Gå til innhold

Barack Obama har sittet som USAs president i et år. Han ville gjennskape USAs lederrolle i verden og sa at USA var klar til å lede igjen.


USA er klar til å gjennoppta verdens lederrolle  

206 stemmer

  1. 1. Ønsker du fortsatt amerikansk dominans og lederskap på verdensbasis?

    • Ja
      68
    • Nei
      109
    • Ingen formening/Vet ikke
      29


Anbefalte innlegg

Barack Obama har sittet som USAs president i et år. Han ville gjennskape USAs lederrolle i verden og sa at USA var klar til å lede igjen. Men hva sier resten av verden? Er USA den rette nasjonen til å ta på seg lederrollen? Er fortsatt amerikansk dominans og lederskap det verden ønsker? Er det nok tid med et selvutnevnt verdenspoliti?

 

20. Januar 2009 var det Barack Hussein Obama jr. tok over som president i USA etter George Walker Bush. Og nå, 20. Januar 2010 har han sittet som president i et år. Allerede da han var sverget i ed som USAs president sa han at USA igjen var klar til å lede. Han ville gjennskape USAs bilde og lederrolle i verden etter det dårlige bilde USA hadde fått etter alenegangen under Bush. Nå som det er gått et år siden innsettelsessermonien av Barack Obama kan man spørre seg hva han har utrettet og i hvilken grad USA har ledet verden til noe som helst. Obama snakket om en utstrakt, amerikansk hånd til den muslimske verden og han ville starte jakten på fred i Midtøsten øyeblikkelig etter de så proisraelske årene under George W. Bush der USA for det meste lot Israel gjøre som de ville mens konflikten mellom Israel og palestinerne utviklett seg til det mest brutale nivået noen sinne. Han snakket også om reduksjon i atomvåpen.

 

Men først og fremst snakket han om å gjennskape USAs lederrolle i verden!

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/us...icle2877996.ece

 

- Og så til alle folk og regjeringer som ser på i dag, fra de mest storslåtte hovedsteder til den lille landsbyen hvor min far ble født: Vit at Amerika er en venn av hver nasjon og hver man, kvinne og barn som søker en fredelig og verdig fremtid, og at vi er klare til å lede igjen, sa Barack Obama.

 

http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/valg_usa/1.6441782

 

Obama sier i sin tale at USA er klare til å lede igjen.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3284952.ece

 

- Tiden er nå kommet til at vi alle tar vår del av ansvaret. USA er klar til å innlede et nytt kapittel i internasjonalt samarbeid, sa han.

 

Noe av det samme sa Hillary Clinton da det ble kjent at hun hadde sagt ja til å bli utenriksminister:

 

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/usavalg...ma-2440825.html

 

- De siste ukene har jeg tenkt på våre soldater og alle de som jobber for USA rundt om i verden. Jeg har sett en økonomi i krise og et klima med store utfordringer. Jeg har også sett terroren i Mumbai, og jeg ser at USA ikke kan løse disse krisene uten resten av verden, og verden klarer ikke løse dem uten USA, sa Clinton under pressekonferansen.

 

Så er spørsmålet om resten av verden egentlig ønsker at USA fortsatt tar på seg lederrollen. USA har i mange år blitt kritisert for å leke verdenspoliti. USA har flere ganger handlet på tvers av hva FN og det internasjonale verdenssamfunnet mente og spørsmål som konflikter og konfliktløsninger har vært avhengie av amerikanske interesser pga. USAs enorme dominans som verdens eneste supermakt. Under Bush snudde USA ryggen til Kyotoavtalen og førte alenegang på alle andre punkter de fant interesse i. Holdningen som hersket var " USA gjør som USA vil".

Nå har Obama gått inn for å endre dette. Han har sagt at USA er venn med alle og at han ønsker å lytte. Han har sagt at USA så altfor ofte har startet med å diktere. Men hva har egentlig oppnådd? I konflikten mellom Israel og palestinerne er det fremdeles ingen fredsavtaler som har kommet i gang igjen og Obama har begynt å mykne i kravet sitt om at Israel må stanse all aktivitet i bosettningene på de okkuperte områdene. Det strides også hva det egentlig kom ut av klimatoppmøte i Kjøbenhavn. I forkant sa USAs utenriksminister Hillary Clinton at USA var villig til å ta annsvar og bidra og lovet penger til arbeidet. Dette ble gjentatt av Obama senere. Det ble ingen bindende avtale og man kan spørre seg hvor mye den var verdt i det hele tatt men dette kan man ikke bare skylde på USA for.

 

Men det er verdt å merke seg at den enorme popularitetsbølgen Obama opplevde etter å ha blitt valgt som president for lengst har lagt seg. Folk oppfatter ikke forventingene til ham som innfridd hverken i eller utenfor USA. Man kan spørre seg om Obama er den rette til å skape en bedre verden med forsonende tone slik han sa han ville gjøre. Man kan spørre seg om han er den rette til å snakke om å lede verden igjen. Er det fortsatt slik at verden ønsker lederskap fra USA? Mange mener USA er svekket etter tiden med Bush som president. Økonomien er langt ifra siktet og USA har lidd langt mer enn planlagt i både Afghanistan og Irak. like etter terrorangrepet mot USA 11709-01 gjorde daværende president Bush det klart at USA aldri ville tillate noen annen nasjon å ta igjen det militære forspranget USA har sikkret seg og han sa at USAs styrker skulle være så overlegne at ingen fremmed makt engang kunne tenke på å utfordre USA. Nå er det alikevel det mange mener Den russiske føderasjon og Folkerepublikken Kina gjør. Det sies at USA nærmer seg slutten som supermakt eller allerede har nådd den.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2786177.ece

 

Iallefall er folk enige om at USA er svekket.

