Gå til innhold

Uforklarlig risting gjør at toget ikke kan gå i mer enn 130 km/t. Ekspertene klør seg i hodet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Og de som kommer ut av alt dette etter flerfoldige arbeidstimer som skal betales er at de kommer til nøyaktig samme konklusjon som svenskene, så da har de kasta bort mange timer å penger på noe de bare kunne gjort med en gang, istedenfor å alltid skulle "utrede" ting.
De kunne jo også begynt å kjøpe togsett som takler norsk klima også, sånn når man først er i gang.

Endret av meg0709
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bane NOR har vel ingeniører som kan jobbe analytisk med (mekaniske) resonerende strukturer? Her er det vel OPPLAGT noen mekaniske strukturer som har en høy Q-verdi (lav demping) når det genereres mekanisk energi på frekvenser som samsvarer med hastighet på 170-200 km/t. Kanskje har disse mekaniske strukturene noe å gjøre med rett strekning, kanskje med spesielle byggeforhold på omgivelsene rett rundt sporet ved bygging i tunnell, eller spesielle løsninger ifht plattform ... ? Vekten av toget (med og uten passasjerer) har selvsagt betydning. Her må det måles, bygges modeller og analyseres/simuleres. ANSYS? Rart hvis dette ikke er gjort før bygging??

 

I min relativt nyervervede Nissan Leaf har jeg et lignende problem. Når jeg åpner begge bakvinduene i "motorvei" fart settes lufta i kupeen i en ubehagelig resonans som kan minne om lyden av flypropeller i bevegelse. Irriterende at ikke Nissans ingeniører har testet dette og fikset problemet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Risting er alltid et resonansfenomen, ikke? Når vi ser bort i fra direkte humpete vei. Da har vi to-tre muligheter. 

 

· Motor og reduksjonsgir (om noen) har kast som på en frekvens (hastighet) går i selvsving med vognens rammegeometri.

· Hjul og/eller skinnegang har ujevnhet som på en gitt frekvens (hastighet) går i selvsving seg i mellom. 

· Luftforflytningen i tunnelen går i resonans med lengden og åpningene (diskontinuerlig impedans) og togets omfang. 

 

Kombinasjoner av overstående kan sikkert forekomme. Se, verre var det ikke. Så de har peiling på hva årsaken kan være, de vil bare ikke spekulere i hvilke av alternativene som er synderen. 

Endret av 1P4XZQB7
  • Liker 8
Lenke til kommentar

I min relativt nyervervede Nissan Leaf har jeg et lignende problem. Når jeg åpner begge bakvinduene i "motorvei" fart settes lufta i kupeen i en ubehagelig resonans som kan minne om lyden av flypropeller i bevegelse. Irriterende at ikke Nissans ingeniører har testet dette og fikset problemet.

 

Dette fenomenet er da i nesten alle biler. Kan enkelt(?) forklares med Bessel-funksjoner. Eneste du kan gjøre med saken er å åpne vindu på diagonalen i kabinen. Endre randbetingelsene, om du vil. På 80-tallet fikk man kjøpt vindavvisere i sotet plast til å montere i vindusåpningen. Vet ikke om slike er på markedet lenger. Ikke til Leaf, ihvertfall. 

 

BesselI0ReIm_851.gif

Endret av 1P4XZQB7
  • Liker 9
Lenke til kommentar

Risting er alltid et resonansfenomen, ikke? Når vi ser bort i fra direkte humpete vei. Da har vi to-tre muligheter. 

 

· Motor og reduksjonsgir (om noen) har kast som på en frekvens (hastighet) går i selvsving med vognens rammegeometri.

· Hjul og/eller skinnegang har ujevnhet som på en gitt frekvens (hastighet) går i selvsving seg i mellom. 

· Luftforflytningen i tunnelen går i resonans med lengden og åpningene (diskontinuerlig impedans) og togets omfang. 

 

Kombinasjoner av overstående kan sikkert forekomme. Se, verre var det ikke. Så de har peiling på hva årsaken kan være, de vil bare ikke spekulere i hvilke av alternativene som er synderen.

Heftig analyse. Går langt over mitt hode, men gøy å lese :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Om de har kjørt målevogner og konkludere med rette skinner høres det jo veldig ut som stående bølger i lufta. Gassdynamik er vel kanskje ikke pensum for jernbaneingeniører?

