. Saken oppstod som følge av United States Tax Treatment for Foreign Sales Corporations, som betydde at den amerikanske regjering ville starte skattesubsidiering av bedrifter om eksporterer varer blant annet til EU. Saken ble brakt inn for WTO, og domsorganene ga støtte til EUs klage. Siden USA ikke rettet seg etter WTO-dommen, fikk EU aksept for å innføre straffetoll på import av amerikanske produkter til en verdi av fire milliarder dollar, noe som er et rekordhøyt beløp i WTO-sammenheng.

 

EU valgte imidlertid å utsette innføringen av straffetoll i påvente av at USA skulle gi etter. Unionen legitimerte dermed sine argumenter gjennom tvisteløsningen i WTO, og forsøkte samtidig å overtale USA gjennom en avventende holdning kombinert med trusler om økonomiske straffetiltakt. Enkeltland og handelsblokker med mindre ressurser nøler med å gå til sak mot USA på grunn av de økonomiske og politiske belastninger dette kan medføre.

 

Som vi ser, er EU i dag en betydelig global aktør. Det er blitt sagt at Unionen er en supermakt, ikke fordi den rår over så mye våpen, men fordi den besitter "myk makt". Robert Kagan, en innflytelsesrik analytiker på høyresiden i det amerikanske samfunn, påsto i sin mye omtalte bok "Makten og paradiset. Amerika og Europa i den nye verdensorden", at grunnen til at EU satser så mye på "myk makt", er at Europa ikke har "hard makt", det vil si militære styrker. USA, som har utviklet en militær styrke uten paralleller, har på sin side en tilbøyelighet til å bruke denne styrken. På grunn av dette kan de europeiske landene nyte en tilværelse i fred og velstand mens USA tar på seg oppgaven å være verdenspoliti og derfor bli skyteskive for dem som er i opposisjon til de verdier og systemer som både USA og Europa bygger på, hevder han.

 

EU-tilhengere flest mener at Kagan har misforstått. Grunnen til EUs prioritering av "myk makt" er ikke at man mangler militær styrke. Den har oppstått som følge av historiske erfaringer som to verdenskriger har brakt til Europa, nemlig at militær styrke som ikke er temmet av internasjonale institusjoner og kollektive normer, er en trussel mot freden, mens økonomisk utvikling og bygging av demokrati (altså myk makt) er en nøkkel til fred. EU-tilhengere mener også at det ikke er nok å ha militær makt. Hvis den brukes, må den i etterkant kombineres med det EU er gode på; bygging av sivile institusjoner, politiske partier, fagforeninger, sivilt politi, rettsapparat, fjerning av landminer, destruksjon av håndvåpen, humanitær hjelp og så videre.

 

Vi har sett gang på gang at dette er riktig, noe som underbygges av en rapport som den amerikanske kongressens forskningstjeneste har laget. USA har siden uavhengigheten i 1776 intervenert 200 ganger, det vil si brukt våpen makt i utlandet. 16 av disse intervensjonene har hatt nasjonsbygging som mål, det vil si å skifte regime og bygge påå igjen sivile og demokratiske institusjoner. Fire av disse intervensjonene kan kalles vellykkede hvis målestokken er at demokratiet eksisterte ti år etter at amerikanske tropper ble trukket ut. Bare to av dem skyldes ensidig amerikansk inngripen, nemlig i Panama og Grenada. De to andre er Japan og Tyskland, men her var det snakk om en bred internasjonal deltagelse med alle militære og sivile virkemidler (myk og hard makt) tilgjengelig. De fleste ensidige aksjoner, der nye regiemer er blitt innsatt ved hjelp av våpenmakt, har vært mislykkede.

 

Uansett hvem som har rett, Kagan eller EU-tilhengerne, gjenstår det som et faktum at USA og Europa har glidd fra hverandre. Og før vi erkjenner dette og er i stand til å legge en felles strategi som bygger på gjensidig respekt og en innsikt om at Europa og USA må utfylle hverandre for å få utrettet noe, vil det ikke være mulig å restaurere det globale systemet og gjenopprette respekt for internasjonal lov.