 

Så hva mener dere? Er det ønskelig at USA fortsetter å dominere verden som den suverent sterkeste nasjonen? Er det fortsatt hos USA vi bør finne vår trygghet og vårt lederskap? Er det fortsatt USA vi bør se opp til? Eller er tiden kommet for at USA og Europa går noe mer ifra hverandre og at USAs makt utfordres av flere? Er det ønskelig med kun flere stormakter istedefor flere stormakter og en supermakt? Og om det mest ønskelige skulle være å utfordre USAs hegemon og maktmonopol, er det da en realistisk tanke?

 

Hva mener dere?

Endret av Glimti
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Jeg har flere ganger påpekt hvordan Pax Americana og det amerikanske hegemoniet er "the lesser of evils". USA er den vi i størst grad deler politisk og sosial kultur (sett bort ifra EU) og vil være mest naturlig å samarbeide med og lene seg på som sikkerhetspolitisk sikkerhetsnett.

 

Det er ikke ønskelig med flere stormakter, fordi det fører med et maktvakuum, det svekker globale sikkerheten og det fører til allianser og stormaktspolitikk, og påfølgende problemer med hvordan man oppfatter andre staters posisjon.

 

Det er hverken ønskelig, eller i nærmeste fremtid realistisk å utfordre USA sin posisjon. For Europa vil alltid USA havne i førsterekke, fremfor usikre ad-hoc-allianser med andre stormakter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg selv ønsker USAs possisjon som verdens suverent mektigste nasjon vedvarende, men du uttaler deg temmlig sikkert. Hva synes du om den siste linken fra åpningsinnlegget? Og nå for tiden er jo den generelle holdningen at USA er svekket. Man har jo sett supermakter kollappse før gjennom historien. Bare tenk på Romerriket, Det britiske imperium og Sovjetunionen. Også USA kan vel gape over for mye!?

 

Når det kommer til å sæke beskyttelse hos USA er det jo også slik at USA mange manger har ansett NATO for å være en forsinkelsesfaktor når det gjelder deres egen forsvars og sikkerhetspolitikk. Og et NATO uten USA vil langt ifra ha den samme possisjonen som det har i dag.

Lenke til kommentar

Har nok sett den før, mye gode observasjoner, og jeg er forsåvidt enig i det meste. Det er visse interne forutsetninger som må til i disse ulike statene og USA sin overlegenhet vil svekkes i tiden fremover, og på et eller annet tidspunkt, vil USA ende opp med å være den klart mektigste staten, men deres globale posisjon svekkes. Men i nærmeste fremtid er det lite som kan ta fra USA hegemoniet.

 

Om USA svekkes, det kommer ann på flere faktorer, og enda flere faktorer vi enda ikke vet eller kan forutse. Men Afghanistan og Irak er svært viktige faktorer. Der etablerte demokratiske maktmonopol der vil føre til sterke allierte i regionen for USA og rett og slett enda mer ekspandert politisk amerikansk kultur.

 

Sammenligningene med Romerriket, det britiske imperium og Sovjetunionen er feil på flere måter.

 

Først og fremst, USA er i en utmerket isolert geografisk posisjon, de har ikke ekspandert territorie i noe klassisk forstand, de har en ganske nasjonalt homogen gruppe, der patriotisme og nasjonalismen klarer å effektivt holde mange andre konfliktlinjer i sjakk. Og siden befolkningen uansett er såpass homogen. Er det ikke noe potensielle problemer.

 

Derimot, samtlige tre imperier du snakker om her, er det sterke autoriteter, ekspandering av territorie langt utover opphavet, som fører til at under deres kontroll har de svært mange ulike kulturer, etniske grupper og det fører til mye konflikter. Samtidig opererte alle disse imperiene med et system der de effektivt tømte sin egen periferi for ressurser og fremstod som direkte trussel for andre "nasjoner".

 

Så disse imperiene gaper over for mye på en helt annen måte enn det USA gjør, og USA er som sagt, i en helt unik posisjon i forhold til å holde på makten sin. De vil aldri kollapse i noe tradisjonell forstand, men det kan godt være de blir redusert til en vanlig stormakt. Det britiske imperiet ble vel ærlig talt avviklet pga. kostnadene av det og fordi det var mye motstand i koloniene sine? Slik at det ikke kollapset, men ble avviklet ned til hovedterritoriet sitt og fortsatte å være en betydelig stormakt.

 

Hvordan mener du de anser NATO som en forsinkelsesfaktor? Det er nok fordi de har kapasitetene til å handle utenfor denne alliansen hvis de ønsker. Men det er lite sannsynlig å tro at USA vil gå vekk fra sine nærmeste allierte og en allianse som involverer en betydelig del av verdens militære kapasitet.

Endret av Rampage
Lenke til kommentar
Så disse imperiene gaper over for mye på en helt annen måte enn det USA gjør, og USA er som sagt, i en helt unik posisjon i forhold til å holde på makten sin. De vil aldri kollapse i noe tradisjonell forstand, men det kan godt være de blir redusert til en vanlig stormakt. Det britiske imperiet ble vel ærlig talt avviklet pga. kostnadene av det og fordi det var mye motstand i koloniene sine? Slik at det ikke kollapset, men ble avviklet ned til hovedterritoriet sitt og fortsatte å være en betydelig stormakt.

USA har et enormt militær som krever ekstremt mye ressurser og gjelda øker kraftig. Slik jeg ser på det er ting i ferd med å gå nedover for USA, samtidig som særlig Kina øker noe voldsomt, mens Russland har begynt å vise krefter igjen.

Lenke til kommentar

USA har et enormt miliære som krever mye ressurser ja, men for hvilken som helst annen nasjon som har noe ambisjoner om å ta igjen eller ta over for USA, så må de bruke lignende summer, i tillegg til at de må modernisere og ekspandere betydelig. Så det vil bli svært kostbart å ta de igjen. Gjelden er ikke noe betydelig faktor, den er relativt liten som andel av BNP og det er noe som på lang sikt kan bli et problem, hvis man ikke får kontroll på utgifter. Derfor kan denne helsepakka være negativt for den amerikanske staten, men positivt for individene f.eks.