Kanskje de skulle høre med gutta på IFE?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For noen år siden opplevde jeg rystelser på enkelte Type 69-tog (de gode, gamle, røde lokaltogene) når de kom opp i ca. 100 km/t eller mer mellom Ski og Oslo (hvor høyeste tillatte hastighet er 120 km/t). Frekvensen var 3–4 Hz og regelmessig, men rystelsene avtok raskt i styrke når farten ble satt ned. Så vidt jeg husker, skjedde dette også i slake kurver (i krappe kurver senkes farten). Jeg aner ikke om dette er samme fenomen, og om det evt. ville forsvinne med hastigheter over 120 km/t. Jeg har ikke merket noe slikt i Romeriksporten eller Lieråstunnelen, hvor Type 69-togene holdt 130 – men har bare kjørt noen få ganger med Type 69-tog i disse tunnelene, og kanskje ikke med togene som var utsatt for rystelser.

Pål Jensen

Lenke til kommentar

Lars Fosdal har nok rett i sitt resonnement at det skapes en trykkfront som får toget til å vibrere. Det er jo det samme som skjer i en bil tunnel. Kjører man inn i en bil tunnel i stor hastighet så kjenner man trykkfronten rive i bilen. Og her går altså et tog inn i en tunnel med en hastighet på 200 km. Hvorfor er dette så vanskelig å forstå. Trodde dette var et kjent problem. I en tunnel er det jo mindre plass for luften til å forflytte seg en ute i friluft.

 

Tester med bil i samme situasjon og hastighet er jo klassifisert som meget farlig av Statens Vegvesen.

 

Tror ikke dette løses uten at luften i tunnelen blir presset i samme retning som toget går. Og dette kan jo gjøres med vifter.

Lenke til kommentar

prøv med spoiler på toget. Enkleste løsning tror jeg :-)

 

Er usikker på om en spoiler vil hjelpe her. Ute i friluft fungerer en spoiler perfekt for å lede luten vekk så det ikke skapes en trykkfront. Men inne i en tunnel er vel problemet at luften ikke har noen mulighet til å komme vekk fra toget. Det vil jo da skape en side resonans i toget fordi luften ikke kommer seg unna. Tunnelveggene vil presse luften tilbake til sidene på toget. Vifter som blåser med samme lufthastighet og retning som toget holder vil nok løse problemet.

 

Blir jo spennende å se hva som skjer med dette problemet i Holmestrand.

Lenke til kommentar

Bane NOR har vel ingeniører som kan jobbe analytisk med (mekaniske) resonerende strukturer? Her er det vel OPPLAGT noen mekaniske strukturer som har en høy Q-verdi (lav demping) når det genereres mekanisk energi på frekvenser som samsvarer med hastighet på 170-200 km/t. Kanskje har disse mekaniske strukturene noe å gjøre med rett strekning, kanskje med spesielle byggeforhold på omgivelsene rett rundt sporet ved bygging i tunnell, eller spesielle løsninger ifht plattform ... ? Vekten av toget (med og uten passasjerer) har selvsagt betydning. Her må det måles, bygges modeller og analyseres/simuleres. ANSYS? Rart hvis dette ikke er gjort før bygging??

 

I min relativt nyervervede Nissan Leaf har jeg et lignende problem. Når jeg åpner begge bakvinduene i "motorvei" fart settes lufta i kupeen i en ubehagelig resonans som kan minne om lyden av flypropeller i bevegelse. Irriterende at ikke Nissans ingeniører har testet dette og fikset problemet.

 

Dette har jeg både i min audi a6 og porsche 996 med soltak.

Lenke til kommentar

En mulig årsak er hvirvelavløsning i bakkant av toget. Frekvensen vil variere med togets hastighet og annulus dimensjonen (klaring mellom tog og tunnelvegg). Dette vil gi sideveis krefter på toget, og ristelsene som oppleves er ikke nødvendigvis knyttet til resonanseffekter, men blir selvfølgelig forsterket dersom frekvensen for hvirvelavløsning er i nærheten av en egenfrekvens. Hvis dette er årsaken må man bryte regelmessigheten i hvirvelavløsningen, det kan oppnås ved å feste spoilere til tunnelveggen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...