 

Alternativet til dette vil være at USA bestemmer. For vi kommer ikke utenom det faktum at USA har både den militære og økonomiske styrke til å utgjøre det globale systemet alene i overskuelig tid. Og det vil vel vi ikke ha noe av, ikke sant?

Endret 15. juni 2005 av kag

[Decline]

Jeg skjønner veldig godt argumentasjonen. Med USAs unilateralisme blir det et makttomrom der Sovjet var før. Ved at EU overtar posisjonen kan USA presses til å arbeide litt på vei etter våre premisser.

Men jeg er likevel ikke sikker på om dette er til felles beste. Jeg mener ikke noen av disse har rett til å besitte så mye makt. Vi ser jo at det går utover landene som er utenfor, i internasjonale organer. Og det blir vanskeligere for land som Norge å drive en politikk uavhengig av hva stormaktene mener. Om vi vil velge fred foran intervensjon burde dette være opp til oss, folket, å mene, ikke EU-organer.

 

Jeg synes landene burde få makt hver for seg, og dermed få en sjanse til å si hva de virkelig mener individuelt. Gruppepress gjennom f.eks EU gjør at mange gir fra seg standpunktene sine, idealene sine.

 

Og om Norge hadde gått inn i EU betyr ikke det automatisk at vi ville fått mer innflytelse. Kanskje 1 prosent innflytelse? Og det er jammen ikke mye. Men nå blir det jo heller ikke enklere å stå utenfor, man kan jo tenke seg lille Norge som diskuterer mot de store maktblokkene USA og EU. Hvor mye innflytelse har vi egentlig?

[kag]

Og om Norge hadde gått inn i EU betyr ikke det automatisk at vi ville fått mer innflytelse. Kanskje 1 prosent innflytelse? Og det er jammen ikke mye. Men nå blir det jo heller ikke enklere å stå utenfor, man kan jo tenke seg lille Norge som diskuterer mot de store maktblokkene USA og EU. Hvor mye innflytelse har vi egentlig?

 

Vi har ti års erfaring med å stå utenfor. Erfaringene viser at det ikke er gjort noen forsøk på, verken fra regjeringer ledet av ja-partier eller regjeringer ledet av nei-partier, å føre en selvstendig norsk linje. Vi har tvert imot tilpasset oss EU i et svært høyt tempo, men mangler innflytelse over det vi tilpasser oss til.

 

Nordisk samarbeid har i dag først og fremst mening som en taktisk blokk innen EU. Men kort sagt: EU preges av dem som til enhver tid er medlemmer av klubben. Dette kan vi se klart i forbindelse med Sveriges og Finlands inntreden. De har oppnådd mye, og min påstand er at EU har trengt det. Mange i Sverige og Finland vil vel også si at deres land trengte nye impulser. Så det er snakk om en gjensidig befruktning.

 

Sverige har sammen med Danmark og Finland bidratt med en spesiell nordisk kultur i det europeiske fellesskapet. Disse landenes bidrag har vært en tradisjon av åpenhet, likestilling, generell velferdspolitikk og ikke minst en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og sterke fagforeninger. Sverige spilte en pådriverrolle for å gi sysselsettingen en fremtredende plass i Amsterdam traktaten. Dette var også tilfellet i arbeidet med å skape åpenhet innen EU. EU er dessuten blitt mer frihandelsvennlig og miljøvennlig.

 

Eksemplene på Sveriges bidrag er mange. Da Sverige hadde formannskapet i EU, drev de videre fram viktige saker innen miljø, sysselsetting og utvidelse av EU.

[Decline]

Det er da fint at Sverige har bidratt med nye impulser til EU. Men er dette et argument for å gå inn? Vi har da allerede disse verdiene selv?

 

Forresten er det ikke helt rett at vi ikke har ført en selvstendig linje. I utenriks-sikkerhetspolitikk har Norge lenge fulgt den idealistiske linja om å prøve alt annet før militær makt, uavhengig av hva EU, NATO, USA og andre har ment. Men med KRF og Høyre i spissen har vi altså fulgt USA og NATO mer. Men det er sant at vi tilpasser oss EU mye. Jeg bor altså selv i et EU-land, Spania. Norge har nok tatt inn flere EU-direktiver enn Spania, som jo er et medlem. Paradoks? Vel, spanjolene virker å ha et mer avslappet forhold til EU og direktivene. De liker å gjøre det meste på sin egen måte.

