Gå til innhold

Tips: Begrens bensinutgiftene med Aceton!


klingtai

Anbefalte innlegg

Smartinger gjør det igjen. Hysj, hysj - ikke si noe til myndighetene eller oljeindustrien. Da kommer prisene på Aceton til å stige himmelhøyt!! :p

Som det står i FAQ'n:

Q. Why isn't the government researching this?

A: Ask them. (kommentar: Å, han vet vel hvorfor, tenker jeg ;) )

Q. Why aren't any oil companies putting it in their gas?

A: Ask them.

http://peswiki.com/index.php/Directory:Ace...a_Fuel_Additive

 

Dette skal jeg teste ut. :yes:

 

PS. All eksperimentering foregår på eget ansvar! Jeg bare videreformidler informasjon.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Siden du linker til nekter meg å koble til.

 

edit:

Fant en på et forum som gir sin forklaring av hva som skjer:

No appreciable increase in octane (octane itself does not increase your mpg, but the increased compression/advanced timing of such engines can).

 

There was a website given in a thread here that had interesting facts and invited testimonials on it...thought had it saved but will have to look it up & add later. There it stated that it aids vaporization of fuel (for better burning) by decreasing its surface tension. What I found is its an excellent fuel (injector)/carbon cleaner.

 

This should have the same effect with injectors or carbs (as carbs atomize gas into the cylinders as well). In fact some of the testimonies seemed to show better results on older engines likely having carbs, which may make sense since injectors are supposedly better atomizers than carbs hence carbs have more to improve on.

Detta hørtes da bra ut?

Ser ut til å stemme med resultater jeg har sett på nett at gamle motorer har bedre effekt også.

Endret av Zethyr
Lenke til kommentar

Acetone can reduce hydrocarbon emissions up to 60-percent. In some older cars, the HC readings with acetone went from say 440 PPM to 195, as just one example. -- LaPointe

 

Mer komplett forbrenning pga. bedre forstøving?

 

Trodde ikke bensin hadde noen overflatespenning uansett...

Lenke til kommentar

Jeg tviler ikke på at det har en positiv effekt, men det er de negative effektene jeg er bekymret for. Hadde vært kjekt å spare 30%, når man skal ha russebil som minst tar 2,5 liter på mila. 1981 kan da vel sies å være en så gammel motor at den må få grei effekt av dette, men jeg tar ikke sjansen før noen bekrefter med sikre kilder at det ikke skader motoren.

Lenke til kommentar

Å bruke Aceton i bensinen kan være litt skummelt for motorslitasje. Aceton brukes jo som bla. som fettfjerner/løser. I en bilmotor blir sylinderveggene smurt inn med olje fra oljepumpa, og denne fetthinnen kan sikkert bli ganske redusert ved å benytte Aceton blandet i bensinen. Og på gamle motorer er jo som regel synlindrene slitt, og stempelringene slappe, og da kan jo uforbrent bensin/acetonblanding havne i oljesumpen, med de følger at hele systemet får denne oljeblandingen. Da kan nok både veivakselen og kamakselen+ ventiler gå en sikker død i møte!

 

Av uskadelige ting jeg selv har prøvd, er 2-taktsolje i bensinen og Teflonbehandling av motoren det mest effektfulle. 2-taktsolje er fint for gamle motorer, da denne skaper en oljefilm som tetter sylindrene bedre, og som smører ventilstyringene. Det er ikke mye som skal til, rundt 1-1,5dl på en full tank. Dette får gamle motorer til å yte bedre.

 

Det beste jeg har prøvd var noe som heter Slick-50. Dette var en flaske med Teflonolje som skulle blandes i motoroljen. Etter en slik behandling skulle motoren ikke behandles på 40-80.000km. Selv når man skiftet olje ble effekten ikke borte da alle bevegelige deler var blitt teflonbehandlet. På den bilden jeg hadde da, en Ford Sierra 2,0, så gikk forbruket ned fra 0,8l til rundt 0,6l på mila. Det eneste problemet jeg fikk var at varmen fra varmeapparatet ble mindre pga bedre effekt på motoren...

Lenke til kommentar
MOtorslitasje er en ting, men jeg mener å ha hørt at bensintankene idag ofte er lagd av kunststoff. Stemmer det? I så fall kan aceton løse opp innsiden av tanken.

Bensintanker er vel ofte lagd av PP-plast - samme typen som brukes til bensinkanner o.l. Tror ikke du skal bekymre deg over at tanken skal gå i oppløsning. Husk at bensin også er et løsningsmiddel, og når du blander dette sammen med et middel som bare er litt sterkere, i veldig små mengder, gjør ikke dette noe.