 

Du kan titte på dette innlegget, og tråden generelt for informasjon om Kina sin situasjon og litt på Russland. Russerne kan bli en betydelig økonomisk faktor pga. naturressursene de har langs kysten sin, men der er det også mye "contested territory". De kan flexe så mye de vil, de kommer ikke til å kunne støtte opp flexingen med noe betydelig militærmakt.

Endret av Rampage
Lenke til kommentar

Økonomisk sett er ikke USA den supermakten de en gang var. De er fortsatt verdens største økonomi, men Kina vil snart ta de igjen der. Militært sett er imidlertid USA fortsatt totalt overlegent. USA bruker fortsatt nesten like mye på sitt militærvesen som resten av verden bruker til sammen.

 

For å sikre verdens stabilitet er det ønskelig at ingen andre nasjoner/allianser klarer å tukte USA militært. Samtidig har jeg svært lite til overs for den imperialistiske politikken USA har ført siden andre verdenskrig. Det ideelle hadde vært å sikre en best mulig avslutning på Irak og Afghanistan-krigen samtidig som USA ikke starter noen nye kriger.

Lenke til kommentar

Jeg ser poengene deres gutter, kanskje hegemoni er ønskelig, kanskje ikke. Mine 0.02€:

 

1. Militær likevekt i verden ville være en bra ting, se på det som en slags terrorbalanse. Etterhvert bør forsvarene bygges ned.

 

2. Nasjonalt selvstyre i alle land, uten overnasjonale organer som EU.

 

Dette kan gjennomføres. Det vil nok gå utover økonomien, men så er da heller ikke økonomi alt. Hvert enkelt land skal få lov å gjøre det som lønner seg for det landet. Man vil alltid ha allianser som NATO og det er en god ting, så lenge de ikke utnyttes til angrepskrig.

 

Sentralisert makt er et onde, fordi total makt korrumperer totalt.

Lenke til kommentar

1. Et bipolart system bestående av to supermakter eller to store allianseblokker fungerer selvfølgelig godt som en maktbalanse der konsekvensene av å angripe hverandre blir for store. Vi så det under den kalde krigen, et av de mer stabile punktene i nyere historie. Men det medfører et betydelig maktspill og man risikerer våpenkappløp som ihvertfall ikke er effektivt med tanke på økonomi eller militær nedrustning.

 

2. Vel, nå kan det være mange positive ting med overnasjonale organer. Som kan prøve å etablere visse spilleregler i anarkiet. Det er mange utgangspunkt som fører til internasjonal fred gjennom supranasjonale organer. Jeg TROR det var Kant som refererte til et system der man har en passiv global føderasjon, med nasjonalt selvstyre, der man har en grunnlov som setter spillereglene til et politisk system i form av republikk og sikrer enkelte menneskerettigheter. Andre liberalistiske tilnærminger involverer også en form for global regjering, som skal hindre konflikter mellom enkeltstater og dermed oppnå fred internasjonalt.

 

Sentralisert makt er et onde sier du, men i hvilken grad blir det sentralisert og til hvilken grad er det snakk om total makt? Vi har det ikke altfor ille i Norge, noen problemer selvfølgelig, men likefullt har vi en enhetsstat og et latterlig stort geografisk område. Følger man samme logikk vil det være naturlig å anta at makten til de som styrer Norge vil gjøre de betydelig korrupte. EU er mer som en ekspandering av maktsenteret, der man har en føderasjon, som vil si, autonome selvstyrte stater, men et overnasjonalt nivå som tar for seg de store linjene. Det er fullt mulig å ha en slik ordning, uten at lokale selvstyre blir overkjørt og at lederene får absolutt makt.

Lenke til kommentar
Sentralisert makt er et onde sier du, men i hvilken grad blir det sentralisert og til hvilken grad er det snakk om total makt? Vi har det ikke altfor ille i Norge, noen problemer selvfølgelig, men likefullt har vi en enhetsstat og et latterlig stort geografisk område. Følger man samme logikk vil det være naturlig å anta at makten til de som styrer Norge vil gjøre de betydelig korrupte.

 

 

Enig så langt :)

Endret av AvieN
Lenke til kommentar
Har nok sett den før, mye gode observasjoner, og jeg er forsåvidt enig i det meste. Det er visse interne forutsetninger som må til i disse ulike statene og USA sin overlegenhet vil svekkes i tiden fremover, og på et eller annet tidspunkt, vil USA ende opp med å være den klart mektigste staten, men deres globale posisjon svekkes. Men i nærmeste fremtid er det lite som kan ta fra USA hegemoniet.

 

Om USA svekkes, det kommer ann på flere faktorer, og enda flere faktorer vi enda ikke vet eller kan forutse. Men Afghanistan og Irak er svært viktige faktorer. Der etablerte demokratiske maktmonopol der vil føre til sterke allierte i regionen for USA og rett og slett enda mer ekspandert politisk amerikansk kultur.

 

Hvilke "visse interne forutsetninger" tenker du på? Og hva mener du når USA vil være den klart mektigste staten, men at deres globale posisjon vil være svekket? Det som kjennetegner en supermakt er at militæret og økonomien samt innflytelsen deres er så langt foran andre stater at de å rgnes som en kategori for seg selv. Innflytelsen deres har allerede fått en allvorlig knekk etter Bush. At Obama har gått bort fra alenegangen og strukket ut en hånd til verden igjen betyr ikke at USA vil gjenvinne sin respekt hos alle. Det er ikke USA som kan styre hvor godt likt de er i forskjellige land. Og om de mangler popularitet er det også begrenset hvor stor innflytelse de kan få selvom de er klart mektigst.