 

Når jeg var inne på EU-direktiver så må jeg nevne en ting. Jeg synes da hele tiden liberalister klager over at sosialister etc. bare vil detaljstyre med staten. Men det vi ser med det markedsliberale prosjektet EU er nettopp detaljstyring: f.eks hvor lang/hvilken vinkel agurkene skal ha!

[Dotten]

EU er nok en stor underdog i forhold til USA, både økonomisk og militært. EU er heller ikke en så kraftig motblokk mot USA som mange tror. Storbritannia er mer venner med USA enn de er med franskmennene. Tyskerne har amerikanerene ballatak på ( var en grunn til at tyskerne satt i baksetet og forholdt seg litt mer passiv etterhvert i Irak striden). Frankrike derimot er ikke så avhengig av USA og i sin sedvanlige arroganse så opptrer de som om de er den stormakten de var for et par hunndre år siden og froneter USA, gjemt bak EU. Samtidig som de småkoser med russerne.

 

Norge sin rolle er faktisk veldig utsatt. Vi balanserer mellom å opprettholde et godt forhold til både russerne, amerikanerene og EU. Amerikanerene er våre nære alierte og vi har gode handelsforbindelser, EU har en indirekte effekt på vårt styringssett og har et marked vi vil ha innpass i, mens russerne har store interesser i barentshavet akkurat som oss. Der blir vi bare ikke enige om hvem som eier rettighetene til hva. Russland er ikke engang hva det var, men vi har ikke lenger den solide støtten fra amerikanerene heller. Et feilsteg kan være farlig, spesielt om russerne plutselig finner ut at man skal dra inn i de nøytrale områdene man ikke er enige om og begynne å utvinne olje.

 

Vi har klart oss bra med "balanseringen" så langt, forhåpentligvis klarer vi det videre. Torbjørn Jagland skrev et bra innlegg om dette i en avis tidligere denne uken. Men om vi bør gå inn i EU eller ikke, er jeg selv usikker på. Er meget kritisk til EU på det nåværende tidspunkt.

[Feynman]

Frankrike derimot er ikke så avhengig av USA og i sin sedvanlige arroganse så opptrer de som om de er den stormakten de var for et par hunndre år siden og froneter USA, gjemt bak EU.

Jepp, de har klart det vi andre ikke har klart.

[farke]

Når jeg var inne på EU-direktiver så må jeg nevne en ting. Jeg synes da hele tiden liberalister klager over at sosialister etc. bare vil detaljstyre med staten. Men det vi ser med det markedsliberale prosjektet EU er nettopp detaljstyring: f.eks hvor lang/hvilken vinkel agurkene skal ha!

Liberalister er da også generelt imot EU. Det virker som om du forveksler liberalister og konservative (f.eks. Høyrefolk).

 

EU er ikke mye markedsliberalt. EU er en proteksjonistisk tollunion utad, og innad satses det på sosalistisk omfordeling, utjamning og regulering av både politiske og personlige friheter (spesielt næringslivet). EU har ingenting med liberalisme å gjøre.

Endret 16. juni 2005 av farke

[Dotten]

Frankrike derimot er ikke så avhengig av USA og i sin sedvanlige arroganse så opptrer de som om de er den stormakten de var for et par hunndre år siden og froneter USA, gjemt bak EU.

Jepp, de har klart det vi andre ikke har klart.

Bare takk og pris at landet ikke er en stormakt lenger. Ville etter min mening vært enda værre enn USA. Men landet skal ha ros for å innføre demokratiet i sin tid. Men ellers er landets historiske misbruk av makt begredelig. Men der er de da langt fra alene.

 

Litt mer samarbeidsvilje fra landet hadde vært ønskelig, rart de ikke har innsett at deres tid som stormakt er forbi, selv om de liker å tro annet. Den skikkelige reelle makten landet har er vetoretten i FN, men heldigvis benytter de ikke seg av denne utingen alt for ofte. Langt færre enn USA og nesten halvparten så ofte som britene. Men der er fortsatt Kina de flinkeste.