HELE drivstoffsystemet på en bil består av deler som er løsemiddelbestandig. Ta også med i betraktningen, at Aceton ofte blir levert på plastflasker.

 

Jeg tror heller ikke litt Aceton i bensinen gjør noen fare for sylinderveggene. Bensin er et veldig godt middel for å løse opp olje, så hvorfor skulle noen få prosentdeler Aceton utgjøre noe?

Lenke til kommentar

Av forskjellige grunner (ville bl.a. kjøre opp tanken først) har jeg ikke fått på noe Aceton før i dag. Men jeg skal si dere det ble "andre boller"! Etter at jeg hadde kjørt opp det som tydeligvis var i bensinslangen, var det akkurat som noe "slapp" i motoren. Jeg kunne slippe opp litt på gassen (ble litt sprekere). Motoren gikk jevnere, mer stille og kaldere - akkurat som om den sa; "Nam nam....jordbær med fløte" ;). Tok en kjøretur på ca. 6 mil, og det er HELT KLART at den brukte mindre bensin enn før. Akkurat hvor mye, er det selvsagt for tidlig å si noe om.

Snodige greier..... Fikk "ny" bil i dag. :hrm:

 

Har en Fiat Bravo 1.4l, 12V, 97 Mod. med "halvinjection"

Endret av runmad
Lenke til kommentar
Bensin, alkohol, benzen og aceton er alle løsningsmidler, men har likevel forskjellige egenskaper om hva de kan og ikke kan løse opp.

 

En kikk på Google tyder på at PP løses av (varm) toluen, ser ikke andre stoffer som løser PP, burde da være trygg.

Aceton er vel et løsningsmiddel som både er upolart (som bensin etc) og polart (som vann, bare *mye* svakere) på en gang... PP = polypropen har repeterende enhet CH2=CH(CH3) - og er derfor en _lang_, upolar kjede.

 

Ingen grunn til at aceton skal skade tanken :)

Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...

Dette temaet har vært tatt opp i Bil-delen av forumet:

Undersøkelse: Gir Aceton bedre bensinøkonomi?

Det er mange erfaringer og tanker rundt temaet der.

 

Men jeg synes det er greit å ha denne tråden med en vitenskapelig vinkling på det også.

 

Personlig tror jeg ikke aceton vil gi noen merkbar forskjell. I hvertfall ikke ~30% som det hevdes.

 

Det hadde vært interresant å se et kjemisk aktivitetsdiagram over blandinger av bensin og aceton. Det kunne kanskje gitt noen ledetråder til hvordan blandingen oppfører seg ved små konsentrasjoner. Men et sånt diagram er neppe enkelt å oppdrive med google eller lignende.

Lenke til kommentar

kjemisk "aktivitet" er en målestokk på hvor godt kjemiske stoffer blander seg med hverandre. F.eks om du blander salt og vann så kan du sette opp et diagram med 100% salt på den ene siden, 100% vann på den andre siden og kjemisk akvititet langs Y-aksen. I et ideelt system vil hver av stoffene ha en aktivitet som er lik konsentrasjonen av stoffet. F.eks ved 50% av hvert stoff (målt i mol) så vil aktivitetsnivået av hvert ideellt stoff være 0,5. Du får altså et diagram med to kryssende linjer. En linje som går fra 100% salt og saltaktivitet = 1 til 0% salt og dermed saltaktivitet = 0. Den andre linja vil gå fra 0 , 0% til 1 , 100% vann. Dette er vel og merke et ideellt system.

 

I virkelige systemer avviker disse to kurvene noe fra rette linjer. Avviket er klart størst helt ved endene. Siden vi snakker om veldig små konsentrasjoner av aceton i bensin (ca 0,23%) så vil kanteffektene være dominerende for hvordan stoffene vil oppføre seg sammen.

 

Ved likevektsberegninger for væsker og gasser nært kokepunktet så er det viktig å bruke aktivitetsnivå i stedet for konsentrasjon. Likevektskonstanten i reaksjonen R1 + R2 = P1 + P2 er:

 

K = (aP1 * aP2) / (aR1 * aR2)

 

Der K = likevektskonstanten, a = Aktivitet, R = Reaktant, P = Produkt. Ved høye konsentrasjoner av alle stoffer er det ikke mye feil å bruke konsentrasjonen i stedet for aktiviteten. Det er forresten dette som gjør at PV = nRT blir feil når man regner på gasser som er nært kokepunktet. For luft i romtemperatur fungerer det glimrende (om man ikke trenger ekstrem nøyaktighet), men for luft ved f.eks - 160'C vil PV = nRT gi svært unøyaktige resultater.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...