 

Russland truet med ny kald krig og et våpenkappløp om det ble noe av rakettskjoldet i Europa. Dette tyder på at de føler seg sterke nok til å begynne å utfordre amerikanerne. Visst kan det være et spill for galleriet for det er jo flere ganger blitt avdekket at det russiske forsvaret langt ifra er så kraftig eller velutviklet som det blir fremstilt, men Russland har ønske om å på ny fremstå som en supermakt og de ruster opp. Når du ser på tilnærminen deres til Iran og deres motstand mot et amerikansk eller israelsk angrep på Irans atomreaktor så er det tydelig at de ønsker å øke innflytelsen og åpent utfordre Vesten. Du skal heller ikke glemme Kina. Ifølge USA oppgir ikke Kina hvor mye de bruker på forsvaret og det ble et voldsomt oppstyr i USA da Kina for en stund tilbake skjøt ned en egen, utdatert satelitt. Og du har kansje fulgt med på at USA nå på ny selger våpen til Taiwan, noe som har fått Kina til å avbryte det militære samarbeidet med USA. De er også sterkt imot at Barack Obama planlegger å møte Dalai Lama. Og om forholdet mellom USA og Kna blir mer spent er det vel grunn til å tro at Kina ønsker å utfordre USA!? Og hvorfor skulle USA ha en årlig rapport om Kina dersom de ikke følte at Kina var noen konkuransedyktig motpart?

 

USA er da alt svekket. Spørsmålet er vel heller om de vil bli mer svekket eller om de vil komme seg opp igjen. Og nå er vel ikke Irak fullt så interessangt ettersom de mer eller mindre har trukket seg ut derfra. Men husk at Irak ikke har gått med på å normalisere forholdet til Israel, har hatt besøk av Ahmadinejad fra Iran og flere ganger har kritisert USA. Dessuten er det tydelig at de ikke ønsker det militære nærværet til hverken USA eller noen andre i irak lenger velkommen. Og i Jordan har det fra opposisjonens side vært krevd at Jordan løser seg fra fredsavtalen med Israel og Israels utenriksmnister Avidgor Lieberman er erklært uønsket i Egypt etter at han uttalte at Egypts president Mubarak kunne dra til helvette. Så hvor mange allierte vil USA ha å lene seg til i Midtøsten? Om det til syvende og sist er USA som vil komme best utav det slik situasjonen er i Midtøsten i dag gjennstår å se.

 

Sammenligningene med Romerriket, det britiske imperium og Sovjetunionen er feil på flere måter.

 

Først og fremst, USA er i en utmerket isolert geografisk posisjon, de har ikke ekspandert territorie i noe klassisk forstand, de har en ganske nasjonalt homogen gruppe, der patriotisme og nasjonalismen klarer å effektivt holde mange andre konfliktlinjer i sjakk. Og siden befolkningen uansett er såpass homogen. Er det ikke noe potensielle problemer.

 

Derimot, samtlige tre imperier du snakker om her, er det sterke autoriteter, ekspandering av territorie langt utover opphavet, som fører til at under deres kontroll har de svært mange ulike kulturer, etniske grupper og det fører til mye konflikter. Samtidig opererte alle disse imperiene med et system der de effektivt tømte sin egen periferi for ressurser og fremstod som direkte trussel for andre "nasjoner".

 

Så disse imperiene gaper over for mye på en helt annen måte enn det USA gjør, og USA er som sagt, i en helt unik posisjon i forhold til å holde på makten sin. De vil aldri kollapse i noe tradisjonell forstand, men det kan godt være de blir redusert til en vanlig stormakt. Det britiske imperiet ble vel ærlig talt avviklet pga. kostnadene av det og fordi det var mye motstand i koloniene sine? Slik at det ikke kollapset, men ble avviklet ned til hovedterritoriet sitt og fortsatte å være en betydelig stormakt.

 

Jeg sammenligner med de supermaktene vi har sett gjennom historien. Selvom Romerriket hørete til antikken var det å regne som en supermakt på den tiden. Og selvom verdensbilde har forandret seg fra 2. Verdenskrig da Det britiske imperiet ble oppløst og siden 1991 da Sovjetunionen kollapset så var begge disse to supermakter. Selv vet jeg ikke om flere nasjoner som kvalifiseres til å bli kalt supermakter gjennom historien. Har du noe bedre eksempel enn disse?

 

Hva er det som gjør beliggenheten i Nord-Amerika så utmerket? De er da absolutt ikke issloerte. De grenser til Canada og Mexico og Nord-Amerika grenser til Sør-Amerika så issolerte er de ikke. Hva befolkningen anngår er USA bygget på immigrasjon og det er nesten nasjonaliteter fra hele verden representert der. Det finnes ikke noe offisielt språk selvom engelsk er det dominerende. Det er tre delstater som har et annet språk enn engelsk som offisilet språk og av resten er det ikke alle som har et offisielt språk. Ellers er det enrome varriasjoner i landet og folk sier gjerne at USA ikke oppleves som et land, men som femti land. Så hvor får du det fra at de er så sammensatte og homogene?

 

USA har også vokst og tatt inn nye delstater siden opprettelsen av nasjonen. Det er også som nevnt mange forskjellige kulturer, etniske grupper og språk der. Og USA har da også fremstått som en trussel for andre nasjoner. Hva med innvasjonen av irak? Hva med beskyldningene om at oljen var grunnlaget for krigen? Tideligere utenriksminister Collin Powell har selv for flere år siden innrømmt at oljen hadde en sentral betydning da USA bestemte seg for å innvadere Irak.

 

Jeg stiller meg som sagt kritisk/uforstpende til hvilken fullstendig unike possisjon USA har som gjør at de kan holde på makten. De er jo alt svekket. Og det haer vært indre stridigheter der tideligere. Hva med borgerkrigen? Tviler på at noe sånt vil skje igjen, men det har vært et problem. Så har du krigen som foregikk mellom indianerne og de hvite. Indianerne lever fortsatt i stor elendighet i reservatene sne. Det er ikke mange år siden jeg leste et stort midtsideoppslag i avisen om akkurat det. la det nå være klart at jeg ikke tror på slike interne stridigheter i USA som det Romerriket opplevde og jeg tror heller ikke på noen direkte splittelse av folket.