[Decline]

Når jeg var inne på EU-direktiver så må jeg nevne en ting. Jeg synes da hele tiden liberalister klager over at sosialister etc. bare vil detaljstyre med staten. Men det vi ser med det markedsliberale prosjektet EU er nettopp detaljstyring: f.eks hvor lang/hvilken vinkel agurkene skal ha!

Liberalister er da også generelt imot EU. Det virker som om du forveksler liberalister og konservative (f.eks. Høyrefolk).

 

EU er ikke mye markedsliberalt. EU er en proteksjonistisk tollunion utad, og innad satses det på sosalistisk omfordeling, utjamning og regulering av både politiske og personlige friheter (spesielt næringslivet). EU har ingenting med liberalisme å gjøre.

EU ble opprettet nettopp som en handelsforbindelse, en frihandelsorganisasjon. Etterhvert har det inkludert flere land, og det har gått mer i dybden bl.a i hva man handler med, at alle skal kjøre frihandel (ingen proteksjonisme her nei), og at man skal følge EUs økonomi mer eller mindre. Man kan ikke kjøre den sosialistiske linja med å gå med underskudd med vilje et år for å bygge opp industri. For da går det utover de andre landene. Påtvungen frihandel er EU.

 

Og nei, det er ikke sosialistisk omfordeling som er målet. EU gir faen i hvem som er rike og fattige i hvert enkelt land. Så lenge landene kjører relativt greit demokrati, og ligger på nivå med de andre økonomisk er det greit, og dermed kan de handle på likt nivå - dvs. frihandel igjen.

[Feynman]

Man kan ikke kjøre den sosialistiske linja med å gå med underskudd med vilje et år for å bygge opp industri. For da går det utover de andre landene.

Hvis det er 3%-regelen til statsbudsjetten syns jeg ideen er dårligere en først antatt. Den kan være der pga. dens opprinnelige formål, men bør være rimelig enkel å bli fritatt for. Ofte er et land og Union forøvrig tjent med at det satses penger på prosjekter som kan gi gevinst i fremtiden.

[kag]

Når jeg var inne på EU-direktiver så må jeg nevne en ting. Jeg synes da hele tiden liberalister klager over at sosialister etc. bare vil detaljstyre med staten. Men det vi ser med det markedsliberale prosjektet EU er nettopp detaljstyring: f.eks hvor lang/hvilken vinkel agurkene skal ha!

Liberalister er da også generelt imot EU. Det virker som om du forveksler liberalister og konservative (f.eks. Høyrefolk).

 

EU er ikke mye markedsliberalt. EU er en proteksjonistisk tollunion utad, og innad satses det på sosalistisk omfordeling, utjamning og regulering av både politiske og personlige friheter (spesielt næringslivet). EU har ingenting med liberalisme å gjøre.

EU ble opprettet nettopp som en handelsforbindelse, en frihandelsorganisasjon. Etterhvert har det inkludert flere land, og det har gått mer i dybden bl.a i hva man handler med, at alle skal kjøre frihandel (ingen proteksjonisme her nei), og at man skal følge EUs økonomi mer eller mindre. Man kan ikke kjøre den sosialistiske linja med å gå med underskudd med vilje et år for å bygge opp industri. For da går det utover de andre landene. Påtvungen frihandel er EU.

 

Og nei, det er ikke sosialistisk omfordeling som er målet. EU gir faen i hvem som er rike og fattige i hvert enkelt land. Så lenge landene kjører relativt greit demokrati, og ligger på nivå med de andre økonomisk er det greit, og dermed kan de handle på likt nivå - dvs. frihandel igjen.

 

EU verdier er respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, lov og rett og menneskerettigheter. Disse verdiene er felles for et samfunn basert på pluralisme, toleranse, rettferdighet og solidaritet.

 

EUs mål er derimot;

• Fremme fred og menneskenes velferd.
  
• Tilby sine borgere et geografisk område med frihet, sikkerhet, rettferdighet uten indre grenser og et felles marked der konkurransen er fri for diskriminerende bestemmelser.
  