 

Hvordan mener du de anser NATO som en forsinkelsesfaktor? Det er nok fordi de har kapasitetene til å handle utenfor denne alliansen hvis de ønsker. Men det er lite sannsynlig å tro at USA vil gå vekk fra sine nærmeste allierte og en allianse som involverer en betydelig del av verdens militære kapasitet.

 

Forskinkelsesfaktor, nål i øet, hjørnestein... Kall det hva du vil. Poenget er at NATOs meninger ikke alltid er de samme som USAs meninger og da vil USA like gjerne handle på egenhånd. Når det gjalt det planlagte rakettskjoldet mens Bush satt ved makten sa de enkelt og greit at de ikke ville la seg stoppe av et veto. Når det kommer til angrepet på Afghansitan valgte de å angripe selv selvom artikkel nr. 5 var aktivert aldri så mye. De har stort sett ønsket å gjøre begynnelsen selv om så hente inn NATO når de ønsler hjelp. Ikke at jeg tror det vil skje, men jeg er overbevist om at det er flere at de mest ekstreme amerikanerne som vil ha USA ut av NATO nettopp fordi de mener NATO er vel så mye til hinder for USA når det gjelder å handle som det er til hjelp.

Lenke til kommentar
Hvilke "visse interne forutsetninger" tenker du på? Og hva mener du når USA vil være den klart mektigste staten, men at deres globale posisjon vil være svekket? Det som kjennetegner en supermakt er at militæret og økonomien samt innflytelsen deres er så langt foran andre stater at de å rgnes som en kategori for seg selv. Innflytelsen deres har allerede fått en allvorlig knekk etter Bush. At Obama har gått bort fra alenegangen og strukket ut en hånd til verden igjen betyr ikke at USA vil gjenvinne sin respekt hos alle. Det er ikke USA som kan styre hvor godt likt de er i forskjellige land. Og om de mangler popularitet er det også begrenset hvor stor innflytelse de kan få selvom de er klart mektigst.

 

Politisk og økonomisk stabilitet, for Kina også betydelige miljøproblemer. USA har det siste århundret hatt en langt mer økonomisk og politisk stabil kultur. Det er visse forutsetninger innenfor disse potensielle stormaktene, som må til for at de skal bli så store som man kan i det ytterste spå.

 

Det er ikke noen fasit på hva som skiller en supermakt og en stormakt, generelt kan man argumentere for kapasiteter og innflytelse. Jeg mener at USA suverene posisjon som hegemon, der USA basicly styrer retningen verden tar og kan handle som de ønsker, uten å frykte motstand. Fordi de har kapasitetene, særlig militært til de neste statene på lista tilsammen. Etterhvert vil flere stater vokse frem, klassiske stormakter som Russland og Kina har kommet seg ut av problemene de hadde på 80 og henholdsvis 90-tallet og har kommet inn i 2000-tallet med stor vekst, samtidig er det også mange andre stater som kommer fram (India bl.a.). Tingen er at USA fortsatt kommer til å være den desidert sterkeste staten, men deres innflytelse globalt vil svekkes som følge av et skift fra en unipolar verden. Det er ikke bare at innflytelsen deres har fått en knekk som resultat av Bush, han har påvirket de i en annen retningen, og man kan kanskje på enkelte områder hevde at de har fått mer innflytelse i f.eks midtøstenområdet. Men den klassiske hegemonrollen trenger hverken popularitet eller kjærlighet, deres makt alene sørger for at de får den type innflytelse.

 

 

Russland truet med ny kald krig og et våpenkappløp om det ble noe av rakettskjoldet i Europa. Dette tyder på at de føler seg sterke nok til å begynne å utfordre amerikanerne. Visst kan det være et spill for galleriet for det er jo flere ganger blitt avdekket at det russiske forsvaret langt ifra er så kraftig eller velutviklet som det blir fremstilt, men Russland har ønske om å på ny fremstå som en supermakt og de ruster opp. Når du ser på tilnærminen deres til Iran og deres motstand mot et amerikansk eller israelsk angrep på Irans atomreaktor så er det tydelig at de ønsker å øke innflytelsen og åpent utfordre Vesten. Du skal heller ikke glemme Kina. Ifølge USA oppgir ikke Kina hvor mye de bruker på forsvaret og det ble et voldsomt oppstyr i USA da Kina for en stund tilbake skjøt ned en egen, utdatert satelitt. Og du har kansje fulgt med på at USA nå på ny selger våpen til Taiwan, noe som har fått Kina til å avbryte det militære samarbeidet med USA. De er også sterkt imot at Barack Obama planlegger å møte Dalai Lama. Og om forholdet mellom USA og Kna blir mer spent er det vel grunn til å tro at Kina ønsker å utfordre USA!? Og hvorfor skulle USA ha en årlig rapport om Kina dersom de ikke følte at Kina var noen konkuransedyktig motpart?

 

Selvfølgelig truer russerne med både kald krig og våpenkappløp. Dette er ren retorikk, et utenrikspolitisk virkemiddel. Som de ikke klarer å støtte opp med reelle kapasiteter. Russerne er svært nasjonalistiske og stolte og de ønsker en sterk leder. De ønsker også betydning internasjonalt, det er derfor de beveger seg internasjonalt med tunge steg, uten å ha en kjepp til å dekke det med. Øvelsene de har gjort, retorikken, alt bygger på et ønske om å framstå tyngre internasjonalt enn de er. Det er også trekket mot Georgia, et "her er vi, se hva vi kan gjøre"-hendelse, ikke bare ovenfor USA, men også ovenfor NATO og tidligere sovjetstater som vurderer å bli med i NATO.

 

Kina har jeg jo allerede redegjort svært godt for, uten å få noe konkret kritikk eller motargumentasjon tilbake. Så, jeg glemmer ikke Kina, jeg bare påpeker at det er visse forutsetninger, og visse begrensninger hos Kina, som hindrer de i å nå den posisjonen med det første. Taiwan har alltid vært et hett emne hos Kina og kineserne, Kina har faktisk tilbydt de facto suverenitet, full autonomi og refererer til Hong Kong og deres "one nation, two systems"-tilnærming. Så lenge de aksepterer at de er en del av Kina. Men ja, amerikanerne ønsker å støtte opp om Taiwan, og ja, de vil også tjene gode penger på salget. Og de er i en posisjon der de kan gjøre dette, og fortsatt holde kineserne i sjakk i forhold til å ta militære grep mot Taiwan.

 

At Kina ønsker å utfordre USA, jo, på en måte, så vil de nok helt klart det. Men for regimet i Kina, så er intern stabilitet førsteprioritet, de er således svært avhengig av økonomisk vekst for å holde regimet sitt legitimt og de har hatt planer om å føre en "peaceful rise of China" approach, der de militært trener på å holde på og forsvare sitt eget territorie. De ønsker helt klart å bli en mektig part igjen, men de er allerede en svært betydelig aktør generelt, selv om de ikke enda ønsker å utfordre USA (det kommer med tiden). At amerikanske forsvarsdepartementet fører oversikt over Kina er da absolutt ikke rart, med tanke på den historiske konteksten, men også det faktumet at Kina er så stort, så betydningsfullt og en såpass potensiell supermakt.

 

 

USA er da alt svekket. Spørsmålet er vel heller om de vil bli mer svekket eller om de vil komme seg opp igjen. Og nå er vel ikke Irak fullt så interessangt ettersom de mer eller mindre har trukket seg ut derfra. Men husk at Irak ikke har gått med på å normalisere forholdet til Israel, har hatt besøk av Ahmadinejad fra Iran og flere ganger har kritisert USA. Dessuten er det tydelig at de ikke ønsker det militære nærværet til hverken USA eller noen andre i irak lenger velkommen. Og i Jordan har det fra opposisjonens side vært krevd at Jordan løser seg fra fredsavtalen med Israel og Israels utenriksmnister Avidgor Lieberman er erklært uønsket i Egypt etter at han uttalte at Egypts president Mubarak kunne dra til helvette. Så hvor mange allierte vil USA ha å lene seg til i Midtøsten? Om det til syvende og sist er USA som vil komme best utav det slik situasjonen er i Midtøsten i dag gjennstår å se.

 

USA er svekket, men den svekkelsen er svært begrenset, og du kritiserte mangel på popularitet tidligere. Klart, men Obama har gitt et helt nytt ansikt på USA for mange mennesker. Igjen, USA er avhengig av en positiv utvikling og resultat i Irak og Afghanistan. Så ja, det blir spennende å se resultatet av midtøstentrekket, men jeg tviler ikke på at USA har etablert et politisk fothold i område, som brer seg utover Israel.

 

Jeg sammenligner med de supermaktene vi har sett gjennom historien. Selvom Romerriket hørete til antikken var det å regne som en supermakt på den tiden. Og selvom verdensbilde har forandret seg fra 2. Verdenskrig da Det britiske imperiet ble oppløst og siden 1991 da Sovjetunionen kollapset så var begge disse to supermakter. Selv vet jeg ikke om flere nasjoner som kvalifiseres til å bli kalt supermakter gjennom historien. Har du noe bedre eksempel enn disse?

 

Klart, noen er også å regne som hegemoner, og således perfekte eksempler å trekke fram. Og det er derfor det er viktig å påpeke de klare forskjellene mellom de historiske supermaktene og hegemonene med dagens USA. Jeg har ingen bedre eksempler å trekke frem, ihvertfall ikke som jeg kommer på.

 

Hva er det som gjør beliggenheten i Nord-Amerika så utmerket? De er da absolutt ikke issloerte. De grenser til Canada og Mexico og Nord-Amerika grenser til Sør-Amerika så issolerte er de ikke. Hva befolkningen anngår er USA bygget på immigrasjon og det er nesten nasjonaliteter fra hele verden representert der. Det finnes ikke noe offisielt språk selvom engelsk er det dominerende. Det er tre delstater som har et annet språk enn engelsk som offisilet språk og av resten er det ikke alle som har et offisielt språk. Ellers er det enrome varriasjoner i landet og folk sier gjerne at USA ikke oppleves som et land, men som femti land. Så hvor får du det fra at de er så sammensatte og homogene?

 

De er isolert fra andre kontinenter der det finnes stormakter, og således er i en perfekt posisjon til å forsvare seg selv og holde seg utenfor særlig territorielle konflikter. Canada og Mexico er ubetydningsfulle, det er to normalstater med ingen intensjon av å true USA. Og som det heller flere ganger har vært foreslått og mange hevder som en del av en "ondsinnet konspirasjon", så vil det være heller trekk der man inkluderer disse statene i en politisk ekspansjon av NAFTA.

 

Ja, USA består av flere delstater (de er tross alt en føderasjon), med masse ulike folk, men den sterke nasjonalismen og ideen om "amerikaneren" er noe de aller har felles, slik at de i langt større grad blir en homogen masse, der forskjellene og andre konfliktlinjer blir underordnet den ideen. Det er det jeg mener med en homogen gruppe.

 

 

USA har også vokst og tatt inn nye delstater siden opprettelsen av nasjonen. Det er også som nevnt mange forskjellige kulturer, etniske grupper og språk der. Og USA har da også fremstått som en trussel for andre nasjoner. Hva med innvasjonen av irak? Hva med beskyldningene om at oljen var grunnlaget for krigen? Tideligere utenriksminister Collin Powell har selv for flere år siden innrømmt at oljen hadde en sentral betydning da USA bestemte seg for å innvadere Irak.