• Arbeide for et Europa bygd på bærekraftig utvikling, balansert økonomisk vekst, en sosial markedsøkonomi, høy konkurransekraft med full sysselsetting og sosiale fremskritt som mål, og med et høyt nivå når det gjelder beskyttelse og forbedring av miljøet. EU skal fremme vitenskaplige og teknologiske fremskritt
  

EU skal;

• Bekjempe sosial utestenging og diskriminering og fremme sosial rettferdighet, likestilling mellom kvinner og menn, solidaritet mellom generasjoner og barns rettigheter.
  
• Fremme økonomisk, sosialt og geografisk samhold mellom medlemslandene. Men også respektere de rike kulturelle og språklige forskjellene og sikre den kulturelle arven i Europa.
  
• Fremholde og fremme sine verdier og interesser i forhold til omverdenen. Den skal bidra til fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling på jorda, solidaritet og gjensidig resoekt mellom menneskene, fri og rettferdig handel, utryddelse av fattigdom, beskyttelse av menneskerettighetene, spesielt barns rettigheter, overhode strengt internasjonal lov, inkludert prinsippene i FNs charter.
  

[Decline]

Hva er egentlig en sosial markedsøkonomi? Ved en markedsøkonomi kan ikke staten gjøre den sosial, så hvem skal da gjøre det?

 

Men noe EU skal ha ros for er nettopp at det er et samarbeid. Frankrike og Tyskland som alltid har vært erkefiender har kommet nærmere hverandre, og det er lite fiendtligheter landene imellom. Man kan jo diskutere hvor mye av "skylden" EU faktisk har for dette, men noe av det er nok EU! Samarbeid minsker sjansen for konflikt, vet dere!

[JBlack]

Det er så mange fine ord fra kag sin side om Eu, men det hele står i grell kontrast til hele konseptet som er EU's indre marked. Hele prinsippet bak et indre marked er jo å være usosial, stenge andre ute, ikke bidra til vekst andre steder i verden og dermed heller ikke fremme fred og velferd.

 

om EU bygger ned sine tollmurer og inviterer resten av verden til å handle med EU-land på lik linje med medlemslandene, da ville det begynne å likne på noe.

[Decline]

Poenget med det indre markedet er vel at EU kan stille krav til de som er med her, for at alle skal stille på tilnærmet likt nivå. Dermed ville det vært meningsløst for EU sin del om det ikke var et indre marked?

[JBlack]

Poenget med det indre markedet er vel at EU kan stille krav til de som er med her, for at alle skal stille på tilnærmet likt nivå. Dermed ville det vært meningsløst for EU sin del om det ikke var et indre marked?

Samma det, resultatet ovenfor omverdenen er det samma. Man holder de fattige landene utenfor og nede.

[Decline]

De skjønner jo at om de tar med fattige land, vil de tape på det. Man ser jo resultatene av de nye EU-landene i øst. Da er det neppe mange av EU-innbyggerne som vil ta med enda fattigere land.

[howzer]

De nordiske landene bør danne en egen union. Siden vi er såpass nær hverandre uansett så har vi også felles interesser som vi best representerer samlet.

[kag]

Så vi kan gå fra å være på størrelse av en peanøtt istedenfor en ert?

 

Vi snakker om en handelsblokk som skal være en motvekt for USA her. Norden har ikke større sjanse enn Frankrike eller Tyskland, skulle vi stå alene med Sverige, Danmark, Finland og Island.

[howzer]

Vi har langt større sjanser sammen, også mot/innenfor EU.

[dessessop]

Dette er heilt latterligt kag. Dine argumenter for Eu har jo ikkje rot i virkeligheten i det heile!

 

EUs mål er derimot;

 

    * Fremme fred og menneskenes velferd.

    * Tilby sine borgere et geografisk område med frihet, sikkerhet, rettferdighet uten indre grenser og et felles marked der konkurransen er fri for diskriminerende bestemmelser.