 

Som sagt, ideen om amerikaneren og nasjonalismen står høyere enn mange av disse skillelinjene. USA har fremstått som en trussel for andre stater, selvfølgelig. Men ikke i nærheten av samme måte som de tradisjonelle imperiene, som ekspanderte så mye de kunne og ingen kunne føle seg trygge, det er få stater per dags dato som anser USA som en potensiell fiende som vil invadere og okkupere med planen om å ekspandere sitt territorie. De deler også politisk system med mange av de mektigste, rikeste og sterkeste statene. Så de får ingen slike naturlige fiender. Det kommer også inn i det at de er såpass isolert.

 

Hva med de beskyldningene? Det er helt greit å hevde at oljen var et viktig motiv, som sagt, jeg ser på det selv som et viktig motiv, men som et vikarierende motiv. Så når Colin Powell hevder at oljen hadde en sentral betydning så er det ikke slik at alle andre motiver blir nullfisert og forkastet. Det skal mange motiv og faktorer til, for at man vil gjøre et såpass drastisk tiltak som å invadere en stat på andre siden av kloden.

 

Jeg stiller meg som sagt kritisk/uforstpende til hvilken fullstendig unike possisjon USA har som gjør at de kan holde på makten. De er jo alt svekket. Og det haer vært indre stridigheter der tideligere. Hva med borgerkrigen? Tviler på at noe sånt vil skje igjen, men det har vært et problem. Så har du krigen som foregikk mellom indianerne og de hvite. Indianerne lever fortsatt i stor elendighet i reservatene sne. Det er ikke mange år siden jeg leste et stort midtsideoppslag i avisen om akkurat det. la det nå være klart at jeg ikke tror på slike interne stridigheter i USA som det Romerriket opplevde og jeg tror heller ikke på noen direkte splittelse av folket.

 

Dagens USA er noe helt annet enn borgerkrigen, noe helt annet en nybyggere mot indianere. Skillelinjene som eksisterte da, er ikke-eksisterende eller langt underordnet, derfor er det lite sannsynlig at det skal oppstå noe lignende situasjoner, forutsatt at ikke noe særdeles drastisk skjer. Indianerne er kapittel for seg selv, men langt ifra noe av viktig betydning for politisk stabilitet i USA.

 

 

Hvordan mener du de anser NATO som en forsinkelsesfaktor? Det er nok fordi de har kapasitetene til å handle utenfor denne alliansen hvis de ønsker. Men det er lite sannsynlig å tro at USA vil gå vekk fra sine nærmeste allierte og en allianse som involverer en betydelig del av verdens militære kapasitet.

 

Forskinkelsesfaktor, nål i øet, hjørnestein... Kall det hva du vil. Poenget er at NATOs meninger ikke alltid er de samme som USAs meninger og da vil USA like gjerne handle på egenhånd. Når det gjalt det planlagte rakettskjoldet mens Bush satt ved makten sa de enkelt og greit at de ikke ville la seg stoppe av et veto. Når det kommer til angrepet på Afghansitan valgte de å angripe selv selvom artikkel nr. 5 var aktivert aldri så mye. De har stort sett ønsket å gjøre begynnelsen selv om så hente inn NATO når de ønsler hjelp. Ikke at jeg tror det vil skje, men jeg er overbevist om at det er flere at de mest ekstreme amerikanerne som vil ha USA ut av NATO nettopp fordi de mener NATO er vel så mye til hinder for USA når det gjelder å handle som det er til hjelp.

 

Ja, du kan kalle det hva du vil. Det gjør det dog ikke således mer riktig. Vel, de er en forsinkelsesfaktor i den grad av at USA ikke kan direkte beordre dem til å gjøre som de selv ønsker, men de har tross alt fungert som en styrende hånd og part i alliansen all den tid den har eksistert. Men tror ikke USA ser på NATO som noen "forsinkelsesfaktor" på noen måte for dem, de anser det som en ypperlige allianse med nære og sterke stater, men vet at de kan handle som de selv ønsker pga. deres posisjon.

 

Vel, de mest ekstreme amerikanerne vil i dette tilfelle si hovedsakelig libertarianere og mest sannsynligvis de klassisske hardcore sosialistene vil jeg tro. Som alle er i svært mindretall der borte.

Endret av Rampage
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei. Obama kan umulig gjenskape noen lederrolle... USA har ikke råd til det. Riktignok vil de i lengre tid være en kjempe kraft med tanke på militærmakt... men som Sovjet.. de begynner å gå tomt for penger. Kina er en voksende supermakt, mens USA synker. Kina kan i teorien ødelegge hele USD med et tastetrykk og skape hyperinflasjon i USA. Derimot har nok USA mer militære muskler, sett at de konsentrerer dem, akkurat nå er de ganske utvannet og spredt i Afghanistan, Irak osv..

Lenke til kommentar

Obama er ond.

 

Åpenbart er det nå mange amerikanere som er i ferd med å våkne til de åpenbart fascistiske trekkene ved Obama og de fascistiske strømningene i USA.

 

Ayn Rands 50 år gamle klassiske roman Atlas Shrugged har igjen blitt en besttselger. Romanen er en dramatisering av et USA som utvikler seg i stadig mer fascistisk retning via New Deal-aktig politikk og jeg kan anbefale alle som ønsker å få et innblikk i hva fascisme er for noe å lese denne.

 

Dette er gode nyheter. Da Mussolini og Hitler kom til makten var det ingen intellektuell motstand å snakke om mot dette i Vesten. I dag derimot kan vi peke tilbake på Hitler og Mussolini og vise hva fascismen i sin ytterste konsekvens egentlig medfører. Derfor har jeg håp om at den fascistiske bevegelsen kan stoppes denne gangen.

 

Obama vant på tre slagord: "hope", "change" og "yes, we can." Det er vanskelig å peke på noe konkret politisk innhold i denne retorikken, men psykologisk har de en helt klar mening. Ordet "hope" spiller på følelsen av enhet. Nasjonen står samlet om felles utfordringer. Ordet "change" sier ingenting om hvilken type forandring eller i hvilken retning man vil gå. Det er forandring for forandringens skyld, det impliserer bevegelse og et annet ord for det er handling. Til slutt har vi "yes, we can" som spiller på evnen til å gjennomføre, eller styrke. Slår vi disse tre sammen får vi da slagordene: styrke gjennom enhet, styrke gjennom handling.

 

Hvis du lurer på hvor du har hørt disse før er det slagordene til Nazistene. Alle fascister er opptatt av forandring, handling, bevegelse. Adolf Hitler bruker ordet "bevegelse" mer enn 200 ganger i Mein Kampf. Betyr dette at Obama er Nazist? Nei, selvfølgelig ikke. Det er milevis mellom den klassiske Fascismen og Obamas politiske syn, men han er nasjonalsosialist. Jonah Goldberg identifiserer han som en liberal fascist. De som ikke har kjøpt eller lest hans bok Liberal Fascism bør gjøre dette med en gang for å få et innblikk i USAs glemte og undertrykte fascistiske forhistorie.

 

Både John McCain og Barack Obama er nasjonalsosialister, men som Goldberg påpeker: McCain mener primært at det er noe galt med staten mens Obama mener primært at det er noe galt med Amerika. Obama ønsker ikke å forandre politikken, han ønsker å forandre kulturen og folket. I så måte føyer han seg inn pent inn i rekken blant alle sosialistiske utopister gjennom tidene fra Hitler til Stalin.

 

Det er interessant å registrere hvilken enorm begeistring Obama vekker i den sosialistiske delen av verden, og dette har ikke bare med at han er svart å gjøre. (Sosialister er svært opptatt av rase) Til og med SVs Erik Solheim flommer over av glede og sier i sin blogg at "for Norge betyr Obama-seieren at vi får en administrasjon som tenker veldig likt som oss." En amerikansk president som tenker likt SV er per definisjon sosialist.

 

Det er forøvrig mulig å bruke norske politikeres følelsemessige reaksjon på Obama som en lakmustest på hvem som er fascistisk anlagt. SV er fra seg av begeistring, Arbeiderpartiet sender varme hilsener til Obama, Venstre kaller Obama for en ekte sosialliberaler (det norske ordet for liberal fascist?) og Krfs Høybråten gråt da han hørte vinnertalen hans. De to eneste partiene på stortinget som uttrykker en viss skepsis og tilbakeholdelse er Høyre og Frp. Det er trist å si det men selv om Mussolini og Hitler tapte krigen vant de dessverre freden.

 

Forøvrig er jeg ikke så bekymret for at Obama har blitt president. USA står foran en årelang økonomisk krise, ja, trolig en regelrett depresjon, og det vil skje på Obamas vakt. Obama ble primært valgt på grunn av den økonomiske krisen, basert på løfter om at han skal klare å løfte økonomien. Folk bør belage seg på kringlesjokk når Obamas oppskrift overhodet ikke fungerer og USA synker stadig dypere inn i en økonomisk krise. Forhåpentligvis klarer ikke sosialistene å vri seg unna denne gangen også og legge skylden på markedsliberalismen.

Endret av Marxisten
Lenke til kommentar

Svært god post av Marxisten :)

 

Det er ganske fascinerende å se hvor oppglødd folk blir av Obama. Jagland gråter av talen hans og resten av politikerne ser på han som en slags Messias.

Hva er egentlig årsaken?

 

Selv tror jeg det har mye med kropsspråket hans. Han er så sykt avslappet og det er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Han er rett og slett som folk flest, drikker øl og går på basketballkamper. Pluss at han er ganske "fly" som de sier i Ammerikatt.

 

Uansett så har han selv sagt at det skal mer enn litt til for å snu hele landet. De har kjørt seg så grundig nedi grøfta at det vil ta år å få halt dem opp derfra. Og det er slik jeg har forstått det at Obama ønsker å gjøre akkurat det. Ihvertfall i første omgang.

Hvorfor han fikk fredsprisen aner jeg ikke. Jagland er vel forelska i han regner jeg med. :p

Lenke til kommentar
Nei. Obama kan umulig gjenskape noen lederrolle... USA har ikke råd til det. Riktignok vil de i lengre tid være en kjempe kraft med tanke på militærmakt... men som Sovjet.. de begynner å gå tomt for penger. Kina er en voksende supermakt, mens USA synker. Kina kan i teorien ødelegge hele USD med et tastetrykk og skape hyperinflasjon i USA. Derimot har nok USA mer militære muskler, sett at de konsentrerer dem, akkurat nå er de ganske utvannet og spredt i Afghanistan, Irak osv..

 

Hva mener du med at USA ikke har råd til å gjennskape noen leder rolle? De tar seg råd til. Militæret er nemlig en av de tingene de prioriterer. Fra Guinness rekordbok 2010:

 

USA har verdens største forsvarsbudskjett. Det ble rapportert il å være 622 milliarder dollar av International Institute for Strategic Studies i 2007. Budskjettet for 2009 sørger for at landet beholder sin posisjon, siden Det hvite hus har lagt et budskjett på rekordhøye 711 milliarder dollar. USA står for 48% av verdens militære forbruk - nasjonens forsvarsbudskjett er større enn de neste 44 landene på listen til sammen.

 

Spørsmålet blir hvordan USA prioriterer og om økonomien vil ta seg opp igjen samt hvorvidt verden er interessert i å la seg lede mer av USA. Og hvordan kan Kina skape hyperinflasjon i USA med et tastetrykk? SKulle gjerne hatt litt argumentasjon der.

Lenke til kommentar
Hva mener du med at USA ikke har råd til å gjennskape noen leder rolle? De tar seg råd til. Militæret er nemlig en av de tingene de prioriterer. Fra Guinness rekordbok 2010:

 

Kanskje han mener at budsjettet er i total ubalanse? Bare sinnsyke folk bruker penger de ikke har på militære :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...