    * Arbeide for et Europa bygd på bærekraftig utvikling, balansert økonomisk vekst, en sosial markedsøkonomi, høy konkurransekraft med full sysselsetting og sosiale fremskritt som mål, og med et høyt nivå når det gjelder beskyttelse og forbedring av miljøet. EU skal fremme vitenskaplige og teknologiske fremskritt

 

Eu har sikkert mangen fine punkt dei har skrevet ned på eit ark som ja siden kan komme å skryte med, men dei er alle totalt fjerne fra virkeligheten. Eu har eit mål og det er økonomisk vekst. Miljø, solidaritet og all dei andre fine orda som du har klart å putte inn i få setininger kjem alltid bak økonomisk vekst.

Mykje av grunnen til dette har selfølgeli lobyorganisasjonen ERT. Dette er ein lobby organisasjon som blei startet i 1983 av svært økonomisk sterke parter som var interisert i eit økonomisk sterkere europa. Dagens Eu er i stor grad utformet etter deires intereser etter som dei har svært tette bånd til Eu kommisjonen.

Det økonomiske systemet som fines i Eu i dag består av eit indre og eit ytre marked.

Det indre markedet er det som alle Eu landa er innenfor. Her er det total markedsliberalisme og fri flytt av varer mellom landegrennsene. Dette har før til det er trengst eit stort nettverk av transport som igjen selfølgeli fører til økte co2 utslipp. Eu har kanskje vert flinke til å forby visse sprøtemidel osv, men den økonomiske veksten i Eu har gått paralelt med Co2 utslipp. Dette viser at dagens økonomiske vekst er i konflikt med miljøet, men dette tar selfølgeli ikkje Eu hensyn til. I tilleg har ein industraliseringen av landbruket. Eu landbruket er sterkt industralisert som i tilleg til mykje transport fører til fare for spreing av sykdomer og råvdrift av jorda.

 

Det ytre marked består då av alle land utenfor Eu. Her er derimot holdningen ein heilt annen. For eksempel blir landbruket innad i Eu subsediert med store midler, i tilleg til toll mur på landbruksvarer. Det vil sei at uland ikkje har sjangse til å kunne komme seg inn på det europeiske markedet. Det er faktisk så gale at afrikanske land ofte må kjøpe Europeiske eller amrikanskje jordbruksvarer på grunn av deires store subsediering i stede for å kunne ha eit eige jordbruk. Det at Eu er skal vera reddningen for ulanda er berre naivt. Ser ein på det i historisk perspektiv har Europa aldri hatt med seg noko annet enn lidelse til Afrike og resten av verden. Korleis ein Europeisk union som setter økonomisk vekst innad som hovedprioritet skal kunne gjøre noko for situasjonen i Afrika er for meg ufårståeligt.

Vist ein ser på kva Eu har gjort i Wto forhandlinene så kjem det ganske klart frem at Eu ikkje er ein reddende engel for ulanda. Under kvar forhandling har Eu og Usa gått sammen for å få fram sine krav mot ulanda. Eit godt eksempel er forhandlinene i Seattle der forhandlingene falt i gruss etter at Usa og Eu sente ulanda på gangen, mens dei konstruerte ein avtale.

I forgje veke var eg på foredrag med Jostein Lindland. Han har i fleire år vert representant for Noreg under forsjelige Wto forhandlinger. Han fortalte då korleis forsjelige Eu land kom til han for å få vite kva som faktisk foregik i forhandlingene. Det var Eu som forhandlet for nasjonene og dei fekk ikkje ein gang vite kva som egentlig gikk føre seg under forhandlingene. Det Eu gjør er å frata Eu landas mogeligheit til å forhandle i alle viktige saker.

 

Eu som mjuk makt og fredsbevarene er og berre tull. På grunn av at Noreg er eit så lite land, med små intereser innen store deller av verden har gjort at Noreg har hatt svært mangen gode mogeligheter til å forhandle under fredsforhandlinger. Dette har noreg benytet seg av og ein har mangen eksempler der Noreg har kunnet forhandler fram fred.

Forsjelen mellom Noreg og Eu er at Eu er så store og med så mykje intereser uten for unionen at dei nesten alltid vil ha fordel å ta side med eine parten. Det at dei no og sattser mykje på å bygge ein eigen hær visser vel litt av kor freds elskende Eu egentlig er.

 

Om du har noko eksempel fra historien der sentralisering av makt og anti demokratiske instutisjoner har gjort noko bedre for folket så er eg interisert i å sjå det.